Håndbok fra Skattedirektoratet
Skatte-ABC

Personfradrag (skatteklasse 1) gis bare til

• personlige skattytere
• dødsbo i dødsåret

For dødsbo gjelder dette bare såfremt avdøde ville blitt satt i klasse 1 vedkommende inntektsår.

For å kvalifisere til personfradrag må ett av vilkårene nedenfor være oppfylt, jf. sktl. § 15‑4 fjerde ledd:

• Personlig skattyter er skattepliktig som bosatt i Norge etter norsk intern rett (sktl. § 2‑1 første ledd).
• Personlig skattyter som er bosatt i utlandet, blir skattlagt for lønnsinntekt i Norge under midlertidig opphold i Norge (sktl. § 2‑3 første ledd bokstav dog annet ledd).
• Personlig skattyter er skattepliktig etter petroleumsskatteloven.
• Personlig skattyter som er skattepliktig til Norge ved arbeid om bord på skip mv. etter sktl. § 2‑3 første ledd bokstav h.
• Personlig skattyter er skattepliktig for arbeidsinntekt knyttet til virksomhet på den norske kontinentalsokkelen og i de økonomiske sonene etter sktl. § 2‑3 første ledd k, l, m eller n.

Personer som oppholder seg på Svalbard eller Jan Mayen, men som har inntekt som er skattepliktig til fastlandet, har rett til personfradrag i denne inntekten, i samsvar med reglene ovenfor. Se for øvrig emnet S-23 Svalbard , S-23-2.5.5 Personfradrag og emnet J-1 Jan Mayen og de norske bilandene i Antarktis .

Personer som ikke omfattes av fellesvilkårene som nevnt ovenfor, har ikke krav på personfradrag og plasseres i skatteklasse 0, jf. sktl. § 15‑4 sjette ledd.

For en skattyter som er skattepliktig som bosatt i Norge etter norsk intern rett for hele inntektsåret, innvirker ikke opphold utenfor Norge på personfradraget. Dette gjelder selv om skattyteren har hatt opphold i utlandet hele inntektsåret og selv om skattyteren anses skatteavtalemessig bosatt i utlandet etter skatteavtalen med vedkommende land.

Nærmere om når skattyteren anses bosatt i Norge ved inn- og utflytting og ved midlertidig opphold i Norge eller utlandet, se emnet U-19 Utland – skattemessig bosted.

Anses skattyteren skattepliktig som bosatt i Norge etter norsk intern rett bare en del av året fordi skatteplikten inntrer eller opphører i løpet av året, jf. sktl. § 2‑1 annet eller tredje ledd, gis det personfradrag (skatteklasse 1) for det tidsrom skattyteren anses bosatt her, jf. sktl. § 15‑4, femte ledd. Skattyteren får dermed bare en forholdsmessig del av personfradraget ved beregning av skatt på inntekt. Fribeløp i formue reduseres ikke.

Personfradraget ved beregning av skatt på alminnelig inntekt, jf. sktl. § 15‑4 femte ledd, og fribeløpet ved beregning av trinnskatt, jf. SSV § 3‑1 tredje ledd, settes til antall tolvtedeler av fullt personfradrag/fribeløp etter hvor mange hele og påbegynte måneder skattyteren har vært bosatt i inntektsåret.

Eksempel

Eksempel

Skattyter tok opphold i Norge fra 27. mai i år 1 og har oppholdt seg her resten av året. Siden han har oppholdt seg i Norge mer enn 183 dager dette året, anses han bosatt i Norge fra 27. mai, jf. sktl. § 2‑1 annet ledd. Han har da rett til 8/12 personfradrag.

Skattyter reiser tilbake til hjemlandet og tar fast opphold der fra 1. april i år 2. Etter dette tidspunkt har skattyter ikke oppholdt seg i Norge og verken han eller hans nærstående disponerer bolig i Norge. Skattyter vil likevel bli ansett som bosatt i Norge i hele år 2, jf. sktl. § 2‑1 tredje ledd bokstav a, fordi han har oppholdt seg i Norge mer enn 61 dager. Dermed vil han få personfradrag for hele år 2.

Skattyter som anses bosatt i utlandet hele året etter norsk intern rett, men er begrenset skattepliktig til Norge etter sktl. § 2‑3 første ledd bokstav d, h, k, l, m, n og annet ledd, har krav på personfradrag (skatteklasse 1) for det tidsrom skattyteren er begrenset skattepliktig hit, jf. sktl. § 15‑4 femte ledd, annet punktum. Skattyteren får dermed bare en forholdsmessig del av personfradraget ved beregning av skatt på inntekt.

Fribeløp i formue reduseres ikke.

Avkortning av personfradraget skal ikke gjennomføres for personer som er bosatt i en annen EØS-stat og som krever fradrag etter sktl. § 6‑71 fordi hele eller tilnærmet hele skattyters inntekt skattlegges i Norge. Se nærmere emnet U-17 Utland – lønnsinntekter og pensjonsinntekter mv., U-17-14 Særskilt fradragsrett for person bosatt innenfor EØS-området som ikke er skattepliktig som bosatt i Norge.

For skattyter som i løpet av inntektsåret har ett sammenhengende arbeidsopphold i Norge, skal personfradraget ved beregning av skatt på alminnelig inntekt, jf. sktl. § 15‑4 femte ledd, og fribeløpet ved beregning av trinnskatt, jf. SSV § 3‑1 tredje ledd, settes til antall tolvtedeler av fullt personfradrag/fribeløp etter hvor mange hele og påbegynte måneder skattyteren har vært begrenset skattepliktig i inntektsåret. Dette gjelder både hvor skattyter tar fast opphold i Norge uten å oppfylle bostedskriteriene i inntektsåret, og ved midlertidig opphold. Et arbeidsopphold anses som sammenhengende selv om skattyter opparbeider seg avspaseringstid under arbeidsoppholdet i Norge og tilbringer denne tiden f.eks. i hjemlandet.

En måned regnes fra dato til dato uavhengig av hvor mange dager det er i en måned.

Eksempler på hele måneder:

1. 1. februar til 28. (eller 29.) februar
2. 25. september til 24. oktober
3. 1. desember til 31. desember

Eksempel

Eksempel

Har skattyter arbeidet i Norge fra og med 12. mai til 8. juni, har han vært begrenset skattepliktig i mindre enn en hel måned og skal ha 1/12 personfradrag/fribeløp.

Har skattyter arbeidet i Norge fra og med 1. februar til og med 1. mars, har han vært begrenset skattepliktig i en hel og en påbegynt måned, og har følgelig krav på 2/12 personfradrag/fribeløp.

For skattyter som i løpet av inntektsåret har flere arbeidsopphold i Norge uten å være skattepliktig som bosatt her, summeres antall dager skattyter er begrenset skattepliktig og divideres med 30. Kvotient på 1 eller mindre enn 1, gir 1/12 fradrag, over 1 til og med 2 gir 2/12 fradrag, over 2 til og med 3 gir 3/12 fradrag osv.

Eksempel

Eksempel

Skattyteren har arbeidet i Norge fra og med 12. mai til og med 19. juni, og fra og med 15. november til og med 31. desember i år 1. Han har videre oppholdt seg i Norge fra og med 1. januar til og med 30. april i år 2. Han har da vært begrenset skattepliktig i (39+47) 86 dager i år 1, og oppholdt seg i Norge i 121 dager i år 2. Totalt har han oppholdt seg i Norge i 207 dager i en tolvmånedersperiode og han blir dermed skattepliktig som bosatt i år 2. I år 1 skal han ha 3/12 personfradrag/fribeløp (86 dager delt på 30 gir en kvotient på 2,866.). I år 2 skal han ha fullt personfradrag/fribeløp.

For skattyter som ikke er skattepliktig som bosatt i Norge etter norsk intern rett, skal det ved fastsetting av perioden(e) vedkommende har vært begrenset skattepliktig til Norge tas utgangspunkt i den tidsperiode den skattepliktige inntekt refererer seg til, jf. sktl. § 15‑4 femte ledd annet punktum. Tidsperioder skattyter har vært i Norge uten å være begrenset skattepliktig hit, jf. sktl. § 2‑3 første ledd bokstav d og annet ledd, regnes ikke med. På den annen side skal skattyteren godskrives både arbeidstid og avspaseringstid for slik inntekt, selv om vedkommende ikke oppholdt seg i Norge under disse dagene. I tillegg tas det hensyn til opphold i forbindelse med arbeid som ikke er skattepliktig pga. skatteavtale, og avspasering knyttet til dette arbeidet såfremt skattyter faktisk oppholder seg i Norge.

Person bosatt i utlandet og som ikke skattlegges for lønnsinntekt under midlertidig opphold i Norge, (sktl. § 2‑3 første ledd bokstav d, g og h, samt annet ledd) har ikke rett til personfradrag og plasseres i skatteklasse 0, jf. sktl. § 15‑4 sjette ledd. Dette omfatter utenlandsboende personer som er skattepliktig til Norge bare etter sktl. § 2‑3 første ledd bokstav a, b, c, e og f. For eksempel skal personlig næringsdrivende som hovedregel ikke ha personfradrag når vedkommende er begrenset skattepliktig for inntekt fra fast driftssted i Norge, men skal ha forholdsmessig andel av fribeløp i trinnskatt. Unntak gjelder for personer som er bosatt i en annen EØS-stat og som krever fradrag etter sktl. § 6‑71 fordi hele eller tilnærmet hele skattyters inntekt skattlegges i Norge. Se nærmere emnet U-17 Utland – lønnsinntekter og pensjonsinntekter mv., U-17-14 Særskilt fradragsrett for person bosatt innenfor EØS-området som ikke er skattepliktig som bosatt i Norge.

Utsendte utenrikstjenesteansatte og personer som tjenestegjør i Atlanterhavspaktens organisasjon (NATO) anses fra og med inntektsåret 2025 som skattemessig bosatt i Norge, jf. sktl. § 2‑1 åttende ledd, og får personfradrag etter de ordinære reglene. Nærmere om hvilke personer dette gjelder, se emnet U-17 Utland – lønnsinntekter og pensjonsinntekter mv. , U-17-3.6.1 Generelt .

Person som bor i utlandet og som har begrenset skatteplikt til Norge for lønn fra den norske stat etter sktl. § 2‑3 første ledd bokstav g, har ikke rett til personfradrag i slik inntekt. Fribeløpet i trinnskatten skal beregnes ut fra antall hele og/eller påbegynte måneder (30-dagersperiode) i det året inntekten anses opptjent. Skattyter skattlegges i klasse 0 for eventuell stedbunden formue og inntekt her.

Ektefeller følger de ordinære reglene beskrevet ovenfor om personfradrag og skatteklasse 0 og 1. Det må vurderes for hver av ektefellene om vilkårene for personfradrag er oppfylt. Har begge ektefeller inntekt, vil de få hvert sitt personfradrag.

Ektefellenes formue skattlegges alltid under ett. Det betyr at det skal foretas en samlet skatteberegning av ektefellenes formue. Har begge ektefeller formue blir formueskatten, og dermed fribeløpet i formue, fordelt forholdsmessig mellom ektefellene. Ektefeller som har giftet seg i inntektsåret eller som lever varig atskilt skattlegges hver for seg, jf. sktl. § 2‑12 bokstav b. Om atskilt skattlegging, se emnet E-2 Ektefeller, registrerte partnere og meldepliktige samboere.

Om personfradrag og fribeløp i formue når den ene ektefellen dør i løpet av inntektsåret, se P-10-5.1 Gjenlevende ektefelle/samboer.

Er den ene ektefellen skattepliktig som bosatt i Norge etter norsk intern rett og den andre ektefellen ikke er skattepliktig som bosatt i Norge, skal den ektefellen som er bosatt i Norge gis personfradrag etter de ordinære reglene, jf. sktl. § 15‑4 og § 2‑1.

Hvis ektefellen i utlandet har tatt opphold i Norge i løpet av inntektsåret og begge ektefellene er skattepliktige for lønn i Norge og de oppholder seg i Norge innenfor den samme tidsperioden, kan de kreve å bli skattlagt som ektefeller.

Har den ene eller begge ektefeller bare bodd eller oppholdt seg deler av året i Norge, slik at det blir spørsmål om redusert personfradrag/fribeløp for en eller begge ektefeller, se P-10-3.3 Person som er skattepliktig som bosatt i Norge bare en del av året, skal dette avgjøres individuelt for hver av dem.

Dør den ene ektefellen eller samboeren i løpet av inntektsåret og gjenlevende overtar boet uskiftet, gis de hvert sitt personfradrag.

Gjenlevende formuesskattlegges for hele uskifteboet, se sktl. § 2‑15 annet ledd annet punktum jf. § 2‑10. Som følge av den felles skattleggingen, gis det dobbelt fribeløp i dødsåret, jf. SSV § 2‑1 annet ledd og § 2‑3 tredje punktum.

Overtar ikke gjenlevende boet i uskifte, må det gjøres egen selvstendig vurdering av om gjenlevende er kvalifisert for personfradrag ut fra de ordinære reglene. Om personfradrag for dødsboet, se P-10-5.3 Dødsbo.

Overtar enearving boet udelt, skal arving og avdøde som utgangspunkt skattlegges under ett, jf. sktl. § 2‑15 første ledd første punktum. Arvingen kan imidlertid kreve sin og avdødes inntekt skattlagt hver for seg, se sktl. § 2‑15 første ledd annet punktum, slik at det gis personfradrag både i avdødes og enearvingens alminnelige inntekt.

Når boet ikke overtas udelt av gjenlevende ektefelle, samboer eller enearvingen, vil dødsboet være eget skattesubjekt. I dødsåret skattlegges avdøde og dødsboet under ett, jf. sktl. § 2‑15 første ledd første punktum.

Dødsboet gis personfradrag dersom avdøde ville fått personfradrag om avdøde hadde levd, jf. sktl. § 15‑4 annet ledd tredje punktum.

Vurderingen av om dødsboet har rett på personfradrag er uten betydning ved vurderingen for gjenlevende ektefelle/samboer, jf. ovenfor.

Om fribeløp ved formuesfastsettingen, se P-10-2 Fribeløp i formuesskatt

I år etter dødsåret skattlegges dødsbo i klasse 0 og det gis dermed ikke personfradrag, jf. sktl. § 15‑4 annet ledd, femte punktum og § 15‑4 sjette ledd.

Om fribeløp ved formuesfastsettingen, se P-10-2 Fribeløp i formuesskatt