Håndbok fra Skattedirektoratet
Skatte-ABC

Lønn, honorar og annen godtgjørelse for arbeid eller oppdrag i eller utenfor tjenesteforhold, er personinntekt med bruttobeløpet når arbeidet eller oppdraget ikke er utført som ledd i virksomhet, jf. sktl. § 12‑2 bokstav a jf. § 5‑10. Om hva som er i eller utenfor virksomhet, se emnet V-9 Virksomhet – allment. Avgjørelse som gjelder arbeidsgiveravgiften, om at en ytelse er godtgjørelse i eller utenfor virksomhet, skal legges til grunn ved fastsettingen av mottakerens personinntekt og trygdeavgift, jf. FSSD § 12‑2‑1.

Følgende inntekter inngår i personinntekten med bruttobeløp selv om de er opptjent i virksomhet

• arbeidsgivers andel av dekning av livrentepremie knyttet til den ansatte, jf. sktl. § 12‑2 bokstav a og Ot.prp. nr. 1 (2006–2007) pkt. 5.3.1.3 (i)
• godtgjørelse som medlem av styre, representantskap, utvalg, råd, nemnder o.l., herunder dekning av tapt arbeidsfortjeneste ved deltakelsen, uavhengig av om mottakeren er næringsdrivende eller lønnstaker, se sktl. § 12‑2 bokstav a, jf. § 5‑10 bokstav b. Dette kan f.eks. være praksiskompensasjon som Legeforeningen utbetaler til selvstendig næringsdrivende leger som påtar seg visse verv i Legeforeningen, se emnet V-9 Virksomhet – allment, V-9-3.3.13 Leger
• vederlag til arbeidstaker i forbindelse med opphør av arbeidsforhold ved avskjed, oppsigelse eller avtale med arbeidsgiver, herunder skattepliktig del av erstatningsutbetaling ved fratreden, se sktl. § 12‑2 bokstav a, jf. § 5‑10 bokstav d. Om skatteplikten, se f.eks. emnet S-11 Skadeserstatning
• erstatning i arbeidsforhold for ikke-økonomisk skade ved usaklig oppsigelse eller urettmessig avskjed, jf. lov 17. juni 2005 nr. 62 (arbeidsmiljøloven) § 15‑12 og § 15‑14, så langt erstatningen overstiger 1 1/2 ganger folketrygdens grunnbeløp (1 1/2 G var fra 1. mai 2024 til 30. april 2025 kr 186 042, og er fra 1. mai 2025 kr 195 240, se sktl. § 12‑2 bokstav a, jf. § 5‑10 bokstav e
• godtgjørelse fra forlegger til forfatter og oversetter hvor vederlaget ikke beregnes etter salg («royalty»), jf. FSSD § 12‑2‑2 første ledd. Slik godtgjørelse må avgrenses mot salg av opphavsretten, se emnet O-1 Opphavsretter. Det må også avgrenses mot tilleggshonorar ved gjenbruk av oversettelse som skattlegges som kapitalinntekt fordi gjenbruken anses som utnyttelse av immateriell rettighet. Se emnet V-9 Virksomhet – allment, V-9-3.3.18 Oversetter og V-9-3.4.16 Åndsverksrettigheter.
• godtgjørelse som utbetales en arbeidstaker for at denne skal avstå fra å ta stilling i en konkurrerende bedrift eller fra selv å etablere konkurrerende virksomhet i et bestemt tidsrom (karensgodtgjørelse), jf. FSSD § 12‑2‑3. Dette gjelder selv om godtgjørelsen utbetales etter at arbeidsforholdet er opphørt
• godtgjørelse for idrettsutøvelse som utbetales fra fond for idrettsutøvere godkjent av FIN, se FSSD § 12‑2‑5 og emnet I-1 Idrett
• godtgjørelse som en barnepasser mottar ved pass av barn som ikke har fylt 12 år før utgangen av inntektsåret eller barn som har særlig behov for omsorg og pleie, når barnepasset skjer i barnepassers hjem, jf. FSSD § 12‑2‑6 første ledd. Utgiftsgodtgjørelse som ikke overstiger beløpsgrensen i satsforskriften § 11 anses ikke å gi overskudd og regnes ikke med ved fastsettelse av personinntekten, se FSSD § 12‑2‑6 annet ledd. Om hva som anses som arbeidsvederlag og hva som anses som utgiftsgodtgjørelse, se emnet B-2 Barnepass
• godtgjørelse for transport av skogsvirke med egen hest eller traktor når utøveren av slik transport ikke har plikt til å beregne og betale merverdiavgift av godtgjørelsen, jf. FSSD § 12‑2‑7 første ledd
• skattepliktig erstatning for tapt arbeidsfortjeneste utenom virksomhet. Om skatteplikten, se emnet S-11 Skadeserstatning
• visse skattepliktige stipender, se Utv. 1974/277 og emnet S-19 Stipend

Opplistingen er ikke uttømmende.

Skattepliktige naturalytelser i arbeidsforhold er personinntekt med den verdi som legges til grunn ved fastsettingen av alminnelig inntekt. Det er uten betydning om naturalytelsen er trekkpliktig.

Om skattefritak for naturalytelser i arbeidsforhold, se emnet N-1 Naturalytelser i arbeidsforhold. Om skatteplikt for fri kost, losji eller transport mellom bolig på arbeidsstedet og annen bolig for arbeidstakere som krever standardfradrag for utenlandske arbeidstakere, se emnet U-17 Utland – lønnsinntekter og pensjonsinntekter mv., U-17-13.2.4 Nærmere om standardfradrag etter sktl. § 6‑70.

For utgiftsgodtgjørelser som skattemessig behandles etter bruttometoden, regnes brutto godtgjørelse som personinntekt. For utgiftsgodtgjørelser som skattemessig behandles etter nettometoden, regnes bare overskuddet på godtgjørelsen som personinntekt. Nærmere om når nettometoden skal brukes, se emnet U-5 Utgiftsgodtgjørelse og emnet U-17 Utland – lønnsinntekter og pensjonsinntekter mv., U-17-13.2.4 Nærmere om standardfradrag etter sktl. § 6‑70.

Reglene om personinntekt for utgiftsgodtgjørelser er ikke sammenfallende med reglene for arbeidsgiveravgift for slike godtgjørelser. Ved bruk av nettometoden er det overskuddet ved fastsettingen av alminnelig inntekt som er personinntekt, uavhengig av om godtgjørelsen er trekkpliktig eller ikke. Overskudd/underskudd fastsettes for hver type godtgjørelse hos samme arbeidsgiver. Underskudd på én type godtgjørelse kan ikke trekkes fra i overskudd på en annen type godtgjørelse. Har skattyter f.eks. i tillegg til bilgodtgjørelse for yrkeskjøring også yrkeskjøring uten bilgodtgjørelse (f.eks. for en annen arbeidsgiver), er det bare kostnadene som gjelder kjøring med bilgodtgjørelse som skal trekkes fra godtgjørelsen.

For arbeidstaker som pendler til hjem i Norge eller i utlandet og som skattlegges etter kildeskatteordningen i sktl. kap. 20, skal utgiftsgodtgjørelse til dekning av kostnader til kost, losji og besøksreiser til hjemmet være personinntekt med bruttobeløpet, jf. FSFIN § 5‑12‑10. Det samme gjelder for utenlandske sjøfolk og sokkelarbeider som får standardfradrag etter sktl. § 6‑70. Se også emnet U-17 Utland – lønnsinntekter og pensjonsinntekter mv., U-17-13.2 Personer bosatt i utlandet.

Godtgjørelse til dekning av privatkostnader mv., f.eks. arbeidsreiser mellom hjem og fast arbeidssted, se emnet R-7 Reise – avgrensning mellom arbeidsreiser, besøksreiser og yrkesreiser, er personinntekt med bruttobeløpet. Fordel i form av arbeidsgivers dekning av reise mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreise) regnes likevel ikke som personinntekt når arbeidsgiver er en veldedig eller allmennyttig institusjon eller organisasjon, og visse vilkår er oppfylt. Tilsvarende gjelder ved dekning av arbeidsreise for skattytere i offentlige politiske verv. Se emnet R-8 Reise mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreiser), R-8-11.3 Unntak, arbeid for veldedige organisasjoner eller politiske verv.

Skattepliktig etterlønn ved dødsfall regnes ikke som personinntekt, verken for avdøde eller for arving/gjenlevende ektefelle, se sktl. § 12‑2 bokstav b annet punktum jf. § 5‑40 første ledd. Om hva som er etterlønn, se emnet A-18 Arvelater/etterlatte/dødsbo, A-18-8.17.2 Etterlønn mv..

Om lønnsinntekt ved erverv av aksjer til underpris i arbeidsforhold, se emnet A-3 Aksjer – ansattes erverv til underpris.

Om hva som regnes som lønnsinntekt i forbindelse med opsjoner i arbeidsforhold og tidspunkt for skattlegging, se emnet F-7 Finansielle instrumenter – opsjoner mv. i arbeidsforhold.

Som hovedregel er alle skattepliktige pensjoner personinntekt etter sktl. § 12‑2 bokstav b, både offentlige og private pensjoner. Det er ikke noe vilkår at pensjonen har tilknytning til et tidligere arbeidsforhold. Skatteplikten som personinntekt gjelder også

• ytelser fra kollektiv pensjonsordning
• utbetaling under en kollektiv livrente i arbeidsforhold, men bare hvor den er opprettet før 1. januar 2007, se P-13-4.2 Kollektiv livrenteforsikring
• ytelser fra tidligere egne pensjonsordninger, herunder IPA (og EPES) og IPS (individuell pensjonsordning)
• avtalt pensjon ved overdragelse av virksomhet og fast eiendom mv., herunder eget aksjeselskap. Om hva som er pensjon ved overdragelse av virksomhet, se emnet I-3 Inngangsverdi, I-3-2.1.8 Pensjon/føderåd (kår)
• føderåd

Engangsbeløp, avløsningsbeløp og andre kapitalytelser som avløser pensjon i og utenfor arbeidsforhold og føderåd er som hovedregel personinntekt. Det samme gjelder avløsning av livrente som er ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold opprettet før 1. januar 2007, jf. sktl. § 12‑2 bokstav b første punktum jf. tredje punktum. Engangsutbetaling fra individuell pensjonsavtale (IPA), engangsutbetaling fra pensjonsavtale etter lov om individuell pensjonsordning (IPS) og engangsutbetaling fra pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven skal anses som personinntekt, jf. sktl. § 12‑2 bokstav d og e. For slik utbetaling skal det betales trygdeavgift med lav sats, jf. ftrl. § 23‑3 annet ledd nr. 1 bokstav a.

Utbetalingen behandles fullt ut som

• lønn, dersom avløsningsbeløpet utbetales arbeidstaker før eller i forbindelse med opphør av arbeidsforholdet hos vedkommende arbeidsgiver, jf. Ot.prp. nr. 1 (2001–2002) pkt. 12.2.1.2 side 83 spalte 1
• pensjon i andre tilfeller

Om etterbetaling av pensjon til den berettigede, se emnet E-7 Etterbetaling av pensjon, trygdeytelser eller lønn.

Utbetaling fra avtaler om individuell sparing til pensjon, jf. sktl. § 6‑47 første ledd bokstav d, er bare skattepliktig som kapitalinntekt og ikke som personinntekt. Se sktl. § 5‑20 annet ledd bokstav c og emnet P-4 Pensjon – individuell sparing til pensjon. Om utbetaling fra tidligere ordninger, se P-13-3.1.1 Løpende pensjon.

Etterpensjon utbetalt etter dødsfall regnes ikke som personinntekt, verken for avdøde eller etterlatte, jf. sktl. § 12‑2 bokstav b annet punktum. Om hva som er etterpensjon, se emnet A-18 Arvelater/etterlatte/dødsbo, A-18-8.18.2 Etterpensjon.

Barnepensjon fra folketrygden eller fra andre ordninger regnes ikke som personinntekt, jf. sktl. § 12‑2 bokstav b annet punktum. Dette gjelder uavhengig av barnets alder.

Personinntekt fastsettes aldri for dødsbo. Dette gjelder tilsvarende for engangsutbetalinger fra individuell pensjonsavtale (IPA), jf. FSFIN § 6‑47‑25 tredje ledd, og engangsbeløp fra en individuell pensjonsordning (IPS) som eventuelt tilfaller dødsboet, jf. lov om individuell pensjonsordning § 2‑8 tredje ledd. Det samme gjelder engangsbeløp til dødsboet etter innskuddspensjonsloven, jf. innskuddspensjonsloven § 7‑7 fjerde ledd. Imidlertid skal slike engangsutbetalinger til bo skattlegges med en særskilt sats, jf. sktl. § 5‑40 fjerde ledd og SSV § 3‑7.

Pensjonskapital som etter avtale om individuell sparing til pensjon, jf. sktl. § 6‑47 første ledd bokstav d, skal utbetales som et engangsbeløp til dødsboet ved kundens død, skattlegges som kapitalinntekt. Se sktl. § 5‑20 annet ledd bokstav c jf. § 6‑47 første ledd bokstav d og FSFIN § 6‑47‑14 tredje ledd. Se også emnet P-4 Pensjon – individuell sparing til pensjon.

Utbetaling av livrente fra forsikringsselskap er personinntekt når livrenten er en pensjonsordning i arbeidsforhold, jf. sktl. § 12‑2 bokstav b første punktum. Utbetalt livrente utenom arbeidsforhold likestilles med kapitalavkastning og inngår ikke i personinntekten.

Utbetaling under en kollektiv livrenteforsikring i arbeidsforhold som er opprettet før 1. januar 2007, og som er finansiert med premieinnbetaling som arbeidstaker ikke fullt ut er skattlagt for, er skattepliktig med hele det utbetalte beløp som pensjon, jf. sktl. § 12‑2 bokstav b første punktum jf. tredje punktum. Det innebærer at utbetalingen er skattepliktig som personinntekt og det skal svares trygdeavgift med lav sats. Dette gjelder selv om det er innbetalt premie på en slik livrente etter 1. januar 2007, og denne premieinnbetalingen dermed har blitt skattlagt fullt ut som lønn for arbeidstaker.

Utbetaling under kollektive livrenter opprettet fra og med 1. januar 2007, hvor arbeidstaker er skattlagt for hele premieinnbetalingen som lønn etter sktl. § 5‑12 sjette ledd første punktum og § 12‑2 bokstav a, er bare skattepliktig for den del av livrenten som går ut over tilbakebetaling av innbetalt premie, jf. sktl. § 5‑41 første ledd. Avkastningen av livrenten skattlegges bare som alminnelig inntekt og ikke som personinntekt, se sktl. § 12‑2 bokstav b tredje punktum.

Arbeidsgivers tilskudd til individuell livrenteforsikring skattlegges som lønn. (Ev. kan den behandles som skattefri gave i arbeidsforhold etter FSFIN § 5‑15‑1). Fremtidige utbetalinger til arbeidstakeren i slike tilfeller vil ikke kunne betraktes som livrente i arbeidsforhold etter sktl. § 12‑2 bokstav b, og anses da ikke som personinntekt.

Om når arbeidsgivers tilskudd til individuell livrenteforsikring skal skattlegges som lønn for arbeidstakeren, se emnet F-24 Forsikring – livsforsikring (livrenteforsikring), F-24-4.1.1 Individuell livrenteforsikring.