Håndbok fra Skattedirektoratet
Skatte-ABC

Med «inngangsverdi» menes det beløp som skal brukes ved inntektsskattleggingen for et formuesobjekt av enhver art ved en aktuell skattemessig begivenhet, f.eks. ved spørsmål om fradragsføring, aktivering, restbeløp til avskrivning eller ved beregning av gevinst/tap ved realisasjon av en fysisk gjenstand eller ikke-fysisk verdi, herunder rettigheter.

Ordet inngangsverdi omfatter bl.a. begrepene kostpris, eventuell fastsatt verdi ved arv/gave, skattemessig verdi, nedskrevet verdi og saldoverdi, men det vil forekomme at også disse ordene blir brukt i betydningen inngangsverdi.

Om inngangsverdi ved arv, gave og gavesalg, se emnet A-17 Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet.

Ved beregning av inngangsverdi tar en som hovedregel utgangspunkt i opprinnelig kostpris og tillegger/fradrar alt som har betydning frem til det tidspunkt inngangsverdien skal brukes. Dette omfatter f.eks. skattemessige opp- og nedskrivninger eller reguleringer etter skattereglene, herunder eventuelle overgangsregler.

Dersom ideelle andeler av et formuesobjekt er ervervet i flere etapper, må inngangsverdien fastsettes separat for hver ideell andel i den utstrekning det har betydning for skattleggingen.

For forretningseiendommer i saldogruppe i, ervervet før 1. januar 1984, kunne saldoverdien oppskrives per 1. januar 1984 med avskrivninger foretatt før dette tidspunktet, dvs. til opprinnelig kostpris. Oppskrivningsbeløpet kan ikke avskrives og danner derfor en nedre grense for avskrivning. Oppskrivningsbeløpet skal heller ikke redusere en eventuell gevinst eller øke et eventuelt tap ved realisasjon av eiendommen.

Med inngangsverdi menes derfor for slike eiendommer saldoverdi redusert med nedre grense for avskrivning (dvs. skattemessig oppskrivningsbeløp per 1. januar 1984), mens saldoverdi inklusiv oppskrivning er grunnlag for å beregne årets avskrivning.

Om inngangsverdien for aksjer, se emnet A-5 Aksjer – realisasjon.

Om inngangsverdien for ansattes aksjer kjøpt til underpris, se emnet A-3 Aksjer – ansattes erverv til underpris.

Om inngangsverdi ved realisasjon av andel/aksje i boligselskap, se emnet B-15 Bolig – realisasjon, B-15-7.8 Andelsleilighet.

Om inngangsverdi ved arv, gave og gavesalg, se emnet A-17 Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet.

Om inngangsverdien ved realisasjon av eierandel i selskap med deltakerfastsetting, se emnet S-8 Selskap med deltakerfastsetting – realisasjon av andel.

Om de særlige reglene for inngangsverdi for driftsmiddel som av eieren tas inn i norsk beskatningsområde, se emnet U-7 Utland – driftsmiddel som tas inn i eller ut av norsk beskatningsområde.

Om inngangsverdien i aksjeselskap etter fusjon eller fisjon, se emnene F-34 Fusjon – innenlands og F-11 Fisjon – innenlands.

Om fastsettelse av inngangsverdi ved innflytting til Norge, se I-3-3 Inngangsverdi ved innflytting til Norge.

Om inngangsverdi ved overdragelse av eiendeler i virksomhet innenfor et konsern, se emnet A-9 Aksjeselskap mv. – konserninterne overføringer.

Om inngangsverdi i forbindelse med realisasjon av lånte verdipapirer, se emnet V-7 Verdipapirlån og realisasjon av lånte verdipapirer (dekket shortsalg).

Om inngangsverdien for selskap med deltakerfastsetting eller aksjeselskap ved overgang fra enkeltpersonforetak eller selskap med deltakerfastsetting, se emnet V-11 Virksomhet – omdanning/skifte av eierform.

Om fastsetting av inngangsverdi ved ervervet når et formuesobjekt erverves ved bruk av opsjon, se emnene om finansielle instrumenter.

Inngangsverdi for eierandel i sameie som skattlegges etter bruttometoden følger de alminnelige reglene, se I-3-2 Inngangsverdi ved erverv. Se også emnet S-2 Sameie – skattlegging etter bruttometoden.

Om inngangsverdi for eiendeler som benyttes i skattepliktig aktivitet for en skattefri institusjon, se emnet S-15 Skattefrie institusjoner mv., S-15-4.10.2 Inngangsverdi ved overgang til skattepliktig virksomhet.

Er et formuesobjekt ervervet ved kjøp, vil utgangspunktet for inngangsverdien være kostprisen ved ervervet. Kostprisen vil være det vederlaget som er ytet for objektet samt kostnader som knytter seg til ervervet. Vederlag ved kjøpet vil blant annet omfatte

• kontantbeløp som er betalt eller skal betales til selgeren, eller til andre som selgeren har bestemt. Beløpet regnes eksklusiv merverdiavgift som kommer til fradrag i et avgiftsoppgjør
• overtakelse av selgerens gjeld til andre. Se i tillegg I-3-2.1.10 Overtakelse av pensjonsforpliktelser ved virksomhetsoverdragelse
• kapitalisert verdi av føderåd (kår) ved erverv av jord- eller skogbrukseiendom i 2004 eller tidligere. Se I-3-2.1.8 Pensjon/føderåd (kår)
• offentlige avgifter som toll, særavgift mv. Det samme gjelder for merverdiavgift som ikke kommer til fradrag i et avgiftsoppgjør
• omkostninger til kjøp av gjenstanden som f.eks. tinglysingsgebyr, dokumentavgift, meglerprovisjon og verdivurderinger. Se emnet T-14 Transaksjonskostnader mv.
• reisekostnader i forbindelse med ervervet
• frakt av gjenstanden frem til leveringsstedet mv.

Det er bare utgifter som refererer seg til ervervet av det aktuelle formuesobjektet som inngår i inngangsverdien.

Inngående merverdiavgift som ikke kommer til fradrag i merverdiavgiftsoppgjøret, inngår i inngangsverdien. Er inngående merverdiavgift ikke fradragsført i avgiftsoppgjøret, og avgiftsfastsettingen senere endres slik at det gis avgiftsmessig fradrag, kan det innebære at den opprinnelig fastsatte inngangsverdien er for høy.

Inngående merverdiavgift som kommer til fradrag i merverdiavgiftsoppgjøret inngår ikke i inngangsverdien. Er inngående merverdiavgift fradragsført i avgiftsoppgjøret, men avgiftsfastsettingen senere endres slik at fradraget tilbakeføres og avgiften blir en kostnad, kan dette innebære at den opprinnelig fastsatte inngangsverdien er for lav.

Den avgiftsmessige endringen innebærer at det må foretas en korrigering ved skattefastsettingen. Dette kan gjøres ved at inngangsverdien endres for det/de år inngangsverdien får virkning for skattefastsettingen. Hvis vilkårene i skatteforvaltningsloven er oppfylt, kan endringen gjennomføres ved endring av egenfastsettingen etter sktfvl. § 9‑4 eller ved endring av skattemyndighetene etter sktfvl. § 12‑1. Alternativt må det foretas korrigering i form av fradragsføring/inntektsføring, ev. økning/reduksjon i inngangsverdien, i det året det fattes vedtak om endring av avgiftsfastsettingen.

Eksempel

Eksempel

Skattyter kjøper en vare for videresalg for kr 80 000 inkl. mva. i år 1. Innkjøpet behandles som varekjøp utenfor merverdiavgiftsområdet, og det kreves ikke fradrag for inngående merverdiavgift, som her utgjør kr 16 000. Inngangsverdien i varesalgsoppgjøret settes til kr 80 000. Varen selges videre for kr 100 000 uten at det beregnes merverdiavgift. I år 3 finner skattyter ut at varesalget skulle vært behandlet som salg innenfor merverdiavgiftsområdet og at inngående avgift på varekjøpet dermed var fradragsberettiget. Skattyter endrer avgiftsfastsettingen etter sktfvl. § 9‑4, slik at det kreves fradrag for inngående merverdiavgift på kr 16 000. Inngangsverdien endres til kr 64 000.

Om behandling av utgangsverdien hvor varen er videresolgt, se emnet U-4 Utgangsverdi, U-4-2.2.1 Økning av utgående merverdiavgift.

Dersom en kjøper i tilknytning til et erverv av et formuesobjekt har påtatt seg en særskilt forpliktelse til å pådra seg en kostnad, skal kostnaden aktiveres på eiendelen dersom kostnaden knytter seg til denne, se som eksempel HRD i Utv. 2015/589 (Rt. 2015/242) (Bjørvika Kontorbygg I AS). Løpende kostnader som knytter seg til den inntektsgivende aktivitet hvor formuesobjektet inngår kan kostnadsføres på ordinær måte, se f.eks. Utv. 2014/463 (Rt. 2014/108) (Statoil Angola). Se nærmere emnet K-4 Kostnader – allment om fradrag, K-4-4.1 Generelt om at kostnad må være pådratt (oppofret).

Kostnader til miljøsertifisering av nybygg, f.eks. BREEAM-sertifisering, skal vanligvis aktiveres som en del av bygningens inngangsverdi. Om fordelingen på ulike saldoer, se emnet D-2 Driftsmiddel – avskrivning på/inntektsføring av saldo, D-2-16.23 Miljøsertifiseringskostnader ved byggeprosjekter.

Kostpris ved ervervet må reduseres med inntekt som er opptjent før tidspunktet for eiendomsrettens overgang, men ikke utbetalt selger (tilfaller kjøper) og som kjøperen derfor betaler for ved ervervet. Tilsvarende må kostprisen reduseres med kostnader som påløper etter tidspunktet for eiendomsrettens overgang, og som selgeren har forskuddsbetalt.

Motsatt må kostprisen økes for forskuddsbetalt inntekt som påløper etter eiendomsrettens overgang og etterskuddsbetalte kostnader som påløper før tidspunktet for eiendomsrettens overgang. Om f.eks. behandlingen av renter i forbindelse med kjøp av obligasjoner, se emnet V-5 Verdipapirer.

Ved kjøp av formuesobjekt med utsatt betaling (kreditt) skal renter som påløper etter at kjøperen er blitt eier, ikke inngå i inngangsverdien.

Er det ikke avtalt renter, er det den nominelle kjøpesummen uten neddiskontering som er inngangsverdi. Det er ikke anledning til å skille ut en del av den avtalte kjøpesummen og kalle den renter. Se LRD (Borgarting) 28. januar 1999 i Utv. 1999/557.

Om et tilfelle der skattyteren (som kjøpte aksjer) krevde fradrag for betaling av renter, men der lagmannsretten nektet fradrag fordi «rentebeløpet» skulle anses som en del av kostprisen på aksjene, se LRD (LG-2018-085595) 23. januar 2019 i Utv. 2019/99.

Om når byggelånsrenter inngår i kostpris ved ervervet, se emnet R-12 Renter av gjeld, R-12-6.3 Byggelånsrenter mv..

Ved kjøp av formuesobjekt hvor kjøpesummen er avtalt i fremmed valuta, skal kjøpesummen omregnes til norske kroner etter kursen på leveringstidspunktet, selv om kjøpesummen ikke er betalt. Ved betaling som foretas etter levering, skal kursdifferansen behandles etter reglene for valutagevinst/tap, se emnet V-1 Valutagevinst/-tap. Delbetaling av kjøpesummen før levering omregnes likevel etter kursen på betalingsdagen.

Den kapitaliserte verdi av selgers krav på pensjon, livrente, føderåd mv. som skal utbetales etter hvert av kjøper, regnes som hovedregel ikke med i inngangsverdien. (Kjøper får fradrag for de årlige ytelser.) Om skattemessig behandling ved avløsning av pensjonen mv., se I-3-2.1.9 Avløsning av pensjon mv. med et engangsbeløp.

Kapitalisert verdi av føderåd ved erverv av jord- eller skogbrukseiendom i 2004 eller tidligere tillegges inngangsverdien. Kapitalisert verdi av føderåd ved erverv av jord- eller skogbrukseiendom i 2005 eller senere, kan ikke tillegges inngangsverdien.

Ved betaling av periodiske ytelser for et begrenset tidsrom, må det vurderes om det reelt foreligger en pensjon, en avdragsbetaling eller et blandet forhold. Hva partene har kalt ytelsen er ikke avgjørende.

Skal de periodiske ytelsene løpe til en på forhånd bestemt dato uansett hva som hender, anses utbetalingen som avdrag på salgssum og ikke som pensjon.

Løper de periodiske ytelsene med uendret størrelse frem til den berettigedes død og da faller bort i sin helhet, anses utbetalingene som pensjon og ikke som avdrag på salgssum. Om et tilfelle der Høyesterett fant at årlige utbetalinger måtte anses som pensjon, se HRD i Utv. 1977/77 (Rt. 1976/1019).

I noen tilfeller kan det være tvilsomt hvordan de periodiske ytelser skal bedømmes, f.eks. når de periodiske ytelser

• reduseres vesentlig fra en bestemt dato, selv om den reduserte ytelsen skal løpe til den berettigedes død, eller
• skal løpe til den berettigedes død, men skal senest falle bort på en bestemt dato selv om den berettigede skulle leve lenger

Det må da vurderes konkret om forholdet reelt har karakter av pensjon eller er en blandet ordning. Så langt ytelsen ikke er pensjon, inngår den i beregning av inngangsverdien, se FIN 24. oktober 1980 i Utv. 1980/629.

Ordnes pensjonen/livrente gjennom et forsikringsselskap, anses det som kjøper har betalt til forsikringsselskapet som et vederlag, dvs. inngangsverdi for kjøperen og utgangsverdi for selgeren. (Kjøperen får da ikke fradrag for de årlige ytelser.)

Det forekommer at pensjon over driften som er pådratt som en del av vederlaget ved erverv av for eksempel et foretak eller en fast eiendom avløses med et engangsbeløp. Avløsningsbeløpet skal da behandles som en økning av inngangsverdien for de tidligere ervervede formuesobjekter.

Ved overdragelse av virksomhet med tilhørende pensjonsforpliktelser vil kjøperens inngangsverdi være summen av det øvrige vederlaget og den overtatte pensjonsforpliktelsen, se SKD 4. november 2014 i Utv. 2014/1983.

Det gjøres ikke tillegg i inngangsverdien for borett eller annen bruksrett som den tidligere eier betinget seg (holdt tilbake) ved kjøpet, jf. FIN 30. april og FIN 8. mai 1981 i Utv. 1981/341. Om unntak ved erverv av jordbrukseiendom i 2004 eller tidligere, se I-3-2.1.8 Pensjon/føderåd (kår).

Er kjøpesummens størrelse avhengig av en fremtidig uviss begivenhet, skal en i ervervsåret legge til grunn som inngangsverdi det som erververen har en ubetinget plikt til å betale. En eventuell økning eller reduksjon av kjøpesummen tillegges/fradras i inngangsverdien i det inntektsåret det er konstatert om kjøpesummen skal økes eller reduseres.

Ettergivelse av hele eller deler av restkjøpesummen på grunn av manglende betalingsevne hos kjøper, påvirker ikke kjøperens inngangsverdi, se emnet G-6 Gjeldsettergivelse, foreldelse mv..

Inngangsverdi er faktisk kostpris etter fradrag for rabatter, prisavslag mv. fra selger.

Om eventuell fastsetting av vederlag ved salg mellom parter med interessefellesskap, se emnet T-7 Tilsidesettelse – allment, T-7-3 Gjennomføringen og emnet T-9 Tilsidesettelse – internprising og interessefellesskap.

Om behandling av ulike kostnader ved oppkjøp av foretak, se emnet T-14 Transaksjonskostnader mv.

Er objektet ervervet ved bytte, herunder makeskifte, settes kostpris ved ervervet av det tilbyttede objekt til omsetningsverdien for de(t) objekt(er) som er byttet bort (vederlaget). Har kjøperen i tillegg ytet mellomlegg i kontanter, skal mellomlegget tillegges denne verdien. Har kjøperen mottatt mellomlegg i kontanter, skal det gjøres fradrag i inngangsverdien for mellomlegget.

Omsetningsverdien for det objekt som byttes bort (vederlaget), fastsettes på tidfestingstidspunktet, dvs. det tidspunkt skattyter leverer det bortbyttede objektet, jf. sktl. § 14‑2 første ledd andre punktum. Mottas det tilbyttede objektet tidligere, må vederlaget fastsettes til verdien på dette tidspunktet.

Eksempel

Eksempel

Ivar eier 100 aksjer som han avtaler å bytte bort mot eiendommen til Berit. Eiendommen skal først overleveres 3 måneder senere. Eierovergangen for aksjene registreres imidlertid i verdipapirregisteret allerede på avtaletidspunktet. Omsetningsverdien på aksjene og eiendommen var ved avtaleinngåelsen 500. Ved overleveringen av eiendommen har verdien på aksjene sunket til 200, mens verdien på eiendommen har steget til 550.

Siden Berit på avtaletidspunktet har fått eiendomsretten til aksjene, har Ivar dermed fått en ubetinget rett til å bli eier av eiendommen. Vederlaget for aksjene, dvs. eiendommen, må dermed tidfestes på avtaletidspunktet. Berits inngangsverdi for aksjene utgjør dermed eiendommens verdi på avtaletidspunktet som er 500. Ivar har på avtaletidspunktet gitt fra seg eiendomsretten til aksjene, og har dermed fått en ubetinget rett til vederlaget, dvs. eiendommen. Ivars inngangsverdi for eiendommen utgjør da aksjenes verdi på avtaletidspunktet, som er 500.

Går derimot avtalen ut på at eierovergangen for aksjene først skal registreres i verdipapirregisteret samtidig med at eiendommen overleveres, vil ingen av partene ha fått en ubetinget rett til vederlaget før overleveringen/registreringen. Ivars inngangsverdi for eiendommen blir da 200, mens Berits inngangsverdi for aksjene blir 550.

Om inngangsverdi for aksjer ervervet ved konvertering av fordring på selskapet, se emnet A-5 Aksjer – realisasjon, A-5-6.10 Aksjer ervervet ved konvertering av lån til selskapet.

Har et aksjeselskap, ansvarlig selskap mv. mottatt objekter som innskudd til styrking av egenkapitalen, og for dette utstedt aksjer, andeler mv. til innskyteren, er det omsetningsverdien av innskuddsobjektene som er avgjørende for beregningen av selskapets inngangsverdi. For innskyteren er det verdien av aksjeposten, andelene mv. (etter innskuddet) som er avgjørende for beregning av utgangsverdien, som også vil være innskyters inngangsverdi på aksjene mv. I slike tilfeller kan utgangsverdi for «selger» og inngangsverdi for «kjøper» være forskjellig. Se HRD i Utv. 1995/1141 (Rt. 1995/1674). (Skattemessig inngangsverdi på eiendeler aksjeselskap mottok som innskudd ved emisjon.)

Om inngangsverdi for selskapet og innskyter ved tingsinnskudd ved skattefrie fusjoner/fisjoner, se emnene F-34 Fusjon – innenlands og F-11 Fisjon – innenlands.

Har skattyter selv tilvirket et formuesobjekt til egen bruk, skal inngangsverdien som hovedregel settes til kostnadene ved tilvirkningen inklusive andel i indirekte kostnader tillagt eventuell inntektsført fortjeneste. Kostnader som skal regnes med i inngangsverdien, kan ikke samtidig fradragsføres direkte. Se for øvrig emnet V-10 Virksomhet – arbeid under utførelse.

Kostnadene omfatter arbeidslønn, materialer, råstoffer, hjelpestoffer, strøm, drivstoff mv. som er medgått til tilvirkningen, samt offentlige avgifter vedrørende disse og transport. Merverdiavgift inngår i inngangsverdien dersom denne ikke kommer til fradrag i et avgiftsoppgjør hos eieren. Videre inngår andel av kostnader (faktiske kostnader og avskrivning) vedrørende egne transportmidler, maskiner og bygninger brukt ved tilvirkningen i inngangsverdien. Kostnadene vil også omfatte kostnader til konsulenttjenester mv. vedrørende den tilvirkede gjenstanden. Videre skal inngangsverdien omfatte andel av lisensavgift, utviklingskostnaden, patenter som er brukt ved tilvirkningen og andel av administrasjonskostnadene (påslag).

Når omsetningsgjenstand fra egen virksomhet innføyes i formuesobjekt til privat bruk, skal den inngå i kostprisen med den verdi som blir lagt til grunn ved uttaksbeskatningen, se emnet U-24 Uttak av formuesobjekter og/eller tjenester. Dette vil f.eks. gjelde ved uttak av virke fra egen skog til bruk på våningshuset.

Om verdsetting av egentilvirkede varer i varelager og arbeider under utførelse, se emnet V-2 Varebeholdning og emnet V-10 Virksomhet – arbeid under utførelse.

Verdi av eiers eget arbeid med tilvirkning av/påkostning på gjenstand skal som utgangspunkt regnes som skattepliktig inntekt, se FIN 13. februar 2013 i Utv. 2013/224. Om en annen praksis innenfor jordbruk, se emnet J-2 Jordbruk – allment. Det samme gjelder fortjenesteelementet på ansattes arbeid. Se nærmere i emnet V-10 Virksomhet – arbeid under utførelse, V-10-2.3.4 Løsøregjenstander, bygg og anlegg til bruk som eget driftsmiddel. I den utstrekning verdien av arbeidet er tatt til inntekt, inngår den i inngangsverdien.

Verdien av selgerens og hans husstands fritidsarbeid i anledning av bygging eller påkostning på egen bolig/fritidseiendom, skal tillegges inngangsverdien også i de tilfellene verdien av arbeidet er skattefri, se emnet B-10 Bolig – eget arbeid. Dette gjelder selv om dette fører til tap ved realisasjonen. I slike tilfeller bør det likevel vurderes om verdien av eget arbeid er satt for høyt.

Om dugnadsarbeid, se emnet B-10 Bolig – eget arbeid, B-10-4 Vennearbeid og B-10-8.2 Inngangsverdi ved nyoppføring og påkostning.

Inngangsverdien tillegges også eventuelle reisekostnader, merutgifter til kost mv.

Om fastsetting av inngangsverdi (kostpris) for objekt ervervet ved arv eller på skifte samt ved gaveoverføring, se emnet A-17 Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet.

Om hvem som har krav på åsetesavslag, se lov 28. juni 1974 nr. 58 om odelsretten og åsetesretten § 56. Ved erverv før 2014 ble åsetesavslag gitt ved arveavgiftsberegningen både i arvetilfeller og når arvelater i levende live overdro til en som ville være åsetesberettiget, jf. den opphevede arveavgiftsloven § 14 fjerde ledd. Åsetesavslaget utgjorde normalt ca. en tredjedel av bruttogrunnlaget for beregning av arveavgift (25 % av omsetningsverdien).

Inngangsverdi for eiendom ervervet før 2014 med åsestesavslag settes til bruttoverdien som er lagt til grunn ved arveavgiftsberegningen før fradrag for åsetesavslag.

Er eiendommen ervervet 1. januar 2014 eller senere og giveren har oppfylt kravene til eiertid i sktl. § 9‑13, skal inngangsverdien settes til tre fjerdedeler av antatt salgsverdi, jf. sktl. § 9‑7 femte ledd siste punktum. Det er ikke adgang til å legge åsetesavslaget til inngangsverdien. Er vilkårene for skattefritak ikke oppfylt, skal mottakeren som utgangspunkt overta overdragerens skatteposisjoner, men mottakeren kan legge vederlaget til grunn som inngangsverdi hvis dette er høyere enn givers inngangsverdi, se nærmere emnet A-17 Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet, A-17-5.4 Inngangsverdi ved gavesalg. Inngangsverdien kan ikke oppjusteres med åsetesavslaget.

Er vederlaget fastsatt under ett ved erverv av flere formuesobjekter, må dette fordeles mellom objektene såfremt dette har betydning for skattleggingen. Fordeling foretas forholdsmessig, som hovedregel på grunnlag av objektenes omsetningsverdi ved ervervet. Om unntak vedrørende fast eiendom, se nedenfor.

Om fordeling av kostpris ved erverv av omsettelige offentlige konsesjoner sammen med driftsmiddel, f.eks. melkekvote sammen med gårdsbruk, se emnene J-2 Jordbruk – allment, F-13 Fiske og A-11 Akvakultur (havbruk).

Kostpris ved erverv av fast eiendom fordeles på bygning og tomt etter omsetningsverdier. River kjøperen bygningen uten at den er tatt i bruk, må det vurderes om hele kostprisen skal tilordnes tomten.

Kostpris ved erverv av bygning fordeles på de enkelte deler av bygningen dersom det har betydning for skattleggingen. Fordeling foretas forholdsmessig etter leieverdien for de enkelte deler. Hvis f.eks. en bygning eies i et sameie som skattlegges etter bruttometoden, og en del av bygningen realiseres, må det fastsettes en inngangsverdi for hver enkelt sameier, basert på den enkeltes kostpris ved ervervet.

For seksjonerte bygg fordeles kostpris for tomten på de enkelte seksjoner etter den sameiebrøk som er fastsatt for tomtefordelingen ved seksjoneringen.

Et bygg anses seksjonert i vedkommende inntektsår når kommunen har gitt tillatelse til seksjonering og seksjoneringen er tinglyst innen inntektsårets utgang. Skattemyndighetene er bundet av kommunale myndigheters avgjørelse om seksjonering og hva hver seksjon omfatter.

Har ervervet funnet sted ved arv eller gave før 2014 kan inngangsverdien ikke settes høyere enn arveavgiftsgrunnlaget, se nærmere A-17 Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet, A-17-6 Inngangsverdi for formuesobjekt ervervet ved arv etter dødsfall før 1. januar 2014. Er det ved arveavgiftsberegningen foretatt en individuell verdsetting av de enkelte arveobjekter, kan det ikke på noen av objektene fastsettes en høyere inngangsverdi selv om en holder seg innenfor rammen av samlet brutto arveavgiftsgrunnlag.

Underpris ved gavesalg hvor det gjelder diskontinuitet, skal anses å gjelde forholdsmessig for alle formuesobjekter som er kjøpt sammen, selv om underprisen er tilordnet til spesielle aktiva i kjøpekontrakten. Om unntak ved overdragelse av jordbrukseiendom til visse nærstående, se emnet J-5 Jord- og skogbruk – realisasjon, J-5-6 Vilkåret om at vederlaget ikke må overstige tre fjerdedeler av antatt salgsverdi.

Er ideelle andeler av en eiendom ervervet i flere omganger, må inngangsverdien fastsettes separat for den enkelte andel hvis det har betydning for beskatningen. Det kan f.eks. være aktuelt hvor vilkårene for eier- og botid bare er oppfylt for en ideell andel.

Kjøpes flere formuesobjekter fra samme selger i flere atskilte overdragelser, må det vurderes om overdragelsene skal ses i sammenheng. I så fall må de forskjellige vederlag slås sammen og fordeles skjønnsmessig på alle de kjøpte formuesobjekter. Har flere overdragelser som ses i sammenheng funnet sted i forskjellige år, kan det bli aktuelt å endre fastsettingen for tidligere år.

Om inngangsverdi ved overføring av eiendeler mellom deltaker og selskap med deltakerfastsetting, se emnene S-5 Selskap med deltakerfastsetting – nettometoden og U-24 Uttak av formuesobjekter og/eller tjenester.

Eiendeler som skattyter eier ved etablering av skatteplikt til Norge (innflytting) skal i utgangspunktet verdsettes til opprinnelig kostpris (anskaffelsesverdi), jf. FIN 13. mai 2003 i Utv. 2003/914.

Om inngangsverdi på aksjer, se emnet A-5 Aksjer – realisasjon, A-5-6.23 Inngangsverdi ved innflytting til Norge.

Om inngangsverdi (inntaksverdi) på driftsmidler som tas inn i norsk beskatningsområde, se emnet U-7 Utland – driftsmiddel som tas inn i eller ut av norsk beskatningsområde, U-7-3 Driftsmidler som tas inn i norsk beskatningsområde.

Ved endringslov 20. desember 2018 nr. 102 ble det fra 2019 foretatt endringer i sktl. § 2‑2 sjuende ledd om når selskaper skal anses hjemmehørende i Norge. I den forbindelse ble det gitt overgangsregler vedrørende fastsettelse av inngangsverdi for selskaper som ble ansett som hjemmehørende i Norge som følge av lovendringen.

Etter overgangsreglene skal inngangsverdien på andre eiendeler enn driftsmidler (dvs. blant annet finansielle eiendeler, varer og lignende) settes til markedsverdi per 31. desember 2018. Det samme gjelder inngangsverdi på selskapets forpliktelser.

Om inngangsverdi på driftsmidler gjelder de vanlige reglene om fastsetting av inntaksverdi, se emnet U-7 Utland – driftsmiddel som tas inn i eller ut av norsk beskatningsområde, U-7-3 Driftsmidler som tas inn i norsk beskatningsområde.

Om inngangsverdien for objekt som er tatt ut av virksomhet eller annen inntektsgivende aktivitet til egen bruk eller gaveoverføring, se emnet U-24 Uttak av formuesobjekter og/eller tjenester.

For formuesobjekt som var kjøpt til bruk og/eller brukt utenfor inntektsgivende aktivitet, men som senere tas i bruk som driftsmiddel i inntektsgivende aktivitet, settes inngangsverdien til omsetningsverdien på tidspunktet for inntak i inntektsgivende aktivitet, men likevel ikke høyere enn historisk kostpris (det vil si opprinnelig kostpris med tillegg for påkostninger og fradrag for frasalg). Se LRD (Eidsivating) 5. september 1990 i Utv. 1990/927. (Saken gjaldt avskrivning for personbil kjøpt i Tyskland og benyttet til utleie i Norge. Retten kom til at den faktiske kostpris ved kjøp i Tyskland måtte legges til grunn – her fastsatt ved skjønn da kjøpesum ikke var oppgitt.)

Påkostninger legges til inngangsverdien for det formuesobjekt som påkostes. Grensen mellom vedlikehold og påkostning er omtalt i emnet V-3 Vedlikehold.

Andre kostnader som har varig verdi og som knytter seg til investeringen i formuesobjektet skal også legges til inngangsverdien, se emnet K-4 Kostnader – allment om fradrag, K-4-4.2 Kostnader som knytter seg til en investering. Påkostninger som dekkes eller utføres av andre som gave til eieren av formuesobjektet, skal også legges til inngangsverdien, se emnet K-4 Kostnader – allment om fradrag, K-4-7.3.3 Kostnadsdekningen skjer som gave, understøttelse, ettergivelse mv..

Om inngangsverdi når leietaker påkoster leid driftsmiddel, se emnet D-1 Driftsmiddel – allment om fradrag for inngangsverdi, D-1-6.6 Leid driftsmiddel.

For påkostninger på særskilte driftsmidler i kraftforetak er det særlige regler om lineær avskrivning på egen konto i sktl. § 18‑6 fjerde ledd, se emnet K-6 Kraftforetak - vannkraft, K-6-8.5 Driftsmidler, visse særskilte driftsmidler i produksjon av kraft.

Er en bygning seksjonert, skal påkostninger som utelukkende gjelder en bestemt del av bygningen, tilføres denne delen. Dette gjelder også for ikke-seksjonerte bygninger, hvor de enkelte deler av bygningen etter skattereglene skal behandles for seg, f.eks. boligsameier hvor den enkelte sameier har bruksrett til en egen del av bygningen. Det samme gjelder hvor det etter skattereglene gjelder ulike regler for de enkelte deler av bygningen, f.eks. avskrivbare bygg med egen boligdel. Kostnader til innsetting av peis i boligdelen skal f.eks. tilføres boligdelen og skal ikke inngå i avskrivningsgrunnlaget, se emnet D-2 Driftsmiddel – avskrivning på/inntektsføring av saldo, D-2-8.2.4 Egen boligdel i avskrivbart bygg, sameie med bruttofastsetting. Påkostning som gjelder to eller flere deler av et seksjonert bygg, fordeles mellom seksjonene forholdsmessig etter sameiebrøken. Dette vil f.eks. gjelde isolering av hele bygget.

Påkostning på tomten fordeles mellom seksjonene etter sameiebrøken.

Verdiøkning ved nydyrking og overflatedyrking og ved planering av tidligere dyrket jord, skal legges til inngangsverdien. Dette gjelder også for jordbrukseiendom der kostnaden er kommet til fradrag i inntekten. Se for øvrig emnet J-2 Jordbruk – allment.

Inngangsverdien skal reduseres med skattemessige avskrivninger hos vedkommende eier.

Ved reinvestering av gevinst avsatt betinget skattefritt, skal gevinsten skrives ned på de ervervede objektenes inngangsverdi. Se emnet B-3 Betinget skattefritak.

Om oppregulering av inngangsverdi ved realisasjon av alminnelig gårdsbruk- eller skogbruk som kunne vært solgt skattefritt per 31. desember 2004, se emnet J-5 Jord- og skogbruk – realisasjon, J-5-9.2 Oppregulering av kostpris for eiendommer/selskapsandeler som per 31. desember 2004 kunne vært solgt helt eller delvis skattefritt.

I henhold til lov 20. desember 1996 nr. 106 om tomtefeste § 6 kan det avtales at festeren ved et tilskudd (innfestingssum) skal dekke del av bortfesterens utlegg til grunnlagsinvesteringer som vei, vann etc. Hos bortfesteren skal denne innfestingssummen nedskrives på disse investeringers andel av eiendommens inngangsverdi. Hos festeren er det en del av hans inngangsverdi.

Om nedskrivning etter overgangsreglene ved skattereformen i 1992 av inngangsverdi for ervervede aksjer mv. med andel av negativ saldo, se Lignings-ABC for 1992 emnet «Negativ Saldo».

Regnskapsmessige nedskrivninger og eventuell reversering av slike nedskrivninger påvirker ikke inngangsverdien. Det samme gjelder oppskrivning etter tidligere regler. Om unntak for visse selskaper, se sktl. § 6‑10 fjerde ledd.

Ved ekspropriasjon av en del av en eiendom, kan det bli fastsatt ulempeerstatning som gjelder gjenværende del av eiendommen. Ulempeerstatningen reduserer inngangsverdien for den gjenværende del. Se nærmere emnet S-11 Skadeserstatning, S-11-2.4 Ulempeerstatning og S-11-4.1 Hovedregel. Ulempeerstatningen må fordeles skjønnsmessig på de ulike deler av gjenværende eiendom på grunnlag av den ulempe det er gitt erstatning for.

Om når inngangsverdien skal reduseres med erstatning for delvis skade, se emnet S-11 Skadeserstatning.

Inngangsverdien for f.eks. bygning gjenoppført etter total skade, f.eks. ved brann, storm mv., settes til inngangsverdien for den gjenoppførte bygningen redusert med eventuell nedskrivning for betinget skattefri gevinst. Se emnet B-3 Betinget skattefritak.

(Ved total skade anses bygningen realisert. Det må tas standpunkt til skatteplikt for realisasjonsgevinst vedrørende den totalskadde bygningen.)

Skattytere som per 1. januar 1992 eide formuesobjekter av den art hvor inngangsverdien kunne oppreguleres etter de tidligere regler i sktl. § 43 femte ledd, kan ved realisasjon foreta oppregulering av inngangsverdien fra og med ervervsåret frem til og med 1991 i medhold av overgangsreglene i FSFIN § 9‑8 del II.

Om fradrag hos deltaker for oppreguleringsbeløp ved selskapets realisasjon av formuesobjekt som per 1. januar 1992 var tilordnet selskap med deltakerfastsetting etter nettometoden, se emnet S-5 Selskap med deltakerfastsetting – nettometoden.

Oppregulering etter overgangsreglene kan foretas ved realisasjon, hel eller delvis, av faste eiendommer, men bare når eiendommen

• ikke har avskrivbare bygninger eller anlegg, og/eller
• ikke var faktisk brukt i virksomhet. Om hva som er virksomhet, se emnet V-9 Virksomhet – allment.

Oppregulering av inngangsverdi kan også gjøres ved realisasjon av rettigheter i slik fast eiendom såfremt rettigheten var utenom virksomhet.

Oppregulering av inngangsverdien kan likevel foretas i følgende tilfeller selv om eiendommen har avskrivbare bygninger eller anlegg og/eller selv om eiendommen er anskaffet til bruk i virksomhet og/eller faktisk er brukt i virksomhet

• egen boligdel i avskrivbart bygg som per 1. januar 1991 er skilt ut fra byggets saldo, se emnet D-2 Driftsmiddel – avskrivning på/inntektsføring av saldo, D-2-8 Saldoverdien ved årets utgang
• ikke avskrivbar arbeider/funksjonærbolig når skattyter eier mindre enn 8 tilsvarende boliger
• bolighus for utleie, herunder leiegårder, selv om det er virksomhet å leie den ut
• gårdsbruk og/eller skogbruk, for så vidt gjelder inngangsverdien for ikke avskrivbare deler, selv om driften har vært ansett som virksomhet

Ved realisasjon av formuesobjekter som nevnt foran, og som er ervervet i 1990 eller tidligere, skal inngangsverdien oppreguleres. Er formuesobjektet ervervet suksessivt over flere år, eller det er påkostet i 1990 eller tidligere, oppreguleres hvert års tillegg til inngangsverdien separat. Oppreguleringsprosenten er bare avhengig av det enkelte ervervsår. Det er uten betydning når i ervervsåret formuesobjektet er overtatt/påkostet.

Den samlede inngangsverdi kan ikke oppreguleres til høyere beløp enn salgsvederlaget. Oppreguleringsbeløpet kan således ikke føre til tapsfradrag, men bare redusere eller eliminere en gevinst. Fradrag for tap kan bare gis så langt inngangsverdi uten oppregulering er høyere enn salgsvederlaget.

Krever skattyter at oppregulert kostpris skal legges til grunn som inngangsverdi ved gevinstberegningen, skal vedkommende sette fram krav om dette i skattemeldingen for det inntektsår eiendommen er realisert. Skattyter må kunne dokumentere at vilkårene for å kreve oppregulering er oppfylt.