Håndbok fra Skattedirektoratet
Skatte-ABC

Skattytere som av hensyn til sitt arbeid i utlandet bor utenfor hjemmet, har i utgangspunktet fradragsrett for merkostnadene til kost, losji, besøksreiser og andre merkostnader som følge av arbeidsoppholdet, jf. sktl. § 6‑1 og § 6‑13. Om begrensninger i fradragsretten, se M-1-2.3 Begrensinger i fradragsretten for pendlere til 24 måneder.

Fradragsretten gjelder bare i forbindelse med arbeidsinntekt som er skattepliktig til Norge etter norsk intern rett. Om behandling av arbeidsinntekt opptjent i utlandet og fradrag knyttet til denne i forbindelse med unngåelse av dobbeltbeskatning, se emnet U-20 Utland – unngåelse av dobbeltbeskatning.

Fradragsretten gjelder for arbeidsopphold både i og utenfor virksomhet.

Fradragsretten gjelder både gifte, samboere og enslige, når vilkårene for øvrig er oppfylt.

Det er i utgangspunktet en forutsetning for fradragsretten etter sktl. § 6‑13 at skattyteren har arbeidsopphold utenfor den boligen som anses som vedkommendes hjem, se M-1-3.1 Nærmere om kravet til å bo utenfor hjemmet. Om fradragsrett for merkostnader som følge av arbeidsoppholdet i utlandet når skattyter ikke har bolig i Norge som han besøker, se M-1-3.3 Skattytere som arbeider utenfor Norge og ikke har bolig i Norge som vedkommende besøker. Det gis ikke fradrag for ektefelles, barns eller andres kostnader til reise for å besøke skattyteren på arbeidsstedet eller for kostnader til kost og losji i forbindelse med slikt besøk.

Fradraget for merkostnader fastsettes for øvrig etter de generelle reglene om fradrag for kost- og losjiutgifter ved arbeidsopphold utenfor hjemmet. Nærmere om dette, se nedenfor og emnet M-3 Merkostnader – kost og losji ved overnatting utenfor hjemmet.

Det kan også gis fradrag for dokumenterte kostnader til avis, telefon mv. (småutgifter), selv om det gis fradrag for kost etter sats. Dette gjelder også hvor det gis fradrag for kost etter sats ved opphold i utlandet. Fradrag for småutgifter er ikke begrenset etter 24-månedersregelen i sktl. § 6‑13 første ledd annet punktum. Om 24-månedersbegrensningen, se nedenfor.

Fradrag for kost og losji for pendlere gis bare for en periode på 24-måneder fra det tidspunktet skattyter først ble gitt fradrag for merkostnadene, jf. FSFIN § 6‑13‑1 første ledd. Nærmere om dette, se emnet M-3 Merkostnader – kost og losji ved overnatting utenfor hjemmet, M-3-3.8 Nærmere om 24-månedersregelen for pendlere.

Fradragsretten for besøksreiser omfattes ikke av 24-månedersbegrensningen. Nærmere om fradrag for besøksreiser til hjemmet, se nedenfor og emnet M-2 Merkostnader – besøksreiser til hjemmet.

Tidsbegrensningen på 24-måneder for fradragsrett for kost og losji medfører likevel ikke at det blir skatteplikt for godtgjørelse til dekning av slike utgifter etter utløpet av 24-månedersperioden. Nærmere om dette, se emnet M-3 Merkostnader – kost og losji ved overnatting utenfor hjemmet, M-3-11.2.1 Utgangspunkt, skattefri godtgjørelse uten tidsbegrensning når vilkårene er oppfylt.

Har skattyter kokemuligheter i tilknytning til pendlerboligen, er det ikke fradragsrett for utgifter til kost, jf. sktl. § 6‑13 første ledd tredje punktum. 24-månedersregelen får i disse tilfellene bare anvendelse for eventuelle losjikostnader. Pendlerbolig i form av brakke, pensjonat eller campingvogn regnes ikke å være egnet for å oppbevare og tilberede mat, og anses ikke å ha kokemuligheter.

Nærmere om bortfallet av fradragsretten og hva som menes med «kokemuligheter», se emnet M-3 Merkostnader – kost og losji ved overnatting utenfor hjemmet, M-3-4.2 Kost.

Det er etter sktl. § 6‑51 et vilkår for fradragsrett at betaling har skjedd via bank eller annet foretak med rett til å drive betalingsformidling, dersom beløpet overstiger kr 10 000 for samme leveranse/tjeneste til samme mottaker i løpet av året. Dette vil f.eks. gjelde leie av bolig på stedet for arbeidsoppholdet. Nærmere om kravet til betaling via bank mv., se emnet K-4 Kostnader – allment om fradrag, K-4-6 Betaling via bank som vilkår for fradragsrett.

Skattyter som benytter reglene i sktl. kap. 20 om kildeskatt for utenlandske arbeidstakere kan ikke kreve fradrag for merkostnader ved arbeidsopphold utenfor hjemmet. Arbeidsgivers dekning av merkostnader under pendleropphold vil alltid være skattepliktig for de som benytter denne ordningen. Nærmere om kildeskatt på lønnsinntekt for utenlandske arbeidstakere, se emnet U-14 Utland – kildeskatt på lønn for utenlandske arbeidstakere.

Det er et vilkår for fradragsrett for merkostnader etter sktl. § 6‑13 at skattyter på grunn av sitt arbeid bor (overnatter) utenfor den boligen som anses som skattyterens hjem, dvs. som hovedregel det skattemessige bostedet. Om når det foreligger fradragsrett for merkostnader etter sktl. § 6‑1, se M-1-3.3 Skattytere som arbeider utenfor Norge og ikke har bolig i Norge som vedkommende besøker.

I samsvar med lang praksis gis det fradrag med hjemmel i sktl. § 6‑1 for merkostnader ved arbeidsopphold i utlandet når skattyter

• anses bosatt i Norge etter norsk intern rett
• ikke har tatt fast opphold i utlandet
• er skattepliktig til Norge for inntekt av arbeid utført i utlandet, og
• overnatter bare i bolig ved stedet for arbeidsoppholdet i utlandet uten å besøke egen bolig verken i Norge eller i utlandet.

Alle vilkårene må være oppfylt.

Fradrag for merkostnader til kost gis i slike tilfeller etter samme regler som for de som har bolig både i Norge og i utlandet, se M-1-3.2.5 Størrelsen på fradragene. 24-månedersbegrensingen for fradrag til kost gjelder også i disse tilfellene.

Fradragsretten for merkostnader til kost som følge av arbeidsoppholdet i utlandet gjelder også for personer som tar midlertidig arbeidsopphold i utlandet og som har leid ut boligen i Norge i fraværsperioden, f.eks. hvor familien følger med til utlandet.

Det er ikke fradragsrett for kostnader til losji når skattyter ikke har bolig i Norge som han/hun besøker, se finansministerens svar 23. mai 2005 på spørsmål nr.756, Stortingsforhandlingene, Dokument nr.15 (2004–2005). Skattyter må ha en bolig i Norge som han/hun besøker, og denne må være disponibel for skattyter for at det skal foreligge fradragsrett for kostnader til losji. Dette innebærer at skattyterens egen boenhet i denne boligen ikke kan være utleid.

Selv om skattyter reiser til Norge, gis det ikke fradrag for merkostnader til besøksreise dersom han/hun ikke har bolig tilgjengelig for egen boligbruk i Norge. Dette gjelder både hvor vedkommende ikke har egen bolig i Norge og hvor egen boenhet i boligen i Norge er utleid. Skattyter som har skattepliktige utleieinntekter av boligen i Norge, kan likevel kreve fradrag for reisekostnader som er pådratt for å føre tilsyn med den utleide boligen, jf. sktl. § 6‑1.

Personer som har tatt fast opphold i utlandet og ikke disponerer bolig i Norge, har normalt ikke fradragsrett for merkostnader. Dette gjelder selv om skattyter fremdeles anses skattepliktig som bosatt i Norge etter norsk intern rett.

For skattyter som

• anses bosatt i Norge etter norsk intern rett,
• ikke har tatt fast opphold i utlandet
• er skattepliktig til Norge for inntekt av arbeid utført i utlandet,
• ikke har bolig i Norge, og
• overnatter vekselvis i en bolig ved stedet for arbeidsoppholdet i utlandet og en annen bolig i utlandet,

må det vurderes hvilken bolig i utlandet som skal anses som skattyterens hjem. I disse tilfellene gjelder ikke reglene om bosted i sktl. § 3‑1 og FSFIN § 3‑1 direkte, men reglene anvendes så langt de passer.