Håndbok fra Skattedirektoratet
Skatte-ABC

Skatt og trygdeavgift på etterbetalte offentlige eller private pensjoner og på trygdeytelser utbetalt gjennom NAV i henhold til lov, herunder foreldrepenger, arbeidsavklaringspenger, sykepenger og dagpenger under arbeidsledighet, skal ved skattleggingen for utbetalingsåret beregnes til det beløp som skatten og trygdeavgiften ville ha utgjort om beløpene var blitt skattlagt i opptjeningsårene, jf. FSFIN § 14‑3‑1. Dette gjelder likevel bare når skattyteren har skattemessig fordel av det. Hvis ikke skattlegges de etterbetalte ytelsene etter de ordinære reglene som gjelder på utbetalingstidspunktet.

Skattyteren har krav på å bli skattlagt etter det alternativ som gir lavest skatt sammenlagt. Eventuell rentegodtgjørelse skal holdes utenfor ved sammenligningen.

Dersom skattyteren ikke har vært skattlagt som innenlandsboende for ett eller flere år i etterberegningsperioden, må det tas stilling til skatteplikt for pensjonen for hvert av årene. Ville pensjon for noe tidsrom i etterberegningsperioden ikke vært skattepliktig til Norge, må denne del av pensjonen fratrekkes ved skattleggingen av det etterbetalte beløp. Om skatteplikt for pensjon for personer bosatt i utlandet, se emnet U-17 Utland – lønnsinntekter og pensjonsinntekter mv., U-17-7 Pensjon, uføreytelser, livrente mv..

Renter på etterbetaling av pensjon skattlegges i det år det treffes vedtak om etterbetaling, jf. sktl. § 14‑2 første ledd. Det foretas derfor ingen omberegning av skatt på rentene slik det gjøres for pensjon.

Når det av særlige grunner knyttet til fastsettingen av skatten virker særlig urimelig å fastholde hele kravet kan skattyter søke om nedsettelse av skatten til det beløp skatten ville ha vært om rentene var blitt fordelt på de respektive inntektsår, jf. sktfvl. § 9‑9. Se nærmere omtale i Skatteforvaltningshåndboken § 9‑9, under «Vilkår for lempning» og «Typetilfeller skatt».

Etterbetaling og etteroppgjør av pensjoner fra private pensjonsordninger, samt etterbetalinger og etteroppgjør av uføretrygd fra folketrygden (NAV) og uføreytelser fra andre ordninger, kan samlet sett gjelde store beløp. Ved etterbetaling og etteroppgjør av pensjoner kan det, ifølge skattebetalingsforskriften § 5‑5‑3 første ledd, foretas forskuddstrekk med en sats på

• 32 prosent (hovedregel)
• 28 prosent for personer som er skattemessig bosatt i Finnmark og Nord-Troms (tiltakssonen – se emnet T-12 Tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms)

Ved etterbetaling og etteroppgjør av uføretrygd fra folketrygden og uføreytelser fra andre ordninger kan det, ifølge skattebetalingsforskriften § 5‑5‑3 annet ledd, foretas forskuddstrekk med en sats på

• 44 prosent (hovedregel)
• 40 prosent for personer som er skattemessig bosatt i Finnmark og Nord-Troms (tiltakssonen – se emnet T-12 Tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms)

Nord-Troms omfatter kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.

Renter på utbetaling inngår ikke i trekkgrunnlaget etter skattebetalingsforskriften § 5‑5‑3.

Etterbetalt lønn/lønnstillegg er skattepliktig i utbetalingsåret. Det finnes ikke tilsvarende bestemmelser for etterbetalt lønn som de ovenfor nevnte reglene om etterbetaling av pensjoner og trygdeytelser. Eventuell korrigering av skattleggingen i slike tilfeller må derfor gjøres med hjemmel i skatteforvaltningslovens regler om skattelempning, jf. sktfvl. § 9‑9. Se nærmere omtale i Skatteforvaltningshåndboken § 9‑9, under «Vilkår for lempning» og «Typetilfeller skatt».

Dersom skattyteren ikke har vært skattlagt som innenlandsboende for ett eller flere år i opptjeningsperioden, må det tas stilling til skatteplikt for lønnen for hvert av årene. Ville lønnen for noe tidsrom i opptjeningsperioden ikke vært skattepliktig til Norge, må denne delen av lønnen fratrekkes ved skattleggingen av det etterbetalte beløp.

Renter på etterbetaling av lønn skattlegges i det år det oppstår et ubetinget krav på etterbetaling, jf. sktl. § 14‑2 første ledd.

Når det av særlige grunner knyttet til fastsettingen av skatten virker særlig urimelig å fastholde hele kravet, jf. sktfvl. § 9‑9, kan skattyter søke om nedsettelse av skatten til det beløp skatten ville ha vært om rentene var blitt fordelt på de respektive inntektsår. Dette er nærmere omtalt i Skatteforvaltningshåndboken.