Håndbok fra Skattedirektoratet
Skatte-ABC

Derivater er en felles benevnelse på finansielle instrumenter hvor verdien er avledet av andre underliggende objekter. Derivater gir innehaveren rettigheter og/eller plikter, og verdien av rettigheten/størrelsen på forpliktelsen er betinget av utviklingen i verdien av det underliggende objektet. I finansmarkedet brukes betegnelsen «finansielle derivater» om kontrakter som bare gir rett til finansielt oppgjør. Dette i motsetning til andre derivatkontrakter som gir rett til overlevering av underliggende objekt. Underliggende objekt i en derivatkontrakt kan være finansielle instrumenter (aksje, obligasjon, valuta, rente) eller råvarer (elektrisk kraft, olje, gass, kaffebønner, gull, mv.). Derivater kan også ha andre formuesgjenstander som fast eiendom, skip o.a. som underliggende objekt.

Skatteloven § 9‑10 annet ledd bruker betegnelsen «finansiell opsjon» om opsjoner med finansielle instrumenter som aksjer mv. som underliggende objekt. Dette gjelder uavhengig av om det skal foretas et finansielt oppgjør eller levering av det underliggende objektet. se F-2-2.2.2 Finansiell opsjon. Dette i motsetning til begrepsbruken i finansmarkedet, nevnt ovenfor, hvor finansielle derivater, herunder finansielle opsjoner, bare omfatter derivater hvor det er forutsatt et finansielt oppgjør. Omtalen av opsjoner i emnene F-5 Finansielle instrumenter – finansielle opsjoner og F-6 Finansielle instrumenter – ikke-finansielle opsjoner bygger på den avgrensningen som framgår i sktl. § 9‑10 annet ledd.

Verdipapirhandelloven § 2‑4 sjuende ledd definerer derivater som finansielle instrumenter nevnt i § 2‑4 første ledd nr. 3 og § 2‑2 første ledd nr. 4 til 10.

Et derivat er objekt under fritaksmetoden hvis derivatet har aksjer eller andre eierandeler i selskaper som faller inn under fritaksmetoden som underliggende objekt, jf. sktl. § 2‑38 annet ledd bokstav c og tredje ledd bokstavene a, b og c. Se nærmere emnet F-32 Fritaksmetoden, F-32-3.12 Finansielle instrumenter.

Alle derivater regnes som andre verdipapirer enn aksjer ved fastsetting av aksjeandelen i verdipapirfond. Aksjeandelen har betydning for, om og i hvilken utstrekning utdeling fra fondet skal behandles som aksjeutbytte eller renteinntekt. Ved realisasjon av fondsandel har aksjeandelen betydning for hvor stor andel av ev. gevinst eller tap som skal behandles som aksjegevinst/-tap. Nærmere om dette, se emnet V-6 Verdipapirfond, V-6-3 Inntektsbeskatning av andelshaverne.

En kjøpsopsjon (call-opsjon) gir innehaveren en rett, men ikke plikt til å kjøpe et formuesobjekt (det underliggende objektet) fra utstederen i løpet av en bestemt tidsperiode (amerikansk opsjon) eller på et angitt tidspunkt (europeisk opsjon), til en forhåndsbestemt pris (innløsningsprisen).

En salgsopsjon (put-opsjon) gir innehaveren en rett, men ikke plikt til å selge et formuesobjekt (det underliggende objektet) til utstederen i løpet av en bestemt tidsperiode (amerikansk opsjon) eller på et angitt tidspunkt (europeisk opsjon), til en forhåndsbestemt pris (innløsningsprisen).

For aksjeopsjoner som handles over Oslo Børs gjelder reglene for amerikanske opsjoner. For indeksopsjoner som handles over Oslo Børs gjelder reglene for europeiske opsjoner.

I mange tilfeller er det avtalt eller forutsatt at det i stedet for levering av underliggende objekt, skal foretas et finansielt oppgjør (differanseavregning) se F-2-3.11 Differanseavregning. For opsjoner der det underliggende objektet er en verdiindikator (f.eks. en indeks), og ikke et formuesobjekt, vil oppgjøret alltid skje ved differanseavregning.

Finansielle opsjoner etter sktl. § 9‑10 annet ledd er opsjoner som har følgende underliggende objekter:

• aksjer i norske eller utenlandske aksjeselskaper, enten aksjen er børsnotert eller ikke. Reglene omfatter ikke opsjoner knyttet til andeler i andre selskapstyper.
• norske eller utenlandske mengdegjeldsbrev, dvs. ihendehaverobligasjoner eller andre gjeldsbrev som det registreres mange av i sammenheng og med lik tekst
• valuta
• kursnotert finansielt instrument, se nedenfor, eller
• variabel referansestørrelse, se nedenfor

Det er uten betydning om opsjonen er børsnotert eller ikke.

Skattelovens definisjon i § 9‑10 annet ledd kan avvike fra det som i finansmarkedet omtales som finansielle derivater, se F-2-2.1 Generelt om derivater. Omtalen nedenfor og i de andre emnene om opsjoner, bygger på begrepsbruken i skatteloven.

Nærmere om finansielle opsjoner, se emnet F-5 Finansielle instrumenter – finansielle opsjoner.

Med ikke-finansiell opsjon, jf. sktl. § 9‑10 annet ledd, menes opsjon som har andre underliggende objekter enn de som er nevnt i F-2-2.2.2 Finansiell opsjon, for eksempel opsjon som gjelder fast eiendom, varer og andeler i selskaper med deltakerfastsetting.

Nærmere om ikke-finansielle opsjoner, se emnet F-6 Finansielle instrumenter – ikke-finansielle opsjoner.

En terminkontrakt er en kontrakt om å kjøpe eller selge det underliggende objekt på et bestemt tidspunkt til en fastsatt pris, hvor begge parter er bundet av avtalen. Det underliggende objekt kan f.eks. være verdipapir, valuta, en indeks eller en mengde råvarer. Terminer i kraftmarkedet leveres over en tidsperiode. Vanligvis betaler ingen av partene premie e.l. til den andre parten ved kontraktsinngåelsen. Dette i motsetning til for eksempel opsjoner hvor bare utstederen er forpliktet. Oppgjør og levering iht. en terminkontrakt vil alltid skje på et senere tidspunkt enn kontraktsinngåelsen. Terminkontrakter blir enten avsluttet gjennom levering av det underliggende formuesobjektet, ved at det foretas en differanseavregning eller ved stengningshandel, se nedenfor.

En terminkontrakt trenger ikke være børsnotert eller beregnet på omsetning i regulerte markeder.

Forwardkontrakter og futurekontrakter er terminkontrakter. Når Oslo Børs omtaler terminmarkedet, inkluderer dette både forward- og futureskontrakter. CFD (Contract for difference) skiller seg fra terminkontrakter ved at det ikke er fastsatt noe bestemt tidspunkt for avslutning, se nærmere F-2-2.5 CFD (Contract for Difference) og emnet F-3 Finansielle instrumenter – CFD (Contract for difference).

En forwardkontrakt (forward) er en gjensidig forpliktende avtale mellom to parter, hvor den ene forplikter seg til å kjøpe et objekt (f.eks. aksjer eller valuta) for et forhåndsbestemt beløp (fast kurs) på et forhåndsavtalt tidspunkt. Den andre parten forplikter seg tilsvarende til den motsatte posisjonen, dvs. å selge til avtalt pris og tidspunkt. Det skjer ingen betaling mellom partene før kontrakten forfaller. Det kan imidlertid påløpe handels- og clearingavgifter samt kurtasje. Vanligvis må man deponere et beløp («margin») til sikkerhet for fremtidige forpliktelser etter forwardkontrakten.

En forwardkontrakt kan gjøres opp fysisk eller finansielt (differanseavregning). En forward er et produkt som handles både på børs og utenfor børs. Fremfor å la en forwardkontrakt løpe ut kontraktstiden, er det mulig å avslutte den ved å inngå en motgående kontrakt («stengningshandel»). Gevinst eller tap gjøres i sin helhet opp ved stengningshandelen.

Nærmere om slike kontrakter, se emnet F-9 Finansielle instrumenter – terminkontrakter – futures og forwards.

En futurekontrakt er i likhet med en forwardkontrakt en avtale om fremtidig kjøp/salg av et underliggende objekt hvor pris, mengde og leveringstidspunkt er forhåndsdefinert. Futurekontrakter har standardiserte betingelser når det gjelder karakter og omfang av det underliggende objektet, kontraktstørrelse, løpetid og terminpris. En futurekontrakt er et standardisert instrument som kun handles på børs. Aksjefutures og indeksfutures (aksjeindeksen OBX) handles på Oslo Børs.

Futurekontrakter skiller seg fra forwardkontrakter ved at gevinst- og tap avregnes daglig (daglige markedsoppgjør) med godskriving/belastning av hver enkelt investors konto.

En futurekontrakt kan i likhet med en forwardkontrakt avsluttes ved en stengningshandel før utløpet av kontraktstiden. Fordi en futurekontrakt avregnes daglig, vil sluttoppgjøret ved en stengningshandel bare omfatte verdiendringen siden foregående handelsdag. Den daglige avregningen for futurekontrakter får ingen virkning for tidfestingen, da gevinsten/tapet først vil være realisert på det tidspunktet kontrakten avsluttes.

Nærmere om slike kontrakter, se emnet F-9 Finansielle instrumenter – terminkontrakter – futures og forwards.

En swap er en bytteavtale. De vanligste swapavtalene er renteswap, valutaswap og rente- og valutaswap.

En renteswap er en avtale mellom to parter om å bytte rentebetingelser, normalt fast mot flytende (men også flytende mot flytende) til fastsatte betingelser i et nærmere avgrenset tidsrom.

En valutaswap er en gjensidig bindende avtale mellom to parter om bytte av valuta for en fast periode. Normalt inngås en spotkontrakt (med 2 dagers levering) mot en forward/terminkontrakt med tilbakelevering på et senere tidspunkt. En aktør selger f.eks. norske kroner mot utenlandsk valuta til dagens valutakurs og inngår samtidig en kontrakt om å kjøpe kronebeløpet tilbake til en fastsatt kurs på et bestemt tidspunkt i fremtiden.

En rente- og valutaswap er en byttehandel der man bytter både rente- og valutabetingelser. To parter inngår en avtale om for en bestemt periode å bytte hovedstoler i ulike valutaer og tilhørende rentebetingelser. Normalt byttes valuta (til en avtalt vekslingskurs på inngåelsestidspunktet) kun ved forfall av kontrakten, men en rente- og valutaswapavtale kan inneholde flere forskjellige varianter av hovedstolbytte og bytte av rentebetingelser (også fast mot fast rente). Nærmere om rente- og valutaswapavtaler, se emnet F-8 Finansielle instrumenter – renteswap, valutaswap og rente- og valutaswap.

Contract for Difference (CFD), også benevnt som differansekontrakt, er et derivat med aksjer, råvarer, indekser mv. som underliggende objekt. En CFD er en avtale om utveksling av differansebeløp beregnet på grunnlag av forskjellen mellom to underliggende størrelser, der minst en av de angitte størrelsene ikke er kjent før et tidspunkt etter avtaleinngåelsen.

Nærmere om CFD, se emnet F-3 Finansielle instrumenter – CFD (Contract for difference).

Ved handel med såkalte binære opsjoner, også benevnt som Financial binary betting (FBB), satser kjøperen et beløp på at kursen/verdien på det underliggende objektet enten skal stige eller falle, normalt innenfor en svært kort tidshorisont. Handelen har kun to mulige utfall. Det er uten betydning hvor mye verdien på det underliggende objektet stiger eller synker. Får kjøperen rett, vil han/hun få tilbake innsatsen med et avtalt prosentvis tillegg. Utvikler kursen/verdien seg i motsatt retning, tapes normalt hele innsatsen. Handel med binære opsjoner/Financial binary betting har klart preg av veddemål. Underliggende objekt kan være aksjer, valuta, indekser, råvarepriser etc.

Gevinst er i utgangspunktet skattepliktig som tilfeldig gevinst etter sktl. § 5‑50 første ledd, og fradragsretten er etter dette begrenset til kostnader knyttet til den konkrete skattepliktige gevinsten. Tap er ikke fradragsberettiget.

Driver skattyter en vedvarende aktivitet i form av slik handel, og aktiviteten over tid viser seg å være egnet til å gå med overskudd, kan imidlertid vilkårene om utøvelse av virksomhet være oppfylt. I slike tilfeller vil gevinst være skattepliktig som virksomhetsinntekt etter sktl. § 5‑1, jf. § 5‑30, og tap vil være fradragsberettiget etter sktl. § 6‑2.

FSB (Financial spread betting) er i likhet med CFD et instrument som gjør det mulig å spekulere i kursutviklingen på det underliggende objektet som f.eks. kan være en aksje, indeks eller råvare. I motsetning til for CFD hvor handelsplassen tar sin provisjon/kurtasje i form av et gebyr på transaksjonen, tar tilbyder av FSB sin provisjon ved å gi en dårligere kurs/pris enn hva kursen/prisen på det underliggende objektet tilsier. I likhet med CFD, anses en FSB-kontrakt som et eget formuesobjekt, og den skattemessige behandlingen blir tilsvarende som for en CFD, se emnet F-3 Finansielle instrumenter – CFD (Contract for difference).

ETP er en fellesbetegnelse på børsomsatte produkter utstedt av en bank, et verdipapirforetak eller en fondsforvalter. De handles i børsenes åpningstid med noterte kjøps- og salgskurser. Nærmere om ETP, herunder ETF (Exchange Traded Funds) og ETN (Exchange Traded Notes) og skattleggingen av disse, se emnet F-4 Finansielle instrumenter – ETP (Exchange Traded Products).

Syntetiske aksjer er en betegnelse som brukes om avtaler som gir økonomiske rettigheter basert på bestemte underliggende aksjer, uten at rettighetshaveren blir eier av disse aksjene. Om et tilfelle hvor syntetiske aksjer tildelt ledende ansattes holdingselskap ble ansett som finansielt instrument, se BFU 13/2023. (Det ble lagt til grunn at fritaksmetoden kom til anvendelse, og at aksjonærmodellen ikke gjaldt.)

Ad hoc-opsjoner er opsjoner som er spesialtilpasset for partene, dvs. ikke beregnet på alminnelig omsetning. Ad hoc-opsjoner benevnes også som OTC-opsjoner («Over The Counter»), eller «Taylor Made» (TM) derivater».

En aksjeindeks er en volum- eller kapitalveid sammensetning av en gitt gruppe aksjer, for eksempel OBX-indeksen ved Oslo Børs.

Om amerikansk opsjon, se F-2-2.2.1 Generelt.

Bortfall av en opsjon/future-/forwardkontrakt er tidspunktet for opphør av rettigheter og plikter som følge av at rettighetene etter avtalen/kontrakten ikke utnyttes eller pliktene opphører. Bortfall av en opsjon som er «in-the-money» skjer normalt ved at den utnyttes til erverv av det underliggende objektet på bortfallsdagen.

Et børsnotert finansielt instrument er f.eks. en aksje, en opsjon, terminkontrakt eller swapavtale hvor det foreligger noterte markedsverdier og som handles på børs.

Call (-opsjon) er en kjøpsopsjon, se F-2-2.2.1 Generelt.

Om CFD, se F-2-2.5 CFD (Contract for Difference) og emnet F-3 Finansielle instrumenter – CFD (Contract for difference).

Clearing innebærer at begge parter i et oppgjør forholder seg til en sentral motpart som tar rollen som kjøper overfor selger og rollen som selger overfor kjøper. Den sentrale motparten garanterer for oppgjøret mellom partene i en handel, samt leveranse av verdipapirer som er handlet. Om sentrale motparter, se verdipapirhandelloven kapittel 17. Begrepet «clearing» brukes også som betegnelse på selve avregningen/oppgjøret mellom partene i en handel. Om clearingsentral/oppgjørssentral, se F-2-3.33 Oppgjørssentral (clearingsentral).

Begrepet «depotkonto» brukes i litt ulike betydninger. «Depotkonto» brukes om en konto hvor investor har innestående midler, og som megler belaster/godskriver ved investors kjøp/salg av verdipapirer. Begrepet brukes også om en bankkonto hvor investor setter inn kontanter som sikkerhet for handel med opsjoner, forwards og futures. Om såkalt «marginkonto» som brukes som sikkerhet ved handel med CFD-er, se F-2-3.28 Marginkonto.

Om derivater, se F-2-2 Derivater.

Differanseavregning foretas når en ved innløsning ikke leverer eller overfører det underliggende objektet, men i stedet beregner differansen mellom innløsningsprisen og omsetningsverdien for objektet (eventuelt verdien av den variable referansestørrelsen, se nedenfor) og gjør opp differansen, vanligvis i kontanter.

Differansekontrakt er en annen betegnelse på en såkalt CFD (Contract for Difference), se F-2-2.5 CFD (Contract for Difference) og emnet F-3 Finansielle instrumenter – CFD (Contract for difference).

Om ETP, herunder ETF (Exchange Traded Funds) og ETN (Exchange Traded Notes), se emnet F-4 Finansielle instrumenter – ETP (Exchange Traded Products).

Euronext Expand er en regulert markedsplass som drives av Oslo Børs. Kriteriene for å noteres på Euronext Expand er noe mer lempelige enn for notering på Oslo Børs når det gjelder krav til størrelsen på selskapet og antall års historikk. Euronext Expand er likevel i det alt vesentlige underlagt de samme lov- og direktivkrav som Oslo Børs, herunder overvåkning av kjøp og salg av aksjer mv. samt sanksjonering av eventuelle overtredelser.

Aksjer notert på Euronext Expand verdsettes som børsnoterte aksjer ved formuesskattefastsettingen, se emnet A-4 Aksjer – formue, A-4-3.3 Børsnoterte aksjer.

Euronext Growth er én av tre markedsplasser for notering og handel med aksjer og egenkapitalbevis. Kravene for å bli notert på Euronext Growth er mindre omfattende enn på Oslo Børs. Markedsplassen er også åpen for selskaper som ikke er allmennaksjeselskaper, og for store selskaper som ikke oppfyller kravene til, eller ikke ønsker full notering på regulert marked.

Skattemessig formue for aksjonærene i selskaper som handles på Euronext Growth fastsettes etter reglene for ikke-børsnoterte aksjer. Nærmere om formuesfastsettingen, se emnet A-4 Aksjer – formue.

Euronext Securities Oslo (tidligere VPS) leverer infrastruktur og tjenester for oppgjør og registrering av de fleste finansielle instrumenter som aksjer, obligasjoner, egenkapitalbevis, sertifikater og fondsandeler. Euronext Securities leverer sine tjenester til investorer og utstedere gjennom et nettverk av kontoførere (meglere, banker og forvaltningsselskaper). Det er kontoførerne som forvalter kunderelasjonene og som har den daglige kontakten med Euronext Securities.

Om europeisk opsjon, se F-2-2.2.1 Generelt.

Om forwardkontrakter, se F-2-2.3.2 Forwardkontrakter.

Om futurekontrakter, se F-2-2.3.3 Futurekontrakter.

Gearingeffekt kan for eksempel oppnås ved å finansiere en investering direkte med lånte midler.

Eksempel

Eksempel på investering med lånte midler

En investor har en egenkapital på kr 100 000 og låner i tillegg kr 900 000. Han kjøper så aksjer for summen, dvs. kr 1 000 000. Bare 1/10 av investeringen er foretatt med egenkapital. I et slikt tilfelle eksponeres investor for et tapspotensiale på 1 000 000, og gearingeffekten på egenkapitalen vil være 10. Faller aksjekursen med 10 %, har han tapt hele egenkapitalen. Faller aksjekursen med 30 %, har investor tapt hele egenkapitalen pluss kr 200 000 av lånte midler.

Gearingeffekt oppnås vanligvis gjennom handel med derivater som for eksempel opsjoner eller terminkontrakter, herunder differansekontrakter (CFD). Dette gir mulighet for større gevinst på innsatt kapital enn om plasseringen hadde blitt gjort direkte i det underliggende objektet. På den annen side kan gearingeffekten medføre større tap dersom prisutviklingen på det underliggende objektet blir annerledes enn forventet.

Eksempel

Eksempel på gearing ved handel med opsjoner

A kjøper en kjøpsopsjon på aksje og betaler 10 for opsjonen. Opsjonen gir A rett til å kjøpe aksjen for 200 innen seks måneder. Etter fem måneder har aksjekursen steget til 240. A gjør bruk av opsjonen og sitter igjen med en gevinst på 30. (Verdiøkningen på aksjen på 40 minus opsjonspremien på 10). Hadde A eid aksjen i samme tidsrom ville han ha tjent 20 % på sin investering (40 utgjør 20 % av 200). Ved bruk av opsjonen har han tjent 300 % på sin investering (30 i fortjeneste ved investering på 10).

Uttrykket «In-the-money» brukes om et derivat med positiv verdi. For en kjøpsopsjon vil det si at innløsningskursen er lavere enn kursen på det underliggende objektet. For en salgsopsjon vil det si at innløsningskursen er høyere enn kursen på det underliggende objektet. Om «Out-of-the-money», se F-2-3.38 Out-of-the-money.

Indeksopsjon/indekstermin er en opsjon/terminkontrakt hvor den underliggende verdien ikke er et verdipapir, men en indeksverdi (variabel referansestørrelse). En slik avtale gjøres ikke opp med levering av finansielle instrumenter, men med en avregning av avtalens verdi i penger (differanseavregning). Om opsjoner og terminkontrakter, se F-2-2.2 Opsjon og F-2-2.3 Terminkontrakt.

Innehaver er den som til enhver tid har retten etter en opsjonsavtale.

Innløsning er utnyttelse av retten til å kjøpe eller selge de underliggende objektene.

Innløsningspris er prisen en innehaver av kjøpsopsjon skal betale for det underliggende verdipapiret eller prisen en innehaver av en salgsopsjon kan selge det underliggende verdipapiret for dersom han innløser opsjonen, eventuelt den verdien som den variable referansestørrelsen skal sammenlignes med ved differanseavregning («strike»).

Et kursnotert finansielt instrument er f.eks. en aksje, en opsjon, terminkontrakt eller swapavtale hvor det foreligger noterte markedsverdier, f.eks. børsnotering.

London Inter Bank Offered Rate – Libor – er en referanserente som er basert på utlånsrenter som fastsettes for de enkelte valutaer på Interbank-markedet i London.

Ved handel med for eksempel CFD kreves det at investor oppretter en marginkonto som sikkerhet. Nærmere om marginkonto, se emnet F-3 Finansielle instrumenter – CFD (Contract for difference).

Markedsoppgjør er daglig oppgjør mellom kjøper og selger av terminer (futures) på bakgrunn av endringer i sluttkurs fra dagen før. Markedsoppgjøret gjennomføres ved saldering av investors bankkonti (depotkonti).

Norwegian Interbank Offered Rate – NIBOR – er den renten norske banker er villige til å låne hverandre penger for i en bestemt tidsperiode.

OBX (OBX Total Return Index) er en indeks som består av de 25 mest omsatte aksjene på Oslo Børs Hovedindeks rangert etter omsetning i siste seksmånedersperiode. Indeksen kan handles i derivatmarkedet.

OBX-opsjoner er kontantavregnede europeiske opsjoner med OBX-indeksen som underliggende verdi.

Oppgjørssentralens viktigste oppgave er å opptre som garantist for at begge partene i en handel oppfyller sine forpliktelser, og den bærer derfor den økonomiske risikoen hvis den ene av partene ikke gjør opp for seg. Oppgjørssentralen trer inn som motpart i kontraktene, som kjøper overfor selger og som selger overfor kjøper. Partene i en handel er derfor uavhengige av hverandre etter at kontrakten er inngått.

Om opsjoner, se F-2-2.2 Opsjon.

Opsjonspremie er

• for den opprinnelige innehaver og for utsteder av opsjonen, det vederlaget som betales til utstederen ved utstedelse av opsjonen. Premien er det vederlaget opsjonsutstederen tar for å påta seg risikoen for verdiendringer på underliggende objekt i opsjonsperioden.
• for senere innehaver av opsjonen, prisen som er betalt i annenhåndsmarkedet

Oslo Børs er regulert som børs og har konsesjon av Finansdepartementet. Oslo Børs tilbyr notering av, og handel i aksjer og andre egenkapitalinstrumenter, derivater og renteprodukter. Oslo Børs er en del av Euronextkonsernet.

OTC-opsjoner benevnes også som Ad hoc-opsjoner, se F-2-3.1 Ad hoc-opsjoner.

Uttrykket «Out-of-the-money» brukes om et derivat uten realverdi. For en kjøpsopsjon vil det si at innløsningskursen er høyere enn kursen på det underliggende objektet. For en salgsopsjon vil det si at innløsningskursen er lavere enn kursen på det underliggende objektet. Om «In-the-money», se F-2-3.21 In-the-money.

Put(-opsjon) er en salgsopsjon, se F-2-2.2.1 Generelt.

Skattemessig vil et derivat anses realisert når det ikke lenger er noen finansiell risiko knyttet til posisjonen. Dette kan f.eks. skje ved utøvelse av retten knyttet til derivatet, salg i annenhåndsmarkedet, stengningshandel eller ved at retten knyttet til derivatet opphører på bortfallsdagen som følge av at den ikke blir utøvet.

Opsjons- og terminkontrakter skal normalt beskattes separat, dvs. som egne skatteobjekter uavhengig av sitt underliggende objekt.

Unntaksvis skal slike kontrakter beskattes integrert med sitt underliggende objekt. Det vil si at kontrakten ikke beskattes som sådan, men at urealisert gevinst/tap på kontrakten videreføres til det underliggende objektet og at dette objektet blir bestemmende for både skatteplikt/fradragsrett og tidfesting.

Skillet kan få betydning for skatteplikt/fradragsrett, for tidfesting og for formuesbeskatning.

Finansielle opsjoner som definert i sktl. § 9‑10 beskattes separat som egne formuesobjekter. Det samme gjelder futures. Andre opsjoner og terminkontrakter beskattes separat når de er ment til/opprettet for omsetning eller tilsvarende utnyttelse uavhengig av det underliggende objektet. Dette gjelder for eksempel når

• det underliggende objektet ikke er en individuelt bestemt gjenstand, men et objekt som er artsbestemt og som kan omsettes i effektive markeder, for eksempel statsobligasjoner
• det underliggende objektet er av en slik art at det ikke kan leveres, eller
• det er avtalt eller forutsatt at underliggende objekt ikke skal leveres.

Eksempel på kontrakter som beskattes separat som egne formuesobjekter er opsjoner og terminer hvor det underliggende objektet er en definert kvalitet råolje eller elektrisk kraft. Derivater som omfattes av verdipapirhandelloven § 2‑4 sjuende ledd, se F-2-2.1 Generelt om derivater beskattes normalt separat. Også derivater som ikke omfattes av verdipapirhandelloven § 2‑4 sjuende ledd kan beskattes separat, dersom de regnes som selvstendige formuesobjekter.

Eksempel på kontrakter som beskattes integrert er opsjoner og terminer hvor underliggende objekt er fast eiendom eller individuelt bestemte løsøregjenstander og kontrakten ikke er ment til/opprettet for omsetning uavhengig av det underliggende objektet.

Shortsalg innebærer salg av lånte aksjer. Innlåneren forplikter seg til å levere tilbake tilsvarende aksjer til utlåneren innenfor et visst tidsrom. Om beskatning ved utlån av aksjer og dekket shortsalg, se emnet V-7 Verdipapirlån og realisasjon av lånte verdipapirer (dekket shortsalg).

Formålet med sikring er å redusere/eliminere risiko ved å nøytralisere eller motvirke inntektssvingninger av pris-, rente- og valutaendringer. Dette kan f.eks. gjøres ved at det inngås sikringstransaksjoner som har motsvarende verdi som det objektet som er utsatt for risiko, og at verdiendring på sikringsinstrumentet oppveies av verdiendring på sikringsobjektet.

Eksempel

Eksempel

A inngår kontrakt om kjøp av en fritidseiendom i Frankrike. Kjøpesummen på 600 000 euro skal gjøres opp ved overtakelse av eiendommen 6 måneder senere. A ønsker å sikre seg mot at kursen på euro stiger i forhold til NOK fram til oppgjørstidspunktet, og inngår derfor en terminkontrakt med sin bank om å få levert 600 000 euro til dagens kurs om 6 måneder. A har derved sikret seg mot å betale mer i NOK om et halvt år enn det dagens kurs tilsier. På den annen side vil A med en slik terminkontrakt gå glipp av muligheten til å kunne betale mindre målt i NOK hvis kursen på euro skulle falle i forhold til NOK fram til oppgjørstidspunktet.

Skattemessig sikring er et ulovfestet sikringsinstitutt som innebærer at gevinsten og tapet på det finansielle instrumentet, som er brukt som sikringsinstrument i en sikringstransaksjon, tidfestes integrert med sikringsobjektet etter de prinsippene som gjelder for sikringsobjektet.

For at skattemessig sikring skal foreligge må det være fullstendig sammenfall mellom det underliggende objektet og sikringsinstrumentet, dvs. at de sammenfaller i verdiutvikling, mengde, beløp og tid.

Standardiserte derivater er finansielle instrumenter som er beregnet på alminnelig omsetning. Standardiserte derivater omsettes gjerne på børs og er gjenstand for clearing gjennom oppgjørssentral (clearingsentral). Etter at en handel har kommet i stand går oppgjørssentralen inn som motpart i alle kontrakter, og garanterer oppfyllelse av disse.

En stengningshandel foretas ved at investoren kjøper tilbake en identisk kontrakt hvis han har solgt, eller selger en identisk kontrakt hvis han har kjøpt. Dette kan f.eks. være en opsjonskontrakt, future eller CFD. Ved stengningshandel vil den opprinnelige posisjonen oppveies. Stengningshandel kalles også «lukking» eller «utligning».

Om swapavtaler, se F-2-2.4 Swapavtale og emnet F-8 Finansielle instrumenter – renteswap, valutaswap og rente- og valutaswap

Ved forhøyelse av aksjekapitalen ved aksjetegning mot innskudd i penger er det aksjeeierne som har fortrinnsrett til de nye aksjene i samme forhold som de fra før eier aksjer i selskapet, jf. asl./asal. § 10‑4. I tillegg er det i aksjelovene hjemlet følgende tre grunnlag for tegningsretter som ikke er tradisjonelle fortrinnsretter etter asl./asal. § 10‑4:

• Rett for långiver til å kreve utstedt nye aksjer iht. asl./asal. § 11‑1 (lån med rett til å kreve aksjer). Er debitor et aksjeselskap, kan denne tegningsretten ikke omsettes uavhengig av fordringen, jf. asl. § 11‑1 annet ledd. I allmennaksjeselskaper kan generalforsamlingen bestemme at tegningsretten kan omsettes uavhengig av fordringen, jf. asal. § 11‑2 annet ledd nr. 13.
• Rett iht. asl./asal. § 11‑10 for aksjonær til på et senere tidspunkt å kreve utstedt flere aksjer ved en kapitalforhøyelse etter asl./asal. § 10‑1 uten ytterligere beslutning av generalforsamlingen (tegningsrettsaksjer)
• Rett iht. asl./asal. § 11‑12 til på et senere tidspunkt å kreve utstedt aksjer uten ytterligere beslutning av generalforsamlingen (frittstående tegningsretter). Frittstående tegningsretter omtales også som warrants, se F-2-3.55 Warrants.

Termindag er tidspunktet for oppgjør av en terminkontrakt.

Om terminkontrakter, se F-2-2.3 Terminkontrakt.

Terminprisen er prisen som er avtalt for levering av det underliggende objektet i kontrakten.

Det underliggende objektet er enten det objektet som kan kjøpes eller selges i opsjonen/terminkontrakten eller den variable referansestørrelsen som opsjonen/terminkontrakten avregnes etter.

Utsteder av en opsjon er den som er forpliktet etter opsjonsavtalen, jf. sktl. § 9‑10. Utstederen mottar en opsjonspremie som vederlag for å påta seg risikoen for verdiendring på det underliggende objektet i opsjonsperioden.

Variable referansestørrelser er verdiindikatorer som indekser og noterte, variable rentesatser. Eksempler på variable referansestørrelser er LIBOR, NIBOR, OBX-indeksen på Oslo Børs og systemprisen på NordPool.