Håndbok fra Skattedirektoratet
Skatte-ABC

Har skattyter inntekter som nevnt i sktl. § 6‑32 første ledd bokstav a, dvs.

• arbeidsinntekter, se M-6-3 Inntekt det kan gis minstefradrag i, (ikke pensjonsinntekter mv.),
• arbeidsavklaringspenger,
• uføretrygd etter folketrygdloven kap. 12,
• uføreytelser fra andre ordninger,
• overgangsstønad til enslig mor eller far etter ftrl. § 15‑5,
• omstillingsstønad til gjenlevende ektefelle og tidligere familiepleier etter ftrl. kap. 17,
• kvalifiseringsstønad etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven) og
• introduksjonsstønad etter integreringsloven kapittel 5

skal minstefradraget settes til 46 % av summen av disse inntektene.

Minstefradraget for disse inntektene skal likevel ikke settes høyere enn kr 92 000, jf. SSV § 6‑1 første ledd. Hvis skattyter bare har inntekter som nevnt i sktl. § 6‑32 første ledd bokstav a, oppnås det maksimale minstefradraget når summen av slike inntekter utgjør kr 200 000 eller mer.

For personer som har bodd i Norge bare deler av året eller har hatt midlertidig opphold i Norge, avkortes øvre grense etter antall hele eller påbegynte måneder med opphold/bosettelse, jf. sktl. § 6‑32 fjerde ledd, se M-6-2.5 Utland.

Person bosatt i utlandet som er direktør, styremedlem e.l. i norsk selskap og som er skattepliktig etter sktl. § 2‑3 første ledd bokstav e eller f, har krav på minstefradrag på kr 4 000, men likevel ikke et høyere beløp enn godtgjørelsen, se sktl. § 6‑32 fjerde ledd siste punktum.

Består skattyterens inntekter av den art som skal inngå i grunnlaget for minstefradraget bare av pensjoner, periodiske ytelser, introduksjonsstønad til nyankomne innvandrere mv. som nevnt i sktl. §§ 5‑40 til 5-42, se M-6-3.2 Pensjoner, livrente, skattepliktig understøttelse o.l., til M-6-3.2.3 Supplerende stønad til person med kort botid i Norge, skal minstefradraget utgjøre 40 % av inntekten, men likevel maksimum kr 73 150, jf. SSV § 6‑1 annet ledd. De trygdeytelsene som er nevnt i M-6-3.1.5 Visse trygdeytelser utenom pensjon behandles som lønn og ikke som pensjon mv. i denne forbindelsen. Hvis skattyter bare har pensjonsinntekter mv., oppnås det maksimale minstefradraget når summen av slike inntekter utgjør kr 182 875 eller mer.

For personer som har bodd i Norge bare deler av året eller har hatt midlertidig opphold her, avkortes øvre grense etter antall hele eller påbegynte måneder med opphold/bosettelse, jf. sktl. § 6‑32 fjerde ledd.

Har skattyter både lønnsinntekt og pensjonsinntekt, skal han ha summen av minstefradrag for pensjonsinntekt og lønnsinntekt. Summen av minstefradrag kan likevel ikke overstige maksimalt fradrag for lønnsinntekt, dvs. kr 92 000, jf. sktl. § 6‑32 første ledd bokstav d.

Eksempel

Eksempel

Tabellen viser et regnestykke.

Pensjon	kr 200 000 x 40 % = minstefradrag	kr 80 000
Lønnsinntekt	kr 100 000 x 46 % = minstefradrag	kr 46 000
Sum		kr 126 000

Maksimalt minstefradrag reduseres i dette tilfellet med kr 34 000 (kr 126 000 – kr 92 000) ).

Om særregler for ektefeller og/eller barn, se M-6-6 Ektefeller og barn.

Har skattyter vært bosatt i Norge bare en del av året, jf. sktl. § 2‑1 annet og tredje ledd, skal øvre grense for minstefradrag på kr 92 000 avkortes tilsvarende det antall hele eller påbegynte måneder av inntektsåret skattyter har vært bosatt i Norge (tolvdeler), jf. sktl. § 6‑32 fjerde ledd. Om beregning av tolvdeler, se emnet P-10 Personfradrag. Tilsvarende gjelder for

• utenlandske arbeidstakere som er skattepliktige til Norge under midlertidig opphold her, jf. sktl. § 2‑3 første ledd bokstav d og annet ledd,
• utenlandske arbeidstakere som bare er skattepliktige etter petroleumsskatteloven,
• sjøfolk som er skattepliktig etter sktl. § 2‑3 første ledd bokstav h,
• utenlandske arbeidstakere som er skattepliktige for arbeid knyttet til utvinning av mineralforekomster på norsk kontinentalsokkel etter sktl. § 2‑3 første ledd bokstav k,
• utenlandske arbeidstakere som er skattepliktige etter sktl. § 2‑32 første ledd bokstav l for arbeid knyttet til undersøkelse og utnyttelse av fornybare energiressurser og tilknyttet virksomhet i sonene opprettet i medhold av den økonomiske soneloven samt arbeid knyttet til omforming og overføring av elektrisk energi utenfor sonene,
• utenlandske arbeidstakere som er skattepliktige for arbeid knyttet undersøkelse og utøvelse av karbonhåndtering og tilknyttet virksomhet i sonene opprettet i medhold av den økonomiske soneloven samt arbeid knyttet til transport av CO2 og utnyttelse av undersjøiske reservoarer til lagring av CO2 utenfor norsk kontinentalsokkel, jf. sktl. § 2‑3 første ledd bokstav m,
• utenlandske arbeidstakere som er skattepliktige for arbeid knyttet til undersøkelse og produksjon av akvatiske organismer i sonene opprettet i medhold av økonomiske soneloven og sedentære arter på norsk kontinentalsokkel som fastsatt i kontinentalsokkelloven, jf. sktl. § 2‑3 første ledd bokstav n,

se sktl. § 6‑32 fjerde ledd annet punktum.

Om unntak i visse tilfeller, se emnet U-17 Utland – lønnsinntekter og pensjonsinntekter mv., U-17-14 Særskilt fradragsrett for person bosatt innenfor EØS-området som ikke er skattepliktig som bosatt i Norge.

For skattytere som er bosatt i utlandet, men som skal svare skatt til Norge av inntekt i form av godtgjørelse, herunder pensjon som direktør eller medlem av styre, kontrollkomité eller lignende organ i norsk selskap, jf. sktl. § 2‑3 første ledd bokstav e og f, skal minstefradraget settes til kr 4 000, men likevel ikke høyere enn godtgjørelsen, jf. sktl. § 6‑32 fjerde ledd siste punktum. Se for øvrig emnet U-17 Utland – lønnsinntekter og pensjonsinntekter mv., U-17-13.2 Personer bosatt i utlandet.

Minstefradrag beregnes av all inntekt av arbeid eller oppdrag som ikke er utført som ledd i virksomhet, jf. sktl. § 6‑31 første ledd bokstav a. Dette gjelder både vederlag i form av kontanter og naturalytelser (eksempelvis fri bolig, rimelig lån i arbeidsforhold, skattepliktig del av rabatter til ansatte o.l.). Minstefradrag kan beregnes av godtgjørelse til virksomhetsutøvere i visse tilfeller, se M-6-3.4 Diverse spørsmål (alfabetisk ordnet). Om grensen mellom virksomhetsinntekt og arbeidsinntekt utenfor virksomhet, se emnet V-9 Virksomhet – allment.

Det kan kreves minstefradrag av godtgjørelse til medlem av styre, nemnd, råd o.l., jf. sktl. § 6‑31 første ledd bokstav c. Av slike godtgjørelser (honorarer) kan det beregnes minstefradrag selv om vervet er utført som ledd i virksomhet. Dette kan for eksempel i visse tilfeller være aktuelt for advokater som er innvalgt i bedriftsstyre e.l.

Godtgjørelse i arbeidsforhold mv. til dekning av private kostnader, herunder daglige reisekostnader mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreiser), regnes i sin helhet med i beregningsgrunnlaget for minstefradraget.

Ved overskudd på godtgjørelse til dekning av tjenestekostnader etter nettometoden, regnes bare overskuddet med i beregningsgrunnlaget for minstefradraget. Dette gjelder overskudd på så vel rene utgiftsgodtgjørelser som kombinerte arbeids- og utgiftsgodtgjørelser. Om utgiftsgodtgjørelse, se emnet U-5 Utgiftsgodtgjørelse.

Minstefradrag kan kreves i godtgjørelse til selvstendig næringsdrivende for pass i barnepassers eget hjem (dagmamma/familiebarnehage) av barn som er 11 år eller yngre, og av barn som er 12 år eller eldre som har særlig behov for omsorg og pleie, se sktl. § 6‑31 første ledd bokstav d. Hvis barnepassaktiviteten er organisert som et selskap med deltakerfastsetting, kan den eller de av deltakerne som barnepasset har skjedd hjemme hos, kreve minstefradrag i sin del av inntekten. Dette gjelder uavhengig av om inntekten er klassifisert som arbeidsgodtgjørelse, jf. selskapsloven § 2‑26 første ledd, eller som en andel av resultatet. Har vedkommende deltaker mottatt arbeidsgodtgjørelse, mens dennes andel av resultatet er negativt, vil grunnlaget for minstefradrag være arbeidsgodtgjørelsen redusert med vedkommendes andel av underskuddet. Se for øvrig emnet B-2 Barnepass.

Det kan etter sktl. § 6‑32 første ledd bokstav a kreves minstefradrag etter reglene for lønnsinntekter, i

• skattepliktige sykepenger som erstatter lønnsinntekt
• dagpenger under arbeidsløshet som erstatter lønnsinntekt
• arbeidsavklaringspenger etter ftrl. kap. 11, (men ikke tilleggsstønader etter ftrl. § 11 A-4)
• uføretrygd etter ftrl. kap. 12 og uføreytelser etter andre ordninger
• foreldrepenger og svangerskapspenger etter ftrl. kap. 14 når disse ytelsene erstatter lønnsinntekt
• omsorgspenger, pleiepenger og opplæringspenger etter ftrl. kap. 9
• overgangsstønad til enslig mor eller far etter ftrl. § 15‑5
• omstillingsstønad til gjenlevende ektefelle og tidligere familiepleier etter ftrl. § kap. 17
• kvalifiseringsstønad etter sosialtjenesteloven og
• introduksjonsstønad til nyankomne innvandrere og asylsøkere etter integreringsloven kapittel 5.

Det kan kreves minstefradrag i alle typer pensjoner, enten det dreier seg om ytelser fra folketrygden, andre offentlige pensjonsordninger, tjenestepensjonsordninger, skattepliktig del av livrenter, individuell pensjonsavtale eller egen pensjonsforsikring etter skatteloven. Det samme gjelder andre ytelser av lignende karakter, så som skattepliktig understøttelse, føderåd (kår) o.l. Se sktl. § 6‑31 første ledd bokstav b, jf. § 5‑40 til § 5‑42. Skattefrie ytelser, som f.eks. underholdsbidrag, inngår ikke i grunnlaget.

All barnepensjon skattlegges som kapitalinntekt, og det gis ikke minstefradrag i barnepensjon fra folketrygden eller barnepensjon fra andre ordninger. Det gis imidlertid et særskilt fradrag i barnepensjon, se emnet B-1 Barn og ungdom, B-1-6 Skattlegging av barnepensjon.

Supplerende stønad for personer som har fylt 67 år med kort botid etter lov 29. april 2005 nr. 21, inngår i beregningsgrunnlaget for minstefradrag, se sktl. § 6‑31 første ledd bokstav b, jf. sktl. § 12‑2 bokstav i og § 5‑42 bokstav a. Minstefradraget gis etter reglene for pensjon, se ovenfor. Supplerende stønad til uføre flykninger med kort botid inngår i beregningsgrunnlaget for minstefradrag etter § 6‑31 første ledd bokstav a og gis etter reglene for lønnsinntekt, se M-6-3.1.5 Visse trygdeytelser utenom pensjon.

Minstefradrag kan som hovedregel ikke beregnes av virksomhetsinntekt, se likevel M-6-3.1.4 Barnepass. Næringsdrivende som også har lønnsinntekt eller godtgjørelse utenfor tjenesteforhold, har krav på minstefradrag i disse inntektene. se nærmere M-6-4.5 Kombinasjon av inntekt av virksomhet og lønnsinntekt.

Minstefradrag kan ikke gis i inntekt fra bedrift som helt eller delvis tilhører den ene eller begge ektefeller (felles bedrift), da denne inntekten regnes som virksomhetsinntekt. Dette gjelder også om virksomheten registreres som et selskap med deltakerfastsetting, se M-6-3.4.5 Selskap med deltakerfastsetting. Minstefradrag kan på vanlig måte beregnes av lønn fra aksjeselskap selv om den ene ektefellen eller begge ektefellene sammen eier alle aksjene i selskapet.

Inntekt av enefiske og inntekt som lottaker er virksomhetsinntekt. For enkelte mannskaper kan det være avtalt fast hyre, eller fast hyre i tillegg til lott. I slike tilfeller skal det beregnes minstefradrag av den faste hyreinntekten. Minstefradrag kan ikke gis i hyre som båteierne selv tar ut som eneeier eller som ansvarlig deltaker i et selskap med deltakerfastsetting. Se likevel M-6-3.4.5 Selskap med deltakerfastsetting om arbeidsgodtgjørelse for kommandittist.

Det er praksis å gi minstefradrag i inntekt fra fiske- og fangstvirksomhet for skoleungdom som ikke oppfyller kravet til særskilt fradrag for fiskere, se emnet F-13 Fiske.

Minstefradrag i arbeidsvederlag fra forlegger til forfatter og oversetter kan bare kreves når vederlaget er beregnet på annen måte enn etter salg (royalty), jf. sktl. § 6‑31 annet ledd. Minstefradrag kan ikke kreves i tilleggshonorar ved gjenbruk av oversettelse som skattlegges som kapitalinntekt, se emnet V-9 Virksomhet – allment, V-9-3.3.18 Oversetter og V-9-3.4.16 Åndsverksrettigheter.

Om utbetaling til idrettsutøvere, funksjonærer, trenere, dommere mv., se emnet I-1 Idrett.

Overskuddsandel og godtgjørelse for arbeid til ansvarlig deltaker i selskap med deltakerfastsetting, inngår ikke i grunnlaget for minstefradraget. Det samme gjelder godtgjørelse til deltakerens ektefelle. Begge ektefellene vil i et slikt tilfelle være selvstendige deltakere, se emnene E-2 Ektefeller, registrerte partnere og meldepliktige samboere og S-4 Selskap med deltakerfastsetting – allment om deltakerfastsetting. Det gis i visse tilfeller likevel minstefradrag til selskapsdeltaker som passer barn i eget hjem, se M-6-3.1.4 Barnepass. Selskapsinntekt som kommandittist gir ikke grunnlag for minstefradrag. Arbeidsgodtgjørelse til kommandittist som selskapet velger å behandle som lønn, inngår i grunnlaget for minstefradrag.

Minstefradraget skal dekke alle kostnader i forbindelse med arbeidet som det kan kreves fradrag for etter sktl. § 6‑30.

Kjøper en arbeidstaker gjenstander til tjenestebruk, går kostnadene, eventuelt årlige avskrivningsbeløp, inn i minstefradraget.

En skattyter som forsørger barn som er uten inntekt, og som har betalt premie til frivillig syke- og ulykkesforsikring for barnet, har krav på fradrag i sin inntekt for disse kostnadene, se sktl. § 6‑47 første ledd bokstav e.

Krever forsørgeren minstefradrag, anses premien for barnet å inngå i forsørgerens minstefradrag og kan derfor ikke fradragsføres separat i tillegg til minstefradraget.

Hvis skattyteren har vært både arbeidstaker og drevet selvstendig virksomhet i løpet av året, har vedkommende krav på fullt minstefradrag i sin lønnsinntekt. Det kan ikke gis fradrag i virksomhetsinntekten for kostnader som knytter seg til lønnsinntekten og som inngår i minstefradraget. Knytter en kostnad seg til begge arter inntekt, må kostnadene fordeles skjønnsmessig. Denne kombinasjonen forekommer ofte hos for eksempel leger i forbindelse med kostnader til kurs mv.

Når arbeidsgiveren dekker arbeidstakerens fradragsberettigede kostnader i tjenesten, f.eks. ved at arbeidstakeren får refundert de kostnadene han har hatt, kommer beløpet verken til inntekt eller fradrag hos arbeidstakeren (nettometoden). Se emnet U-5 Utgiftsgodtgjørelse.

Yter arbeidsgiveren godtgjørelse til dekning av kostnader i forbindelse med utførelse av arbeidet, brukes som hovedregel nettometoden. Se emnet U-5 Utgiftsgodtgjørelse. I slike tilfeller er det bare et eventuelt underskudd som inngår i minstefradraget.

Eventuelt underskudd på godtgjørelse for kostnader til besøksreiser og merkostnader til kost på tjenestereise/arbeidsopphold med overnatting borte fra hjemmet inngår ikke i minstefradraget, og kan trekkes fra i tillegg til dette, se sktl. § 6‑30 første ledd siste punktum, jf. sktl. § 6‑13.

Nettometoden brukes ikke når arbeidsgiveren dekker arbeidstakerens kostnader til daglige reiser mellom hjem og fast arbeidssted. Slik dekning skal arbeidsgiveren innrapportere som lønn, og arbeidstakeren gis fradrag etter vanlige regler. Se emnet R-8 Reise mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreiser).

Minstefradrag beregnes særskilt for hver person som har slik inntekt som det skal beregnes minstefradrag av. Sammenligningen mellom størrelsen av minstefradrag og faktiske kostnader, og valg av fradragsalternativ foretas også særskilt for hver person.

Når gjenlevende ektefelle eller samboer i uskiftet bo blir skattlagt for avdødes inntekt etter sktl. § 2‑15 annet ledd, skal minstefradrag beregnes særskilt av avdødes og av gjenlevendes inntekt. Tilsvarende gjelder for enearving som skattlegges for avdødes inntekt i dødsåret, jf. sktl. § 2‑15 første ledd.

Mottar begge ektefeller pensjon og/eller arbeidsavklaringspenger, innrapporteres ytelsene særskilt for hver av dem. Hver av ektefellenes grunnlag for beregning av minstefradrag vil da følge av den tilsendte sammenstillingen over opplysninger innrapportert etter a-opplysningsloven.

For barn under 13 år med egen arbeidsinntekt som skattlegges under ett med foreldrene, skal minstefradraget i arbeidsinntekten beregnes særskilt for barnet, jf. sktl. § 6‑32 annet ledd første punktum.

Barn som er 13 år eller eldre ved utløpet av inntektsåret skattlegges særskilt for arbeidsinntekt, herunder mottatt lønn fra foreldres bedrift. For barn som er 12 år eller yngre ved utløpet av inntektsåret og hvor inntekten skattlegges hos foreldrene, jf. sktl. § 2‑14, skal det beregnes eget minstefradrag i lønn som det er gitt fradrag for i foreldrenes bedrift. Om skattefrihet etter sktl. § 5‑15 første ledd bokstav n for arbeidsinntekt inntil kr 10 000 for barn som er 12 år eller yngre, se emnet B-1 Barn og ungdom.

Barnepensjon skattlegges som kapitalinntekt, og det gis ikke minstefradrag i barnepensjon fra folketrygden eller barnepensjon fra andre ordninger. Det er i stedet gitt en bestemmelse i sktl. § 6‑49 om særskilt fradrag i barnepensjon, se emnet B-1 Barn og ungdom, B-1-6 Skattlegging av barnepensjon.

Forsørgertillegg for barn/barnetillegg, som ytes i tillegg til pensjon eller trygd fra folketrygden eller fra andre pensjonsordninger, regnes i sin helhet som forsørgerens inntekt. Forsørgertillegget gir ikke rett til beregning av særskilt minstefradrag.