Håndbok fra Skattedirektoratet
Skatte-ABC

Foreningskontingenter er i utgangspunktet ikke fradragsberettiget, jf. sktl. § 6‑18.

Kontingenter kan likevel være fradragsberettigede etter

• sktl. § 6‑19 og § 6‑20. Dette vil gjelde, innenfor visse begrensninger, for kontingenter betalt til
  • arbeidstakerorganisasjon, se K-3-2 Arbeidstakerorganisasjon
  • Norges Fiskarlag, se K-3-3 Norges Fiskarlag
  • arbeidsgiverforening, se K-3-4 Arbeidsgiverforening
  • yrkes- og næringsorganisasjon, se K-3-5 Yrkes- og næringsorganisasjoner
• sktl. § 6‑1 første ledd. Dette vil gjelde kontingenter betalt til serviceorganisasjon for næringslivet. Nærmere om kontingenter som etter en konkret vurdering kan være fradragsberettigede som driftskostnad etter sktl. § 6‑1 første ledd, se K-3-6 Organisasjon som fungerer som ledd i medlemmenes virksomhet (serviceorganisasjon).

Om behandling av arbeidstaker når arbeidsgiver dekker arbeidstakers kontingent, se emnet U-5 Utgiftsgodtgjørelse.

En forening kan falle inn under flere av kategoriene ovenfor. Det skal da gis fradrag etter det gunstigste alternativet. Selv om en forening ikke oppfyller kriteriene som serviceorganisasjon, kan det likevel være fradragsrett for kontingenten etter andre kategorier.

Det gis ikke samtidig fradrag for kontingent til arbeidstakerorganisasjon, Norges Fiskarlag og/eller kontingent til yrkes- og næringsorganisasjon. Skattyter kan selv velge hvilken kontingent han krever fradrag for.

Krever skattyter fradrag for kontingent til arbeidsgiverforening og kontingent til næringsorganisasjon, kan den samlede kontingent ikke overstige 2 promille av samlet utbetalt lønn i året forut for inntektsåret.

Krever skattyter fradrag for kontingent til organisasjon som fungerer som ledd i medlemmenes virksomhet (serviceorganisasjon), får dette ingen betydning for fradragsretten for andre kontingenter.

Lønnstakere kan etter sktl. § 6‑20 kreve fradrag for kontingent til arbeidstakerorganisasjon (fagforening) når følgende vilkår er oppfylt:

• Arbeidstakerorganisasjonen må vesentlig ta seg av medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår (ved lønnsforhandlinger, tariffavtaler mv.).
• Organisasjonen må være landsomfattende og normalt organisere lønnstakere fra flere enn én bedrift. Kontingent til foreninger som bare har medlemmer innenfor en bestemt bedrift eller et enkelt konsern, vil ikke være fradragsberettiget. Om dispensasjon fra kravet om å være landsomfattende, se K-3-2.2 Dispensasjon fra kravet om å være landsomfattende.
• For andre enn statsansatte må foreningen ha inngått tariffavtale på vegne av medlemmene.
• For statsansatte må foreningen ha forhandlingsrett etter lov 18. juli 1958 nr. 2 om offentlige tjenestetvister. Dette omfatter foreninger organisert gjennom følgende hovedsammenslutninger:
• LO Stat
• Akademikerne
• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)
• Unio
• Forhandlingsrett for statsansatte har foruten hovedsammenslutningene også
• Norges ingeniørorganisasjon (NITO)
• Norges Farmaceutiske Forening (NFF)
• Skipskontrollens Forening (SKF)

Lønnstakeren må være i lønnet arbeid i inntektsåret. Pensjonister og andre som ikke har vært yrkesaktive i noen del av inntektsåret, vil ikke få fradrag selv om de betaler kontingent. Lønnstakere som i perioder av inntektsåret ikke er yrkesaktive, vil likevel få fradrag for all kontingent som er betalt i året innenfor fradragsrammen.

FIN kan bestemme at kontingent til enkelte organisasjoner skal kunne fratrekkes inntekten selv om vedkommende organisasjon ikke er landsomfattende, jf. sktl. § 6‑20 annet ledd.

Det er gitt dispensasjon for følgende organisasjoner

• Helgedagsbetjeningens klubb (Oslo Sporveier)
• Veritas funksjonærforbund

Det gis fradrag for kontingent betalt til landsomfattende arbeidstakerorganisasjon i annen EØS-stat som har inngått tariffavtale på vegne av medlemmene, så fremt vilkårene for øvrig er oppfylt. Se FIN 30. oktober 2008 i Utv. 2009/1279.

Fradrag for kontingent er begrenset til kr 8 250 per år sammenlagt for delen til forbund og til lokal forening. Er kontingent bare betalt for en del av året, reduseres maksimumsbeløpet forholdsmessig.

Den del av kontingenten som dekker ytelser (varer og tjenester) som ligger utenfor virksomheten som fagforening, er i utgangspunktet ikke fradragsberettiget som kontingent. Det gis likevel fradrag for premie til kollektiv forsikring som inngår i fagforeningskontingenten, jf. sktl. § 6‑20 fjerde ledd. Samlet fradrag kan ikke overstige beløpsgrensen for fradrag for fagforeningskontingent. Se emnet F-25 Forsikring – syke- og ulykkesforsikring samt yrkesskadeforsikring.

Ektefeller kan bare kreve fradrag for egen kontingent. Har begge ektefeller krav på fradrag, gjelder maksimalbeløpet særskilt for hver av dem.

Dersom lønnstakeren betaler kontingent til to foreninger, og medlemskap i hver enkelt gir fradragsrett, begrenses det samlede fradrag til kr 8 250 (tillegg nr. 2 til Riksskattestyrets rundskriv nr. 568/avd. I, Utv. 1977/434).

Fradrag for kontingenten inngår ikke i et eventuelt minstefradrag.

Etter sktfvl. § 7‑2 tredje ledd bokstav a) plikter arbeidsgiveren å innrapportere den innbetalte fagforeningskontingenten. Dette gjelder når kontingenten er trukket i lønnen. Det samme gjelder når lønnstakeren har betalt kontingent direkte til foreningen og deretter har dokumentert innbetalingen overfor sin arbeidsgiver, f.eks. i forbindelse med beregning av grunnlaget for forskuddstrekk. Betales kontingent til både lokalforening og forbund/hovedforening, skal begge fagforeningskasserere sende oppgave til arbeidsgiveren (via lønnstakeren).

Krever skattyter fradrag i skattemeldingen for fagforeningskontingent som ikke er innrapportert av arbeidsgiver, må skattyter kunne dokumentere den innbetalte kontingenten. Fagforeningene har ikke opplysningsplikt til skattemyndighetene om mottatt kontingent, men noen foreninger rapporterer frivillig kontingent som er betalt direkte av lønnstaker.

Arbeidsgivere kan etter sktl. § 6‑19 kreve fradrag for kontingent til arbeidsgiverforening.

Med arbeidsgiverforening menes enhver sammenslutning av arbeidsgivere eller arbeidsgiverforeninger, som har til formål å ivareta arbeidsgivernes interesser overfor deres arbeidstakere. Næringsorganisasjoner, dvs. organisasjoner som primært ivaretar medlemmenes næringsøkonomiske og næringspolitiske interesser, omfattes ikke av denne bestemmelsen. Om eventuell fradragsrett for kontingent til slike organisasjoner, se K-3-5 Yrkes- og næringsorganisasjoner.

Kontingent til forening med blandet funksjon vil bare komme til fradrag etter denne regel med en forholdsmessig del, basert på omfanget av arbeidsgivervirksomheten sammenlignet med virksomheten totalt.

Dersom en arbeidsgiver nekter å inngå tariffavtale med en ansatt som er organisert, bortfaller fradragsretten for kontingent til arbeidsgiverforening i sin helhet.

Skattedirektoratet kan etter konkret vurdering gi samtykke til helt eller delvis fradrag for særkontingent til bransjeforening eller landssammenslutning som er tilsluttet en arbeidsgiverforening.

Kontingent betalt til tilsvarende arbeidsgiverorganisasjon i annen EØS-stat er fradragsberettiget, så fremt vilkårene for øvrig i sktl. § 6‑19 er oppfylt. Se FIN 30. oktober 2008 i Utv. 2009/1279.

Fradraget for kontingent til arbeidsgiverforening er begrenset oppad til 2 promille av medlemsbedriftens samlede lønnsutbetaling i året forut for inntektsåret.

Med samlet utbetalt lønn menes kontantlønn, skattepliktige naturalytelser og trekkpliktige utgiftsgodtgjørelser. Også lønn ytet for arbeid utført i utlandet, skal inngå i utbetalt lønn i denne sammenheng.

Dersom skattyteren er medlem i flere foreninger mv. gjelder fradragsbegrensningen for den samlede kontingent, herunder kontingent til yrkes- og næringsorganisasjoner.

Fradrag for kontingent til yrkes- og næringsorganisasjoner kan kreves når følgende vilkår er oppfylt:

• Skattyteren er aktiv yrkesutøver eller næringsdrivende.
• Organisasjonen har til hovedformål å ivareta de økonomiske interesser for det yrket eller den virksomhet skattyteren deltar i.
• Organisasjonen er landsomfattende, slik at den er åpen for alle yrkesutøvere/næringsdrivende innen en viss kategori. Forening tilsluttet en hovedsammenslutning regnes som landsomfattende.

Skattyter som bortforpakter gårdsbruk og næringsdrivende som midlertidig leier ut virksomheten, har krav på fradrag for kontingent til yrkes- og næringsorganisasjon.

Er det tvil om en sammenslutning skal regnes som en yrkes- eller næringsorganisasjon, avgjøres spørsmålet av Skattedirektoratet.

Når særlige grunner foreligger, kan Skattedirektoratet avgjøre at kontingent til yrkes- og næringsorganisasjoner skal være fradragsberettiget selv om den ikke er landsomfattende.

Kontingent til næringsråd er ikke fradragsberettiget som kontingent til yrkes- og næringsorganisasjon, jf. FIN 27. november 1985 i Utv. 1985/677.

Kontingent betalt til tilsvarende organisasjon i annen EØS-stat er fradragsberettiget, så fremt vilkårene for øvrig i sktl. § 6‑19 er oppfylt. Se FIN 30. oktober 2008 i Utv. 2009/1279.

Fradrag for betalt kontingent kan gis med beløp inntil det høyeste av følgende alternativer:

• kr 8 250
• 2 promille av samlet utbetalt lønn i året forut for inntektsåret

Se sktl. § 6‑19 annet ledd fjerde punktum.

Med samlet utbetalt lønn menes kontantlønn, skattepliktige naturalytelser og trekkpliktige utgiftsgodtgjørelser. Også lønn ytet for arbeid utført i utlandet, skal inngå i utbetalt lønn i denne sammenheng.

Dersom skattyteren er medlem i flere organisasjoner, gjelder fradragsbegrensningen for den samlede kontingent, herunder kontingent til arbeidsgiverforening mv.

Dersom skattyter deltar i flere næringer, er det bare lønnsutbetalinger i næringer som det er betalt fradragsberettiget kontingent for, som skal tas med ved beregning av fradragsbegrensningen.

For næringsdrivende ektefeller gjelder fradragsbegrensningen for hver av dem.

Dette gjelder også for felles bedrift. Utbetalt lønn som beregningsgrunnlag for maksimal fradragsrett, må i så fall fordeles mellom ektefellene i samme forhold som virksomhetsinntekten er fordelt.

Den del av kontingenten som går til dekning av forsikringspremie eller til andre formål utenfor virksomheten som næringsorganisasjon, er ikke fradragsberettiget som kontingent.

Personlige skattytere gis fradrag for kontingent til yrkes- og næringsorganisasjon i næringskommunen(e).

Kontingent betalt til organisasjon som fungerer som ledd i medlemmenes virksomhet (serviceorganisasjon) vil være fradragsberettiget som driftskostnad etter sktl. § 6‑1. Dette gjelder dersom organisasjonen utelukkende fungerer som et ledd i medlemmenes virksomhet, i den forstand at medlemmene gjennom kontingent bare belastes for kostnader som ville vært fradragsberettigede dersom de var utredet direkte av vedkommende medlem. Dette vil f.eks. gjelde kontingent til regnskapslag i jordbruket, visse serviceforeninger mv.

Det er ikke noen beløpsmessig begrensning i fradragsretten for disse kontingentene.

Driver en organisasjon både servicevirksomhet og regulær foreningsvirksomhet, anses den ikke lenger som serviceorganisasjon. Dette gjelder selv om den regulære foreningsvirksomhet er liten. Organisasjonen kan eventuelt være en yrkes- og næringsorganisasjon hvor kontingentene er fradragsberettigede, jf. K-3-5 Yrkes- og næringsorganisasjoner.

Dersom det ved siden av ordinær foreningsvirksomhet ytes bistand av rent teknisk, regnskapsmessig eller lignende art, er kontingent til dekning av kostnadene i denne virksomheten fradragsberettiget som en ordinær driftskostnad så fremt denne virksomheten både forretnings- og regnskapsmessig er organisert som en egen avdeling. Denne avdelingen må faktisk (administrativt og regnskapsmessig) være utskilt fra foreningen. Administrativ utskilling kan f.eks. gjøres ved å ha egne ansatte og egne lokaler mv. Det er imidlertid ikke noe krav at servicevirksomheten er organisert som en egen juridisk enhet.