Håndbok fra Skattedirektoratet
Skatte-ABC

For ansvarlige selskap (ANS og DA), kommandittselskap og indre selskap som driver vindkraftproduksjon, skal det som hovedregel foretas deltakerfastsetting etter nettometoden, jf. sktl. § 10‑40 til § 10‑45. Om fastsetting etter nettometoden, se emnet S-5 Selskap med deltakerfastsetting – nettometoden.

Ansvarlige selskap som er dannet av fylkeskommuner og/eller kommuner til fremme av økonomiske fellesinteresser, jf. lov 29. januar 1999 nr. 6 om interkommunale selskaper, skal behandles som aksjeselskaper, jf. sktl. § 10‑1 første ledd og § 2‑2 første ledd bokstav g. Dette gjelder også for interkommunale selskaper organisert som DA etter selskapsloven, og som er organisert i henhold til lov om interkommunale selskaper.

Alminnelig inntekt i foretak som produserer landbasert vindkraft, fastsettes og skattlegges i all hovedsak etter de samme reglene som gjelder for andre virksomheter/selskap.

Eiendomsskatt er fradragsberettiget i alminnelig inntekt, jf. sktl. § 6‑15 første punktum. Avgift på landbasert vindkraft (produksjonsavgift) er ikke fradragsberettiget i alminnelig inntekt, se sktl. § 18‑11 annet ledd.

Ved fastsetting av alminnelig inntekt, gjelder reglene om fradrag for underskudd i andre inntekter og reglene om underskuddsfremføring fullt ut, se emnet U-2 Underskudd.

Om begrensning av rentefradrag etter rentebegrensningsreglene i sktl. § 6‑41, se emnet R-11 Rentekostnader – fradragsbegrensning i konsern og mellom nærstående . Om fradrag for gjeldsrenter i fylkeskommunale eller kommunale foretak, se sktl. § 6‑40 fjerde ledd. Om begrensning av rentefradraget hvor flere fylkeskommuner og kommuner eier kraftforetak og skal ses under ett ved nærståendevurderingen ved anvendelsen av rentebegrensningsregelen i sktl. § 6‑41 femte ledd tredje avsnitt, se emnet R-11 Rentekostnader – fradragsbegrensning i konsern og mellom nærstående, R-11-8.1 Generelt om nærstående.

Tidfesting av inntekter og kostnader for vindkraftforetak skal som hovedregel skje etter realisasjonsprinsippet, jf. sktl. § 14‑2 og emnet T-4 Tidfesting – realisasjonsprinsippet.

Vindkraftforetak skal i utgangspunktet avskrive driftsmidler etter de vanlige reglene, se emnet D-2 Driftsmiddel – avskrivning på/inntektsføring av saldo.

For driftsmidler i vindkraftanlegg ervervet i tidsrommet 19. juni 2015 til og med inntektsåret 2021, har sktl. § 14‑51 regler om lineær avskrivning over fem år. For øvrig gjelder de ordinære reglene om avskrivninger for driftsmidler i vindkraftanlegg. Se nærmere emnet D-2 Driftsmiddel – avskrivning på/inntektsføring av saldo, D-2-16.37 Vindkraftverk, saldoavskrivning og D-2-16.38 Vindkraftverk, særregel om avskrivning med like beløp over fem år og emnet D-4 Driftsmiddel – immaterielt (ikke-fysisk) driftsmiddel .

Hvorvidt atkomstveier er avskrivbare må vurderes etter de alminnelige reglene, se emnet D-2 Driftsmiddel – avskrivning på/inntektsføring av saldo. Veier som anlegges i tilknytning til vindkraftanlegg er som utgangspunkt ikke avskrivbare, selv om konsesjon er gitt for et visst antall år, se avgjørelser av Skatteklagenemnda Stor avdeling NS 7/2021 og NS 87/2021.

Gevinst eller tap ved realisasjon av driftsmidler skal i utgangspunktet behandles fullt ut etter de vanlige reglene, se emnet D-5 Driftsmiddel – realisasjon av driftsmiddel.

Gevinst ved samlet realisasjon av driftsmidler i grunnrenteskattepliktig vindkraftvirksomhet, er unntatt fra skatteplikt dersom overtaker viderefører de skattemessige verdiene og ervervstidspunktene for eiendeler, rettigheter og forpliktelser som overføres, jf. sktl. § 9‑3 syvende ledd annet punktum. Skattefritak for gevinst kan kun oppnås dersom de særskilte driftsmidlene som utgjør et vindkraftanlegg overdras sammen.

Dersom det ved slik samlet skattefri realisasjon ytes aksjer som vederlag, skal inngangsverdien på vederlagsaksjene for erververen fastsettes etter hovedregelen i sktl. § 10‑32 annet ledd. Etter sktl. § 10‑32 annet ledd skal inngangsverdien på aksjer i utgangspunktet settes til det beløp skattyter har betalt for aksjene dersom ikke annet er bestemt. Ved slik overdragelse vil dette være den virkelige verdi (netto) av tingsinnskuddet.

Om tilsvarende unntak for grunnrenteskatt, se K-5-7.13.2 Realisasjon uten skattlegging.

Om skatteplikt og beregning av gevinst/tap ved salg av andel i selskap med deltakerfastsetting etter nettometoden, se emnet S-8 Selskap med deltakerfastsetting – realisasjon av andel. Realisasjon av andel i selskap hvor skattlegging foretas etter bruttometoden, behandles som om skattyter har realisert en forholdsmessig andel av de formuesobjekter som inngår i foretaket.

For gevinst og tap ved realisasjon av aksjer i aksjeselskap som driver produksjon, omsetning, overføring og/eller distribusjon av landbasert vindkraft, gjelder de vanlige regler om gevinst og tap ved realisasjon av aksjer, se emnet A-5 Aksjer – realisasjon. Det samme gjelder for realisasjon av andeler i likestilte selskap, herunder interkommunale selskap, se emnet S-8 Selskap med deltakerfastsetting – realisasjon av andel.

Fritaksmetoden medfører at aksjeselskap mv. og kommuner og fylkeskommuner ikke skal skattlegges for gevinster eller få fradrag for tap ved salg av aksjer mv, se emnet F-32 Fritaksmetoden. For kommuner og fylkeskommuner, se sktl. § 2‑5 tredje ledd, jf. sktl. § 2‑38. Det skal likevel inntektsføres 3 % av utbytte som faller inn under fritaksmetoden, jf. sktl. § 2‑38 sjette ledd og emnet F-32 Fritaksmetoden, F-32-4 Sjablongmessig inntektsføring av inntekter som faller inn under fritaksmetoden.

Eier av vindkraftanlegg i Norge skal fastsette grunnrenteinntekt som grunnlag for grunnrenteskatt til staten, se sktl. § 18‑10 første ledd første punktum jf. FSFIN § 18‑10‑2. Grunnrenteskatteplikten gjelder etter sktl. § 18‑10 første ledd første punktum jf. sktl. § 18‑10 åttende ledd, produksjon i vindkraftanlegg som

• har generatorer med samlet maksimal installert effekt i henhold til konsesjon på 1 MW eller mer eller
• har mer enn fem vindturbiner.

Den maksimale samlede installerte effekten for et vindkraftanlegg, vil i utgangspunktet fremgå av konsesjonen for anlegget. Konsesjon er imidlertid ikke et vilkår for å fastsette grunnrenteskatt. Hvis den maksimalt installerte effekten i henhold til konsesjonen er på 1 MW eller mer, skal det fastsettes grunnrenteskatt, selv om faktisk installert effekt er lavere enn 1 MW.

Ved vurderingen av grensen for grunnrenteskatteplikt, er det avgjørende om generatorene eller vindturbinene inngår i samme vindkraftanlegg. Er det gitt flere konsesjoner for det som anses som ett vindkraftanlegg, er det den samlede installasjonen som er avgjørende. Om hva som anses som ett vindkraftanlegg, se K-5-7.3 Beregningsenhet

Reglene om grunnrenteskatt gjelder for eiere av vindkraftanlegg, jf. sktl. § 18‑10 første ledd. Eier av vindkraftanlegget er den som har de vesentligste eierbeføyelsene, se emnet E-1 Eierbegrepet og emnet K-6 Kraftforetak - vannkraft , K-6-10.3 Hvem som anses som eier av kraftverket .

Grunnrenteskatt skal beregnes for det enkelte vindkraftanlegg, og skal etter § 18‑10 annet til åttende ledd settes til

De enkelte elementer i oppstillingen er nærmere beskrevet nedenfor.

Underskudd eller tap i andre inntektskilder kan ikke trekkes fra i positiv grunnrenteinntekt ved et vindkraftanlegg, jf. sktl. § 18‑10 sjette ledd.

Det enkelte vindkraftanlegg er beregningsenhet for grunnrenteinntekten, se sktl. § 18‑10 første ledd jf. FSFIN § 18‑10‑3 første punktum. Ved vurderingen av hva som anses som ett og samme vindkraftanlegg, må det ses hen til de samme momentene som gjelder ved vurderingen av om anlegget kommer over eller under konsesjonsgrensen, jf. forskrift 7. desember 1990 nr. 959 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energilovforskriften) § 3‑1. Ved tvil skal det, jf. Prop. 2 LS (2023-2024) pkt. 5.5.1, bl.a. tas hensyn til om de aktuelle områdene naturlig danner ett planområde og om det vil være felles infrastruktur, veier og nett. Det kan også være relevant å vurdere eierskapsforholdene, men det er ikke avgjørende.

Grunnrenteinntekten skal fastsettes særskilt for hvert enkelt vindkraftanlegg, selv om flere vindkraftanlegg eies av samme eier, herunder samme aksjeselskap eller likestilt selskap. I selskap med deltakerfastsetting som skattlegges etter nettometoden, skal grunnrenteinntekten fastsettes for hvert enkelt vindkraftanlegg i selskapet. Deretter skal grunnrenteinntekten for hvert vindkraftanlegg fordeles på deltakerne. For vindkraftanlegg som skattlegges etter bruttometoden, fastsettes grunnrenteinntekten særskilt for hver deltakers andel i hvert vindkraftanlegg, se sktl. § 18‑10 niende ledd.

Ved salg/erverv av vindkraftanlegg i løpet av året skal grunnrenteinntekten fastsettes særskilt for overdrager og erverver, på grunnlag av den enkeltes eiertid, jf. sktl. § 18‑10 syvende ledd bokstav c.

Grunnrenteinntekten skal beregnes på grunnlag av faktisk produksjon av kraft i vindkraftanlegget i det aktuelle tidsavsnittet, multiplisert med en kraftpris. Dette omfatter også kraft produsert utenfor vindkraftanleggets ordinære drift, f.eks. ved prøvedrift, testkjøring o.l., jf. sktl. § 18‑10 annet ledd annet punktum.

Inntekten anses innvunnet ved innmating på kraftnettet. Kraft som er forbrukt i ev. hjelpeutstyr i forbindelse med produksjon av elektrisk energi, kraft tapt i hovedtransformatoren ved produksjon i vindkraftanlegget og energi fra ev. hjelpegenerator, skal ikke regnes med, jf. sktl. § 18‑10 annet ledd tredje punktum.

Grunnrenten skal beregnes ut fra faktisk produsert kraft i det enkelte vindkraftanlegg, se sktl. § 18‑10 annet ledd bokstav a. Med faktisk kraftproduksjon menes netto produksjon, som definert i § 3‑4 tredje ledd i forskrift 11. mars 1999 nr. 301 om måling, avregning, fakturering av nettjenester og elektrisk energi, nettselskapets nøytralitet mv. (forskrift om kraftomsetning og nettjenester). Se FSFIN § 18‑10‑4 annet ledd.

Skattyter har plikt til å måle faktisk kraftproduksjon for hvert tidsavsnitt i hvert vindkraftanlegg, se FSFIN § 18‑10‑4 første ledd første punktum. Produksjonsdataene må lagres og oppbevares i fem år etter inntektsårets utgang, se FSFIN § 18‑10‑4 første ledd annet punktum. Dersom produksjonstallene ikke kan dokumenteres eller sannsynliggjøres på tilfredsstillende måte, må beregningsgrunnlaget fastsettes skjønnsmessig. Grunnlaget er blant annet de opplysningene som er registrert hos Statnett, og påstemplet merkeytelse omregnet til installert effekt multiplisert med antall timer i det aktuelle tidsrommet. Se FSFIN § 18‑10‑4 tredje ledd.

Grunnrenteskatten skal som utgangspunkt beregnes på grunnlag av spotmarkedsprisene i den tiden vindkraftanlegget produserer kraften. Spotmarkedsprisene multipliseres med faktisk produksjon i det aktuelle tidsavsnittet, jf. sktl. § 18‑10 annet ledd bokstav a første punktum. Spotmarkedsprisen fastsettes av Nord Pool AS. Spotmarkedspriser som ikke noteres i norske kroner, skal omregnes til norske kroner med den dagskursen som gjelder i det tilhørende døgnet, slik det er fastsatt av Nord Pool AS, se FSFIN § 18‑10‑4 fjerde ledd. Det er spotmarkedsprisen i det prisområdet som vindkraftanlegget er lokalisert som skal legges til grunn.

Kraft som selger har forpliktet seg til å levere fysisk i henhold til kjøpekontrakt mellom uavhengige parter inngått før 28. september 2022 til forhåndsbestemt pris, skal verdsettes til kontraktsprisen, se sktl. § 18‑10 annet ledd bokstav a nr. 1, første punktum jf. FSFIN § 18‑10‑5 første ledd første punktum. Kontraktsprisen skal legges til grunn også når spotprisen er lavest, se FSFIN § 18‑10‑9.

Dersom det skjer endringer av avtalevilkår i, eller ved forlengelse av, kjøpekontrakten, vil kontrakten ikke lenger være omfattet av sktl. § 18‑10 annet ledd bokstav a nr. 1 annet punktum om verdsettelse til kontraktspris. Dette gjelder likevel ikke når endringer i avtalevilkår eller forlengelse av kjøpekontrakt skjer på grunnlag av kjøpers opsjon som er avtalt før 28. september 2022, se FSFIN § 18‑10‑5 første ledd annet og tredje punktum.

Kjøpekontrakter som har begynt å løpe før vindkraftanlegg er satt i drift, er ikke omfattet av sktl. 18-10 annet ledd bokstav a nr. 1 første punktum om verdsettelse til kontraktspris, se FSFIN § 18‑10‑5 første ledd fjerde punktum.

Levering kan gjennomføres ved overføring via sentralnettet, gjennom en direkte kraftlinje fra selger til kjøper, eller ved dekningskjøp i tilfeller der kraftprodusent og kjøper befinner seg i ulike prisområder.

Det er den faktiske uttaksprofilen som skal legges til grunn ved skattefastsettingen, se FSFIN § 18‑10‑6.

Unntaket omfatter avtaler som er inngått av et selskap i samme konsern som skattyter, jf. sktl. § 18‑10 annet ledd bokstav a nr. 1, tredje punktum. Dette kan f.eks. være aktuelt hvor et kraftkonsern er organisert slik at kraftproduksjonen ligger i ett selskap, og kraftleveringsavtalen i et annet. Det kan også være aktuelt hvor konsernet har flere produksjonsselskaper, og kraftleveringsavtalen inngås av ett av produksjonsselskapene. Det er konserndefinisjonen i sktl. § 10‑4 som er relevant, se nærmere om konserndefinisjonen i emnet A-8 Aksjeselskap mv. – konsernbidrag, A-8-2 Vilkår knyttet til selskapene.

Med uavhengig part menes part som etter sktl. § 13‑1 ikke har direkte eller indirekte interessefellesskap med selger, jf. sktl. § 18‑10 annet ledd bokstav a nr. 1, syvende punktum. Se emnet T-9 Tilsidesettelse – internprising og interessefellesskap, T-9-3.1 Interessefellesskap. Selv om avtalen er inngått mellom parter som ikke er uavhengige, f.eks. mellom to konsernselskaper, skal kraften likevel verdsettes til kontraktsprisen, hvis kraften videreselges, og det et sted i salgskjeden skjer et videresalg mellom uavhengige parter. Det er da bare det volumet som videreselges til den uavhengige parten, som skal verdsettes til kontraktspris.

Eksempel

Eksempel

Kraftprodusenten A inngikk 1. september 2022 en avtale med søsterselskapet B om en årlig kraftleveranse på 100 GWh. B inngikk samtidig en avtale med den uavhengige parten C om videresalg av 60 GWh. De øvrige 40 GWh selges videre til D, som A og B står i interessefellesskap med. Ved beregningen av grunnrenteskatten for A, skal de 60 GWh som ble videresolgt til C, verdsettes til den avtalte prisen mellom B og C. De øvrige 40 GWh verdsettes til spotmarkedspris etter hovedregelen.

Det er et vilkår at avtalen er inngått med formål om å prissikre leveranser av kraft fra vindkraftanlegg, jf. sktl. § 18‑10 annet ledd bokstav a nr. 1, femte punktum. Unntaket gjelder ikke for avtaler som har vært omfattet av de gjeldende kontraktsunntakene i grunnrenteskatten for vannkraft i sktl. § 18‑3 annet ledd bokstav a nr. 2 før 28. september 2022, jf. sktl. § 18‑10 annet ledd bokstav a nr. 1 sjette punktum. Unntaket gjelder heller ikke ved forlengelse av avtalen.

Ved oppgjør før tiden av avtale om fysisk levering, skal gevinst eller tap ved oppgjøret inngå i grunnrenteinntekten, jf. sktl. § 18‑10 annet ledd bokstav a nr. 1, åttende punktum.

Eier skattyter flere vindkraftanlegg, eller inngår flere vindkraftanlegg i ett konsern, skal leveransen av kraft i henhold til slike kontrakter fordeles forholdsmessig mellom vindkraftanleggene etter den faktiske årsproduksjonen på anlegg etablert før 28. september 2022 som den skattepliktige eller selskap i samme konsern eier, se FSFIN § 18‑10‑7 første ledd.

Kraft som leveres til spotmarkedspris, men hvor det før 28. september 2022 er inngått en avtale med uavhengig part om finansiell sikring, skal verdsettes til sikret pris, se sktl. § 18‑10 annet ledd bokstav a nr. 1, annet punktum, jf. FSFIN § 18‑10‑5 annet ledd.

Med finansiell sikring menes reell sikring mot spotmarkedsprisen i det prisområdet der kraften er levert, eller mot nordisk systempris. Sikringsavtalen må stå i sammenheng med vindkraftanlegg, og må være inngått i den hensikt å prissikre volum produsert i slikt anlegg, jf. sktl. § 18‑10 annet ledd bokstav a nr. 1, femte punktum. Dette innebærer at avtalene ikke kan ha begynt å løpe før produksjonen ved vindkraftanlegget er satt i drift, se FSFIN § 18‑10‑5 annet ledd sjette punktum. Avtalen om sikring kan imidlertid være inngått før produksjonen er satt i drift.

Nærmere om hva som menes med uavhengig part, se K-5-7.5.3 Unntak for avtaler om fysisk levering av kraft inngått før 28. september 2022.

Avtale om sikring kan være inngått av et selskap i samme konsern som skattyter, jf. sktl. § 18‑10 annet ledd bokstav a nr. 1, tredje punktum. Dette kan f.eks. være aktuelt hvor et kraftkonsern har organisert seg slik at kraftproduksjonen ligger i ett selskap, og sikringen i et annet. Det kan også være aktuelt hvor konsernet har flere produksjonsselskaper, og sikringsavtalen inngås av ett av produksjonsselskapene. Det er konserndefinisjonen i sktl. § 10‑4 som er relevant, se emnet A-8 Aksjeselskap mv. – konsernbidrag, A-8-2 Vilkår knyttet til selskapene.

Den skattepliktige må kunne dokumentere at hele eller deler av prissikringsavtalen er inngått med formål om å prissikre leveranser av kraft fra norsk vindkraftproduksjon, se FSFIN § 18‑10‑5 fjerde ledd første punktum. En slik avtale er da omfattet av dette unntaket i alle årene prissikringsavtalen løper, se FSFIN § 18‑10‑5 fjerde ledd annet punktum.

Endringer eller forlengelse av avtalen om sikring, innebærer at den ikke lenger er omfattet av unntaket, se FSFIN § 18‑10‑5 annet ledd syvende punktum.

Etter FSFIN § 18‑10‑5 annet ledd annet til femte punktum skal bruttoinntekten i grunnrenteskatten for kraft som leveres i henhold til avtale om finansiell sikring fastsettes som følger:

• Først beregnes salgsinntekten ved spotmarkedspriser i de tidsavsnittene og med det volumet anlegget produserer.
• Deretter beregnes det per kontrakt et årlig oppgjør av gevinst eller tap ved den finansielle sikringen, knyttet til markedsutviklingen for elektrisk kraft i løpet av det aktuelle inntektsåret.
• For den finansielle sikringen summeres til slutt en samlet, årlig nettogevinst eller -tap for sikringsavtalene.

Ved oppgjør før tiden av avtale om sikring, skal gevinst eller tap for den gjenstående sikringsperioden inngå i grunnrenteinntekten for oppgjørsåret, jf. sktl. § 18‑10 annet ledd bokstav a nr. 1, niende punktum jf. FSFIN § 18‑10‑5 annet ledd fjerde punktum.

Samlet, årlig nettogevinst eller -tap ved finansiell sikring, skal fordeles sjablongmessig etter vindkraftanleggenes faktiske årsproduksjon på anlegg etablert før 28. september 2022 som den skattepliktige eller selskap i samme konsern etter skatteloven § 10‑4, eier, jf. FSFIN § 18‑10‑7 annet ledd første punktum. Samlet kraftvolum som er levert i henhold til avtaler som omfattes av skatteloven § 18‑10 annet ledd bokstav a nr. 1 til 3, se K-5-7.5.3 Unntak for avtaler om fysisk levering av kraft inngått før 28. september 2022 til K-5-7.5.7 Unntak for langsiktige fysiske leveringsavtaler inngått i perioden 2024 til 2030, kan overstige årsproduksjonen i det aktuelle anlegget. Tilordnet finansiell sikring skal i så fall avkortes med en andel lik overstigende volum delt på finansielt sikret volum, oppad begrenset til 1, jf. FSFIN § 18‑10‑7 annet ledd tredje punktum. Avkortningen gjelder bare gevinst eller tap for det aktuelle inntektsåret, jf. FSFIN § 18‑10‑7 annet ledd fjerde punktum. Ved oppgjør før tiden gjelder avkortningen ikke for etterfølgende avtaleår, jf. FSFIN § 18‑10‑7 annet ledd femte punktum.

Kraft som leveres til en strømleverandør i henhold til langsiktig fastpriskontrakt, og som leveres videre i henhold til standard fastpriskontrakt, skal verdsettes til kontraktsprisen, se sktl. § 18‑10 annet ledd bokstav a nr. 2. Kontraktsprisen skal legges til grunn også når spotprisen er lavest, se FSFIN § 18‑10‑9. Unntaket gjelder avtaler om strøm som inngås på markedsmessige vilkår når følgende vilkår er oppfylt, jf. FSFIN § 18‑10‑11 første ledd nr. 1 til 8:

• Kraftprodusent og sluttbruker må befinne seg innenfor et samlet, sørlig eller et samlet, nordlig prisområde. Det samlede sørlige prisområdet består av prisområdene NO1, NO2 og NO5. Det samlede nordlige prisområdet består av prisområdene NO3 og NO4.
• Kontrakten og avtalene med sluttbrukere må ha en varighet på 3, 5, eller 7 år.
• Kontraktene og avtalene i sluttbrukermarkedet må gjelde et fast volum. Det kan ikke avtales et variabelt volum til fastpris, som en del av standard fastprisavtale i sluttbrukermarkedet.
• Det må følge av kontrakten mellom kraftprodusent og strømleverandør at avtalt kraftvolum etter kontrakten, skal tilsvare kraftvolum som er avtalt videresolgt til sluttbruker. Videresalget må være avtalt i henhold til Energi Norges Standardavtale fastpris 3, 5 og 7 år – Næring, eller avtale som inneholder tilsvarende vilkår. Kontraktene som inngås mellom kraftprodusenter og strømleverandører, må samsvare med avtalene som inngås mellom strømleverandører og sluttbrukere, når det gjelder varighet, avtalt volum, tiden for avtalt levering og prisområde i henhold til inndelingen som nevnt i første strekpunkt. Fastprisavtalene kan også inngås direkte mellom kraftprodusent og sluttbruker, i henhold til Energi Norges Standardavtale fastpris 3, 5 og 7 år – Næring, eller avtale som inneholder tilsvarende vilkår.
• Det må følge av kontrakten at prispåslaget ved salg i sluttbrukermarkedet maksimalt kan utgjøre 2,5 øre/kWh, samt et maksimalt pristillegg på 99 kroner per målepunkt, ikke medregnet merverdiavgift eller pris for elsertifikater.
• Kontrakten og avtaler om strøm i sluttbrukermarkedet må være inngått på forretningsmessig grunnlag. Dette gjelder også for avtalt pris ved oppgjør av over- og underforbruk.
• Tilleggstjenester kan ikke inngå i de standardiserte fastprisavtalene, men kan tilbys i separate avtaler med sluttbrukere.
• Kraftprodusenten må rapportere de oppnådde kontraktsprisene for hvert tidsavsnitt, samlet og volumvektet for kontrakter inngått med den enkelte leverandør.

Det er ikke til hinder for verdsettelse til kontraktspris, jf. FSFIN § 18‑10‑11 første ledd, at strømleverandør har organisert kraftkjøpsvirksomheten og salgsvirksomheten til sluttbruker i selskaper som er atskilte skattesubjekter. Samlet prispåslag kan likevel ikke overstige 2,5 øre/kWh. Se FSFIN § 18‑10‑11 annet ledd.

For fastpriskontrakter som skal verdsettes etter dette unntaket, skal avtalt uttaksprofil slik den fremgår av fastpriskontrakten legges til grunn, se FSFIN § 18‑10‑13.

Om det tilsvarende unntaket i sktl. § 18‑3 nr. 4 for vannkraft, se emnet K-6 Kraftforetak - vannkraft, K-6-10.16 Prisfastsetting, kraft levert til strømleverandør i.h.t. langsiktig fastpriskontrakt og som leveres videre i h.t. standard fastprisavtale i sluttbrukermarkedet (kontraktsunntaket).

Har skattyter flere vindkraftanlegg, ev. vindkraftanlegg og vannkraftanlegg, skal leveransene fordeles forholdsmessig etter faktisk årsproduksjon i vindkraftanleggene og ev. vannkraftanleggene som skattyter, ev. selskap i samme konsern, eier, se FSFIN § 18‑10‑14 første ledd første og fjerde punktum. Fordelingen gjennomføres separat for hhv. samlet sørlig og samlet nordlig prisområde, se FSFIN § 18‑10‑14 første ledd annet punktum jf. § 18‑10‑11 første ledd nr. 1. Det samlede sørlige prisområdet består av prisområdene NO1, NO2 og NO5. Det samlede nordlige prisområdet består av prisområdene NO3 og NO4. Eventuell differanse dekkes med kraftkjøp til tilhørende spotmarkedspris i sluttbrukers prisområde, se FSFIN § 18‑10‑14 første ledd tredje punktum. Fordelingen skal skje for hvert tidsavsnitt.

Ved brudd på betingelsene som nevnt i FSFIN § 18‑10‑11, herunder krav om standard fastprisavtale med sluttbruker og maksimalt prispåslag som gjelder for verdsettelse til kontraktspris etter sktl. § 18‑10 annet ledd nr. 2, se K-5-7.5.5 Unntak for kraft levert til standard fastprisavtaler i sluttbrukermarkedet, verdsettes kraften som er avtalt levert til den aktuelle sluttbrukeren, til spotmarkedspris hos produsenten for inntektsåret og den resterende kontraktsperioden, jf. FSFIN § 18‑10‑12 første ledd første punktum. Dersom kontraktsprisen for kraftvolumet er høyere enn spotmarkedsprisen, et inntektsår sett under ett, verdsettes kraften likevel til kontraktsprisen, jf. FSFIN § 18‑10‑12 første ledd annet punktum. Slik verdsettelse skal likevel ikke foretas dersom en fastprisavtale med sluttbruker avsluttes, jf. FSFIN 18-10-12 annet ledd.

Vederlag til kraftprodusent ved avslutning eller endring av en fastpriskontrakt skal inngå i beregningsgrunnlaget for grunnrenteskatt. Vederlag fra kraftprodusent til kraftkjøper kommer til fradrag i beregningsgrunnlaget for grunnrenteskatt, jf. FSFIN § 18‑10‑12 tredje ledd.

Kraft som leveres i henhold til kjøpekontrakt mellom uavhengige parter inngått i perioden 2024 til 2030, skal verdsettes til kontraktsprisen, se sktl. § 18‑10 annet ledd bokstav a nr. 3 jf. FSFIN § 18‑10‑5 tredje ledd første punktum. Det er den faktiske uttaksprofilen som skal legges til grunn ved skattefastsettingen, se FSFIN § 18‑10‑6. Kontraktsprisen skal legges til grunn også når spotprisen er lavest, se FSFIN § 18‑10‑9.

Nærmere om hva som menes med uavhengig part, se K-5-7.5.3 Unntak for avtaler om fysisk levering av kraft inngått før 28. september 2022.

Unntaket gjelder avtaler med en varighet på minst tre år som er inngått med formål om å prissikre leveranser av kraft fra vindkraftanlegg for prosjekter som etableres i perioden 2024 til 2030 og som blir omfattet av grunnrenteskatt i samme periode, se sktl. § 18‑10 annet ledd bokstav a nr. 3 annet punktum jf. FSFIN § 18‑10‑5 tredje ledd annet punktum. Med prosjekter som er etablert i perioden 2024 til 2030 menes prosjekter hvor det er inngått en langsiktig fastprisavtale, og der det er tatt en investeringsbeslutning som gjør at eieren av vindkraftanlegget kommer inn under bestemmelsene om grunnrenteskatt, jf. Prop. 2 LS (2023-2024) pkt. 5.6.1 s. 36.

Den skattepliktige må kunne dokumentere at hele eller deler av prissikringsavtalen er inngått med formål om å prissikre leveranser av kraft fra norsk vindkraftproduksjon, se FSFIN § 18‑10‑5 fjerde ledd første punktum. En slik avtale er da omfattet av dette unntaket i alle årene prissikringsavtalen løper, se FSFIN § 18‑10‑5 fjerde ledd annet punktum.

Det er et vilkår for at unntaket skal komme til anvendelse at kontrakten gjelder kraft levert til kjøper som befinner seg i samme prisområde som vindkraftanlegget produserer i, se FSFIN § 18‑10‑5 tredje ledd tredje punktum.

Unntaket gjelder ikke for avtaler som har vært omfattet av de gjeldende kontraktsunntakene i grunnrenteskatten for vannkraft i sktl. § 18‑3 annet ledd bokstav a nr. 2 før 28. september 2022, jf. sktl. § 18‑3 annet ledd bokstav a nr. 3, tredje punktum, se FSFIN § 18‑10‑5 femte ledd.

Leveranser som er omfattet av dette unntaket skal fordeles for hvert prisområde mellom vindkraftanlegg omfattet av § 18‑10‑5 tredje ledd, ut fra vindkraftanleggenes faktiske årsproduksjon, se FSFIN § 18‑10‑7 tredje ledd.

Endringer av vilkår i eller forlengelse av slik kjøpekontrakt innebærer at kontrakten ikke lenger er omfattet av unntaket, se FSFIN § 18‑10‑5 tredje ledd fjerde punktum.

Hvor en slik langsiktig fastprisavtale gjøres opp før tiden, skal gevinst eller tap ved oppgjøret inngå i grunnrenteinntekten, jf. sktl. § 18‑10 annet ledd bokstav a nr. 3, femte punktum.

Gevinst ved realisasjon av driftsmiddel som benyttes i vindkraftproduksjonen, skal inngå ved fastsettingen av grunnrenteinntekt, jf. sktl. § 18‑10 annet ledd bokstav b. Dette gjelder både avskrivbare og ikke-avskrivbare driftsmidler. For driftsmidler som kan kostnadsføres direkte i grunnlaget for grunnrenteinntekten etter § 18‑10 tredje ledd bokstav a nr. 6, vil gevinsten tilsvare vederlaget og skal inntektsføres i realisasjonsåret, jf. sktl. § 18‑10 annet ledd bokstav b annet punktum.

Ved realisasjon av øvrige driftsmidler som ikke kostnadsføres direkte, skal gevinst inntektsføres i samsvar med de alminnelige regler om gevinst og tap ved realisasjon av driftsmidler i sktl. § 14‑40 til § 14‑43, jf. sktl. § 18‑10 annet ledd bokstav b annet punktum. Om inntektsføring etter disse reglene, se emnet D-5 Driftsmiddel – realisasjon av driftsmiddel.

Om gevinst ved realisasjon av vindkraftanlegg, se K-5-7.13 Realisasjon av vindkraftanlegg

Driftsstøtte til produksjon av vindkraft skal inngå i grunnrenteinntekten ved fastsettingen av grunnrenteinntekten, jf. sktl. § 18‑10 annet ledd bokstav c.

Inntekter fra utstedte el-sertifikater skal inngå i grunnrenteinntekten ved fastsettingen av grunnrenteinntekten, jf. sktl. § 18‑10 annet ledd bokstav d. Norge deltar i et felles el-sertifikatmarked med Sverige.

Opprinnelsesgarantier er en frivillig europeisk merkeordning for elektrisitet som er ment å vise strømkunder at en mengde kraft er produsert fra en spesifisert energikilde. Inntekt fra slike utstedte opprinnelsesgarantier skal inngå i grunnrenteinntekten ved fastsettingen av grunnrenteinntekten, jf. sktl. § 18‑10 annet ledd bokstav e.

Til fradrag i brutto grunnrenteinntekt kommer følgende påløpte kostnader som har eller vil få sammenheng med produksjonen ved vindkraftanlegget, jf. sktl. § 18‑10 tredje ledd bokstav a:

• driftskostnader som regulært følger av vindkraftproduksjonen
• eiendomsskatt for vindkraftanlegget
• skattemessige avskrivninger for driftsmidler tilknyttet vindkraftproduksjonen (men ikke for driftsmidler hvor kostprisen kan fradragsføres direkte)
• venterente (kompensasjon for at historiske investeringer må fradragsføres over tid)
• kostnader pådratt i byggetiden
• investeringskostnader som ellers er aktiveringspliktige
• særlig beregnet selskapsskatt

Driftskostnader som regulært følger av vindkraftproduksjonen kommer til fradrag i brutto grunnrenteinntekt, jf. sktl. § 18‑10 tredje ledd bokstav a nr. 1. Dette omfatter blant annet:

• arbeidslønn og andre personalkostnader
• vedlikeholdskostnader
• forsikringskostnader
• administrasjonskostnader
• erstatning til grunneiere og rettighetshavere for tap av inntekt fra annen virksomhet enn vindkraft og som må opphøre helt eller delvis ved etablering av vindkraftanlegget
• tap ved realisasjon av driftsmidler som saldoavskrives i grunnrenteinntekten (skattemessig verdi av driftsmidler som er fradragsført direkte inngår ikke i tapsberegningen)
• kostnader ved innmating av kraft til nettet
• pådratte kostnader til fjerning av vindkraftanlegg og tilbakeføring av område etter vilkår i konsesjon
• andre driftskostnader som er henførbare til vindkraftanlegget

Fradragsretten gjelder slike kostnader som er påløpt frem til innmating av kraften på nettet.

Følgende kostnader er ikke fradragsberettiget, jf. sktl. § 18‑10 tredje ledd bokstav a nr. 1 annet punktum

• ervervskostnader til grunn eller andre ytelser til grunneier, kommuner mv.
• salgs - og overføringskostnader
• finanskostnader, herunder gjeldsrenter

Driftskostnader som ikke knytter seg til selve kraftproduksjonen, er ikke fradragsberettiget ved fastsettingen av grunnrenteinntekten, selv om kostnadene anses som fradragsberettigede driftskostnader etter sktl. § 6‑1. Dette gjelder f.eks. kostnader til organisering av virksomheten, se Prop. 2 LS (2023-2024) pkt. 5.7.1. Det samme gjelder avbruddsforsikring, da kostnaden mangler den nødvendige tilknytning til den faktiske produksjonen ved kraftanlegget. Utbetalinger etter forsikringen er da heller ikke grunnrenteskattepliktig.

Dersom samlede kraftleveranser som skal verdsettes til annet enn spotmarkedspris og som tilordnes et vindkraftanlegg i et tidsavsnitt, overstiger faktisk produksjon ved vindkraftanlegget i samme tidsavsnitt, skal differansen anses dekket med kraftkjøp til tilhørende spotmarkedspris og kommer til fradrag ved verdsettelsen. Ved oppgjør før tiden gis ikke fradrag for dekningskjøp etter opphørstidspunktet. Differanse som skyldes finansiell sikring som nevnt i sktl. § 18‑10 annet ledd bokstav a nr. 1 annet punktum, skal ikke anses dekket med kraftkjøp.

Avgift på landbasert vindkraft (produksjonsavgift) er ikke fradragsberettiget i grunnrenteinntekten. Slik avgift kan i stedet trekkes fra i fastsatt grunnrenteskatt, jf. sktl. § 18‑11 første ledd se nærmere K-5-8 Fastsatt grunnrenteskatt.

Innmatingsavgift som bæres av den skattepliktige kommer til fradrag i brutto salgsinntekter, se sktl. § 18‑10 tredje ledd bokstav a nr. 1 femte punktum jf. FSFIN § 18‑10‑10 første ledd.

Det gis også fradrag for kostnader som påløper ved innmating av kraft i tilknytningspunktet, når kraftleveransen skal verdsettes til spotmarkedspris eller når skattepliktig godtgjør at avtalt pris for kraftleveransen inkluderer innmatingskostnader. Kostnader ved fysisk tap i tilknytning til dette fastsettes sjablonmessig som en prosentvis andel av bruttoinntekten. Tapet beregnes ved at en tapsfaktor multipliseres med antall 100 meter linjelengde, der linjelengden avrundes oppover til nærmeste 100 meter. Se FSFIN § 18‑10‑10 annet ledd, Følgende tapsfaktor skal brukes:

Tap ved realisasjon av driftsmidler som benyttes i vindkraftproduksjonen anses som en driftskostnad som skal gå til fradrag i grunnrenteinntekten, jf. sktl. § 18‑10 tredje ledd bokstav a nr. 1 første punktum. Dette gjelder både avskrivbare og ikke-avskrivbare driftsmidler. For driftsmidler som føres på saldogruppene a, c, d samt j, vil det være eventuelt fradragsført beløp fra tom positiv saldo som skal komme til fradrag. For andre driftsmidler skal fradragsført beløp fra gevinst- og tapskonto, jf. sktl. § 14‑45 fjerde ledd, redusere grunnrenteinntekten. Det må føres egen gevinst- og tapskonto for hvert vindkraftanlegg.

Kostnader som ellers er aktiveringspliktige og som er fradragsført umiddelbart i grunnlaget for grunnrenteinntekten etter sktl. § 18‑10 tredje ledd bokstav a nr. 6, se K-5-7.10.10 Umiddelbart fradrag for investeringskostnader (kontantstrømskatt), skal ikke fradragsføres som tap ved realisasjon av driftsmiddel ved fastsettingen av grunnrenteinntekten.

Eiendomsskatt for vindkraftanlegget kommer til fradrag ved beregningen av grunnrenteinntekten, jf. sktl. § 18‑10 tredje ledd bokstav a nr. 2.

Beregnede avskrivninger etter sktl. § 18‑10 tredje ledd bokstav a nr. 3, jf. kap. 14 på driftsmidler som er knyttet til vindkraftproduksjonen, kommer til fradrag ved beregningen av grunnrenteinntekten. Driftsmidler hvor kostprisen er kostnadsført direkte, se K-5-7.10.10 Umiddelbart fradrag for investeringskostnader (kontantstrømskatt), inngår ikke i avskrivningsgrunnlaget og avskrivninger kommer ikke til fradrag i grunnrenteinntekten, se sktl. § 18‑10 tredje ledd bokstav a nr. 3 bokstav e. Det samme gjelder ervervskostnader til grunn eller andre ytelser til grunneier, kommuner mv., se sktl. § 18‑10 tredje ledd bokstav a nr. 3 bokstav f.

For øvrig omfatter fradragsretten avskrivninger både på driftsmidler som benyttes direkte i vindkraftproduksjonen og driftsmidler som mer indirekte er knyttet til produksjonen, f.eks. servicebygg og andre driftsmidler knyttet til administrasjon utover produksjonsstyring i driftssentral. Det samme gjelder driftsmidler som brukes til vedlikehold av vindkraftanlegget.

Ved fastsettingen av avskrivningsgrunnlaget ved overgang til grunnrenteskattepliktig virksomhet per 1. januar 2024, skulle det tas utgangspunkt i saldoavskrivningsgrunnlaget som gjaldt ved fastsettingen av alminnelig inntekt. For skattepliktige som for inntektsåret 2023 eller tidligere inntektsår ikke hadde foretatt saldoavskrivninger med maksimale satser, skulle avskrivningsgrunnlaget per 1. januar 2024 reduseres som om maksimale satser hadde vært benyttet, jf. sktl. § 18‑10 tredje ledd bokstav a nr. 3 bokstav a.

For driftsmidler som er eller har vært undergitt lineære avskrivninger etter sktl. § 14‑51, se emnet D-2 Driftsmiddel – avskrivning på/inntektsføring av saldo, D-2-16.37 Vindkraftverk, saldoavskrivning, skulle avskrivningsgrunnlaget ved overgang til grunnrenteskattepliktig virksomhet per 1. januar 2024 reduseres med saldoavskrivningssatsene i sktl. § 14‑43, jf. sktl. § 18‑10 tredje ledd bokstav a nr. 3 bokstav b. Grunnlaget for avskrivninger for slike driftsmidler ervervet fra og med 19. juni 2015 til og med inntektsåret 2021, skulle per 1 januar 2024 fastsettes som om driftsmidlene hadde vært avskrevet etter saldoavskrivningsreglene i § 14‑43, men med maksimale satser, jf. sktl. § 18‑10 tredje ledd bokstav a nr. 3.

Skattyter kunne velge å oppjustere grunnlaget for avskrivninger per 1. januar 2024, slik det ble fastsatt etter beskrivelsen ovenfor, med 1,4, jf. sktl. § 18‑10 tredje ledd bokstav a nr. 3 bokstav c. Denne oppjusteringsretten gjaldt for hvert enkelt vindkraftanlegg. For vindkraftanlegg som bruttofastsettes etter sktl. § 10‑40 annet ledd gjaldt valgretten for den enkelte deltaker.

Retten til oppjustering med 1,4 gjaldt generelt for alle avskrivbare driftsmidler som er knyttet til kraftproduksjonen, og ikke bare de driftsmidlene som blir saldoavskrevet og/eller som er omfattet av reglene om forserte lineære avskrivninger i sktl. § 14‑51. Slik oppjustering kunne ikke medføre at samlet grunnlag for avskrivninger per 1. januar 2024 oversteg 85 % av anskaffelsesverdien for anleggets fysiske avskrivbare driftsmidler, se sktl. § 18‑10 tredje ledd bokstav a nr. 3 bokstav c annet punktum. Gjelder avskrivningene driftsmidler som knytter seg til flere vindkraftanlegg, må avskrivningsgrunnlaget fordeles mellom vindkraftanleggene, se K-5-7.10.7 Kostnader som er til nytte ved produksjonen i flere vindkraftanlegg eller til både vindkraftproduksjon og annen virksomhet. Det samme gjelder hvis driftsmidlet er til nytte for andre virksomheter enn kraftproduksjonen. For produksjonslinjer er det bare avskrivninger på den del av produksjonslinjen som inngår i vindkraftanlegget som kommer til fradrag ved beregningen av grunnrenteinntekten. Om den tilsvarende avgrensningen for vannkraftverk, se emnet K-6 Kraftforetak - vannkraft, K-6-4.5 Kraftanlegg.

Avskrivningsgrunnlaget fastsatt i samsvar med beskrivelsen ovenfor, skal avskrives lineært over fem år, fra og med 2024 til og med 2028, jf. sktl. § 18‑10 tredje ledd bokstav a nr. 3 bokstav d.

Kostnader som er til nytte for kraftproduksjonen ved flere vindkraftanlegg skal fordeles mellom de forskjellige vindkraftanleggene, jf. sktl. § 18‑10 tredje ledd bokstav a nr. 1 sjette og syvende punktum. Fordeling skal foretas på en måte som er egnet til å gi samsvar mellom kostnadsandel og nytte for hvert vindkraftanlegg. Tilsvarende fordeling skal foretas for kostnader som er til nytte for både vindkraftproduksjon og annen virksomhet som den skattepliktige driver.

Grunnrenteinntekten skal reduseres med en venterente, jf. sktl. § 18‑10 tredje ledd bokstav a nr. 4. Formålet med venterenten er å kompensere for at historiske investeringer ikke kan fradragsføres direkte i grunnrenteinntekten, men kommer til fradrag gjennom avskrivninger. Venterenten kan føre til at grunnrenteinntekten blir negativ. Om fremføring av negativ grunnrenteinntekt, se K-5-7.12 Negativ grunnrenteinntekt.

Venterenten beregnes på grunnlag av gjennomsnittet ved årets begynnelse og slutt av de samlede skattemessige inngangsverdier i grunnrenteinntekten for driftsmidler, herunder ervervet forretningsverdi og immaterielle rettigheter, knyttet til kraftproduksjonen i anlegget. Både avskrivbare og ikke-avskrivbare driftsmidler inngår. Aktiverte kostnader til erverv av grunn, ytelser til kommuner mv. inngår ikke. Negativ saldo settes til 0, selv om den inneholder driftsmidler. Tom positiv saldo og gevinst- og tapskonto skal ikke tas med. Grunnlaget multipliseres så med en normrente. Normrenten skal for det enkelte inntektsåret være årsgjennomsnittet av renten på statskasseveksler med 12 måneders gjenstående løpetid, korrigert til renten etter skatt på alminnelig inntekt. Renten avrundes til nærmeste tiendels prosentpoeng. Se FSFIN § 18‑10‑16. For inntektsåret 2024 er rentesatsen 3,4 pst.

Kostnader til driftsmidler som fradragsføres direkte etter sktl. § 18‑10 tredje ledd bokstav a nr. 6, se K-5-7.10.10 Umiddelbart fradrag for investeringskostnader (kontantstrømskatt), skal ikke inngå ved beregningen av fradraget, se sktl. § 18‑10 tredje ledd bokstav a nr. 4 annet punktum.

Kostnader som skal anses som en del av kostprisen for driftsmidlet skal hensyntas fra og med det inntektsåret det oppstår en ubetinget forpliktelse til å dekke eller innfri kostnaden, jf. sktl. § 18‑10 tredje ledd bokstav a nr. 4 tredje punktum. Dette gjelder både for eksisterende vindkraftanlegg og vindkraftanlegg under oppføring.

Beregningen av venterenten påvirkes ikke av om vindkraftanlegget har hatt driftsstans i løpet av året eller at vindkraftanlegget starter opp eller legges ned.

Kostnader som etter sin art kommer til fradrag i grunnrenteinntekten etter sktl. § 18‑10 tredje ledd bokstav a (jf. ovenfor) og som er pådratt i byggeperioden, kan føres til fradrag i grunnrenteinntekten, jf. sktl. § 18‑10 tredje ledd bokstav a nr. 5. Fradrag kan kreves fra det tidspunktet skattyter kan aktivere kostnader for fastsetting av alminnelig inntekt, jf. sktl. § 18‑10 tredje ledd bokstav b tredje punktum. Kostnadene må knytte seg til det aktuelle byggeprosjektet.

De kostnadene det kan være aktuelt å kreve fradrag for, vil være av samme art som kostnader som kan fradragsføres ved den løpende beregningen av grunnrenteinntekten, jf. ovenfor. Kostnadene må ha den nødvendige tilknytningen til fremtidig produksjon for det aktuelle kraftanlegget. Byggeperioden anses å starte på det tidspunkt skattyter kan aktivere investeringskostnader for anlegget med virkning for fastsettelse av alminnelig inntekt. Eksempler på kostnader som kommer til fradrag er ervervskostnader for driftsmidler, eiendomsskatt, lønnskostnader, administrasjonskostnader og forsikring.

Inntektsårets investeringskostnader som er knyttet til kraftproduksjonen og som ellers er aktiveringspliktige, fradras umiddelbart i grunnlaget for grunnrenteinntekten (kontantstrømskatt), se sktl. § 18‑10 tredje ledd bokstav a nr. 6 første punktum. Det gis imidlertid ikke fradrag for aktiveringspliktige ervervskostnader til grunn eller andre ytelser til grunneier, rettighetshaver, kommuner mv. som nevnt i sktl. § 18‑10 tredje ledd bokstav a nr. 1 tredje punktum, da det ikke gis fradrag for kostnader som gir opphav til grunnrenten. Se Prop. 2 LS (2022-2023) pkt. 5.7.11.

Den direkte fradragsretten gjelder bare investeringer i vindkraftanlegg (nybygg), samt reinvesteringer i, opprusting og utvidelse av eksisterende vindkraftanlegg. Fradragsretten gjelder både avskrivbare og ikke-avskrivbare eiendeler. Kostnader til et vindkraftanlegg som ellers er aktiveringspliktige, kan f.eks. være kostnader til fundament, tårn, vindturbin, kablede anlegg/transformatorstasjoner, servicebygg, anleggsveier og oppstillingsplasser.

Kostnader til vanlig vedlikehold anses normalt ikke som en investeringskostnad som omfattes av kontantstrømfradraget, men fradragsføres direkte etter reglene i sktl. § 18‑10 tredje ledd bokstav a nr. 1 første punktum. Kostnader til erverv av eksisterende vindkraftanlegg omfattes ikke, jf. sktl. § 18‑10 tredje ledd bokstav a nr. 6 annet punktum. Kjøper kan i slike tilfeller tre inn i overdragerens skattemessige posisjoner, se K-5-7.13.2 Realisasjon uten skattlegging

Fradrag for investeringskostnadene skal skje det året kostnaden blir aktiveringspliktig ved beregningen av alminnelig inntekt. Dette vil være når det er mottatt noe som har «varig verdi» utover inntektsåret for skattepliktige, se emnet D-2 Driftsmiddel – avskrivning på/inntektsføring av saldo, D-2-8.2 Driftsmidler ervervet i året. Det er tidspunktet for aktivering av den enkelte investeringen som er det relevante, ikke hvilket prosjekt anskaffelsen knytter seg til. Dette gjelder uavhengig av om prosjektet er planlagt og vedtatt, men ikke igangsatt, eller om det var under bygging ved årsskiftet 2023/24, da reglene trådte i kraft.

Ved aktivering av investeringer i driftsmidler som tilvirkes over flere år, foreligger det et ombytte av verdier fortløpende. Vederlaget tilsvarer verdien av tilvirkningsprosjektet på samme tidspunkt.

Aktiveringspliktige investeringer i driftsmidler må skilles fra forhåndsbetalinger. Med forhåndsbetalinger siktes det til betalinger som ligger i forkant av prosjektets fremdrift, i motsetning til delbetalinger som samsvarer med prosjektets fremdrift. Forhåndsbetalinger klassifiseres dermed som en fordring, og kommer ikke til fradrag i grunnlaget for grunnrenteinntekten.

I beregningsgrunnlaget for grunnrenteinntekten skal det gjøres fradrag for en beregnet selskapsskatt for det grunnrenteskattepliktige vindkraftanlegget, se sktl. § 18‑10 tredje ledd bokstav b. Dette betyr at grunnrenteskatten fastsettes på grunnlag av kontantstrømmen etter fradrag for selskapsskatt. Den grunnrenterelaterte selskapsskatten er en beregnet størrelse, som bare benyttes ved fastsettingen av grunnrenteinntekten.

Ved beregningen av selskapsskatten som skal komme til fradrag, skal en ta med de samme inntekts- og kostnadsstørrelsene som brukes ved fastsettelsen av grunnrenteskatten, se ovenfor. Kostnader til driftsmidler knyttet til vindkraftproduksjon som kostnadsføres umiddelbart etter sktl. § 18‑10 tredje ledd bokstav a nr. 6 første punktum, se K-5-7.10.10 Umiddelbart fradrag for investeringskostnader (kontantstrømskatt), skal likevel avskrives etter skattelovens alminnelige regler og fradras i grunnlaget for beregnet selskapsskatt, jf. sktl. § 18‑10 tredje ledd bokstav b tredje punktum.

Grunnlaget for avskrivninger ved beregningen av selskapsskatt for driftsmidler som er ervervet før 1. januar 2024, fastsettes på samme måte som ved fastsettelsen av avskrivningsgrunnlaget for selve grunnrenteinntekten, slik det er beskrevet i K-5-7.10.6 Skattemessige avskrivninger, se sktl. § 18‑10 tredje ledd bokstav b, tredje punktum jf. bokstav a nr. 3 a til c. Inngangsverdien fastsatt etter sktl. § 18‑10 tredje ledd bokstav a nr. 3 c skal avskrives etter skattelovens alminnelige regler. Ved oppjustering av avskrivningsgrunnlaget etter sktl. § 18‑10 tredje ledd bokstav a nr. 3 c, hvor samlet inngangsverdi overstiger 85 pst. av anskaffelsesverdien, skal tilsvarende reduksjon gjøres i inngangsverdiene for beregnet selskapsskatt. Reduksjonen fordeles da etter verdien i de ulike avskrivningsgruppene, som andel av samlet inngangsverdi for avskrivningsgruppene. Se FSFIN § 18‑10‑15 første ledd. Aktiverte driftsmidler som ikke er avskrivbare, er ikke omfattet av sktl. § 18‑10 tredje ledd bokstav a nr. 3 bokstav c, se FSFIN § 18‑10‑15 annet ledd.

Venterente, se K-5-7.10.8 Venterente, skal ikke tas med i grunnlaget.

Dersom den grunnrenterelaterte selskapsskatten er negativ, skal selskapsskattefradraget settes til null dette året, og underskuddet fremføres til fradrag i beregnet selskapsskatt for senere inntektsår uten rente, jf. sktl. § 18‑10 tredje ledd bokstav b fjerde punktum. Grunnrenterelatert underskudd i selskapsskatten vil dermed utgjøre en egen fremførbar skatteposisjon.

Grunnrenteinntekten kan bli negativ som følge av at de fradrag som gis ved beregningen av grunnrenteinntekt overstiger verdien av årets kraftproduksjon. Om behandling av negativ grunnrenteinntekt i forbindelse med realisasjon av vindkraftanlegg, se K-5-7.13 Realisasjon av vindkraftanlegg.

Negativ grunnrenteinntekt fra et vindkraftanlegg kan fremføres til fradrag i neste års grunnrenteinntekt beregnet ved det samme vindkraftanlegget, jf. sktl. § 18‑10 fjerde ledd. Negativ grunnrenteinntekt fremføres med rente. Renten skal for det enkelte inntektsår være årsgjennomsnittet av renten på statskasseveksler med 12 måneders gjenstående løpetid, justert til renten etter skatt på alminnelig inntekt. Renten avrundes til nærmeste tidels prosentpoeng. Se FSFIN § 18‑10‑16. For inntektsåret 2024 er rentesatsen 3,4 pst.

Negativ grunnrenteinntekt kan ikke fradragsføres i positiv grunnrenteinntekt fra et annet kraftanlegg.

Om behandling av negativ grunnrenteinntekt ved realisasjon av vindkraftanlegg og opphør av driften, se K-5-7.13 Realisasjon av vindkraftanlegg og K-5-7.15 Opphør av driften.

For nye vindkraftanlegg er det vedtatt at skatteverdien av den negative grunnrenteinntekten skal utbetales når anlegget blir satt i drift og Skatteetaten har gjennomført kontroll av den fastsatte skatten, jf. sktl. § 18‑10 fjerde ledd tredje punktum. Ordningen forutsetter avklaring med ESA. Ved redaksjonens avslutning er det uklart når bestemmelsen vil tre i kraft.

Ved realisasjon av vindkraftanlegg skal gevinst eller tap inngå i overdragerens grunnrenteinntekt for overdragelsesåret. Det skal beregnes grunnrenteinntekt tilsvarende vederlaget, fratrukket summen av skattemessig verdi i grunnrenteinntekten av driftsmidler som benyttes i kraftproduksjonen ved vindkraftanlegget, aktiverte kostnader til erverv av grunn, ytelser til kommuner mv. og ev. negativ grunnrenteinntekt til fremføring, jf. sktl. § 18‑10 syvende ledd bokstav a. Skattemessig verdi for driftsmidler hvor kostprisen er fradragsført direkte etter sktl. § 18‑10 tredje ledd bokstav a nr. 6, se K-5-7.10.10 Umiddelbart fradrag for investeringskostnader (kontantstrømskatt), inngår ikke i inngangsverdien.

Hvis grunnrenteinntekten er negativ, etter samordning med grunnrenteinntekt for den løpende drift samme år og ev. fremførbar negativ grunnrenteinntekt, kan den negative grunnrenteinntekten tilbakeføres til fradrag, med rente, i grunnrenteinntekt beregnet for det realiserte vindkraftanlegget i et tidligere år, jf. sktl. § 18‑10 syvende ledd bokstav a, tredje punktum. Renten skal for det enkelte inntektsåret være årsgjennomsnittet av renten på statskasseveksler med 12 måneders gjenstående løpetid, korrigert til renten etter skatt på alminnelig inntekt. Renten avrundes til nærmeste tiendels prosentpoeng. Se FSFIN § 18‑10‑16.

Vindkraftanlegg kan realiseres uten skattlegging, jf. sktl. § 18‑10 syvende ledd bokstav b. Det er et vilkår for skattefritak at vindkraftanlegget overføres samlet. Overtaker må videreføre de skattemessige verdiene og ervervstidspunktene for eiendeler, rettigheter og forpliktelser som overføres. Kostnader til driftsmidler som fradragsføres direkte etter sktl. § 18‑10 bokstav a nr. 6, inngår ikke i skattemessige verdier som overtaker må videreføre, se sktl. § 18‑10 syvende ledd bokstav b tredje punktum.

Fremførbar negativ grunnrenteinntekt etter sktl. § 18‑10 fjerde ledd og fremført produksjonsavgift etter sktl. § 18‑11 første ledd, kan overdras til overtaker, jf. sktl. § 18‑10 syvende ledd bokstav b fjerde punktum.

Realisasjon av aksjer eller andeler i selskap som eier grunnrenteskattepliktig vindkraftanlegg, påvirker ikke fastsettingen av grunnrenteinntekten og grunnrenteskatten i selskapet. Både skatteposisjoner knyttet til selskapets innmat f.eks. tårn, rotor og anleggsmaskiner mv. og skatteposisjoner som ikke er knyttet til bestemte eiendeler (f.eks. fremført negativ grunnrenteinntekt, fremført produksjonsavgift til fradrag og gevinst- og tapskonto), videreføres uendret.

Ved opphør av driften av vindkraftanlegget, med fjerning av vindkraftanlegg og tilbakeføring av området i samsvar med konsesjon, skal det foretas inntektsoppgjør for driftsmidler som er knyttet til vindkraftproduksjonen, jf. sktl. § 18‑10 femte ledd første punktum. Om behandling av gevinst- og tap, se K-5-7.13.1 Hovedregel. Pådratte kostnader til fjerning av vindkraftanlegget og tilbakeføring av område etter vilkår i konsesjonen, er fradragsberettigede i grunnrenteinntekten i, jf. sktl. § 18‑10 tredje ledd bokstav a nr. 1, siste punktum.

Dersom årets grunnrenteinntekt, inkludert fremførbar, negativ grunnrenteinntekt fra tidligere inntektsår blir negativ, utbetales skatteverdien av den negative grunnrenteinntekten fra staten ved avregningsåret for inntektsåret etter skattebetalingsloven, jf. sktl. § 18‑10 femte ledd.

Skattesatsen for grunnrenteinntekten fastsettes av Stortinget hvert år. For 2025 er den fastsatt til 32,1 %, jf. SSV § 3‑4. Siden det gis fradrag for grunnrenterelatert selskapsskatt, blir den effektive skattesatsen 25 %.

I fastsatt grunnrenteskatt gis det fradrag for avgift på landbasert vindkraft (produksjonsavgift) etter Stortingets vedtak om avgift på landbasert vindkraft, jf. sktl. § 18‑11 første ledd. Dersom eier av vindkraftanlegget ikke er eier av konsesjonen, må eieren av vindkraftanlegget kunne dokumentere at avgiften ikke inngår i fradragsberettiget vederlag til driftsoperatøren. Hvis avgiften overstiger grunnrenteskatten for inntektsåret, kan det overskytende fremføres til fradrag i senere inntektsår, med rente. Rentesatsen skal for det enkelte inntektsåret være årsgjennomsnittet av renten på statskasseveksler med 12 måneders gjenstående løpetid, korrigert til renten etter skatt på alminnelig inntekt. Renten avrundes til nærmeste tiendels prosentpoeng. Se FSFIN § 18‑10‑16. For inntektsåret 2024 er rentesatsen 3,4 pst.