Håndbok fra Skattedirektoratet
Skatte-ABC

Arbeidstakers fordel ved privat bruk av arbeidsgiverfinansierte elektroniske kommunikasjonstjenester (EK-tjenester), utenfor sin ordinære arbeidssituasjon, er skattepliktig inntekt, se sktl. § 5‑1 første ledd, jf. § 5‑12 femte ledd. Dette gjelder både utgiftsgodtgjørelse etter FSFIN § 5‑11‑10 og naturalytelse etter FSFIN § 5‑12 C.

Skattleggingen foretas sjablongmessig ved at alle arbeidstakere som får dekket én eller flere EK-tjenester, og som oppfyller vilkårene for sjablongbeskatning, skal ha et maksimalt årlig inntektstillegg på kr 4 392, jf. FSFIN § 5‑12‑21 første ledd. Sjablongbeløpet er det samme uavhengig av antall tjenester som dekkes og uavhengig av arbeidsgiverens faktiske kostnader. Inntektstillegget skal ikke reduseres med arbeidstakers eventuelle egenbetaling for bruk av kommunikasjonstjenesten.

Videre gjelder det et skattefritt beløp på kr 1 000 for varer og tjenester som faktureres sammen med den elektroniske kommunikasjonstjenesten (fellesfakturerte varer og tjenester), herunder tjenester som er inkludert i abonnementsprisen (tilleggstjenester), jf. FSFIN § 5‑12‑21 annet ledd, se E-3-1.10 Fribeløp for fellesfakturerte varer og tjenester, samt tilleggstjenester.

Det er selve tilgangen til EK-tjenesten som er skattepliktig etter disse reglene. Arbeidsgivers utlån av apparat medfører ingen skatteplikt for arbeidstakeren, forutsatt at bruken av apparatet skattlegges etter sjablongregelen. Om skattlegging ved arbeidstakers lån av arbeidsgivers datautstyr, se emnet N-1 Naturalytelser i arbeidsforhold, N-1-6.15 Datautstyr. Fordelen kan bli helt eller delvis skattefri etter reglene om gaver i arbeidsforhold, se E-3-1.13 EK-tjenester gitt som gave fra arbeidsgiver.

Reglene om sjablongbeskatning kommer til anvendelse hvor arbeidstaker har et «tjenstlig behov» for å disponere EK-tjenesten, jf. FSFIN § 5‑12‑20 første ledd. Foreligger ikke et slikt behov, anses verdien av tjenesten skattepliktig fullt ut.

Begrepet elektroniske kommunikasjonstjenester (EK-tjenester) skal forstås slik det er definert i § 1‑5 i lov om elektronisk kommunikasjon 4. juli 2003 nr. 83 (ekomloven), jf. FSFIN § 5‑12‑20 annet ledd. Dette er definert som «tjeneste som helt eller i det vesentlige omfatter formidling av signaler i elektronisk kommunikasjonsnett og som normalt ytes mot vederlag». Som EK-tjenester anses bl.a.

• Fasttelefon
• Mobiltelefon
• tilgang til bredbånd
• mobil tilgang til datakommunikasjon, for eksempel via trådløse nett

Arbeidsgivers dekning av kostnader til etablering/installasjon av EK-tjenesten omfattes av sjablongregelen.

Sktl. § 5‑12 femte ledd om EK-tjenester i arbeidsforhold er en spesialbestemmelse som går foran reglene om skattefritak for personalrabatter i FSFIN § 5‑15‑3, se emnet N-1 Naturalytelser i arbeidsforhold, N-1-5.1 Generelt om personalrabatt på varer og tjenester.

For at det skal foreligge skatteplikt, må arbeidstaker ha «adgang til privat bruk», jf. FSFIN § 5‑12‑20 første ledd. Med dette menes normalt rettslig og faktisk adgang til å disponere en EK-tjeneste. Slik adgang må foreligge «utenfor ordinær arbeidssituasjon», se E-3-1.5 Ordinær arbeidssituasjon.

Sporadisk og begrenset privat bruk innenfor ordinær arbeidssituasjon er ikke skattepliktig.

Bruk av sjablongregelen forutsetter adgang til privat bruk «utenfor ordinær arbeidssituasjon», jf. FSFIN § 5‑12‑20 første ledd. Med «ordinær arbeidssituasjon» menes arbeidssituasjonen for den enkelte ansatte, med utgangspunkt i dennes normale arbeidstid og/eller arbeidssted etter arbeidsavtalen. Arbeid ut over normal arbeidstid anses som arbeidstakers ordinære arbeidssituasjon. Se FIN 19. juni 2006 i Utv. 2006/1127.

Tjenestereise anses som arbeidstakers normale arbeidssituasjon. Hvis arbeidstaker har tilgang til EK-tjenesten etter avsluttet tjenestereise, vil imidlertid arbeidstaker være skattepliktig etter sjablongen, med mindre det dreier seg om sporadisk bruksadgang, se E-3-1.6 Unntak fra sjablongregelen – sporadisk bruksadgang. eller det kan sannsynliggjøres at telefonen ikke brukes privat.

Tidsrom hvor arbeidstaker er tilgjengelig for arbeidsgiver for eksempel med beredskapsvakt/hjemmevakt, anses ikke som arbeidstakers ordinære arbeidssituasjon. Dersom arbeidstaker disponerer arbeidsgiverfinansiert EK-tjeneste privat i denne perioden skal han som utgangspunkt skattlegges etter sjablongen, se FIN i Utv. 2006 s. 1595.

Fordelsbeskatning skal ikke foretas hvis det er inngått avtale mellom skattyter og arbeidsgiver om at telefonen ikke skal brukes privat utenom ordinær arbeidssituasjon, og det kan sannsynliggjøres at avtalen er overholdt. Hvis arbeidsstedet er et annet enn hjemmet og det kan sannsynliggjøres at telefonen legges igjen på arbeidsstedet, slik at telefonen ikke er tilgjengelig på fritiden, vil dette normalt være tilstrekkelig. Det samme gjelder hvis telefonen er sperret fra å nå andre enn klart tjenesterelaterte telefonnumre. I andre tilfeller, f.eks. hvor skattyter har hjemmekontor eller skattyter av andre grunner har telefonen med seg hjem, må arbeidsgiver føre en viss kontroll med at avtalen overholdes for at det skal kunne legges til grunn at telefonen ikke brukes privat utenfor ordinær arbeidssituasjon. Slik kontroll kan f.eks. skje ved at arbeidstaker fremviser dokumentasjon på at han/hun har et privat telefonabonnement i tillegg til arbeidsgivers abonnement, stikkprøver fra arbeidsgiver som viser hvilke telefonnumre som er ringt opp på hvilke tider av døgnet etc.

Har arbeidstaker bare sporadisk adgang til privat bruk av arbeidsgivers EK-tjenester, anses ikke dette å gi skattepliktig inntekt. Vilkåret er at bruken ikke overstiger 14 dager i løpet av en 30-dagers periode og ikke mer enn totalt 30 dager i løpet av et inntektsår, jf. FSFIN § 5‑12‑23.

Arbeidstakere som får dekket én eller flere EK-tjenester, og som oppfyller vilkårene for sjablongbeskatning, skal ha et maksimalt årlig inntektstillegg på kr 4 392. Sjablongbeløpet er det samme uavhengig av antall tjenester som dekkes. Beregningen av den skattepliktige fordelen er forskjellig avhengig av om arbeidsgiveren står som abonnent (naturalytelse) eller om den ansatte får dekket utgifter til eget abonnement (utgiftsgodtgjørelse).

Dekker arbeidsgiver én eller flere EK-tjenester som naturalytelse, skal arbeidstakeren ha et fast inntektstillegg på 4 392 kroner per år. Dette gjelder uavhengig av arbeidsgivers faktiske kostnader, og uavhengig av om arbeidstakeren betaler noe selv for tjenesten(e).

Disponerer arbeidstakeren arbeidsgiverfinansiert(e) EK-tjeneste(e) deler av året, skal fordelsbeskatningen gjennomføres forholdsmessig for det antallet hele og påbegynte måneder arbeidstakeren har disponert tjenesten. Skattepliktig fordel utgjør kr 366 per hele eller påbegynte måned arbeidstakeren har disponert tjenesten.

Eksempel

Eksempel – naturalytelse

Arbeidsgiver dekker kostnadene ved bruk av mobiltelefon og bredbånd (i bolig) som naturalytelse (arbeidsgivers abonnementer) i perioden 1. januar til 15. mai.

Beregning av skattepliktig fordel:

Tabellen viser beregning av skattepliktig fordel ved privat bruk.

januar	kr	366
februar	kr	366
mars	kr	366
april	kr	366
mai	kr	366
Skattepliktig fordel	kr	1 830

For ansatte som får dekket utgifter til én eller flere EK-tjenester som utgiftsgodtgjørelse, vil skattepliktig fordel utgjøre det faktisk dekkede beløp begrenset oppad til kr 4 392 per år. For utgiftsgodtgjørelse gjelder det altså en særregel om at skattepliktig fordel skal begrenses til beløpet som er dekket av arbeidsgiver dersom dekningen er lavere enn sjablongbeløpet, jf. FSFIN § 5‑11‑10 første ledd. Når taket på kr 4 392 er nådd, vil all dekning av EK-tjenester resten av inntektsåret være unntatt fra skatteplikt.

Fordelen skattlegges det året arbeidsgiver faktisk dekker/utbetaler godtgjørelsen, uavhengig av hvilket år fakturaen gjelder.

Dekningen anses som en utgiftsgodtgjørelse (refusjon) dersom det er arbeidstakers abonnement. Det er uten betydning om regningen sendes arbeidsgiver direkte.

Eksempel

Eksempel – utgiftsgodtgjørelse

Arbeidsgiver refunderer arbeidstakers mobiltelefonregninger med kr 1 802 i april, kr 1 953 i juni og kr 2 106 i oktober.

Beregning av skattepliktig fordel:

Tabellen viser beregning av skattepliktig fordel ved privat bruk.

April	kr	1 802
Juni	kr	1 953
Oktober (kr 2 106, maks. kr 4 392 per år)(kr 4392 ÷ kr 1802 ÷ kr 1953)	kr	637
Skattepliktig fordel	kr	4 392

Det kan forekomme tilfeller der arbeidstakeren får dekket elektronisk kommunikasjon ved en kombinasjon av naturalytelse og utgiftsgodtgjørelse, f.eks. ved at arbeidsgiver dekker telefonabonnement som naturalytelse, men refunderer arbeidstakers utgifter til eget bredbåndsabonnement. I slike tilfeller skal skattepliktig fordel etter sjablongregelen fortsatt være begrenset oppad til kr 4 392 per år. Skattepliktig fordel vil i disse tilfellene utgjøre kr 366 per måned for naturalytelsen, i tillegg til beløp som arbeidsgiveren har dekket som utgiftsgodtgjørelse. Når taket på kr 4 392 er nådd, vil all dekning av EK-tjenester resten av inntektsåret være unntatt fra skatteplikt.

Eksempel

Eksempel – kombinasjon av naturalytelse og utgiftsgodtgjørelse

Arbeidsgiver dekker kostnadene ved bruk av mobiltelefon som naturalytelse (arbeidsgivers abonnement) i hele året.

Arbeidsgiver refunderer arbeidstakers regning for bredbånd med kr 1 347 i april, kr 1 347 i juli og kr 1 347 i oktober.

Grunnlag for skattepliktig fordel:

Eksemplet viser grunnlaget for beregning av privat fordel.

Januar	kr	366
Februar	kr	366
Mars	kr	366
April (kr 366 + kr 1 347)	kr	1 713
Mai	kr	366
Juni	kr	366
Juli (kr 366 + kr 1 347, maks. kr 4 392 per år)	kr	849
Skattepliktig fordel	kr	4 392

Deltaker i selskap med deltakerfastsetting skattlegges for den sjablongmessig fastsatte fordelen ved privat bruk av selskapets elektroniske kommunikasjon. Dette forutsetter at deltakeren har kommunikasjonsutstyret for å utføre sine arbeidsoppgaver for selskapet. I motsatt fall må deltakeren skattlegges for de totale kostnadene ved bruken.

Den delen som anses som privat bruk, skal behandles som arbeidsgodtgjørelse, se emnet P-12 Personinntekt – arbeidsgodtgjørelse i selskap med deltakerfastsetting, eventuelt som en utdeling fra selskapet etter sktl. § 10‑42. Om selskapets fradragsrett for kostnader til elektronisk kommunikasjon, se E-3-2.1 Generelt om fradrag for kostnader til EK-tjenester.

Dekker arbeidsgiver arbeidstakers utlegg til tjenstlige samtaler og disse er nærmere spesifisert etter regning, mottar arbeidstaker ingen fordel, og ytelsen vil ikke være skattepliktig.

Spesifikasjonen må inneholde tilstrekkelig informasjon til at det er åpenbart at den aktuelle utgiften skyldes tjenstlig bruk. Spesifikasjonen må for eksempel inneholde dato, klokkeslett, hvilket nummer det er ringt til, mottakers navn og samtaletid. Arbeidstakers betaling av faste avgifter som abonnement og lignende, anses ikke som tjenstlige utlegg, og kan derfor ikke refunderes skattefritt.

Det er et skattefritt beløp på kr 1 000 for arbeidsgivers dekning av varer og tjenester som faktureres sammen med den elektroniske kommunikasjonstjenesten (fellesfakturerte varer og tjenester), jf. FSFIN § 5‑12‑21 annet ledd. Dette gjelder for eksempel teletorgtjenester, overpriset SMS/MMS, databasetjenester, programvare, nedlasting/strømming av tv-sendinger, musikk, filmer, spill osv. Det kan også være betaling for varer, eksempelvis mat og drikke fra automater. Flere tjenester som fellesfaktureres, kan også være inkludert i abonnementsprisen (tilleggstjenester). Dette kan for eksempel være abonnementer som inkluderer fri bruk av musikk- eller filmtjenester.

Bestemmelsen medfører at arbeidstaker som skattlegges etter sjablongreglene kan få dekket fellesfakturerte varer og tjenester, herunder tilleggstjenester, med inntil en samlet verdi på 1000 kroner uten at dette anses som en skattepliktig fordel.

Skattefritaket fungerer slik at det skattefrie bunnbeløpet fylles opp først. Arbeidsgiver kan la all dekning av slike varer og tjenester inngå i det skattefrie beløpet uten å ta stilling til hva som er tjenstlig og privat bruk.

Dersom arbeidsgiver dekker kostnader til slike varer og tjenester ut over beløpsgrensen på kr 1 000, må arbeidsgiver vurdere det overskytende og fastslå hva som er henholdsvis tjenstlig og privat bruk. Utgjør f.eks. den private delen kr 1 200, må en vurdere om det overskytende beløp på kr 200 skyldes privat eller tjenstlig bruk. Gjelder beløpet privat bruk, kommer dette til beskatning i tillegg til sjablongbeløpet på kr 4 392.

Normalt kan fellesfakturerte varer og tjenester beløpsmessig skilles ut fra kostnadene til selve tilgangen ved hjelp av spesifisert regning. Dersom verdien av fellesfakturerte varer og tjenester ikke kan skilles fra verdien av EK-tjenesten, må verdien av tilleggstjenesten fastsettes skjønnsmessig.

Arbeidsgiver er pliktig til å gjennomføre forskuddstrekk, innrapportere og beregne arbeidsgiveravgift av den ansattes skattepliktige fordel.

I noen tilfeller vil skattyter ha kostnader til elektronisk kommunikasjon i egen næringsvirksomhet samtidig som vedkommende er lønnstaker og får dekket EK-tjenester fra arbeidsgiver som han blir skattlagt for etter sjablongmetoden. Dette kan f.eks. bestå av at skattyter har mobiltelefon til privat bruk fra arbeidsgiver samtidig som han driver næringsvirksomhet hvor han kostnadsfører bredbåndsabonnement som også benyttes privat. Tilbakeføring for skattyterens egen private bruk av elektronisk kommunikasjon i virksomheten skal da begrenses til differansen mellom kr 4 392 og et eventuelt lavere beløp som er innrapportert fra arbeidsgiver. Dette vil medføre at skattyter heller ikke i disse tilfellene blir skattlagt for et høyere beløp enn sjablongbeløpet i FSFIN § 5‑12‑21.

Etter FSFIN § 5‑15‑1 kan det på nærmere vilkår gis skattefrie gaver til ansatte som består av annet enn pengebeløp. Naturalytelse i form av EK-tjenester kan gis som skattefri gave etter disse reglene, i den utstrekning denne, sammen med ev. øvrige gaver, ikke overstiger beløpsgrensene. Nærmere om dette, se emnet G-1 Gaver og tilskudd i arbeidsforhold mv..

Personlig næringsdrivende med særskilt abonnement på EK-tjeneste på arbeidsstedet (kontor, butikk, verksted o.l.) uten tilknytning til bolig, gis i alminnelighet fradrag for alle kostnader vedr. dette abonnementet. Hvis det ikke foreligger mulighet for privat bruk utenfor ordinær arbeidssituasjon, vil det ikke være grunnlag for tilbakeføring for privat bruk. Dette vil normalt være tilfelle for bredbåndstilknytning, internettilknytning mv. på arbeidsplassen, med mindre kontoret mv. ligger i tilknytning til skattyters bolig. For mobiltelefon må det normalt legges til grunn at det foreligger mulighet for privat bruk utenfor ordinær arbeidssituasjon.

Er bruk av EK-tjeneste i boligen nødvendig for en forsvarlig utøvelse av yrket, har skattyteren krav på fradrag for kostnadene. Det skal foretas tilbakeføring for den private bruken i samsvar med reglene om privat bruk av EK-tjenester. Dette innebærer at alle kostnadene ved EK-tjenesten i utgangspunktet skal kostnadsføres, men at tilbakeføring for privat bruk skal gjøres etter sjablongbeløpet med kr 4 392 per år. Tilbakeføringen skal begrenses til totale faktiske kostnader hvis disse er lavere en sjablongbeløpet.

For manuell oppsatt samtale over radiotelefon/VHF beror samtaleavgiften på hvilket geografisk område det ringes til. Det gis vanligvis ikke fradrag for radiotelefon/VHF for lønnstakere. Dette gjelder selv om de har vakttjeneste og derfor må kunne nås etter arbeidstid f.eks. i båt o.l.

Om fradragsrett for radiotelefon for fiskere, se emnet F-13 Fiske.