Håndbok fra Skattedirektoratet
Skatte-ABC

Fradrag i skatt gis til skattyter som driver virksomhet som er skattepliktig i Norge. Foretaket kan ikke være i vanskeligheter, se F-29-2.2 Foretak i vanskeligheter.

I et selskap med deltakerfastsetting gis skattefradraget for selskapets FoU-kostnader i deltakernes skatt og trygdeavgift. Fradrag i skatt kan også gis ved samarbeidsprosjekter mellom flere skattytere der hver enkelt skattyter har fått godkjent sin andel av prosjektet som Skattefunn-prosjekt hos Forskningsrådet. Om fordeling av kostnader ved samarbeidsprosjekter, se F-29-8 Maksimalt grunnlag for beregning av skattefradrag. Deltaker som krever fradrag i skatt, må oppfylle vilkåret om skattepliktig virksomhet i Norge.

Også utenlandske foretak med skattepliktig virksomhet i Norge omfattes av ordningen. Det er imidlertid et vilkår at FoU-kostnadene er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt i denne virksomheten, se Ot.prp. nr. 1 (2001–2002) pkt. 5.5.2.5.

Etter Gruppeunntaksforordningen (EU) nr. 651/2014 artikkel 1 pkt. 4 bokstav c er det ikke adgang til å gi Skattefunn-støtte til foretak som var i vanskeligheter på det tidspunktet da Skattefunn-søknaden ble godkjent av Norges forskningsråd. Hva som menes med foretak i vanskeligheter er regulert i forordningens artikkel 2 pkt. 18 bokstavene a til e, som sier følgende (norsk uoffisiell oversettelse):

«a) når det gjelder et selskap med begrenset ansvar (unntatt en SMB som har eksistert i mindre enn tre år, eller, når det gjelder berettigelse til risikofinansieringsstøtte, en SMB innen sju år fra dens første kommersielle salg som kvalifiserer til risikofinansieringsinvesteringer, etter at det er foretatt en selskapsgjennomgang av den utvalgte finansformidleren), dersom mer enn halvparten av dets tegnede aksjekapital har forsvunnet som følge av akkumulerte tap. Dette er tilfelle når fradrag av akkumulerte tap fra reservene (og alle andre poster som vanligvis anses som en del av selskapets ansvarlige kapital) fører til et negativt kumulativt beløp som overstiger halvparten av den tegnede aksjekapitalen. I denne bestemmelsen menes med «selskap med begrenset ansvar» særlig selskapstyper omhandlet i vedlegg I til direktiv 2013/34/EU (37), og «aksjekapital» omfatter overkurs når det er relevant,

b) når det gjelder et selskap der minst noen medlemmer har ubegrenset ansvar for selskapets gjeld (unntatt en SMB som har eksistert i mindre enn tre år, eller, når det gjelder berettigelse til risikofinansieringsstøtte, en SMB innen sju år fra dens første kommersielle salg som kvalifiserer til risikofinansieringsinvesteringer, etter at det er foretatt en selskapsgjennomgang av den utvalgte finansformidleren), dersom mer enn halvparten av kapitalen som er oppført i selskapets regnskap, har forsvunnet som følge av akkumulerte tap. I denne bestemmelsen menes med «et selskap der minst noen medlemmer har ubegrenset ansvar for selskapets gjeld» særlig selskapstyper omhandlet i vedlegg II til direktiv 2013/34/EU,

c) foretaket er gjenstand for kollektiv insolvensbehandling eller oppfyller de fastsatte kriterier i nasjonal lovgivning for å være gjenstand for kollektiv insolvensbehandling etter anmodning fra kreditorene,

d) foretaket har mottatt krisestøtte og har ennå ikke tilbakebetalt lånet eller innløst garantien, eller det har mottatt omstruktureringsstøtte og er fortsatt omfattet av en omstruktureringsplan,

e) når det gjelder et foretak som ikke er en SMB, dersom følgende gjelder for de to foregående årene:

1) foretakets bokførte forhold mellom gjeld og egenkapital har vært større enn 7,5 og

2) foretakets EBITDA-rentedekningsgrad har vært lavere enn 1,0,»

Definisjonen angir en skjematisk metode som ikke åpner for skjønn. Skattefunn-foretak som oppfyller minst én av omstendighetene i Artikkel 2 pkt. 18, kan ikke motta Skattefunn-støtte. Se også Fin 29. november 2019 i Utv 2020/822 og 26. februar 2020 i Utv. 2020/818.

Vurderingen av om foretaket oppfyller kriteriene for å anses å være i vanskeligheter skal fra og med 2021 foretas både på gruppenivå («undertaking» etter statsstøtteregelverket) og selskapsnivå. Tidligere tolket norske myndigheter Gruppeunntaksforordningen slik at vurdering skulle skje hvor det forelå konsern etter norske regnskapsregler. Om denne tolkningen av regelverket, se Skatte-ABC 2020 og brev fra Fin 26. februar 2020 i Utv. 2020/818. Nærings- og fiskeridepartementet har imidlertid kommet til at denne forståelsen ikke samsvarer med Gruppeunntaksforordningen, se brev fra Nærings- og fiskeridepartementet 19. januar 2022 og FIN 17. februar 2022 i Utv. 2022/152.

Statsstøtterettslig opereres det ikke med et konsernbegrep, og det avgjørende for om det skal foretas vurdering på konsernnivå, er hva som utgjør et «undertaking». Etter statsstøtteretten foreligger det et «undertaking» når det aktuelle foretaket har faktisk kontroll over et annet foretak, og faktisk også utøver denne kontrollen, se rettsavgjørelse fra EU-domstolen C-222/04. Det er i utgangspunktet stor grad av sammenfall mellom når et selskap anses for å inngå i et konsern etter norske regnskapsregler, og når et foretak utgjør et «undertaking» etter statsstøtteretten. Det vil imidlertid forekomme tilfeller hvor et foretak ikke anses for å inngå i et konsern etter norske regnskapsregler, men likevel vil utgjøre et «undertaking» etter EØS-retten. I enkelte tilfeller er det etter den norske regnskapsloven unntak fra plikten til å utarbeide konsernregnskap. Dette gjelder for eksempel for små foretak, jf. regnskapsloven § 32 fjerde ledd. Det er også slik at enkelte datterselskaper skal/kan utelates fra konsolideringen, jf. regnskapsloven § 38. I slike tilfeller kan det likevel være at det foreligger et EØS-rettslig «undertaking» fordi foretaket faktisk er kontrollert av et annet foretak. Lignende forskjeller kan forekomme dersom konsernregnskapet er utarbeidet etter andre regnskapsspråk, for eksempel IFRS. Foretaket må selv vurdere om det utgjør et «undertaking». I det følgende benevnes selskaper som omfattes av disse EØS-rettslige reglene som «gruppen».

Vurderingen av om foretaket oppfyller kriteriene for å anses å være i vanskeligheter skal i tillegg foretas for det enkelte selskap som søker om støtte. Dersom selskapet er i vanskeligheter (og ikke «gruppen»), kan selskapet motta støtte betinget av at selskapet tilføres tilstrekkelig kapital for å rette opp i forholdene, slik at selskapet ikke oppfyller kriteriene for å være i vanskeligheter. Se FIN 30. oktober 2020 i Utv. 2020/1086.

Tidspunktet for når en slik oppretting fra konsernet må være gjennomført for at selskapet ikke skal anses å være i vanskeligheter etter Gruppeunntaksforordningen artikkel 2 pkt. 18, er sammenfallende med tidspunktet for tildeling av støtte. For Skattefunn-ordningen er det tidspunktet for godkjenning av søknad fra Norges Forskningsråd som skal legges til grunn, se FIN 30. oktober 2020 i Utv. 2020/1086.

Grunnlaget for vurderingen av om foretaket er i vanskeligheter etter Gruppeunntaksforordningen art. 2 pkt. 18 skal være det regnskap, eller næringsoppgave for bedrifter uten regnskapsplikt, som sist er avlagt forut for Norges Forskningsråds beslutning om godkjenning av foretakets søknad. Etter at Skattefunn-søknaden er godkjent kan det komme regnskap for en nyere regnskapsperiode som gir informasjon om foretakets økonomiske stilling nærmere tidspunktet for godkjennelse enn innsendte regnskap. Regnskap som avlegges etter at søknaden er godkjent skal likevel ikke legges til grunn for vurderingen. Mellombalanse, der balansedato er mellom sist avlagte regnskap og før Norges Forskningsråds godkjenning av søknad, kan likevel legges til grunn ved vurderingen. Det stilles ikke krav om at mellombalansen må godkjennes av revisor.

Dersom foretaket utgjør et «undertaking» uten at det foreligger et regnskapsmessig konsern, og det dermed heller ikke foreligger et konsernregnskap, vil foretaket i utgangspunktet ikke ha noe grunnlag for å vurdere om det oppfyller kriteriene for å være «i vanskeligheter». Foretaket kan i disse tilfellene utarbeide et konsolidert regnskap som omfatter den selskaps-kretsen som vil utgjøre et EØS-rettslig «undertaking». Regnskapet kan så benyttes som grunnlag for vurdering av kriteriene. Alternativt kan foretaket vurdere om det oppfyller kriteriene basert på en sammenstilling av selskapsregnskapene til de enhetene som sammen med foretaket vil utgjøre et «undertaking» i EØS-rettslig forstand. Denne sammenstillingen kan gjøres ved å utarbeide en konsolidert balanseoppstilling av selskapsregnskapene til de enhetene som sammen med foretaket vil utgjøre et «undertaking» i EØS-rettslig forstand. Det stilles ikke krav om at den konsoliderte balanseoppstillingen må godkjennes av revisor. Den konsoliderte balanseoppstillingen må være utarbeidet forut for Norges Forskningsråds godkjenning av foretakets søknad.

Vurderingen av om selskapet er insolvent, jf. Gruppeunntaksforordningen art. 2 pkt. 18 bokstav c, gjøres på selskapsnivå, også der foretaket tilhører en «gruppe».

Om små og mellomstore bedrifter, se F-29-2.2.4 Unntak for SMB.

Foretak kan anses for å være i vanskeligheter etter Gruppeunntaksforordningen art. 2 pkt. 18 bokstav a dersom akkumulerte tap etter fradrag for reserver overstiger halvparten av tegnet aksjekapital. Med aksjekapital skal i denne sammenheng forstås kun det som i regnskapet er ført som aksjekapital eller selskapskapital og dessuten overkurs, se Fin 30. oktober 2020 i Utv. 2020/1086 (oktober-brevet korrigerer det som tidligere hadde blitt uttalt i Fin 26. februar 2020 i Utv. 2020/818).

Eksempel

Eksempel

Et aksjeselskap har aksjekapital på 30 og overkurs på 70. Et slikt selskap kan tape inntil 50 uten å komme inn under reglene om foretak i vanskeligheter.

Summen av opptjent egenkapital legges til alle poster for innskutt egenkapital, unntatt det som regnes som aksjekapital og overkurs. Dette vil tilsvare udekket tap fratrukket alle øvrige egenkapitalposter enn aksjekapital og overkurs. Dersom beløpet som fremkommer er et negativt beløp hvor absoluttverdien overstiger halvparten av aksjekapitalen og overkursen, anses foretaket for å være i vanskeligheter.

Det følger av det ovenstående at ansvarlig lån eller konvertible lån ikke får betydning for vurderingen.

Det legges til grunn at besluttet, men ikke-registrert kapitalnedsettelse og -forhøyelse skal hhv. redusere eller øke postene som endres, enten det er aksjekapital eller overkurs. Det er en forutsetning at kapitalendringen faktisk gjennomføres, men det er ikke et vilkår at den er registrert før balansedatoen.

Endringer i bedriftens balanse, som inkluderer nedsetting av aksjekapital, vil legges til grunn ved vurderingen. Hvis endringen ikke fremgår av siste avlagte årsregnskap, må det utarbeides en mellombalanse som beskrevet over.

Etter Gruppeunntaksforordningen art. 2 pkt. 18 bokstav e regnes foretak for å være i vanskeligheter:

«... dersom følgende gjelder for de to foregående årene:

1) foretakets bokførte forhold mellom gjeld og egenkapital har vært større enn 7,5 og

2) foretakets EBITDA-rentedekningsgrad har vært lavere enn 1,0.»

Med «EBITDA» menes regnskapsmessig driftsresultat før av- og nedskrivninger. Med «renter» menes netto rentekostnader, målt ut ifra hva som klassifiseres som rentekostnader og -inntekter etter valgte regnskapsstandard.

Det er gjort unntak fra enkelte deler av reglene om foretak i vanskeligheter for små og mellomstore bedrifter (SMB). Nærmere bestemt gjelder bokstav e ikke for SMB-er og bokstav a og b gjelder ikke for SMB-er som har eksistert i færre enn tre år fra foretaksregistrering av bedriften eller konsernet.

Hva som regnes som et SMB-foretak, fremgår av Gruppeunntaksforordningen Vedlegg 1. SMB-definisjonen bygger på tre terskelverdier: antall årsverk, årlig omsetning og årlig samlet balanse. Dersom bedriften anses for å være en «uavhengig virksomhet», skal man utelukkende ta hensyn til antall årsverk, årlig omsetning og årlig samlet balanse i søkerbedriften. Har bedriften derimot «partnervirksomheter» og/eller «tilknyttede virksomheter», skal man i tillegg trekke inn henholdsvis en forholdsmessig andel eller 100 % av terskelverdiene i disse andre selskapene i vurderingen av om bedriften er et SMB-foretak, se Gruppeunntaksforordningen Vedlegg 1 Artikkel 6 og FSFIN § 16‑40‑5 annet ledd.

Et foretak regnes for å ha eksistert færre enn tre år for Skattefunn-formål der det har gått tre eller færre år fra foretaket ble registrert i Foretaksregisteret til den datoen Norges Forskningsråd foretar beslutning om godkjenning av foretakets søknad.

Tidspunktet for vurderingen av om foretaket er i vanskeligheter etter Gruppeunntaksforordningen art. 2 pkt. 18 er for Skattefunn-ordningen den datoen Norges Forskningsråd foretar beslutning om godkjenning av forskningsinnholdet i Skattefunn-søknaden. Det betyr at det er uten betydning om foretaket går konkurs, eller kommer i vanskeligheter på andre måter, etter at Forskningsrådet har godkjent Skattefunn-søknaden.

For foretak som har fått pålegg fra støttegiver om å tilbakebetale offentlig støtte fordi den er i strid med EØS-avtalens regelverk, skal støttegiver (Skatteetaten) kreve Skattefunnfradrag tilbakebetalt, jf. støtteprosessloven § 12.

Foretak som har unnlatt å etterkomme krav om tilbakebetaling av støtte kan ikke kreve Skattefunnfradrag så lenge tilbakebetalingskravet består. Dette gjelder foretak som har fått krav om tilbakebetaling fra Skatteetaten og/eller andre norske støttegivere som faller innenfor EØS-avtalens regelverk om statsstøtte, jf. Gruppeunntaksforordningen artikkel 1, punkt 4 a.

Kostnader som inngår i fradragsgrunnlaget må oppfylle tre vilkår. For det første må kostnadene være direkte tilknyttet det godkjente prosjektet, se F-29-5.2 Kostnadene må ha direkte tilknytning til prosjektet. For det andre må kostnadene etter sin art være fradragsberettigede etter sktl. kap. 6, se FSFIN § 16‑40‑6 annet ledd og omtale i F-29-5.3 Fradragsberettigede kostnader etter sktl. kap. 6. I tillegg må kostnadene være omfattet av art. 25 (3) i Gruppeunntaksforordningen (EU) nr. 651/2014, se FSFIN § 16‑40‑6 annet ledd annet punktum og omtale i F-29-5.4 Kostnader omfattet av art. 25 (3) i forordning (EU) nr. 651/2014.

Avgrensningen av de kostnader som kan gi grunnlag for fradrag må foretas på bakgrunn av definisjonene av de former for forsknings- og utviklingsaktiviteter som Skattefunn-ordningen omfatter. Kostnadene som inngår i fradragsgrunnlaget må være attestert av revisor. Dette gjelder også for skattytere som ikke har revisjonsplikt. Attestasjon foretas på fastsatt skjema «Fradrag i skatt for forskning og utvikling» (RF-1053), se nedenfor.

For å inngå i fradragsgrunnlaget må kostnadene være direkte tilknyttet prosjektet. Dette forstås slik at kostnadene må ha oppstått i forbindelse med prosjektet. Kostnader som knytter seg direkte til identifiserbare FoU-aktiviteter som er beskrevet i foretakets godkjente søknad til Forskningsrådet vil normalt ha tilstrekkelig tilknytning til prosjektet. Kostnader som skattyter ville ha pådratt seg uavhengig av prosjektet, vil ikke inngå i fradragsgrunnlaget, se Ot.prp. nr. 1 (2001–2002) pkt. 5.5.1.2. (Se imidlertid F-29-6.4 Kostnader knyttet til instrumenter og vitenskapelig utstyr om leie av eget utstyr og F-29-6.6 Andre prosjektkostnader om spesielt høye kostnader for bruk av egne anlegg.) Alminnelige driftskostnader inngår dermed ikke i fradragsgrunnlaget, jf. FSFIN § 16‑40‑6 femte ledd. Som alminnelige driftskostnader regnes kostnader til skattyters ordinære virksomhet, herunder andel i felleskostnader utover personalkostnader og indirekte kostnader etter § 16‑40‑6 tredje ledd.

Kostnader pådratt før godkjennelse av prosjektet inngår i grunnlaget for fradrag såfremt de er pådratt i det samme inntektsår godkjennelsen ble gitt, jf. FSFIN § 16‑40‑6 annet ledd tredje punktum. Skattefradrag kan ikke gis på grunnlag av kostnader pådratt i år forut for det året prosjektet ble godkjent. Dette gjelder selv om kostnadene ved skattleggingen tidfestes i godkjenningsåret eller senere. Hvis det særskilte klageorganet godkjenner et prosjekt som ble avslått i første instans et tidligere år, skal prosjektet anses godkjent på tidspunktet for avslaget i første instans.

Kostnader som skattyter har i forbindelse med søknad om godkjenning av prosjektet og revisorbekreftelse i vedlegg til skattemeldingen, kan ikke inngå i fradragsgrunnlaget.

Kostnader til eksperimentell produksjon og utprøving av varer, tjenester og produksjonsprosesser som kan bli brukt eller omformet til å bli brukt i industrielle anvendelser eller kommersielt inngår ikke i fradragsgrunnlaget, jf. FSFIN § 16‑40‑6 femte ledd tredje punktum. Kostnader til innsamling og vurdering av data i forbindelse med prøveproduksjon kan imidlertid tas med, dersom formålet med aktiviteten er å forbedre og teste ut produksjonsprosessen. Materiell- og personalkostnader til selve prøveproduksjonen kan ikke tas med i fradragsgrunnlaget, dersom den har kommersiell verdi.

Det gis ikke fradrag i skatt for kostnader i tilknytning til forskningstjenester som omsettes (oppdragsforskning), jf. FSFIN § 16‑40‑6 sjette ledd. Se eksempel i BFU 6/2017 hvor selskapet ikke ble ansett for å utføre oppdragsforskning. Forskningsrådet har uttalt, i etterkant av BFU-en, at prosjektet som er beskrevet i BFU-en uansett ikke vil bli godkjent av dem fordi prosjektet ikke er «til nytte for bedriften», jf. FSFIN § 16‑40‑2 første ledd. For kjøperen av oppdragsforskning kan imidlertid kostnadene inngå i kostnadsgrunnlaget for Skattefunn dersom forskningen er utført som del av et godkjent Skattefunn-prosjekt på kjøperens hånd.

Se eksempel fra praksis i Skatteklagenemnda (stor avdeling) NS 03/2019.

Bare kostnader som etter sin art er fradragsberettigede etter sktl. kap. 6 inngår i fradragsgrunnlaget, jf. sktl. § 16‑40 annet ledd tredje punktum og FSFIN § 16‑40‑6 annet ledd. Dette innebærer for eksempel at en eiers arbeidsinnsats i eget foretak ikke kan inngå i fradragsgrunnlaget som «lønnskostnader», unntatt i tilfeller der foretaket er organisert som et aksjeselskap og eieren tar ut lønn for sin arbeidsinnsats. Når medarbeidere i prosjektet lønnes eksternt fra for eksempel NAV, kan lønnskostnadene heller ikke tas med i fradragsgrunnlaget. Utbetaling av arbeidsgodtgjørelse til deltakere i selskap med deltakerfastsetting behandles som fordeling av overskudd og ikke som lønn, og kan ikke tas med i fradragsgrunnlaget.

Små og mellomstore bedrifter kan ta med kostnader knyttet til førstegangspatentering i fradragsgrunnlaget. Dette gjelder alle kostnader forut for tildelingen av rettigheten i første jurisdiksjon (for eksempel i Norge), herunder kostnader knyttet til utarbeiding, inngivelse og oppfølging av søknaden så vel som kostnader til å fornye søknaden før rettigheten er tildelt, jf. FSFIN § 16‑40‑6 fjerde ledd.

At kostnaden etter sin art må være fradragsberettiget etter sktl. kap. 6, innebærer at kostnader som knytter seg til skattefrie inntekter ikke kan inngå i fradragsgrunnlaget. Eksempelvis kan rederibeskattede selskaper som er omfattet av skatteloven § 8‑10 flg., se emnet R-2 Rederiselskaper, ikke få Skattefunn-fradrag etter skatteloven § 16‑40 for FoU-kostnader som knytter seg til skattefri inntekt etter sktl. § 8‑15 første ledd.

Kostnadene må være omfattet av artikkel 25 i Gruppeunntaksforordningen EU 651/2014 for å inngå i fradragsgrunnlaget, jf. FSFIN § 16‑40‑6 annet ledd annet punktum. Ifølge forordningen omfattes følgende kostnadskategorier:

• personalkostnader
• innkjøp av FoU-tjenester
• kostnader knyttet til instrumenter og vitenskapelig utstyr
• kostnader knyttet til bygninger og tomter
• innkjøp av kontraktsmessig forskning, teknisk kunnskap og patenter
• felleskostnader/indirekte kostnader
• andre driftskostnader

For kostnader som oppfyller de tre vilkårene som er omtalt under F-29-5 Kostnader som inngår i grunnlaget for skattefradrag – vilkår må det vurderes om kostnadene skal anses som direkte eller indirekte kostnader i Skattefunn-prosjektet. Dersom kostnadene anses som direkte kostnader inngår de som utgangspunkt i fradragsgrunnlaget på vanlig måte. Unntak gjelder personalkostnader og indirekte kostnader som skal behandles etter en sjablongregel, se F-29-6.2 Personalkostnader og indirekte kostnader.

Kostnader som anses som indirekte for Skattefunn-prosjektet skal ikke inngå direkte i fradragsgrunnlaget. I stedet skal de indirekte kostnadene inngå i fradragsgrunnlaget via den samme sjablongregelen som benyttes for personalkostnadene. De indirekte kostnadene blir dermed ikke synlige i beregningsgrunnlaget for Skattefunn-støtte. Sjablongregelen er omtalt i F-29-6.2 Personalkostnader og indirekte kostnader.

Personalkostnader og indirekte kostnader inngår i kostnadsgrunnlaget via en sjablongregel. Det betyr at verken personalkostnader eller indirekte kostnader inngår i beregningsgrunnlaget for Skattefunn-støtte med sine virkelige kostnader. Disse kostnadene beregnes i stedet med utgangspunkt i antall timer som ansatt FoU-personell (prosjektleder, samt vitenskapelig og teknisk personell) utfører på prosjektet med en timesats på inntil 1,2 promille av avtalt og reell årslønn ved utløpet av prosjektperioden eller inntektsåret, jf. FSFIN § 16‑40‑6 tredje ledd. Det kreves at skattyter har et tilfredsstillende system for registrering av antall timer som er brukt på prosjektet. Det kreves at hver deltaker fortløpende fører timeregnskap som viser dato, hvilke delmål det er arbeidet med og antall timer. Timeregnskapet skal underskrives av deltakeren og prosjektansvarlig. Se FSFIN § 16‑40‑8 og F-29-14 Formelle regler.

Faste avtalte naturalytelser anses som avtalt årslønn. Uregelmessige tillegg som bonuser, overtidsgodtgjørelse mv. inngår ikke i avtalt årslønn. Kostnader til eksterne konsulenter inngår ikke i denne beregningen, men i beregningen for kontraktsmessig forskning, teknisk kunnskap og patenter, se F-29-6.5 Innkjøp av kontraktsmessig forskning, teknisk kunnskap og patenter. Se også FIN 27. februar 2007 i Utv. 2007/682.

Fangstavhengig lottinntekt anses som uregelmessig, og kan derfor ikke anses som årslønn i denne sammenheng. For hyre må det gjøres en konkret vurdering der det bl.a. ses på hvordan hyren fastsettes. Hyre som fastsettes som et fast beløp per tidsenhet anses som årslønn i denne sammenheng, mens fangstavhengig hyre behandles på samme måte som lottinntekt.

Om et tilfelle der skattemyndighetene hadde adgang til å fastsette antall timer ved skjønn, se LRD 19. juni 2008 (Borgarting) i Utv. 2008/1196 (Sundøya Fjordhotel Eiendom AS).

For deltidsansatt FoU-personell omregnes den avtalte lønn til en 100 % -stilling før timesatsen beregnes, jf. FSFIN § 16‑40‑6 tredje ledd fjerde punktum. Det er en forutsetning her at den ansatte rent faktisk er deltidsansatt. Det må imidlertid godtas at deltidsansatte arbeider overtid innenfor normale rammer. Det går likevel en grense der den ansatte i realiteten arbeider i en heltidsstilling. Det må altså foretas en vurdering av om det avtalte arbeidsforhold tilsvarer det reelle.

Avtalt lønn som ikke er utbetalt ved utløpet av inntektsåret og som ikke utbetales innen den tid som må anses vanlig i et arbeidstaker- og arbeidsgiverforhold, medregnes likevel ikke. Regnskapsført lønn som ikke er utbetalt og som ikke er tatt med i a-meldingen for januar i året etter inntektsåret kan dermed ikke tas med i beregningsgrunnlaget. Ulønnet arbeidsinnsats vil ikke påvirke grunnlaget for beregning av personalkostnadene i denne sammenheng.

Ved beregningen av personal- og indirekte kostnader begrenses antall timer for hver ansatt til maksimalt 1850 timer per prosjekt per år, og timesatsen begrenses til maksimum kr 700 per time, jf. FSFIN § 16‑40‑6 tredje ledd femte punktum.

Kostnader som etter sin art inngår i timesatsen kan heller ikke fradras separat i de tilfeller hvor skattyter ikke har lønnskostnader som er fradragsberettigede etter sktl. kap. 6, se F-29-5.1 Generelt om kostnader som inngår i grunnlaget for skattefradrag.

De faktiske indirekte kostnadene skal ikke tas med ved bruk av sjablongregelen. Som indirekte kostnader anses f.eks. sosiale kostnader, avskrivninger på bygninger, husleie, vedlikehold, strøm, sekretærassistanse/annen administrativ assistanse, tele- og IT-kostnader mv. I utgangspunktet vil alle faste kostnader inngå i denne kategorien. Kostnader som er pådratt kun av hensyn til Skattefunn-prosjektet kan anses som en direkte kostnad som inngår i Skattefunn-grunnlaget i sin helhet.

Med innkjøp av FoU-tjenester menes i denne sammenheng innkjøp av FoU-tjenester fra universitet, høgskole eller forskningsinstitutt. Øvrig ekstern assistanse i prosjektet føres som «Andre prosjektkostnader». Se også F-29-6.6 Andre prosjektkostnader.

Det gis kun fradrag for kostnader ved kjøp av FoU-tjenester fra foretak innenfor EØS og land som Norge har skatteavtale eller informasjonsutvekslingsavtale med.

Kostnader til instrumenter og vitenskapelig utstyr inngår i sin helhet når de omfatter innkjøp eller leie av utstyr som er relatert til prosjektet og som ikke skal brukes etter at prosjektet er avsluttet. Om tidspunkt for skattefradraget i disse tilfellene, se F-29-7 Tidspunkt for skattefradraget.

Hvis levetiden til et instrument eller det vitenskapelige utstyret er lengre enn varigheten av prosjektet, skal kostnadene som belastes prosjektet fastsettes til de skattemessige saldoavskrivningene som er foretatt innenfor prosjektets levetid. Dette gjelder både instrumenter og utstyr som blir kjøpt inn til Skattefunn-prosjektet, og instrumenter og utstyr som overføres fra annen aktivitet til eksklusiv bruk i Skattefunn-prosjektet. Fastsettelse av inngangsverdi følger de ordinære reglene som er omtalt i emnet I-3 Inngangsverdi. Se også eksempler fra Skatteklagenemnda i SKNS1-2022-24 og SKNS1-2024-66.

Andre prosjektkostnader omfatter direkte prosjektrelaterte kostnader, dvs. utgifter til varer og tjenester knyttet til prosjektet, og innkjøp av FoU-tjenester som ikke faller inn under redegjørelsen i F-29-6.3 Innkjøp av FoU-tjenester. Dette gjelder også innkjøp fra andre bedrifter i samme konsern. Videre omfattes direkte prosjektrelaterte kurs- og reisekostnader. Også patentkostnader skal regnes som andre driftskostnader. Enkeltposter på mer enn kr 50 000 skal spesifiseres.

Det gis kun fradrag for kostnader til kjøp av FoU-tjenester fra foretak innenfor EØS og land som Norge har skatteavtale eller informasjonsutvekslingsavtale med, jf. sktl. § 16‑40 sjuende ledd. Ved innkjøp av FoU-tjenester fra enheter som anses som nærstående gjelder det en beløpsgrense kr 700 per time, på samme måte som ved arbeid utført av egne ansatte, jf. FSFIN § 16‑40‑6 tredje ledd. Med nærstående menes, jf. FSFIN § 16‑40‑3:

Person eller selskap mv. regnes som nærstående dersom kravet til eierskap eller kontroll har vært oppfylt på noe tidspunkt i inntektsåret.

Kapitalkostnadene til gjennomføring av FoU-prosjekt kan inngå i kostnadsgrunnlaget for beregning av skattefradraget. Det må kunne dokumenteres at kapitalkostnadene har vært nødvendige for å gjennomføre prosjektet, f.eks. for å finansiere innkjøpte tjenester. Lånekostnader for å finansiere lønn anses å inngå i indirekte kostnader (det standardiserte fradraget).

Er det gitt støtte til kommersielt anvendelige prototyper og forsøksprosjekter og etterfølgende kommersiell bruk av disse genererer inntekter, skal inntektene trekkes fra i de berettigede kostnadene, jf. FSFIN § 16‑40‑2 annet ledd. I andre tilfeller skal etterfølgende kommersiell bruk som utgangspunkt ikke medføre reduksjon av kostnadene. Reduksjon av kostnadene kan imidlertid være aktuelt hvis prosjektet utvikler seg på en slik måte at skattefradraget i realiteten anses som støtte til produksjon som ikke er omfattet av stønadsordningen, jf. FSFIN § 16‑40‑2 første ledd siste punktum. Slik reduksjon skal ikke foretas hvis det gjøres tilsvarende tilbakesøkning av skattefradraget etter § 16‑40‑10 annet ledd. Om slik inndragning, se F-29-6.10 Inndragning av prosjektgodkjenning.

Dersom skattyteren mottar kostnadsdekning eller annen økonomisk støtte fra andre private aktører som følge av et godkjent Skattefunn-prosjekt må det vurderes på vanlig måte om støtten skal inntektsføres hos mottakeren, se emnet V-9 Virksomhet – allment, V-9-6 Hvilke inntekter/fradragsposter inngår i virksomhetsinntekten. Om den økonomiske støtten skal anses som reduksjon av skattyterens FoU-kostnader etter sktl. kap. 6 må også vurderes etter de ordinære reglene, se emnet K-4 Kostnader – allment om fradrag, K-4-7.3 Kostnaden dekkes av andre. Dersom det ikke foretas reduksjon i kostnadene etter sktl. kap. 6 skal det som utgangspunkt heller ikke foretas reduksjoner i kostnadsgrunnlaget for Skattefunn, se F-29-5 Kostnader som inngår i grunnlaget for skattefradrag – vilkår.

Eksempel

Eksempel

Selskap A har fått godkjent et Skattefunn-prosjekt hos Forskningsrådet. Selskap A skal selv utføre forskningsarbeidet, men selskap B yter støtte til prosjektet ved at selskap B dekker 50 % av selskap A sine prosjektkostnader. Selskap A skal bruke forskningsresultatene i sin egen virksomhet, og beholder eiendomsretten til forskningsresultatet, men selskap B får innsyn i prosjektet og får dermed tilgang til informasjon om alle forskningsresultatene. Prosjektet gjennomføres ved at selskap A utfører alt forskningsarbeidet og inngår ev. avtaler med tredjeparter, mens selskap B deltar noe i planleggingen av prosjektet. Selskap A står dermed selv ansvarlig for alle kostnader uten at selskap B involveres i dette. Etter hvert som kostnadene påløper blir 50 % av kostnaden viderefakturert til selskap B.

Støtten fra selskap B er skattepliktig for selskap A fordi støtten er nært knyttet til forskningsprosjektet som igjen er knyttet til skattepliktig virksomhet som utøves av selskap A. Selv om støtten omtales som refusjon av kostnader i avtalen mellom selskap A og selskap B, er det selskap A som pådrar seg kostnadene og står ansvarlig for disse. Støtten skal derfor ikke redusere selskap A sine kostnader etter sktl. kap. 6. Kostnadene vil dermed fullt ut inngå i kostnadsgrunnlaget for selskap As krav om Skattefunn-fradrag.

Selv om støtten fra den private aktøren ikke reduserer kostnadene etter sktl. kap. 6 kan det likevel unntaksvis tenkes tilfeller der støtten skal redusere kostnadsgrunnlaget som skattyteren benytter til å kreve Skattefunn-fradrag. Dette gjelder først og fremst følgende to tilfeller:

• Skattefunn-prosjektet anses som et samarbeidsprosjekt mellom skattyteren og støttegiveren, der begge har fått godkjent sin del av prosjektet hos Forskningsrådet. Problemstillingen kan f.eks. oppstå der skattyteren skal utføre FoU-arbeid som støttegiveren (samarbeidspartneren) skal dekke. For å unngå at de samme kostnadene inngår som grunnlag for krav om Skattefunn to ganger, må skattyteren redusere sine kostnader tilsvarende støttebeløpet. Støttegiveren kan da føre et tilsvarende beløp opp som grunnlag for sitt eget krav om Skattefunn. Samarbeidsprosjekter kjennetegnes av at begge partene utfører egne biter av prosjektet og deler på prosjektresultatene og kostnadene.
• Støtte som anses som vederlag for oppdragsforskning kan ikke inngå i støttemottakerens krav om Skattefunn, jf. FSFIN § 16‑40‑6 sjette ledd. I enkelte tilfeller kan derimot kjøperen la vederlaget som betales for oppdragsforskningen inngå i kostnadsgrunnlaget for sitt eget godkjente Skattefunn-prosjekt. Oppdragsforskning kjennetegnes av at en aktør utfører FoU-arbeid på vegne av oppdragsgiveren, og oppdragsgiveren betaler for arbeidet, blir eier av resultatet og tar risikoen for om prosjektet fører frem.

Hvordan man skal klassifisere samarbeidet i et Skattefunn-prosjekt må vurderes ut fra de konkrete forhold i hvert enkelt tilfelle.

Godkjenning av forskningsprosjekt etter FSFIN § 16‑40‑4 kan inndras av Norges Forskningsråd etter FSFIN § 16‑40‑10 annet ledd, dersom skattyter ikke oppfyller rapporteringsplikten etter FSFIN § 16‑40‑10 første ledd, eller innrapporterer uriktige eller mangelfulle opplysninger, jf. FSFIN § 16‑40‑10 annet ledd. Godkjent prosjekt som ikke oppfyller vilkårene for forsknings- og utviklingsarbeid i FSFIN § 16‑40‑4 kan også få inndratt godkjenningen. Inndragning av godkjenning kan gis virkning for inneværende og tidligere inntektsår.

Små og mellomstore bedrifter (SMB) skal i enkelte sammenhenger behandles annerledes enn andre virksomheter. Dette gjelder f.eks. ved vurderingen av om EUs regler om maksimal tillatt støtteintensitet er overholdt, se F-29-11 Begrensning som følge av annen offentlig støtte. Definisjonen av SMB har også betydning ved vurderingen av om foretaket er i vanskeligheter, se F-29-2.2 Foretak i vanskeligheter.

SMB er definert i FSFIN § 16‑40‑5. Følgende vilkår må være oppfylt per 31. desember i inntektsåret:

• Virksomheten må ha færre enn 250 ansatte (det vil si at det utføres mindre enn 250 årsverk).
• Virksomheten må ha en årlig salgsinntekt som ikke overstiger 50 millioner euro eller har en årlig balansesum som ikke overstiger 43 millioner euro.

For en uavhengig virksomhet beregnes antall ansatte og finansielle beløp på grunnlag av denne virksomhetens regnskap, jf. FSFIN § 16‑40‑5 annet ledd første punktum.

Har virksomheten partnervirksomhet eller tilknyttet virksomhet, skal disse inkluderes ved beregningen av antall ansatte og finansielle beløp, jf. FSFIN § 16‑40‑5 annet ledd annet punktum. se nærmere F-29-10.3 Nærmere om beregning av antall ansatte og finansielle beløp for partnervirksomhet og tilknyttet virksomhet.

Ved avgjørelsen av om kravet med hensyn til antall ansatte er oppfylt legges gjennomsnittlig antall årsverk i virksomheten i siste avsluttede regnskapsår til grunn, jf. FSFIN § 16‑40‑5 syvende ledd.

Ved avgjørelsen av om kravet med hensyn til salgsinntekt eller balansesum er oppfylt legges virksomhetens siste godkjente årsregnskap til grunn. For nystartet virksomhet hvor det ennå ikke foreligger godkjent årsregnskap, legges det til grunn et pålitelig anslag fastsatt i løpet av året, jf. FSFIN § 16‑40‑5 sjette ledd.

Ved omregning fra euro til norske kroner legges det til grunn den omregningskurs som følger av Eurostat det aktuelle regnskapsåret, jf. FSFIN § 16‑40‑5 åttende ledd. Se internettadressen https://www.ecb.europa.eu/stats/policy_and_exchange_rates/euro_reference_exchange_rates/html/index.en.html. (Når man klikker på lenken kan man trykke på NOK og vise gjennomsnittskurs fra 1.1 til 31.12. Da kommer gjennomsnittet for perioden («Average») opp øverst til høyre.)

En «uavhengig virksomhet» er en virksomhet som ikke er klassifisert som en «partnervirksomhet», eller som en «tilknyttet virksomhet», jf. FSFIN § 16‑40‑5 annet ledd bokstav a.

Med «partnervirksomhet» forstås alle virksomheter som ikke er klassifisert som tilknyttede virksomheter, jf. FSFIN § 16‑40‑5 annet ledd bokstav b, og som det er følgende forbindelse mellom: en virksomhet (virksomhet som befinner seg på et tidligere ledd i omsetningskjeden) som alene eller i fellesskap med en eller flere tilknyttede virksomheter i medhold av FSFIN § 16‑40‑5 annet ledd bokstav d har 25 % eller mer av kapitalen eller stemmerettighetene i en annen virksomhet (som befinner seg på et senere ledd i omsetningskjeden).

En virksomhet kan imidlertid i henhold til FSFIN § 16‑40‑5 annet ledd bokstav c betegnes som «uavhengig virksomhet» selv om terskelen på 25 % nås eller overstiges. Dette gjelder hvor terskelen overstiges av følgende investorer:

• offentlige investeringsselskaper, ventureselskaper, fysiske personer eller grupper av enkeltpersoner som regelmessig utøver virksomhet som risikokapitalinvestorer som investerer egenkapital i ikke-børsnoterte foretak (private investorer). Det er en forutsetning at samlet investering for disse private investorene i samme foretak er mindre enn 1 250 000 euro.
• universiteter eller sentre for ideell forskning
• institusjonelle investorer, herunder fond for regionsutvikling
• selvstendige lokale myndigheter med et årlig budsjett på mindre enn 10 millioner euro og færre enn 5000 innbyggere

En forutsetning for å bli ansett som «uavhengig virksomhet» er videre at disse investorene verken enkeltvis eller i fellesskap er tilknyttet den berørte virksomheten.

Med «tilknyttet virksomhet» forstås alle virksomheter som har en av følgende forbindelser med hverandre, jf. FSFIN § 16‑40‑5 annet ledd bokstav d:

• en virksomhet som sitter med flertallet av aksjeeiernes eller deltakernes stemmerettigheter i en annen virksomhet
• en virksomhet som har rett til å utpeke eller fjerne et flertall av medlemmene av administrasjon, ledelses- eller kontrollorganet i en annen virksomhet
• en virksomhet som har rett til å ha dominerende innflytelse på en annen virksomhet i henhold til kontrakt eller i henhold til den annen virksomhetens vedtekter
• en virksomhet som er aksjeeier eller deltaker i en annen virksomhet, og som i henhold til avtale med andre aksjeeiere eller deltakere, kontrollerer alene et flertall av aksjeeiernes eller deltakernes stemmerettigheter i denne virksomheten

«Dominerende innflytelse» anses ikke å foreligge dersom investorene, som nevnt i FSFIN § 16‑40‑5 annet ledd bokstav c, ikke direkte eller indirekte deltar i forvaltningen av den berørte virksomheten, jf. FSFIN § 16‑40‑5 annet ledd bokstav e. Dette gjelder med forbehold for investorenes rettigheter som aksjeeiere.

Virksomheter som opprettholder en forbindelse, som nevnt i FSFIN § 16‑40‑5 annet ledd bokstav d, gjennom en eller flere virksomheter, eller med en investor som nevnt i FSFIN § 16‑40‑5 annet ledd bokstav b eller c, anses også for å være tilknyttet. Virksomheter som opprettholder en eller flere slike forbindelser gjennom en fysisk person eller en gruppe fysiske personer som opptrer i fellesskap, skal også anses som tilknyttede bedrifter, dersom de utøver sin virksomhet eller en del av sin virksomhet i det samme relevante markedet eller i tilgrensende markeder. Som et «tilgrensende marked» anses markeder for et produkt eller en tjeneste som befinner seg på et umiddelbart foregående eller etterfølgende ledd i omsetningskjeden. Se FSFIN § 16‑40‑5 annet ledd bokstav e.

Med unntak av tilfellene nevnt i FSFIN § 16‑40‑5 annet ledd bokstav c kan en virksomhet ikke anses å tilhøre kategorien små og mellomstore bedrifter dersom 25 % eller mer av kapitalen eller stemmerettene direkte eller indirekte kontrolleres av ett eller flere offentlige organer enkeltvis eller i fellesskap, jf. FSFIN § 16‑40‑5 fjerde ledd.

Virksomheter kan etter FSFIN § 16‑40‑5 femte ledd avgi en erklæring om sin status som uavhengig bedrift, partnerbedrift eller tilknyttet bedrift, samt om opplysningene om tersklene fastsatt i FSFIN § 16‑40‑5 første ledd. Erklæringen kan avgis selv om kapitalen er spredt på en slik måte at det ikke er mulig å fastslå nøyaktig hvem som eier den. I så fall kan virksomheten erklære i god tro at den har rimelig grunn til å anta at en enkelt virksomhet eller flere innbyrdes tilknyttede virksomheter i fellesskap ikke eier 25 % eller mer av den. Slike erklæringer utgjør ingen innskrenkninger for kontroller og undersøkelser fastsatt i lov eller i medhold av lov.

Om begrensning av fradrag i skatt i forhold til maksimal offentlig støtte, se F-29-11 Begrensning som følge av annen offentlig støtte.

For en virksomhet som har partnervirksomheter eller tilknyttede virksomheter blir dataene, herunder antall ansatte, utarbeidet på grunnlag av virksomhetens regnskaper og andre opplysninger om virksomheten eller, dersom slike foreligger, virksomhetens konsoliderte regnskaper, eller de konsoliderte regnskapene virksomheten inngår i ved konsolidering, jf. FSFIN § 16‑40‑5 tredje ledd. Til disse dataene legges data om den berørte virksomhetens eventuelle umiddelbart overordnede eller underordnede partnervirksomheter. Dataene skal legges sammen proporsjonalt med andelen av kapitalen eller stemmerettene (den høyeste av disse to prosentandelene). Ved gjensidige eierinteresser skal den høyeste prosentandelen anvendes. Til dataene som nevnt foran legges 100 prosent av dataene for enhver virksomhet som er direkte eller indirekte knyttet til den berørte virksomheten og som ikke allerede inngår i regnskapene ved konsolidering. Se FSFIN § 16‑40‑5 tredje ledd bokstav a.

Dataene for partnervirksomhetene til den berørte virksomheten hentes fra deres regnskaper og andre data, eventuelt i konsolidert form. Til disse legges 100 prosent av dataene for virksomheter som er knyttet til disse partnervirksomhetene, med mindre deres regnskapsdata allerede inngår ved konsolidering. Dataene for virksomheten hentes fra deres regnskaper og andre data, eventuelt i konsolidert form. Til disse legges proporsjonalt dataene for eventuelle partnervirksomheter til de tilknyttede virksomhetene som befinner seg på et umiddelbart foregående eller etterfølgende ledd i omsetningskjeden, med mindre de allerede inngår i det konsoliderte regnskapet i et forhold som minst tilsvarer den prosentandelen som er fastsatt i FSFIN § 16‑40‑5 tredje ledd bokstav a annet til fjerde punktum. Se FSFIN § 16‑40‑5 tredje ledd bokstav b.

Dersom antall ansatte i en gitt virksomhet ikke fremgår av de konsoliderte regnskapene, skal det beregnes ved å legge sammen dataene for denne virksomhetens partnervirksomheter proporsjonalt og legge til dataene for de virksomhetene den berørte virksomheten er tilknyttet, jf. § FSFIN § 16‑40‑5 tredje ledd bokstav c.