Gå til hovedinnhold
Forside Skatteetaten

Håndbok fra Skattedirektoratet
Skatte-ABC

Bruk piltaster ned/opp for å velge forslag når de vises

F-3 Finansielle instrumenter – CFD (Contract for difference)

F-3-1 Generelt om CFD

Vi arbeider med oppdatering av Skatte-ABC. Vær oppmerksom på at innholdet kan være påvirket av senere endringer i rettstilstanden. Innholdet er oppdatert per 19. november 2025
Håndbok fra Skattedirektoratet
Publisert 07.01.2026

CFD (Contract for difference), også benevnt som differansekontrakt, er et derivat der underliggende objekt kan være aksjer, råvarer, indekser mv. En CFD er en avtale om utveksling av differansebeløp beregnet på grunnlag av forskjellen mellom to underliggende referansestørrelser, der minst en av de angitte referansestørrelsene ikke er kjent før et tidspunkt etter avtaleinngåelsen. Det underliggende objektet skal ikke leveres, men tjener bare som en referansestørrelse. Avtalen går ut på at kontraktspartene, skal betale til hverandre forskjellen mellom de to referansestørrelsene. I motsetning til terminkontrakter, avtales det ikke ved inngåelsen av en CFD noe tidspunkt for avslutning av kontrakten.

En CFD avsluttes normalt ved at det foretas en stengningshandel, noe som innebærer at kontrakten anses realisert. CFD-er kjennetegnes ved at de oftest er svært kortvarige. De fleste kontraktene avsluttes samme dag som de inngås.

CFD er et instrument hvor noen handelsplasser kan tilby svært høy gearing. Høy gearing innebærer både høy risiko for tap og mulighet for høy avkastning av investert kapital. Nærmere om gearingeffekten, se emnet F-2 Finansielle instrumenter – begreper, F-2-3.20 Gearingeffekt.

For å handle med CFD må investor opprette en marginkonto hos handelsplassen hvor han skal ha innestående et beløp tilsvarende en på forhånd bestemt prosentandel av verdien på det underliggende objektet ved inngåelsen av kontrakten. Gevinster og tap føres fortløpende mot marginkontoen. Ved inngåelse av den enkelte CFD betales normalt ingen ting bortsett fra eventuell kurtasje som trekkes fra marginkontoen. Er for eksempel kravet til innestående på marginkontoen 10 % av verdien på det underliggende objektet på tidspunktet for inngåelse av en CFD, kan investor inngå kontrakter til en verdi av inntil 10 ganger innestående (gearingeffekten). Oppstår urealisert tap på inngåtte kontrakter, belastes disse marginkontoen. Faller innestående på marginkontoen under det minstenivået markedsplassen krever av sikkerhet, må investor tilføre kontoen mer penger eller redusere marginkravet ved å stenge én eller flere kontrakter. Handelsplassen kan tilsvarende avslutte kontrakten dersom marginkravet ikke overholdes.

F-3-2 Prinsipp for skattlegging

Vi arbeider med oppdatering av Skatte-ABC. Vær oppmerksom på at innholdet kan være påvirket av senere endringer i rettstilstanden. Innholdet er oppdatert per 19. november 2025
Håndbok fra Skattedirektoratet
Publisert 07.01.2026

En CFD behandles som et selvstendig formuesobjekt. En CFD anses realisert når kontrakten avsluttes (stengningshandel).

F-3-3 Formue

Vi arbeider med oppdatering av Skatte-ABC. Vær oppmerksom på at innholdet kan være påvirket av senere endringer i rettstilstanden. Innholdet er oppdatert per 19. november 2025
Håndbok fra Skattedirektoratet
Publisert 07.01.2026

En CFD er et eget formuesobjekt. Hvis kontrakten ikke er stengt før årsskiftet, utgjør formuesverdien den latente gevinsten ved en tenkt stengning av kontrakten ved årsskiftet. Tilsvarende vil et latent tap være gjeld.

F-3-4 Inntekt/fradrag

Vi arbeider med oppdatering av Skatte-ABC. Vær oppmerksom på at innholdet kan være påvirket av senere endringer i rettstilstanden. Innholdet er oppdatert per 19. november 2025
Håndbok fra Skattedirektoratet
Publisert 07.01.2026

Innhold:

F-3-4.1.1 Generelt

Gevinst på en CFD er skattepliktig inntekt etter sktl. § 5‑1 annet ledd, eventuelt etter sktl. § 5‑30 første ledd hvis gevinsten er innvunnet i virksomhet. Eventuelt tap er fradragsberettiget uavhengig av om kontrakten er eid i eller utenfor virksomhet, jf. sktl. § 6‑2 første ledd.

F-3-4.1.2 Underliggende objekt som omfattes av fritaksmetoden

En CFD er objekt under fritaksmetoden, jf. sktl. § 2‑38 annet ledd bokstav c, dersom det underliggende objektet er

  • aksje mv. som faller inn under fritaksmetoden eller
  • en indeks som dekker aksjer og andre eiendeler som faller inn under fritaksmetoden

Om tilfeller hvor de underliggende objektene både er aksjer mv. som faller innenfor fritaksmetoden og andre elementer som faller utenfor fritaksmetoden, se emnet F-32 Fritaksmetoden F-32-3.12 Finansielle instrumenter

F-3-4.1.3 Renter

For en som har kjøpt en CFD (inntatt en såkalt long posisjon) og holder denne over natten, påløper det normalt et rentepåslag som skal betales til selgeren. Renten beregnes på grunnlag av verdien på det underliggende objektet ved inngåelse av kontrakten. En som har solgt en CFD (inntatt en såkalt short posisjon) som holdes over natten, har krav på en rentegodtgjørelse. De akkumulerte rentene skal inngå i et gevinst-/tapsoppgjør ved realisasjonen av kontrakten, se F-3-4.2.3 Utgangsverdi.

F-3-4.1.4 Utbyttekompensasjon

En som har kjøpt en CFD (inntatt en såkalt long posisjon) med for eksempel aksjer som underliggende objekt og holder denne over den dagen utbytte på de underliggende aksjene utbetales, skal ha en kompensasjon fra selgeren for utbyttet. Utbyttekompensasjonen skal inngå i et gevinst-/tapsoppgjør ved realisasjonen av kontrakten, se F-3-4.2.3 Utgangsverdi. Yteren av utbyttekompensasjonen vil være motparten som har solgt en CFD (inngått en såkalt short posisjon).

F-3-4.2 Gevinst-/tapsberegning ved realisasjon

kollapse
Vi arbeider med oppdatering av Skatte-ABC. Vær oppmerksom på at innholdet kan være påvirket av senere endringer i rettstilstanden. Innholdet er oppdatert per 19. november 2025
Håndbok fra Skattedirektoratet
Publisert 07.01.2026
F-3-4.2.1 Generelt

Gevinst og tap på en CFD fremkommer som differansen mellom utgangsverdien og inngangsverdien. Eventuell utbyttekompensasjon og rentegodtgjørelse/rentepåslag skal inngå i et gevinst-/tapsoppgjør og ikke behandles som utbytte eller renter etter alminnelige regler.

F-3-4.2.2 Inngangsverdi

Ved inngåelsen av en CFD har kjøperen vanligvis bare betalt eventuell kurtasje for meglertjenesten samtidig som det er avsatt midler som sikkerhet på marginkontoen. Det er normalt ikke betalt noe beløp til selgeren som skal aktiveres som inngangsverdi. Dette skyldes at kontrakten ved inngåelsestidspunktet ikke har noen verdi dersom det er avtalt markedsmessige vilkår. Eventuell betalt kurtasje skal inngå i gevinst-/tapsberegningen.

F-3-4.2.3 Utgangsverdi

For den som har kjøpt en CFD er utgangsverdien det differanseavregningsbeløpet som avspeiler verdiutviklingen på det underliggende objektet fra kontrakten inngås og fram til kontrakten avsluttes. Dette beløpet kan være både positivt og negativt.

Har kjøperen mottatt kompensasjon for utbytte på for eksempel aksjer som underliggende objekt, skal dette påplusses differanseavregningsbeløpet. Akkumulert påløpt rentepåslag skal trekkes fra differanseavregningsbeløpet.

For den som har solgt en CFD vil utgangsverdien bestå av differanseavregningsbeløpet med tillegg av eventuelt mottatt rentetillegg og fradrag for eventuell betalt utbyttekompensasjon.

Eksempel
Eksempel på kjøp av CFD (inntar long posisjon)

A kjøper CFD med 100 aksjer i selskap C som underliggende objekt. A blir belastet kr 800 i kurtasje. På kjøpstidspunktet er kursverdien kr 500 per aksje slik at samlet verdi av underliggende objekt er 50 000 (100 x 500). Noen timer senere er aksjekursen sunket til kr 480. A frykter at dette vil fortsette å gå feil vei, og for å unngå større tap avslutter han kontrakten (stengningshandel).

A sitt tap framkommer da slik:

Tabellen viser beregning av tap.
Belastet kursdifferanse: (100 x 500) – (100 x 480)= kr2 000
+ belastet kurtasje= kr800
Tap= kr2 800

A har her kjøpt en kontrakt som han har betalt kr 800 for, og har ved en kursnedgang på underliggende objekt på 4 % tapt 3,5 ganger innsatsen (2800 : 800 = 3,5).

Vi arbeider med oppdatering av Skatte-ABC. Vær oppmerksom på at innholdet kan være påvirket av senere endringer i rettstilstanden. Innholdet er oppdatert per 19. november 2025
Håndbok fra Skattedirektoratet
Publisert 07.01.2026

Gevinst og tap tidfestes etter realisasjonsprinsippet, se sktl. § 14‑2, se emnet T-4 Tidfesting – realisasjonsprinsippet.