Håndbok fra Skattedirektoratet
Skatte-ABC

Det er ikke særregler for formuesbeskatning av opsjoner, tegningsrett eller kontrakter i arbeidsforhold.

Om de vanlige reglene for formuesbeskatning av opsjoner, se emnene F-5 Finansielle instrumenter – finansielle opsjoner og F-6 Finansielle instrumenter – ikke-finansielle opsjoner. Verdien settes til omsetningsverdien.

Om formuesbeskatning av tegningsretter mv. og kjøpekontrakter (kjøper og selger), se emnet F-20 Formue, F-20-10.24 Tegningsrettsaksjer og tegningsretter.

Er det knyttet ytterligere betingelser til opsjonene enn de som følger av selve opsjonsbegrepet, kan det foreligge en betinget opsjon. Betingede opsjoner anses ikke som formue for innehaveren så lenge bruken av opsjonen er avhengig av ytterligere betingelser, se sktl. § 4‑2 første ledd bokstav a og FIN 26. juli 1994 i Utv. 1994/931. Slike ytterligere betingelser kan f.eks. være at innehaveren av opsjonen fortsatt er ansatt på en bestemt dato. Først når denne datoen er passert vil opsjonen være skattepliktig formue.

Sktl. § 5‑14 første ledd om aksjer og opsjoner mv. i arbeidsforhold gir egne regler om

• tidspunktet for verdsetting og skattlegging av fordelen
• hva slags inntekt fordelen skal anses som, og
• hva slags inntekt tap kan fradras i

Opsjoner mv. som omfattes av sktl. § 5‑14 første ledd, skattlegges ved innløsning eller salg av opsjonen. Erverv av opsjon utløser ikke skatteplikt. Dette gjelder uavhengig av om opsjonen mv. er børsnotert eller ikke.

Reglene i sktl. § 5‑14 første ledd gjelder bare i arbeidsforhold og omfatter som hovedregel all slags rett til å erverve eller selge de nedenfor nevnte objektene.

Den typen rett til erverv eller salg som omfattes er bl.a.

• rett til å erverve eller selge visse underliggende objekter, se nedenfor, uavhengig av om innehaveren har en plikt, se FIN 22. desember 1997 i Utv. 1998/114, pkt. 5
• tegningsrett, og
• tilsagn om vederlagsfri overføring

Reglene gjelder slik rett i arbeidsforhold til erverv eller salg av følgende objekter:

• aksjer
• egenkapitalbevis i norske sparebanker, norske gjensidige forsikringsselskaper, kreditt- og hypotekforeninger og selveiende finansieringsinstitusjoner, og
• en rett som igjen gir rett til å erverve aksjer eller egenkapitalbevis, enten direkte eller gjennom flere omganger. Dette gjelder f.eks. hvor retten er en opsjon, men hvor det underliggende objektet er en annen opsjon eller en tegningsrett. Se FIN 30. september 1997 i Utv. 1997/1297.

Rett til erverv eller salg av ovennevnte objekter omfattes av reglene i sktl. § 5‑14 også når retten er knyttet til at rettighetshaveren yter lån eller forskudd til utstederen. Det samme gjelder når retten er knyttet til et verdipapir, f.eks. en konvertibel obligasjon, jf. sktl. § 5‑14 første ledd bokstav a tredje punktum.

Reglene i sktl. § 5‑14 første ledd gjelder imidlertid ikke dersom retten til erverv eller salg gjelder andre objekter enn aksjer, egenkapitalbevis eller rett til å kjøpe eller selge slike. Reglene gjelder for eksempel ikke tildeling av andeler til ansatte i et verdipapirfond, se FIN 6. februar 2007 i Utv. 2007/460. Det samme gjelder opsjon på f.eks. kjøp av bolig.

Reglene gjelder heller ikke finansielle instrumenter eller bonusavtaler som gir rett til å motta kontant utbetaling tilsvarende eventuell verdistigning på aksjer, uten å ha rett til å erverve aksjen. Utbetaling, ev. realisasjon av en slik rett kan etter omstendighetene bli skattepliktig som fordel vunnet ved arbeid etter skatteloven § 5‑10 jf. § 5‑1, se f.eks. BFU 3/2024. (BFU 3/2024 gjaldt syntetiske opsjoner i arbeidsforhold. Nærmere om syntetiske opsjoner, se F-7-7 Særlig om syntetiske opsjoner i arbeidsforhold).

Reglene gjelder uavhengig av om aksjen mv. er utstedt allerede ved opsjonstildelingen eller om den utstedes ved senere emisjon. Når opsjonen er i arbeidsforhold gjelder reglene selv om den retten som erverves er en opsjon som er børsnotert, og selv om den opsjonspremien den berettigede betaler til utstederen er markedsverdien for opsjonen. Reglene gjelder også om det underliggende objektet er aksjer eller egenkapitalbevis i andre selskaper enn det selskapet den berettigede er ansatt i.

Ved dødsfall gjelder reglene om skattemessig kontinuitet i sktl. § 9‑7, se emnet A-17 Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet. Selger eller innløser gjenlevende ektefelle/arving/dødsbo/nærstående den avdødes rett til å selge eller erverve aksjene mv., skattlegges gevinsten/fradras tapet etter de vanlige reglene, dvs. bare som alminnelig inntekt. Gevinsten/tapet inngår ikke i grunnlaget for personinntekt.

En rett til å erverve eller selge regnes å være i arbeidsforhold også om det ikke foreligger noe egentlig ansettelsesforhold. Reglene gjelder likevel ikke hvis arbeidsoppdraget inngår i rettighetshaverens virksomhet. Om skillet mellom arbeidsoppdrag i og utenfor virksomhet, se emnet V-9 Virksomhet – allment. Verv som medlem av styre, representantskap mv. anses å være i arbeidsforhold, uavhengig av om vervet er utøvd som ledd i egen virksomhet.

Reglene i sktl. § 5‑14 gjelder for erverv av slike opsjoner mv. selv om arbeidsforholdet har opphørt, forutsatt at retten mv. må anses ervervet på grunnlag av det tidligere arbeidsforholdet. Reglene vil derfor også gjelde for pensjonister som har ervervet opsjon på grunn av det tidligere arbeidsforholdet. Anses retten ervervet i arbeidsforhold, vil den anses å være i arbeidsforhold også når den realiseres, brukes eller faller bort etter at arbeidsforholdet er opphørt.

Rettigheten vil være i arbeidsforhold og omfattes av disse reglene, også når et annet selskap i samme konsern er den som er forpliktet.

Hvorvidt disse reglene gjelder for slik avtale mellom utsteder og den ansattes ektefelle, samboer, barn mv., må vurderes konkret. Det avgjørende vil være om det er arbeidsforholdet som er årsaken til avtalen. Momenter som kan trekke i retning av å se arbeidsforholdet som årsak til avtalen er f.eks. at retten ikke er omsettelig på innehaverens hånd og/eller at det ikke er betalt noe eller bare et beskjedent vederlag.

Dersom en som er ansatt også er aksjonær i selskapet og får f.eks. tegningsrett på grunnlag av aksjer den ansatte allerede eier, må det tas stilling til om det var arbeidsforholdet eller aksjonærposisjonen som var avgjørende for tildelingen. Var det aksjonærposisjonen som var avgjørende for tildelingen, må det legges til grunn at reglene i sktl. § 5‑14 om aksjer og opsjoner i arbeidsforhold ikke kan brukes.

Fordel ved erverv i arbeidsforhold av rett til å erverve eller selge aksjer eller egenkapitalbevis, skal verken verdsettes eller skattlegges i det året opsjonen erverves. Dette gjelder også for børsnoterte opsjoner.

Verdsetting og skattlegging av rett i arbeidsforhold til å erverve eller selge aksje eller egenkapitalbevis skal foretas ved

• bruk av retten til kjøp eller salg av det underliggende objektet, herunder innløsning av opsjon
• betaling fra forpliktede for å bli fri fra forpliktelsen
• salg av retten, eller
• bortfall av retten ved ikke-bruk.

Endring av underliggende objekt som følge av fusjon/fisjon eller endring i konsernstrukturen medfører i utgangspunktet ikke at opsjonen anses innløst. Se FIN 10. februar 2000 i Utv. 2000/555, FIN 9. mars 2000 i Utv. 2000/556 og BFU 15/2012. (Sistnevnte uttalelse gjaldt etablering av konsernstruktur ved aksjebytte hvor samtlige aksjer i et selskap hjemmehørende i EU ble kjøpt opp av et selskap hjemmehørende utenfor EU.)

Den ansattes fordel/tap skal fastsettes og skattlegges/fradras når den ansatte bruker opsjonen til kjøp eller salg av det underliggende objektet, herunder innløsning av opsjon.

Om hva fordelen skal skattlegges som og hva eventuelt tap kan fradras i, se nedenfor.

Ved beregningen av fordelen ved bruk av slik opsjon i arbeidsforhold settes inngangsverdien til opsjonspremien. Hvis det ikke ble betalt premie, er inngangsverdien i utgangspunktet null. Utgangsverdien settes til omsetningsverdien på det underliggende objektet på innløsningstidspunktet. Se FIN 30. april 2001 i Utv. 2001/1636 om opsjonsfordelen for aksjer. Eventuelle transaksjonskostnader den ansatte har knyttet til opsjonen kan fradragsføres ved beregning av fordel/tap.

I noen tilfeller betaler den forpliktede vederlag til den ansatte/berettigede for å bli fri forpliktelsen. Fordel/tap som oppstår ved slikt oppgjør, er skattepliktig /fradragsberettiget hos den ansatte.

Ved betaling fra arbeidsgiver for å bli fri forpliktelsen, beregnes fordel, gevinst eller tap på samme måte som ved salg av opsjonen til andre, se nedenfor.

Den ansattes fordel/tap skal fastsettes og skattlegges/fradras når den ansatte selger sin opsjon til andre. Om unntak ved salg til nærstående, se F-7-3.4.11 Unntak for overdragelse til nærstående. Fordelen/tapet settes til salgssummen fradratt inngangsverdien. Den ansattes inngangsverdi for opsjonen settes til det vedkommende har betalt for opsjonen (opsjonspremien).

Om hva fordelen skal skattlegges som og hva et eventuelt tap kan fradras i, se nedenfor.

Overfører skattyteren opsjonen vederlagsfritt til andre, utløses det ingen beskatning på grunnlag av reglene i sktl. § 5‑14 første ledd. Om eventuell senere skattlegging hos den ansatte når overføringen skjer til nærstående, se F-7-3.4.11 Unntak for overdragelse til nærstående.

Ved bortfall av opsjon, skal skattyteren ha fradrag for eventuelt tap.

Ved bortfall av kjøps- eller salgsopsjon i arbeidsforhold, skal tapet settes til inngangsverdien. Ved fastsetting av inngangsverdien tas utgangspunkt i eventuelt vederlag ved erverv av opsjonen (opsjonspremie).

Om fradragsrett for tapet, og hvilken inntekt tapet kan fradras i, se F-7-3.4.9 Skattemessig behandling av tap ved bortfall av opsjon.

Gevinst ved bruk (innløsning), arbeidsgivers betaling for å bli fri forpliktelsen eller videresalg av slik rett, skattlegges som lønnsinntekt, dvs. både som alminnelig inntekt og som personinntekt. Også gevinst som skyldes verdistigning på aksjene i tidsrommet fra opsjonen ble ervervet og til innløsningen mv., skal i slike tilfeller skattlegges som lønnsinntekt. Dette gjelder selv om arbeidsforholdet har opphørt, såfremt retten ble ervervet mens arbeidsforholdet bestod.

Tap ved realisasjon av slik opsjon kan bare fradras i alminnelig inntekt, og kommer aldri til fradrag i personinntekt. Tapsfradrag inngår ikke i minstefradraget.

Reglene om skatteplikt for latent gevinst ved utflytting, jf. sktl. § 10‑70, gjelder også for opsjoner i arbeidsforhold, se Ot.prp. nr. 1 (2006–2007) pkt. 6.5.3 og emnet U-10 Utland – gevinst og tap på aksjer og andeler mv. ved utflytting.

Fordelsbeskatning eller tapsfradrag utløses ikke ved salg/overføring av opsjon i arbeidsforhold fra rettighetshaveren til nærstående, jf. sktl. § 5‑14 første ledd bokstav a nr. 2 annet og tredje punktum. Som nærstående anses i alle tilfeller ektefelle eller personer som den ansatte eller hans ektefelle er i slekt eller svogerskap med i opp- eller nedstigende linje samt i første og andre sidelinje, f.eks. til bror, søster, onkler og tanter eller deres barn, eller noen som er gift med dem. Et selskap eller annen juridisk person kan også regnes som nærstående.

I slike tilfeller skal en eventuell fordel/gevinst skattlegges hos den ansatte først når den nærstående selger opsjonen til personer utenfor kretsen ovenfor eller bruker den til kjøp/salg av det underliggende objektet, jf. sktl. § 5‑14 første ledd bokstav a nr. 2 fjerde punktum. Utgangsverdien vil være det vederlaget den nærstående mottar. Skattlegging foretas hos den ansatte på samme måte som om det var den ansatte som hadde solgt/brukt/innløst opsjonen på det tidspunktet den nærstående gjør det. Tilsvarende gjelder for tap. Dette gjelder også om opsjonen privatrettslig må anses reelt overdratt til nærstående som står for realisasjonen/bruken.

Se likevel F-7-3.2.2 Dødsfall, om når nærstående selger/bruker opsjonen etter den ansattes død.

Skatt på den inntektsfordelen som er fastsatt og tidfestet i det året en opsjon mv. innløses eller selges, skal som hovedregel beregnes på vanlig måte sammen med skattyterens øvrige inntekter samme år.

For opsjoner mv. som omfattes av reglene i sktl. § 5‑14 første ledd om opsjoner i arbeidsforhold, kan skattyter kreve at skatten settes til det beløpet skatten ville ha utgjort dersom skatteberegning foretas som om fordelen var blitt tidfestet med like store beløp i hvert av inntektsårene fra og med ervervsåret til og med innløsnings- eller salgsåret, jf. FSFIN § 5‑14‑11 første ledd. Om hvilke tilfeller dette gjelder, se F-7-3.2 Objekter som omfattes av reglene. Denne alternative beregningsmåten for skatten innebærer ikke en omgjøring av tidfesting av inntekten. Det skal derfor ikke foretas noen endring i tidligere års inntektsfastsetting. Beregningsmåten er beskrevet nærmere nedenfor og er kalt fordelingsalternativet. Fordelingsalternativet omfatter ikke skattleggingen etter de særskilte reglene i sktl. § 5‑14 annet ledd om opsjoner i arbeidsforhold i selskap i oppstart og vekstfasen eller etter overgangsreglene for opsjoner og aksjer i små oppstartselskap etter tidligere sktl. § 5‑14 fjerde ledd. Om disse reglene, se F-7-5.2 Salgsopsjon, gevinst/tap vedrørende det underliggende objektet.

Det er bare fordelen ved rett til å erverve eller selge aksjer eller egenkapitalbevis som skal fordeles. Gevinst ved eventuelt salg av aksjer eller egenkapitalbevis på grunnlag av en slik salgsopsjon, kan ikke fordeles.

Fordelingsalternativet innebærer ny beregning av skatt på alminnelig inntekt og personinntekt (trinnskatt og trygdeavgift). Fordelingen gis ingen virkning for pensjonspoeng.

Fordelingsalternativet skal bare brukes dersom skatten ved denne beregningen blir lavere enn ved ordinær skatteberegning for innløsnings- eller salgsåret.

Fordelingsalternativet medfører ikke at det skal foretas nytt skatteoppgjør for tidligere år. Det er skatten som relaterer seg til det året opsjonen er innløst eller solgt som kan bli nedsatt ved fordelingsalternativet. Det skal beregnes en skatt som tilsvarer den skatten som ville ha blitt ilagt om fordelen hadde blitt tidfestet i de ovennevnte årene.

Dette har følgende konsekvenser:

• Skatten etter fordelingsalternativet tilfaller i sin helhet skattyterens skattekommune for det året retten innløses eller selges.
• Ved skatteberegningen må det beregnes et nytt inntektsgrunnlag for hvert av de årene fordelen skal fordeles på, herunder eventuelt ny beregning av minstefradrag, personfradrag mv.

Fordelingsalternativet kan ikke brukes dersom det foreligger tap på retten til å erverve eller selge aksjer mv. Alternativet er derfor ikke aktuelt dersom retten til å erverve eller selge aksjer mv. faller bort.

Alle som er skattepliktige i innløsnings- eller salgsåret for fordel som omfattes av fordelingsalternativet, se ovenfor, kan kreve skatten beregnet etter fordelingsalternativet.

Fordelingsalternativet kan også brukes av personer som er skattepliktig for latent gevinst ved utflytting etter sktl. § 10‑70, se Ot.prp. nr. 1 (2006–2007) pkt. 6.5.3 og emnet U-10 Utland – gevinst og tap på aksjer og andeler mv. ved utflytting.

Fastsatt fordel i det året opsjonen innløses eller selges, fordeles ved den særskilte skatteberegningen med like store beløp på hvert av inntektsårene fra og med ervervsåret for opsjonen, og til og med det året fordelen tidfestes.

Eksempel

Eksempel

Erverves en opsjon den 15. desember år 1 og den innløses 5. januar i år 4, skal fordelen ved skatteberegningen fordeles med like store beløp på årene 1, 2, 3 og 4.

Fordeling og skattlegging skal foretas selv om erverv av opsjonen ligger mer enn ti år tilbake i forhold til det året retten innløses eller selges.

Har skattyteren flere opsjonsavtaler på erverv av aksjer i samme selskap, må han sannsynliggjøre hvilken avtale som er innløst/solgt. De eldste avtalene anses i utgangspunktet brukt først. En senere avtale kan imidlertid anses brukt først, hvis skattyter kan vise til ytre konstaterbare omstendigheter som tyder på dette, for eksempel at innløsningsprisen var lavere på den siste avtalen og det er denne lavere prisen som er benyttet ved innløsningen.

Har skattyteren etter inngåelsen av avtalen fått rett til å erverve flere aksjer enn i den opprinnelige avtalen, anses ny avtale å være inngått. Retten til å erverve det økte antallet aksjer, anses ervervet på tidspunktet for inngåelse av den nye avtalen.

For avtale hvor vesentlige vilkår for innløsningen endres, må det gjøres en konkret vurdering i hver enkelt sak der man vurderer om de nye betingelsene skal anses som del av den opprinnelige avtalen eller om endringen må anses som en ny avtale der endringsåret må anses som ervervssåret.

Fordelen skal også fordeles på år hvor skattyteren ikke har vært skattepliktig som bosatt i Norge, se F-7-4.3.3 Inntekten i fordelingsperioden, utland. Som beskrevet i F-7-4.1 Generelt om særskilt skatteberegning for opsjoner i arbeidsforhold innebærer den alternative beregningsmåten ikke en omgjøring av tidfestingen av inntekten.

Størrelsen av den skattepliktige fordelen som skal fordeles, følger reglene i innløsnings- eller salgsåret.

Har skattyteren underskudd fra tidligere år til fremføring, eller underskudd i ett av årene i fordelingsperioden, må underskuddet avregnes på nytt som om fordelen hadde vært tidfestet i de enkelte årene.

Var skattyteren ikke skattepliktig for noen inntekt til Norge for ett eller flere år i det tidsrommet som faller innenfor fordelingsperioden, settes inntekten før fordelingsinntekt for slike år til kr null.

Ved inntektsfastsettingen i slike tilfeller gis fullt minstefradrag dersom skattyteren i det aktuelle året var bosatt i Norge etter norsk internrett. Har skattyter vært skattepliktig som bosatt deler av året, avkortes minstefradraget forholdsmessig, jf. sktl. § 6‑32 fjerde ledd. Skattyter som ikke har vært skattepliktig som bosatt i Norge og heller ikke vært skattepliktig for arbeidsinntekt under midlertidig opphold i Norge i vedkommende år, har ikke krav på minstefradrag for dette året.

Fordelen som etter fordelingen og eventuelle korrigeringer faller på de enkelte årene i fordelingsperioden, legges ved bruk av fordelingsalternativet på toppen av vedkommende års alminnelige inntekt og personinntekt. For innløsnings- eller salgsåret tar man ikke med den samlede fordelen, men bare den forholdsmessige delen av fordelen som faller på dette året. Skatten for de aktuelle årene beregnes etter vedkommende års skattesatser og vedkommende års personfradrag og fribeløp for trinnskatt. Denne beregnede skatten sammenlignes med den merskatten som ville blitt beregnet på inntekten det året retten realiseres uten noen fordeling.

Medfører fordelingsalternativet totalt sett lavere skattebelastning enn det som er tilfelle ved inntektsføring av hele fordelen i innløsnings- eller salgsåret, kan skattyter kreve å få nedsatt skatten til det beløpet som fordelingsalternativet gir. Krav om beregning av skatten etter fordelingsalternativet må fremsettes av skattyteren innen fristen for levering av skattemeldingen, se F-7-4.4 Formelle krav.

Er det først fastsatt en inntektsfordel (som blir skatteberegnet etter den for skattyteren gunstigste måte), og han deretter får fastsatt en ny inntektsfordel i et senere inntektsår (slik at det igjen må foretas en sammenligning av hva som er gunstigst), skal fordelingsalternativet anvendes på følgende måte: Den siste fordelen fordeles på de enkelte årene i fordelingsperioden og legges på toppen av alminnelig inntekt og personinntekt ved forrige sammenligning.

Eksempel

Eksempel

I år 1 erverves en opsjon på 100 aksjer (opsjon 1) og i år 2 erverves en ny opsjon på 50 aksjer (opsjon 2). Opsjon 1 innløses i år 4, og utløser en skattepliktig fordel på kr 100 000. I år 5 innløses opsjon 2, og utløser en skattepliktig fordel på kr 80 000. Øvrig inntekt utgjør hvert år kr 300 000. (Eksempelet illustrerer beregningsgrunnlagene for skatt av alminnelig inntekt. Fremgangsmåten er tilsvarende for personinntekt.)

Innløsning av opsjon 1:

Ved skatteberegningen for år 4 sammenlignes skatt av fordelen på kr 100 000 i år 4 (regnet av den øverste del av inntekten) med samlet skatt av kr 25 000 på hvert av de fire årene (regnet av den øverste del av inntekten).

Innløsning av opsjon 2:

Ved skatteberegningen for år 5 sammenlignes skatt av fordelen på kr 80 000 i år 5, med samlet skatt etter fordelingsalternativet:

År 2 til 4:

Skatt av inntekt inkl. opsjon 1 og 2, dvs. av kr 345 000 for hvert av årene.

Skatt av inntekt ekskl. opsjon 2, men inkl. opsjon 1, dvs. av kr 325 000.

Differansen utgjør skatt av opsjonsfordelen for årene 2 til 4.

År 5:

Skatt av inntekt inkl. opsjon 2, dvs. av kr 320 000.

Skatt av øvrig inntekt, dvs. av kr 300 000.

Differansen utgjør skatt av opsjonsfordelen for år 5.

Ved vurdering av hvilket alternativ som er gunstigst for skattyter ved den siste innløsningen, sammenlignes skatten av kr 80 000 i år 5 med samlet skatt etter fordelingsalternativet for årene 2 til 5.

Hadde skattyteren ektefelle, skal det for inntektsåret 2017 og tidligere inntektsår velges den gunstigste løsningen for felles eller særskilt fastsetting. Får skattyterens ektefelle høyere skatt, skal denne merskatten ved fordelingsalternativet tilordnes den som innehar retten.

Hvis skattyter i ett eller flere av de tidligere årene ikke var skattepliktig til Norge for lønn fra vedkommende arbeidsgiver, regnes likevel skatt på alminnelig inntekt og trinnskatt av den fordelen som faller på inntekten for vedkommende år.

For skattytere som var skattepliktig som bosatt i Norge etter norsk internrett, gis personfradrag etter de vanlige reglene. For skattyter som var skattepliktig som bosatt i Norge bare en del av året, avkortes personfradrag og fribeløp i trinnskatt forholdsmessig etter tolvdeler. For skattytere som ikke var skattepliktig som bosatt i Norge vedkommende år, og heller ikke var skattepliktig for arbeidsinntekt under midlertidig opphold i Norge, skal skatten beregnes uten personfradrag (klasse 0).

For år hvor skattyteren var skattemessig bosatt i Norge en del av året etter norsk internrett, fordeles inntekten på det tidsrommet skattyteren var bosatt i Norge og det tidsrommet han ikke var bosatt i Norge, i samme forhold som personfradraget (tolvdeler). Nærmere om beregningen av tolvdeler, se emnet P-10 Personfradrag.

Skattyteren må fremsette krav om skatteberegning etter fordelingsalternativet i skattemeldingen.

Bruker rettighetshaver en opsjon omfattet av reglene i sktl. § 5‑14 til å kjøpe det underliggende objektet, er hans inngangsverdi for vedkommende underliggende objekt den markedsverdien som er lagt til grunn for skattleggingen av opsjonen på innløsningstidspunktet.

Bruker rettighetshaver en salgsopsjon som omfattes av reglene i sktl. § 5‑14, må en i tillegg til skattlegging av gevinst/fradrag for tap på selve opsjonen som sådan hos rettighetshaveren, skattlegge gevinst/gi fradrag for tap ved realisasjonen av det underliggende objektet som rettighetshaveren selger ved innløsning av salgsopsjonen.

Gevinst/tap settes til differansen mellom markedsverdien som er brukt ved skattleggingen av opsjonen, og skattyters inngangsverdi for det solgte objektet. Gevinst på det underliggende objektet anses ikke som vunnet i arbeidsforhold. Er det underliggende objektet aksjer, vil gevinst eller tap ved realisasjon av disse bli oppjustert (multiplisert) med 1,72 ved skatteberegningen, jf. sktl. § 10‑31.

Sktl. § 5‑14 annet ledd har regler om skattlegging av ansatteopsjoner i oppstarts- og vekstfasen. Etter disse reglene utløses ikke skatteplikt verken ved tildelingen eller innløsningen av opsjonen. Skattleggingen skjer i tråd med aksjonærmodellen i sktl. § 10‑30 flg., først når aksjene realiseres. Det er ingen lønnsbeskatning, slik det var etter ordningen med opsjoner i små oppstartselskaper som gjaldt til og med inntektsåret 2021.

De nærmere vilkårene for å falle inn under ordningen for ansatteopsjoner i selskap i oppstarts- og vekstfasen, er fastsatt i FSFIN § 5‑14‑12.

Opsjoner som er tildelt etter særreglene om utsatt skattlegging for opsjoner i oppstartselskaper etter sktl. § 5‑14 tidligere fjerde ledd og FSFIN, slik reglene lød i tidsrommet 1. januar 2018 til 31. desember 2021, kunne tidligst innløses i 2021. For ansatte som fikk utsatt hele eller deler av opsjonsfordelen i 2021 etter dagjeldende regler, har skatteplikten som arbeidsinntekt på den utsatte fordelen falt bort. Skattleggingen skjer i stedet etter de någjeldende reglene, se endringslov 22. desember 2021 nr. 152 (endringsloven) del V.

En eventuell fordel ved innløsning i 2021 som oversteg kr 1 mill., skulle skattlegges som lønn i 2021 i samsvar med de tidligere reglene, se endringsloven del V tredje punktum. Grunnlaget for denne lønnsbeskatningen tillegges inngangsverdien for de ervervede aksjene, se F-7-6.7 Skattlegging.

For opsjoner ervervet etter reglene om opsjoner i små oppstartselskaper fram til og med inntektsåret 2021, men som ikke var innløst innen utgangen av 2021, skal skattleggingen skje etter någjeldende regler se endringsloven del V og F-7-6 Ansatteopsjoner i selskap i oppstarts- og vekstfasen.

Det er i FSFIN § 5‑14‑12 første ledd gitt nærmere regler om vilkår knyttet til arbeidsgiverselskapet for å kunne omfattes av ordningen. Er selskapet knyttet til et konsern, jf. aksjeloven § 1‑3, skal vilkårene knyttet til arbeidsgiverselskapet som nevnt i FSFIN § 5‑14‑12 første ledd bokstav a til g, se F-7-6.3.3 Maksimal størrelse på driftsinntekter og balansesum til F-7-6.3.13 Selskapet kan ikke være i økonomiske vanskeligheter, vurderes på konsernnivå (samlet for alle konsernselskapene), jf. FSFIN § 5‑14‑12 første ledd annet avsnitt første punktum.

Ordningen gjelder for opsjoner som gir rett til erverv av aksjer i aksjeselskap hjemmehørende i Norge. I tillegg gjelder ordningen for tilsvarende selskap hjemmehørende i et annet EØS-land som har begrenset skatteplikt til Norge etter sktl. § 2‑3 første ledd bokstav b. Ordningen gjelder også for tilsvarende selskap hjemmehørende i et land utenfor EØS når selskapet er skattepliktig til Norge etter sktl. § 2‑3 første ledd bokstav b, og Norge har inngått skatteavtale med det andre landet som inneholder en artikkel om informasjonsutveksling. Se FSFIN § 5‑14‑12 første ledd annet avsnitt tredje punktum.

Ordningen gjelder bare for ikke-børsnoterte selskap.

Ordningen gjelder ikke for selskap som i andre sammenhenger er likestilt med aksjeselskap.

Fram til og med 12. mars 2025 kunne selskapets samlede driftsinntekter og balansesum i året før tildelingsåret ikke overstige kr 80 mill for at selskapet kunne være omfattet av ordningen, jf. FSFIN 5-14-12 første ledd bokstav a.

For opsjoner som tildeles den ansatte 13. mars 2025 eller senere, omfatter ordningen også selskap der samlede driftsinntekter ikke overstiger 80 mill og der selskapets balansesum ikke overstiger 200 mill, jf. FSFIN § 5‑14‑12 bokstav a (gjeldende fra 13. mars 2025). Vilkårene til driftsinntekter og balansesum må være innfridd i inntektsåret før tildeling av opsjonen.

Inngår selskapet i et konsern etter aksjeloven § 1‑3, gjelder beløpsgrensene for konsernets samlede driftsinntekter og balansesum, jf. FSFIN § 5‑14‑12 første ledd siste avsnitt.

For å komme inn under ordningen, stiller FSFIN § 5‑14‑12 første ledd bokstav a krav til selskapets høyeste gjennomsnittlige antall årsverk i inntektsåret før tildelingen av opsjonen. For opsjoner som ble tildelt den ansatte før 13. mars 2025, måtte selskapets gjennomsnittlige antall årsverk utgjøre 50 eller færre. For opsjoner som tildeles 13. mars 2025 eller senere, er ordningen utvidet til også å omfatte selskap der gjennomsnittlig antall årsverk utgjør 150 eller færre.

Både heltidsansatte, deltidsansatte og midlertidige ansatte som er innmeldt i Arbeidstakerregisteret regnes med. Som utgangspunkt kan gjennomsnittlig antall årsverk beregnes på grunnlag av antall ansatte ved begynnelsen og slutten av året. Hvis antall årsverk varierer mye i løpet av et år, kan det være aktuelt å beregne gjennomsnittlig antall årsverk på annen måte. Det kan da være aktuelt å se hen til beregningen av antall årsverk etter regnskapsloven § 7‑30.

Inngår selskapet i et konsern etter aksjeloven § 1‑3, er det gjennomsnittlig antall årsverk samlet for alle konsernselskapene som er avgjørende.

For opsjoner som er tildelt den ansatte før 13. mars 2025, kan selskapet ikke være eldre enn ti år på tidspunktet for tildelingen av opsjonen, medregnet stiftelses- og registreringsåret, jf. FSFIN. § 5‑14‑12 første ledd bokstav b. Stiftelsesåret er år 1, uavhengig av når i året selskapet ble stiftet. Det kan utstedes opsjoner frem til utløpet av år ti.

For opsjoner som tildeles den ansatte 13. mars 2025 eller senere, kan selskapet ikke være eldre enn tolv år på tidspunktet for tildelingen av opsjonen, medregnet stiftelses- og registreringsåret, jf. FSFIN. § 5‑14‑12 første ledd bokstav b.

Inngår selskapet i et konsern etter aksjeloven § 1‑3, kan det eldste selskapet i konsernet ikke være eldre enn ti/tolv år, jf. FSFIN 5-14-12 første ledd annet avsnitt.

Har selskapet blitt stiftet ved skattefri omdanning fra en selskapsform til en annen, regnes selskapets alder fra stiftelsen av det opprinnelige selskapet, jf. FSFIN § 5‑14‑12 første ledd bokstav b. Dette gjelder f.eks. hvor selskapet har blitt omdannet fra et selskap med deltakerfastsetting til et aksjeselskap. Ved eventuell omdanning fra enkeltpersonforetak til aksjeselskap, medregnes også tidsrommet hvor foretaket ble drevet som enkeltpersonforetak.

Er selskapet stiftet ved fisjon, regnes ti/tolvårsfristen fra stiftelsestidspunktet for det selskapet som det fisjonerte selskapet er utfisjonert fra.

For selskap stiftet ved fusjon regnes fristen fra stiftelsestidspunktet for det eldste selskapet som inngikk i fusjonen. Tilsvarende gjelder hvor et av de fusjonerte selskapene er videreført etter fusjonen.

Se FSFIN § 5‑14‑12 første ledd bokstav b.

Ordningen gjelder ikke for selskaper hvor offentlige organer, alene eller sammen med andre offentlige organer, kontrollerer 25 % eller mer av kapital- eller stemmerettsandelene på tildelingstidspunktet, se FSFIN § 5‑14‑12 bokstav c.

Er selskapet en del av et konsern, jf. aksjeloven § 1‑3, er det et vilkår at offentlige organer ikke har slik kapital- eller stemmerettsandel i noen av konsernselskapene. Ordningen gjelder derfor ikke hvis et av selskapene i konsernet (som ikke er arbeidsgiverselskapet) har 25 % offentlig eierskap, selv om konsernet sett under ett har mindre enn 25 % offentlig eierskap. Se FSFIN. § 5‑14‑12 første ledd bokstav c.

Med offentlig organ menes organer som driver offentlig virksomhet i statlig eller kommunal regi. Eierskap gjennom statlige og kommunale selskap omfattes også.

Reglene om skattlegging av opsjoner i oppstarts- og vekstfasen gjelder ikke selskap som driver kull- eller stålvirksomhet, jf. FSFIN § 5‑14‑12 bokstav d.

Er selskapet en del av et konsern, jf. aksjeloven § 1‑3, kan ingen selskap i konsernet drive med kull- eller stålvirksomhet.

Reglene om skattlegging av opsjoner i selskap i oppstarts- og vekstfasen gjelder ikke for selskap hvor mer enn 30 % av lønnskostnadene er knyttet til en eller flere av følgende aktiviteter, jf. FSFIN § 5‑14‑12 første ledd bokstav f:

• aktiviteter omfattet av næringshovedområde K «Finansierings- og forsikringsvirksomhet» i Statistisk sentralbyrås standard for næringsgruppering (til og med 31. august 2025) eller aktiviteter omfattet av næringsgruppe L «Finansiell tjenesteyting» (fra og med 1. september 2025).
• omsetning av eiendom eller råvarer
• langtidsutleie av lokaler eller boliger
• juridisk rådgivning, revisjon eller regnskap

Teknologiutvikling av betalingstjenester eller alternative finansieringsløsninger vil isolert sett være omfattet av ordningen.

Inngår selskapet i et konsern, gjelder grensen på 30 % både for selskapet og samlet på konsernnivå.

For å kunne omfattes av ordningen, må selskapet hovedsakelig drive annen aktivitet enn passiv kapitalforvaltning, jf. FSFIN § 5‑14‑12 første ledd bokstav f. Inngår selskapet i et konsern, gjelder dette vilkåret også for konsernet sett under ett, jf. FSFIN § 5‑14‑12 første ledd annet avsnitt.

Som utgangspunkt må den aktiviteten som knytter seg til passiv kapitalforvaltning ikke overstige 10 % av den samlede aktiviteten i selskapet. Se Prop. 130 LS (2016–2017) pkt. 2.3.3. Passiv kapitalforvaltning vil f.eks. være avkastning av bankinnskudd, verdipapirer, utlån av verdipapirer eller statiske funksjoner som f.eks. lisensinntekter fra immaterielle eiendeler. Kjøp og salg av verdipapirer med direkte tilknytning til aktiviteten i oppstartsselskapet anses normalt ikke som passiv kapitalforvaltning i denne sammenheng.

Vurderingen av om vilkåret er oppfylt, er den samme som vurderingen av om det tilsvarende kravet er oppfylt etter reglene om skatteincentivordning for investeringer i oppstartselskap etter sktl. § 6‑53, se emnet A-2 Aksjer – aksjeinnskudd i oppstartsselskap, A-2-2.3 Selskapets aktivitet.

Selskapet kan ikke ha gjeld i form av krav på tilbakebetaling av ulovlig statsstøtte, jf. FSFIN § 5‑14‑12 første ledd bokstav g. Inngår selskapet i et konsern etter aksjeloven § 1‑3 kan ingen selskaper i konsernet ha slik gjeld.

For selskap som har fått pålegg fra støttegiver om å tilbakebetale offentlig støtte fordi den er i strid med EØS-avtalens regelverk, vil Finansdepartementet kunne pålegge Skatteetaten å kreve støtten tilbakebetalt, jf. forskrift om offentlig støtte § 5.

Selskapet kan ikke være i økonomiske vanskeligheter på tildelingstidspunktet, jf. FSFIN § 5‑14‑12 første ledd bokstav g. Inngår selskapet i et konsern etter aksjeloven § 1‑3, kan ingen selskaper i konsernet være i økonomiske vanskeligheter.

Vilkåret om økonomiske vanskeligheter skal forstås slik det er definert i EØS-retten, jf. gruppeunntaket art. 2 (18). Dette gjelder selskap som enten er gjenstand for insolvensbehandling eller oppfyller kriteriene for å være gjenstand for gjeldsforhandling etter nasjonale regler. Selskapet kan ikke ha bedt om gjeldsforhandling, og vilkårene for konkursåpning etter konkursloven kan ikke være oppfylt.

Hva som er økonomiske vanskeligheter, må tolkes slik dette fremkommer i retningslinjene for støtte til redning og omstrukturering av ikke-finansielle foretak i økonomiske vanskeligheter (retningslinjene). Se ESAs vedtak nr. 225/17/COL avsnitt 20 og retningslinjene avsnitt 20. Etter retningslinjene anses et selskap for å være i økonomiske vanskeligheter dersom minst én av følgende omstendigheter foreligger (forkortet gjengivelse):

• Når over halvparten av selskapets tegnede selskapskapital er forsvunnet som følge av akkumulert tap. Dette er tilfelle når det ved å trekke de akkumulerte tapene fra reservene (og alle andre poster, som utgjør en del av virksomhetens egenkapital), fremkommer et negativt akkumulert beløp, som overstiger halvparten av den tegnede kapitalen.
• Når virksomheten er under konkursbehandling eller oppfyller kriteriene for konkursbehandling på begjæring av dens kreditorer.
• Når virksomheten ikke er en SMB (se nedenfor), og i de seneste to år har hatt:
  • en gjeldsandel, dvs. et forhold mellom bokført gjeld og egenkapital, på over 7,5 og
  • en EBITDA-rentedekningsgrad på under 1,0.

Med «EBITDA» menes inntjening før renter, skatt, avskrivninger og nedskrivninger.

Hva som er et SMB er nærmere definert i Kommisjonsrekommandasjon 2003/361/EF om definisjonen av mikroforetak og små og mellomstore bedrifter, jf. retningslinjene avsnitt 13 og note 1. Av kommisjonsrekommandasjonen fremkommer det i korte trekk at et selskap er et SMB når det har mindre enn 250 ansatte, har en årlig omsetning som ikke overstiger 50 millioner euro eller årlig balanse på under 43 millioner euro. For ytterligere veiledning vises det til kommisjonsrekommandasjonen.

Det er et vilkår at innehaveren har tiltrådt stilling i selskapet på tildelingstidspunktet, og fortsatt er ansatt i selskapet ved innløsningen av opsjonen, jf. FSFIN § 5‑14‑12 annet ledd bokstav a. Er det inngått avtale om tildeling av opsjon før tiltredelsen og tildelingen er betinget av at skattyter tiltrer stillingen, anses opsjonen som tildelt på tiltredelsestidspunktet. Det er ikke noe vilkår at innehaveren er skattepliktig til Norge på noen av disse tidspunktene. Utflytting fra Norge etter at opsjonen er tildelt, kan imidlertid utløse skatteplikt etter sktl. § 10‑70, se emnet U-10 Utland – gevinst og tap på aksjer og andeler mv. ved utflytting.

Den ansatte må arbeide minst 25 timer for selskapet per uke fra tildelingen til innløsningen av opsjonen for å kunne omfattes av ordningen, jf. FSFIN § 5‑14‑12 annet ledd bokstav a. Arbeidstiden beregnes gjennomsnittlig per år i hele opsjonsperioden.

Fravær grunnet sykdom eller foreldrepermisjon medregnes som arbeidstid. Det samme gjelder fravær grunnet permittering.

Reglene gjelder bare for ansatt som verken alene eller sammen med nærstående eier eller kontrollerer mer enn 5 % av aksjene eller stemmene i oppstartselskapet eller konsernet under ett, jf. FSFIN § 5‑14‑12 annet ledd bokstav b. Dette kravet må være oppfylt både i tildelingsåret og i de to foregående årene.

Reglene gjelder for opsjoner tildelt 1. januar 2022 eller senere og som gir den ansatte rett til å erverve aksjer i arbeidsgiverselskapet, jf. FSFIN § 5‑14‑12 tredje ledd bokstav a og b. Om overgangsregler for opsjoner tildelt etter den tidligere ordningen om skattlegging av opsjoner i små, nyetablerte selskap, se F-7-6.2 Overgangsregler for opsjoner i små oppstartselskaper etter de tidligere reglene.

Opsjoner som skal omfattes av ordningen, må ikke kunne omsettes eller overdras ved arv, gave eller på annen måte, jf. FSFIN § 5‑14‑12 tredje ledd bokstav c. Bare den ansatte selv kan ha rett til å innløse opsjonen, slik at denne blir eier av aksjene i selskapet.

Innløsningskursen kan ikke være lavere enn markedsverdien på aksjene ved tildelingen av opsjonen, jf. FSFIN § 5‑14‑12 tredje ledd bokstav d. Om beregning av markedsverdi, se F-7-6.6 Verdsettelse.

Opsjonsavtalen kan inneholde regler om at det skal ytes kompensasjon ved visse former for bortfall av opsjonen, f.eks. hvis arbeidstakeren slutter i selskapet eller flytter ut av landet. Slik kompensasjon behandles som vederlag ved innløsning etter de ordinære reglene om opsjoner i arbeidsforhold, se F-7-3.4 Behandling i det året retten realiseres, brukes (innløses) eller faller bort.

Erverv av opsjoner på aksjer til underkurs, behandles etter de vanlige reglene, se F-7-3 Inntektsbeskatning av opsjoner i arbeidsforhold som omfattes av sktl. § 5‑14 første ledd.

Tidligste innløsningstidspunkt og siste frist for innløsning er henholdsvis tre og ti år etter tidspunktet for tildelingen, jf. FSFIN § 5‑14‑12 tredje ledd bokstav e. Opsjon som ikke er benyttet innen tiårsfristen, vil ikke lenger omfattes av reglene i sktl. § 5‑14 annet ledd om ansatteopsjoner i oppstarts- og vekstfasen. Benyttes en slik opsjon etter tiårsfristen, vil de generelle reglene om opsjoner i arbeidsforhold måtte anvendes, se F-7-3 Inntektsbeskatning av opsjoner i arbeidsforhold som omfattes av sktl. § 5‑14 første ledd.

Det er tidspunktet for faktisk innløsning av opsjonene som er avgjørende og ikke hva den enkelte opsjonsavtale måtte bestemme om opptjeningstid (vesting).

Den samlede markedsverdien av de underliggende aksjene som knytter seg til opsjon under ordningen, kan på tildelingstidspunktet ikke overstige kr 3 mill. for den enkelte ansatte, jf. FSFIN § 5‑14‑12 fjerde ledd siste punktum. Beløpsgrensen inkluderer også tidligere tildelte opsjoner, herunder opsjoner ervervet etter den tidligere ordningen om utsatt skattlegging for opsjoner i små oppstartselskap som ikke er innløst per 31. desember 2021, jf. endringsloven del V. For opsjoner tildelt før 12. oktober 2021, settes markedsverdien av underliggende aksjer lik innløsningskursen, jf. sktl. § 5‑14 annet ledd bokstav a tredje punktum, slik bestemmelsen lød tidligere. Det er summen av verdien av aksjene tilknyttet opsjonene på de respektive tildelingstidspunktene som er avgjørende. Verdiutviklingen for tidligere ervervede aksjer som knytter seg til tidligere ervervede opsjoner knyttet til ordningen, har dermed ikke betydning.

Ansatte som har fått tildelt opsjoner på aksjer med markedsverdi på kr 3 mill., kan ikke få tildelt nye opsjoner innenfor ordningen, selv om tidligere ervervede opsjoner er innløst, frafalt eller er bortfalt av andre grunner.

Det enkelte selskap kan under ordningen ikke tildele opsjoner med tilknyttede aksjer som samlet sett overstiger kr 60 mill. basert på markedsverdien av de underliggende aksjene på de respektive tildelingstidspunktene, jf. FSFIN § 5‑14‑12 fjerde ledd første punktum. Dersom selskapet inngår i et konsern, gjelder grensen samlet på konsernnivå. Når grensen på kr 60 mill. er nådd, kan selskapet ikke tildele nye opsjoner under ordningen, selv om den ansatte har løst inn opsjonen, frasagt seg opsjonen eller opsjonen av andre grunner er falt bort.

Ved anvendelsen av grensebeløpene for den ansatte og selskapet, må det på tildelingstidspunktet beregnes en markedsverdi på de underliggende aksjene. Har det i tiden rundt ervervet av opsjonen vært reelle salg av de underliggende aksjene, kan den oppnådde prisen på aksjene som oftest anses som et mål på omsetningsverdien. Foreligger det historiske omsetninger av de aktuelle aksjene, skal det vurderes om transaksjonen(e) er gjennomført på armlengdes vilkår, hvor lang tid det har gått siden transaksjonen(e) fant sted, samt om det omsatte volumet er tilstrekkelig stort nok til å kunne gi en riktig markedsverdi på aksjene. Dersom det foreligger relevante historiske transaksjoner, justeres verdien for ev. forskjeller i tid mellom transaksjonen og verdsettelse. I andre tilfeller kan det være aktuelt å bruke ulike verdsettingsmetoder for å komme fram til omsetningsverdien. Skattemyndighetene kan endre fastsettingen hvis den er uriktig, jf. sktfvl. § 12‑1 første ledd første punktum.

Verken tildelingen eller innløsningen av opsjonen utløser beskatning, jf. sktl. § 5‑14 annet ledd første punktum. Skattleggingen skjer i samsvar med aksjonærmodellen når aksjene realiseres, se emnet A-5 Aksjer – realisasjon. Inngangsverdien på aksjene settes til summen av det den ansatte har betalt for opsjonen og aksjen, tillagt ev. ervervskostnader som skattyter har hatt i forbindelse med anskaffelsen av aksjene eller opsjonen, jf. sktl. § 5‑14 annet ledd annet punktum. Det gis fradrag for skjerming på vanlig måte.

Ved utflytting fra Norge gjelder reglene i sktl. § 10‑70, se emnet U-10 Utland – gevinst og tap på aksjer og andeler mv. ved utflytting, uavhengig av om ansettelsesforholdet avsluttes eller ikke, og uavhengig av om opsjonen er innløst eller ikke.

Arbeidsgiver skal gi opplysninger til skatteetaten om tildelte og innløste opsjoner etter ordningen, jf. sktfvl. § 7‑10 første ledd bokstav h. Nærmere regler om opplysningspliktens omfang er fastsatt i skatteforvaltningsforskriften § 7‑10‑34 til § 7‑10‑37.

Manglende eller forsinket rapportering innebærer ikke at man faller ut av ordningen, men kan medføre tvangsmulkt etter skatteforvaltningsloven § 14‑1 eller overtredelsesgebyr etter skatteforvaltningsloven § 14‑7.

Med syntetiske opsjoner menes her en finansiell avtale som gir innehaveren en rett til kontantutbetaling basert på verdiutviklingen på aksjene i et selskap. Vilkårene for og effektene av syntetiske opsjoner er i stor grad de samme som for ordinære opsjoner, men ved innløsning av syntetiske opsjoner mottar innehaveren kontanter og ikke aksjer.

Sktl. § 5‑14 gjelder ikke syntetiske opsjoner, da denne bestemmelsen ikke gjelder opsjoner som gir rett til å motta et kontantbeløp, se nærmere F-7-3.2.1 Generelt og BFU 3/2024.

BFU 3/2024 gjaldt beskatning av gevinst ved realisasjon av syntetiske opsjoner ervervet i arbeidsforhold. Den ansatte betalte markedspris for den syntetiske opsjonen ved tildeling, og ved senere innløsning av opsjonen skulle den ansatte få utbetalt et kontantvederlag som skulle fastsettes basert på markedsverdien av en aksje i selskapet. Dersom aksjeverdien ved innløsning var lavere enn et gitt beløp, ville den ansatte ikke få noen utbetaling. Da den ansatte betalte markedsverdi for opsjonen ved tildeling og samtidig tok reell investeringsrisiko, var det ingen skattepliktig fordel på tildelingstidspunktet. Skattedirektoratet kom likevel, med henvisning til sktl. § 5‑14 og prinsippet om likebehandling og den sammenlignbare risikoprofilen, til at gevinst ved innløsning ville være skattepliktig som fordel vunnet ved arbeid etter sktl. § 5‑10, jf. § 5‑1 på innløsningstidspunktet.