Håndbok fra Skattedirektoratet
Skatte-ABC
K-2 Konkurs
K-2-1 Generelt om konkurs
K-2-1 Generelt om konkurs
Håndbok fra Skattedirektoratet
Konkurs innebærer et samlet oppgjør av en insolvent konkursdebitors gjeld så langt formuen rekker. Avvikling av virksomhet, salg av formuesobjekter og betaling av gjeld mv. gjøres av et konkursbo under medvirkning av tingretten. Ved konkursbehandling ettergis ikke noen del av gjelden. Se for øvrig lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven), og lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett (dekningsloven).
K-2-2 Skillet konkursbo/konkursdebitor
K-2-2 Skillet konkursbo/konkursdebitor
Håndbok fra Skattedirektoratet
Konkursboet er eget skattesubjekt, atskilt fra konkursdebitor. Dette gjelder fra konkursens åpning frem til boets slutning. Se sktl. § 2‑2 første ledd bokstav h nr. 2.
I utgangspunktet inngår hele konkursdebitors formue og gjeld i konkursboet ved konkursåpningen. Dette gjelder også all formue som konkursdebitor erverver etter konkursåpningen. Inntekt av konkursdebitors arbeid etter konkursåpningen kan bare overføres til boet for den del av inntekten som overstiger det som er nødvendig til underhold av konkursdebitor og hans husstand.
Formuesobjekter som er pantsatt til høyere beløp enn omsetningsverdien kan etter konkursboets valg holdes utenfor bobehandlingen eller, dersom de er trukket inn, tilbakeleveres (abandoneres). De tilhører da konkursdebitor.
Formue og gjeld tilhørende konkursdebitors ektefelle og barn, trekkes ikke inn i bobehandlingen med mindre også ektefelle og barn slås konkurs, se likevel lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavers dekningsrett (dekningsloven) § 5‑2 om omstøtelse.
En konkurs kan omfatte selskap med deltakerfastsetting (som er eget rettssubjekt, men ikke eget skattesubjekt) uten å omfatte deltakerne. I alminnelighet vil imidlertid også en eller flere av deltakerne bli slått konkurs i slike tilfeller.
K-2-3 Skattlegging av konkursboet
K-2-3.2 Personfradrag
Håndbok fra Skattedirektoratet
Boet har ikke rett til personfradrag, jf. sktl. § 15‑4 sjette ledd.
K-2-3.3 Formelle regler
Håndbok fra Skattedirektoratet
K-2-3.3.1 Skattemelding
Boet har plikt til å levere skattemelding for eventuell skattepliktig virksomhet etter de vanlige reglene og fristene, se sktfvl. § 8‑2 og kommentarer til denne bestemmelsen i Skatteforvaltningshåndboken.
K-2-3.3.2 Plikt til å levere skattemelding i skattleggingsperioden
Om plikt til å levere skattemelding før boet sluttes, se skatteforvaltningsforskriften § 8‑2‑4 annet ledd og omtalen i Skatteforvaltningshåndboken.
K-2-4 Skattlegging av konkursdebitor
K-2-4.1 Formue
Håndbok fra Skattedirektoratet
Under konkursbehandling skal konkursdebitor formuesbeskattes for eiendeler som ikke inndras i boet. Konkursdebitor skal ikke ha fradrag for gjeld som er anmeldt og blir godkjent i konkursboet.
K-2-4.2 Inntekt
Håndbok fra Skattedirektoratet
K-2-4.2.1 Generelt
Konkursdebitor er skattepliktig for
- inntekt/underskudd i tidligere år og i det år konkurs åpnes frem til konkursåpningen
- inntekt som han har etter konkursåpningen og som ikke trekkes inn i konkursboet, se FIN 3. februar 1984 i Utv. 1984/51
- underholdsbidrag utbetalt fra konkursboet, jf. sktl. § 5‑42 bokstav c og § 2‑33 første ledd fjerde punktum
Konkursdebitor er ikke skattepliktig for inntekter av virksomhet som drives for boets regning. Om hvilke inntekter dette er, se K-2-3.1.2 Avgrensning av virksomhet for boets regning. Det samme gjelder boets salg av formuesobjekter, herunder omsetningsaktiva og driftsmidler.
Overføring av formuesobjekter fra konkursdebitor til konkursboet, behandles ikke som realisasjon, jf. sktl. § 9‑2 tredje ledd bokstav h.
K-2-4.2.2 Betinget avsatte gevinster mv.
Konkursdebitor må gjøre opp for betinget avsatte gevinster som ikke var benyttet ved konkursåpning. Dette kan gjøres enten ved å oppfylle betingelsene eller ved å bli skattlagt, eventuelt ved å levere endringsmelding etter sktfvl. § 9‑4 eller anmode om endring av fastsetting etter sktfvl. § 12‑1. Se emnet B-3 Betinget skattefritak.
K-2-4.2.3 Formuesobjekter som ikke inndras i boet eller som tilbakeleveres (abandoneres) fra boet
Ved realisasjon av gjenstander som ikke inngår i boet eller tilbakeleveres fra boet, f.eks. fordi de er overbeheftet, vil konkursdebitor formelt stå som selger. Konkursdebitor beholder sin inngangsverdi på slike gjenstander. Gevinst/tap ved realisasjon vil i utgangspunktet være skattepliktig/fradragsberettiget hos konkursdebitor. Dette gjelder selv om hele eller deler av salgssummen går til dekning av pantekreditorenes tilgodehavende eller inndras i boet. Om et tilfelle hvor gevinst likevel ble ansett å være skattefri, se LRD 17. juni 1982 (Agder) i Utv. 1982/490.
K-2-4.2.4 Konkursomkostninger
Konkursomkostninger kan ikke fradras i konkursdebitors inntekt.
K-2-4.2.5 Spesielt om virksomhet som trekkes inn i boet
Konkursåpning regnes som opphør av virksomhet for konkursdebitor når virksomheten trekkes inn i konkursboet. Konkursdebitor skal levere næringsspesifikasjon for virksomheten som viser konkursdebitors inntekt/underskudd i konkursåret frem til konkursåpning.
Ved dette oppgjøret kan personlig konkursdebitor (når betingelsene for øvrig er oppfylt) avsette til tap på utestående fordringer som ikke er innbetalt til boet ved årets utgang, se emnet F-18 Fordringer.
Når konkursdebitor er et aksjeselskap, vil det, som tap på utestående fordringer, bare kunne tas hensyn til verdireduksjoner som allerede er inntrådt ved konkursåpningen.
Om behandling av negative saldoer, tomme positive saldoer og gevinst- og tapskonto på personlig konkursdebitors hånd, se emnet V-12 Virksomhet – opphør av virksomhet. Aksjeselskap som går konkurs anses likvidert ved konkursåpningen. Om behandling av skatteposisjoner ved likvidasjon av selskap, se emnet D-2 Driftsmiddel – avskrivning på/inntektsføring av saldo, D-2-13 Oppløsning/likvidasjon av selskap mv..
Ved oppgjøret for det år konkursen ble åpnet kan konkursdebitor ikke
- avskrive driftsmidler som trekkes inn i boet
- avsette til selvassuransefond for skip som konkursboet har overtatt før årets utgang
K-2-4.3 Underskudd
Håndbok fra Skattedirektoratet
K-2-4.3.1 Årets underskudd
Konkursdebitors underskudd oppstått i konkursåret kan trekkes fra i konkursdebitors øvrige inntekter samme år, og i inntekter til skattytere som konkursdebitor skattlegges sammen med (ektefelle og mindreårige barn) uavhengig av når i inntektsåret konkursen ble åpnet. Underskudd i konkursboet er ikke fradragsberettiget for konkursdebitor.
K-2-4.3.2 Tilbakeføring av underskudd
Konkursåpning anses som opphør av konkursdebitors virksomhet dersom virksomheten trekkes inn i konkursboet. Om tilbakeføring av underskudd i virksomhet, se emnet U-2 Underskudd, U-2-6 Tilbakeføring av underskudd.
K-2-4.3.3 Framføring av underskudd
Om begrensning i retten til framføring av konkursdebitors underskudd oppstått i konkursåret eller i tidligere år, se sktl. § 14‑6 tredje ledd og emnet U-2 Underskudd, U-2-5.9 Konkurs.
Konkursdebitors underskudd oppstått etter konkursåret, kan framføres til fradrag i senere år.
Om underskuddsfremføring i selskap med deltakerfastsetting ved konkurs, se emnet U-2 Underskudd, U-2-5.9.2 Selskap med deltakerfastsetting.
K-2-5 Skattlegging av aksjonærer og deltakere i selskap som går konkurs
K-2-5 Skattlegging av aksjonærer og deltakere i selskap som går konkurs
Håndbok fra Skattedirektoratet
Når selskapet går konkurs, anses selskapet likvidert på tidspunktet for konkursåpning. Dette gjelder både for aksjeselskap og selskap med deltakerfastsetting. Om skattlegging av aksjonærene, se emnet A-5 Aksjer – realisasjon. Om skattlegging av deltaker i selskap med deltakerfastsetting, se emnet S-7 Selskap med deltakerfastsetting – oppløsning.
K-2-6 Skattlegging av konkurskreditorene
K-2-6 Skattlegging av konkurskreditorene
Håndbok fra Skattedirektoratet
Om betingelser og tidspunktet for kreditorenes fradrag for tap i forbindelse med konkursen, se emnene T-1 Tap og F-18 Fordringer.
K-2-7 Skattestedet
K-2-7 Skattestedet
Håndbok fra Skattedirektoratet
Konkursboer betaler kun statsskatt, jf. sktl. § 3‑2 og § 2‑36 annet ledd.