Håndbok fra Skattedirektoratet
Skatte-ABC

En lønnsmottakers kostnader til bistand i rettstvist om å beholde lønnsfastsetting eller få tilbake en stilling, vil være fradragsberettigede. Omfatter saken også krav om oppreisning for tort og svie, som er helt eller delvis skattefri, må fradragsretten begrenses til den delen av omkostningene som gjelder den skattepliktige del av kravet. Se også emnet S-11 Skadeserstatning. Fradraget inngår i minstefradraget.

Dekker arbeidsgiveren arbeidstakerens sakskostnader fordi arbeidstakeren i rettskraftig dom er blitt tilkjent erstatning for sine sakskostnader fra arbeidsgiveren etter § 20‑2 i lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven), vil arbeidsgiverens dekning ikke anses som lønn. Dette gjelder uavhengig av hva saken gjelder. Det samme vil normalt gjelde dersom arbeidsgiver dekker arbeidstakerens sakskostnader i utenrettslig forlik eller avtale. Arbeidstakeren vil ikke få fradrag for kostnadene i den utstrekning de er dekket av arbeidsgiveren, da han ikke selv har oppofret dem.

Kostnader knyttet til tvist om separasjon, skilsmisse og skifte mellom ektefeller er i utgangspunktet ikke fradragsberettigede. Fradragsrett foreligger likevel hvis kostnadene har tilstrekkelig tilknytning til erverv av skattepliktig inntekt, f.eks. der tvisten gjelder ektefellenes felles virksomhet. Det gis da fradrag på ordinært vis, jf. J-7-1 Generelt om juridisk bistand/prosesskostnader. Se også FIN 15. januar 1981 i Utv. 1981/337.

Kostnader til tvist om barnefordeling er ikke fradragsberettigede.

Kostnader påløpt i tvist om underholdsbidrag i ekteskapssaker er ikke fradragsberettiget, siden underholdsbidrag ikke er skattepliktig/fradragsberettiget.

Kostnader påløpt i tvist om underholdsbidrag fra konkursbo, jf. sktl. § 5‑42 bokstav c, er fradragsberettiget fordi underholdsbidraget er skattepliktig for mottakeren, se emnet G-2 Gaver, tilskudd og understøttelser utenfor arbeidsforhold, G-2-4.5 Underholdsbidrag fra konkursbo.

Kostnader til bistand til klage/rettssak om arbeidsgiveravgift er fradragsberettiget i samme utstrekning som arbeidsgiveravgiften er fradragsberettiget.

Kostnader til bistand til klage/rettssak om fastsetting av trygdeavgift til folketrygden, f.eks. fastsetting av personinntekt er fradragsberettiget i samme utstrekning som kostnader som gjelder fastsetting av skattepliktig formue og inntekt, se J-7-3.10 Skatt på formue og inntekt.

Dersom et erstatningssøksmål mot en person er basert på at vedkommende har begått ansvarsbetingende handlinger eller unnlatelser i sitt yrke, anses prosesskostnader som vedkommende pådrar seg i anledning saken å ha en nær tilknytning til fradragsberettigede kostnader (erstatningsbetalinger). Prosesskostnadene vil da være fradragsberettiget. Det er ikke avgjørende for fradragsretten om vedkommende blir eller ikke blir idømt erstatningsansvar. Se Sivilombudsmannens uttalelse i Utv. 1994/1569. Fradraget inngår i eventuelt minstefradrag.

Har skattyter pådratt seg erstatningsansvar vil det vanligvis være fradragsrett for prosesskostnadene i samme utstrekning som det er fradragsrett for selve erstatningsutbetalingen, se emnet S-11 Skadeserstatning, S-11-13 Fradrag for betaleren. Se også avgjørelse i Skatteklagenemnda (Stor avdeling) NS 146/2020.

Prosesskostnader som gjelder tvist knyttet til fast eiendom, vil være fradragsberettiget hvis kostnadene har tilstrekkelig tilknytning til skattyters løpende inntekt, se HRD i Utv. 1956/442 (Rt. 1956/980). (Prosesskostnader som eier pådro seg i en sak mot leietakere for å hindre tvangsavståelse av eiendommene var fradragsberettiget, da en tvangsavståelse ville få betydning for konsernets samlede inntekt). Det gis dermed fradrag for kostnader til grensegangs- og jordskiftesaker når kostnadene har tilknytning til skattepliktig inntektserverv, se FIN 8. juli 1985 i Utv. 1985/400. Tilsvarende gjelder eierens prosesskostnader til forsvar mot odelsløsning, jf. FIN 18. april 1990 i Utv. 1990/544. Om fradragsrett for kostnader til tvist om beiterett samt jakt- og fiskerett, se LRD 12. september 1980 (Gulating) i Utv. 1980/451.

Må for eksempel eier av forretningseiendom prosedere mot en leietaker for å få inn leien, har prosesskostnadene tilknytning til den løpende inntekt (leien), og er derfor fradragsberettiget. Fradragsretten omfatter også kostnader ved tvist om eiendomsskatt for regnskapsbehandlet eiendom.

Kostnader som kjøper pådrar seg ved tvist mellom kjøper og selger i forbindelse med erverv av eiendom eller rettighet anses å knytte seg til selve investeringen, og skal som utgangspunkt aktiveres som en del av kostprisen, se FIN 8. juli 1985 i Utv. 1985/400. Se imidlertid SKD 8. juli 1999 i Utv. 1999/1555, hvor en skattyter som eide 1/3 av en skogeiendom forsøkte å erverve resten av eiendommen ved odelsløsning. Fradragsretten ble begrunnet med at skattyteren ville fått full kontroll over eiendommen og kunne dermed styre den årlige avkastningen gjennom beslutninger om når og hvor stor avvirkning som skulle foretas det enkelte år.

Selgers kostnader er fradragsberettiget i den utstrekning gevinst/tap ved salget er skattepliktig/fradragsberettiget.

For kostnader til juridisk bistand som knytter seg til aksjeinntekter mv. som omfattes av fritaksmetoden, jf. sktl. § 2‑38, må spørsmålet om fradragsrett vurderes etter sktl. § 6‑24. Fradragsrett foreligger bl.a. hvis kostnadene knytter seg til ledelse og administrasjon mv. av datterselskapene, jf. sktl. § 6‑24 første ledd. Knytter kostnadene seg til erverv eller realisasjon av slike aksjer mv., er kostnadene ikke fradragsberettiget, jf. sktl. § 6‑24 annet ledd. Om avgrensningen mellom fradragsberettigede og ikke-fradragsberettigede kostnader, se emnet T-14 Transaksjonskostnader mv.. Om et tilfelle hvor det ikke ble ansett å foreligge fradragsrett for prosesskostnader i forbindelse med erstatningssak mot medaksjonær for brudd på aksjonæravtale, se SKD 17. desember 2012 i Utv. 2012/128. Se nærmere emnet A-7 Aksjeselskap mv. – allment, A-7-7.5.1 Ervervs og realisasjonskostnader.

Kostnader til juridisk bistand mv. for å imøtegå påstander om regelbrudd, avtalebrudd eller lignende, kan være fradragsberettigede dersom kostnadene er pådratt for å opprettholde inntekt eller fremtidig inntektsevne. Det kan foreligge fradragsrett selv om det også er ikke-økonomiske motiver knyttet til kostnadene, se HRD i Utv. 2008/1135 (Rt. 2008/794) (Korsvold). Nærmere om kravet til tilknytning mellom kostnadene og inntektservervet, se emnet K-4 Kostnader – allment om fradrag, K-4-5 Tilknytning til skattepliktig inntekt eller inntektserverv.

Kostnader til bistand til klage/rettssak som gjelder fastsetting av merverdiavgift er fradragsberettiget.

Om kostnader, herunder til juridisk bistand, i forbindelse med erverv av foretak, se emnet T-14 Transaksjonskostnader mv..

Kostnader til juridisk bistand er fradragsberettigede når de er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt, jf. sktl. § 6‑1. Generelt om tilknytningen mellom kostnader og skattepliktig inntekt eller inntektsskapende aktivitet, se emnet K-4 Kostnader – allment om fradrag , K-4-5 Tilknytning til skattepliktig inntekt eller inntektserverv . Det er tilstrekkelig at kostnadene knytter seg til en skattepliktig inntektsskapende aktivitet som sådan, Det er ikke noe vilkår at kostnadene er egnet til å påvirke en skattepliktig inntektsstrøm direkte, se HRD i Utv. 2005/1271 (Rt. 2005/1434) (Total E&P Norge AS m.fl.).

Hvis kostnadene knytter seg til en skattepliktig aktivitet, vil kostnader til juridisk bistand som knytter seg til oppfyllelsen av skattyters plikter overfor skattemyndighetene, i alminnelighet være fradragsberettiget. Fradragsrett foreligger da for kostnader til utarbeidelse av skattedokumenter som f.eks. skattemelding og bistand til avklaring av spørsmål under den ordinære skattefastsettingen. Det samme gjelder kostnader til endring av egenfastsettingen, anmodning til skattekontoret om endring av egenfastsetting når fristen for egen endring av fastsettingen er ute, og kostnader til bistand ved endringssak tatt opp av skattemyndighetene etter eget tiltak, jf. sktfvl. § 12‑1. Videre er det fradragsrett for bistand til å fremlegge opplysninger mv. i forbindelse med kontroll etter sktfvl. kap. 10.

Skattytere som kun driver skattepliktig aktivitet har vanligvis fradragsrett for alle de nevnte kostnadene som knytter seg til skattyters plikter overfor skattemyndighetene, siden kostnadene da har tilstrekkelig sammenheng med den skattepliktige aktiviteten. Dette gjelder selv om aktiviteten også omfatter inntekter som er skattefrie. Kostnader til juridisk bistand som konkret knytter seg til skattefrie inntekter, er imidlertid ikke fradragsberettiget. Dette gjelder f.eks. bistand knyttet til inntekter som er unntatt fra skatteplikt til Norge. Knytter kostnadene seg til aksjer som faller inn under fritaksmetoden, kan det likevel foreligge fradragsrett etter sktl. § 6‑24, se emnet A-7 Aksjeselskap mv. – allment , A-7-4.2 Unntak fra tilordning av formue og inntekt til selskap eller aksjonær mv. .

Knytter bistanden seg til avklaring av om en aktivitet er skattepliktig eller ikke, kan fradragsretten avhenge av om det viser seg at aktiviteten er skattepliktig.

Eksempel

Eksempel

Anne eier en bolig med to boenheter, der hun selv bor i 1. etg. og leier ut boenheten i kjelleren. Hun er usikker på om utleien er skattepliktig eller ikke, og i forbindelse med innlevering av skattemeldingen ber hun en advokat se på spørsmålet. Kostnadene til advokatens utredning vil være fradragsberettiget for Anne dersom det viser seg at utleien er skattepliktig. Dersom konklusjonen blir at utleien er skattefri, og boligen dermed skal fritaksbehandles (se emnet B-17 Bolig – utleie (fritaksbehandling)), er kostnadene til utredningen ikke fradragsberettiget for Anne siden kostnadene mangler tilknytning til en skattepliktig aktivitet.

Kostnader som pådras hovedsakelig for å unngå eller redusere inntekts- eller formuesskatt, er ikke fradragsberettiget. Det er dermed ikke fradragsrett for kostnader til ren skatteplanlegging. Det er heller ikke fradragsrett for kostnader til bistand til klage/rettssak vedrørende inntekts- og/eller formuesskatt, se HRD i Utv. 2005/1271 (Rt. 2005/1434) (Total E&P Norge AS m.fl.). Kostnader ved prosess vedrørende eiendomsskatt på regnskapsbehandlet eiendom er derimot fradragsberettiget. Om tilfeller der eiendommen også brukes privat, se emnet B-18 Bolig – utleie (regnskapsbehandling).

Om dekning fra det offentlige av kostnader til juridisk bistand i forbindelse med endring av skattlegging til gunst for skattyter, se Skatteforvaltningshåndboken.

Om kostnader til boligtaksering, se emnet B-18 Bolig – utleie (regnskapsbehandling), B-18-3.10 Kostnader til boligtaksering.

Kostnader til juridisk bistand og prosesskostnader ved straffeanklage er fradragsberettiget, hvis kostnadene er pådratt for å opprettholde inntekt eller fremtidig inntektsevne. Dette kan være tilfellet hvis kostnadene har en nær og påregnelig tilknytning til en skattepliktig inntekt eller et skattepliktig inntektserverv. Hensynet til inntektservervet må vurderes opp mot andre formål, som hensynet til å bli frifunnet i straffesaken. Hvis disse formålene er innbyrdes avhengige og overlappende, er det avgjørende om kostnadene er nødvendige og egnede til å fremme skattepliktig inntekt, se HRD i Utv. 2008/1135 (Rt. 2008/794) (Korsvold). (Næringslivsleder måtte fratre stillingen sin som følge av straffeanklage om overtredelse av verdipapirhandelloven. Straffeanklagen falt etter hvert bort, men vedkommende hadde pådratt seg kostnader til bl.a. advokat, for å bli renvasket.).

Nærmere om kravet til tilknytning mellom kostnadene og inntektservervet, se emnet K-4 Kostnader – allment om fradrag, K-4-5 Tilknytning til skattepliktig inntekt eller inntektserverv.

Fradragsrett kan for eksempel være aktuelt hvor en som et ledd i et inntektserverv, har brutt eller anklages for å ha brutt, bestemmelser som har betydning for utøvelsen av dette inntektservervet. Dette gjelder for eksempel påstander om brudd på konkurranselovgivningen, valutalovgivningen, forurensningslovgivningen, taushetspliktsregler, injurielovgivningen og påstander om korrupsjon. Kostnadene anses for å ha en tilstrekkelig tilknytning til inntektservervet dersom den påståtte lovovertredelsen har nær sammenheng med utøvelsen av inntektservervet.

Som utgangspunkt er tilknytningskravet ikke oppfylt for påståtte straffbare handlinger som ikke har noe med inntektservervet å gjøre, for eksempel ved anklager om vinningsforbrytelser, voldsforbrytelser mv. Tilknytningskravet kan likevel være oppfylt hvis en fellende dom vil virke ødeleggende for fremtidige inntektserverv. Blir en kjent skyldig, vil kostnadene vanligvis ikke ha tilstrekkelig tilknytning til noe fremtidig inntektserverv, slik at kostnadene ikke er fradragsberettigede. Er det en ansatt som ikke kan identifiseres med arbeidsgiveren som blir kjent skyldig, kan det likevel foreligge fradragsrett hvis arbeidsgiveren har kostnader med å begrense skadevirkningene for foretaket.

Fradrag for prosesskostnader er ikke begrenset til prosesskostnader før domstolsbehandling.

Om tilfeller hvor vilkårene for fradrag ikke var oppfylt, se LRD 27. mai 1983 i Utv. 1984/243 og LRD (LB-2021-5787) i Utv. 2021/1284.

Dersom det er tvil om vilkårene for fradrag er oppfylt, kan tidfestingen utsettes til dette er avklart. Er prosesskostnadene fradragsført det året de ble pådratt og det viser seg at vilkårene for fradrag ikke er oppfylt, må fradragsføringen reverseres. Dette kan gjøres enten ved å endre fastsettingen tilbake i tid, eller å inntektsføre tilsvarende beløp i det året avklaringen finner sted. Dersom fristene for endring av fastsettingen i henhold til skatteforvaltningslovens regler er ute, må korrigeringen foretas som en inntektsføring i det året avklaringen finner sted.

Kostnader til bistand for å oppnå høyere skattepliktige trygdeytelser, f.eks. uføretrygd, er fradragsberettiget. Fradraget inngår i minstefradraget.