Håndbok fra Skattedirektoratet
Skatte-ABC

Alle som er medlem av folketrygden er pliktig til å betale trygdeavgift av personinntekt.

En skiller mellom to grupper medlemmer

• pliktig medlem, se ftrl. § 2‑1 til § 2‑6, og
• frivillig medlem, se ftrl. § 2‑7 til § 2‑9

Det er etter ftrl. § 23‑4 a også plikt til å betale trygdeavgift for personer som

• omfattes av norsk trygdelovgivning i henhold til EØS-avtalens trygderegler, se ftrl. § 1‑3a, eller annen avtale om trygd, se ftrl. § 1‑3 b første punktum
• har rett til helsetjenester i et annet EØS-land eller Storbritannia når Norge er kompetent stat etter EØS-avtalens trygderegler er omfattet av norsk trygdelovgivning, eller har rett til helsetjenester når Norge er kompetent stat etter EØS-avtalens trygderegler, se ftrl. § 1‑3 b første ledd bokstav c
• er omfattet av norsk trygdelovgivning, eller har rett til helsetjenester når Norge er kompetent stat etter konvensjon av 30. juni 2023 om trygdekoordinering mellom Island, Liechtenstein, Norge, Storbritannia og Nord-Irland, se ftrl. § 1‑3b første ledd bokstav e

Pliktig medlem er enhver som

• er bosatt i riket etter ftrl. § 2‑1, se P-15-2.3 Hvem er bosatt i Norge etter folketrygdloven
• er arbeidstaker i Norge eller på den norske delen av kontinentalsokkelen i forbindelse med leting etter eller utvinning av naturressurser og har lovlig adgang til å ta inntektsgivende arbeid i Norge eller på kontinentalsokkelen, se ftrl. § 2‑2
• er norsk statsborger og under opphold utenfor Norge, jf. ftrl. § 2‑5 første ledd
• er arbeidstaker i den norske stats tjeneste
• er arbeidstaker hos en person som er arbeidstaker i den norske stats tjeneste
• er norsk statsborger og arbeidstaker på norskregistrert skip. Om unntak, se P-15-2.2.5 Unntak
• er arbeidstaker i norsk sivilt luftfartsselskap
• studerer i utlandet med lån eller stipend fra Statens lånekasse

Pliktig medlem er også person som uavhengig av statsborgerskap, jf. ftrl. § 2‑5 første ledd, er

• i Forsvarets tjeneste i utlandet, herunder militærperson som deltar i internasjonale operasjoner
• utsendt av den norske stat som fredskorpsdeltaker eller ekspert for tjenestegjøring i utviklingsland
• i tjeneste som forhåndsutskrevet av den norske stat til NATOs sivile krigstidsorganer

Et medlem av trygden som bosetter seg eller tar opphold på Svalbard, Jan Mayen eller i et norsk biland, beholder medlemskapet. En person som ikke er medlem i trygden, blir medlem dersom vedkommende tar arbeid for norsk arbeidsgiver som driver virksomhet på Svalbard, Jan Mayen eller i norsk biland, se ftrl. § 2‑3.

Arbeidstaker som arbeider med leting etter eller utvinning av olje, gass eller andre naturressurser på norsk kontinentalsokkel, er medlem av trygden, se ftrl. § 2‑2. For personer som er statsborgere i et EØS-land, gjelder også reglene i trygdeforordningen. Sosialkonvensjoner med andre land får også anvendelse på kontinentalsokkelen forutsatt at konvensjonen omfatter arbeid på sokkelen.

Om skattyter som er bosatt i Norge, men arbeider på britisk sokkel, se emnet S-18 Sokkelarbeidere.

Sjøfolk som er bosatt i Norge, opphører som utgangspunkt å være pliktig medlem i folketrygden, når de tar arbeid på skip registrert i utlandet, jf. ftrl. § 2‑14 fjerde ledd. De er likevel pliktig medlem hvis arbeidsgiveren må betale arbeidsgiveravgift, jf. ftrl. § 2‑14 fjerde ledd annet punktum. Dette gjelder f.eks. norsk reder som har bareboat-befraktet det utenlandsk-registrerte skipet, se emnet A-14 Arbeidsgiveravgift – avgiftsplikt og grunnlag, A-14-4.2.1 Arbeidstaker bosatt i Norge utfører arbeid i utlandet.

I andre tilfeller er sjøfolk som er bosatt i Norge og skattepliktige til Norge for inntekt på skip registrert i utlandet utenfor EØS, ikke pliktige medlemmer i Norge og de skal ikke betale trygdeavgift. Sjøfolk som er bosatt i Norge etter ftrl. § 2‑1, kan likevel være pliktig medlem under opphold i Norge (friperiode), og skal da betale 5,1 % i trygdeavgift (lav sats). Dette forutsetter at hver arbeidsperiode om bord er under 12 måneder og at arbeidsgiver plikter å betale arbeidsgiveravgift til Norge. Se Rundskriv til ftrl. § 2‑14 fjerde ledd annet punktum. Trygdeavgiftsgrunnlaget fastsettes til den forholdsmessige del av samlet personinntekt for den perioden sjømannen er ansatt på utenlandsk skip, og som kan henføres til oppholdet i Norge. Oppholdet i Norge avrundes til hele måneder.

Denne ordningen gjelder også for norske fiskere på utenlandske fiskebåter. Om beregning av friperioder og avgjørelsesmyndighet, se P-15-2.4 Fastsettingen. Om sjøfolk som er omfattet av trygdelovgivningen i flaggstaten etter EØS-reglene, se P-15-3.6 Sjøfolk.

Skattyter som er ansatt i hotell- og restaurantvirksomhet om bord på turistskip registrert i NIS, er ikke pliktig medlem, uansett om vedkommende er bosatt i Norge eller ikke, jf. ftrl. § 2‑12.

Utenlandsk statsborger som arbeider i Norge som lønnet arbeidstaker hos fremmed stat eller mellomfolkelig organisasjon, får ikke status som medlem. Det samme gjelder en utenlandsk statsborger som er lønnet arbeidstaker hos en slik person, jf. ftrl. § 2‑11.

Om andre unntak, se forskrift 15. april 1997 nr. 314 om unntak fra medlemskap i folketrygden for person som er omfattet av eller mottar ytelser etter utenlandsk trygdelovgivning mv. og vedkommendes familiemedlemmer og P-15-3 EØS-avtalen art. 29 og trygdeforordningen.

Det er NAV og ikke skattemyndighetene som avgjør hvem som er bosatt i Norge etter folketrygdloven.

Bosatt i Norge er etter ftrl. § 2‑1 annet ledd den som

• har oppholdt seg i Norge i minst tolv måneder
• har til hensikt å oppholde seg her i minst tolv måneder

Pliktig medlemskap i folketrygden etter ftrl. § 2‑1 (bosatt) opphører når en person flytter til utlandet og oppholdet er ment å vare minst ett år, eller med en gang hvis vedkommende tar seg arbeid i utlandet, jf. ftrl. § 2‑14.

Opphører medlemskapet i folketrygden, skal det ikke beregnes trygdeavgift eller pensjonspoeng/pensjonsbeholdning.

Fastsettingen av trygdeavgift reguleres av skatteforvaltningsloven, se sktfvl. § 1‑1 bokstav a og § 2‑1. Skattyter som er medlem av folketrygden fastsetter grunnlaget for trygdeavgift ved egenfastsetting etter sktfvl. § 9‑1. Dette gjelder også skattytere som får nedsettelse av skatt etter 1-årsregelen eller har inntekt som omfattes av den alternative fordelingsmetoden eller fordeling med progresjonsforbehold. Det kan i denne sammenheng legges til grunn at personer som kun arbeider i utlandet med lønn fra utenlandsk arbeidsgiver ikke er medlem av folketrygden, med mindre NAV dokumenterer medlemskapet. Videre skal også følgende personer fastsette grunnlaget for trygdeavgift ved egenfastsetting:

• person som er begrenset skattepliktig etter sktl. § 2‑3, petroleumsskatteloven eller artistskatteloven
• person som ikke er skattepliktig til Norge, når han eller hun er bosatt i utlandet og er ansatt på et norskregistrert skip eller på et utenlandskregistrert skip leid av et norsk rederi som har ansvaret for bemanning og utrustning (bareboat-befraktet skip)
• person som er bosatt utenfor Norge og som er norsk statsborger og arbeidstaker i den norske stats tjeneste
• grensegjengere som arbeider i Norge
• ansatte i luftfartøy, bosatt i andre EØS-stater
• langtransportsjåfører som er bosatt i andre EØS-stater
• fiskere, med hyre, bosatt i andre EØS-stater
• fiskere bosatt i andre EØS-stater, med lottinntekt på norske fartøy
• personer med pensjonsytelser når ingen del av pensjonsytelsen er skattepliktig i Norge

I andre nærmere bestemte tilfeller som nevnt i skatteforvaltningsforskriften § 2‑13‑2 skal NAV fastsette trygdeavgift og beregne pensjonsgivende inntekt.

Det er i utgangspunktet skattyter som har ansvaret for å avklare med NAV om skattyter er medlem i trygden og skal betale trygdeavgift i Norge. Er det tvil om en skattyter er pliktig medlem i trygden, kan skattyter henvende seg til NAV. Det skal fremgå av et eventuelt vedtak fra NAV om skattyter som er sjømann skal betale lav sats av den forholdsmessige del av personinntekten som faller på friperiodene i Norge.

Det er utarbeidet en landsdekkende samhandlingsrutine mellom NAV og Skatteetaten som gir en detaljert beskrivelse av ansvarsfordeling og informasjonsflyt mellom etatene.

Om reglene for grensegjengere, se emnet U-11 Utland – grensegjengere.

Utenlandsk skattyter som er bosatt i riket etter folketrygdloven eller som er i tjeneste her uten å være bosatt, kan være unntatt fra medlemskap i norsk trygd etter EØS-avtalen art. 29, og trygdeforordningen, ev. en trygdeavtale eller vedtak i henhold til ftrl. § 213 annet ledd. Tilsvarende kan en norsk skattyter være unntatt fra medlemskap i norsk trygd etter intern rett, trygdeforordningen eller en trygdeavtale. Det er i utgangspunktet NAV som tar standpunkt til hvem som skal være unntatt og eventuelt for hvilken periode.

Skattyter er fritatt fra å betale trygdeavgift i samme utstrekning som han er unntatt fra norsk trygd. Norske skattemyndigheter får melding fra NAV når fritak fra medlemskap i folketrygden er innvilget. Så lenge slik melding ikke er mottatt, fastsettes pensjonsgivende inntekt og trygdeavgift på vanlig måte. Se ovenfor under P-15-2.4 Fastsettingen.

Trygdeforordningen om anvendelse av trygdeordninger for arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og deres familiemedlemmer som flytter innenfor EU/EØS, inngår som en del av EØS-avtalen. EØS-avtalen gjelder for Belgia, Bulgaria, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Hellas, Irland, Island, Italia, Kroatia, Kypros, Latvia, Liechtenstein, Litauen, Luxemburg, Malta, Nederland, Norge, Polen, Portugal, Romania, Slovakia, Slovenia, Spania, Sverige, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn og Østerrike.

Trygdeforordningen gjelder også for Sveits, Færøyene og Grønland. For en fullstendig oversikt over land og områder som er omfattet av trygdeforordningen, herunder endringer, se rundskriv til EØS-avtalens bestemmelser om trygd, R45-00 kapittel 3.1.

De trygdeavtaler som Norge har inngått med andre EØS-land (de nordiske land, Belgia, Frankrike, Hellas, Italia, Luxemburg, Nederland, Portugal, Slovenia, Ungarn og Østerrike) gjelder for personer som ikke omfattes av EØS-avtalen Den nordiske sosialkonvensjonen gjelder også for arbeidstakere på norsk kontinentalsokkel.

Nordisk konvensjon om trygd bygger på trygdeforordningens regelverk. Når det gjelder arbeidstakere bosatt i et nordisk land utsendt til et annet nordisk land, gjelder trygdeforordningens regler også for tredjelands statsborgere.

Storbritannia er ikke med i EØS-, og omfattes ikke av trygdeforordningen. Fra 1. januar 2024 trådte det i kraft en ny konvensjon om trygdekoordinering mellom EØS-landene Island, Liechtenstein og Norge på den ene siden og Storbritannia og Nord-Irland på den andre siden. Konvensjonen erstatter fra dette tidspunktet den bilaterale trygdeavtalen mellom Norge og Storbritannia av 19. juni 1990. Sistnevnte avtale gjelder nå kun for øyene Jersey og Man.

I tillegg har Norge trygdeavtaler med Australia, Canada og provinsen Quebec, Chile, Kroatia, Serbia, Sveits, Tyrkia, USA, Bosnia Hercegovina og Israel.

NAV kan gi nærmere opplysninger om innholdet i forordningen og trygdeavtalene.

Trygdeforordningen regulerer hvilken trygdelovgivning som får anvendelse for personer som er statsborgere i Sveits eller i et EØS-land og har bostedsmessig og/eller arbeidsmessig tilknytning til ett eller flere andre EØS-land. Tilsvarende gjelder også for flyktninger og statsløse innenfor EØS. Disse reglene har også betydning for i hvilket land det skal betales sosiale avgifter.

Etter trygdeforordningen art. 11 kan man bare være omfattet av ett lands trygdelovgivning av gangen. Det er ingen unntak fra dette prinsippet i forordningen.

Etter art. 11 nr. 3 a i trygdeforordningen er hovedregelen at en EØS-borger som arbeider i et annet EØS-land skal være medlem i arbeidslandets trygdeordning.

Sosiale avgifter (i Norge trygdeavgift og arbeidsgiveravgift) skal betales i det landet hvor arbeidstakeren er medlem av trygdeordningen.

Etter trygdeforordningen art. 12 nr. 1 skal en arbeidstaker som sendes til utlandet av sin arbeidsgiver for å arbeide i Sveits eller i et annet EU/EØS-land beholde sin tilknytning til trygdeforordningen i det landet han sendes ut fra, hvis arbeidet ikke skal vare mer enn 24 måneder og tilknytningen til arbeidsgiveren fra utsenderlandet består i hele arbeidsperioden.

Etter søknad fra arbeidstaker er det NAV som dokumenterer at utsendt arbeidstaker fra Norge skal beholde medlemskapet i norsk folketrygd. Innen EØS-området foregår denne kommunikasjonen elektronisk mellom trygdemyndighetene.

Den utsendte kan ikke etter trygdeforordningen erstatte en tidligere utsendt.

For at utsendingsbestemmelsen kan benyttes, kreves det at trygdeforholdet i utsenderstaten var etablert før utsendelsen. Det er også et krav at arbeidsgiver driver reell virksomhet i utsenderlandet, og ikke bare har en intern administrasjon der.

Arbeidstaker som er omfattet av trygdelovgivningen i et annet EØS-land og som sendes til Norge av en utenlandsk arbeidsgiver for å utføre arbeid her, skal fortsatt være medlem i trygdeordningen i sitt bostedsland, jf. art. 12 nr. 1 bokstav a i trygdeforordningen.

Det er utenlandsk trygdemyndighet/trygdemyndigheten til arbeidstaker som dokumenterer dette ovenfor NAV. Denne kommunikasjonen foregår elektronisk.

Etter trygdeforordningen art. 12 nr. 2 skal en næringsdrivende som reiser til utlandet for å utføre oppdrag, beholde sitt trygdemedlemskap i det landet han sendes ut fra, hvis oppdraget ikke skal vare lengre enn 24 måneder. Det stilles krav til at det drives reell virksomhet av noe omfang en viss tid før utsendelse, og at virksomheten kan gjenopptas i utsenderlandet etter utsendingen. Videre stilles det krav til at den virksomheten som drives i utsenderlandet er av samme art.

Etter trygdeforordningen art. 13 nr. 1 a skal en person som vanligvis arbeider i to eller flere land være omfattet av lovgivningen i bostedslandet hvis

• en vesentlig del av arbeidet utføres i bostedslandet
• arbeidstakeren har forskjellige arbeidsgivere som er registrert/har forretningssted i ulike land, eller
• arbeidstakeren arbeider i flere land for en og samme arbeidsgiver, og ikke bor i noen av arbeidslandene

En arbeidstaker som arbeider i to eller flere land, og som ikke utfører en vesentlig del av arbeidet i bostedslandet, skal være omfattet av lovgivningen i det landet der arbeidsgiveren holder til, se art. 13 nr. 1 b.

Uttrykket «vanligvis arbeider» viser til situasjoner hvor en person er ansatt for å jobbe i flere land samtidig, eller at arbeidstakerens arbeid er slik at han må veksle på å jobbe i flere land for å utføre arbeidet (for eksempel langtransportsjåfører som kjører gjennom mange land). I slike tilfeller skal arbeidstakeren være omfattet av bostedslandets trygdelovgivning hvis vedkommende utfører en vesentlig del av arbeidet der.

Hva som anses som vesentlig del fremgår av gjennomføringsforordningen (EF) 987/2009 art.14 nr. 8. Hvis arbeidstakeren utfører mer enn 25 % av arbeidet i bostedslandet, vil dette normalt bli ansett som en vesentlig del. Bestemmelsen utelukker imidlertid ikke at også mindre enn 25 % i konkrete tilfeller kan anses som en vesentlig del (hvor mye lønn man får fra det enkelte land kan i så fall ha betydning). Vurderingen skal gjøres ut fra hvordan man forventer at arbeidstakerens arbeidssituasjon vil være de neste påfølgende 12 måneder. Trygdeforordningen har ikke egne regler for personer som tilhører kjørende, seilende eller flyvende personell i virksomhet som driver internasjonal transport. Denne gruppen arbeidstakere skal følge de regler som gjelder for andre arbeidstakere som utfører arbeid i to eller flere land.

Flygende personell, dvs. flygere og kabinpersonell, skal etter endring av trygdeforordningen ved inkorporasjon av forordning 465/2012 den 2. februar 2013, anses å utføre sitt arbeid i det medlemslandet hvor de har sin hjemmebase, det vil si hvor de starter og avslutter arbeidsperiodene sine. For personer som ble ansatt i perioden 1. juni 2012 til 2. februar 2013 gjaldt de generelle reglene om arbeid i to eller flere stater også for flyvende personell. Dette innebar at en del personer som tilhørte kabinbesetningen på et fly ble medlemmer i den staten der selskapet hadde sitt forretningskontor, mens en del ble medlemmer i bosettingsstaten. I henhold til overgangsbestemmelser i forbindelse med endringsforordning 465/2012, kunne personer som ble ansatt i perioden 1. juni 2012 til 2. februar 2013 beholde medlemskapet man hadde i inntil 10 år så lenge arbeidsforholdet var det samme. Denne overgangsordningen opphørte i 2023, slik at også flyvende personell som ble ansatt før 2. februar 2013 skal være trygdet i det landet de har sin hjemmebase fra og med inntektsåret 2024.

En person som er arbeidstaker i et land og selvstendig næringsdrivende i et annet, kan etter trygdeforordningen bare være omfattet av lovgivningen i det landet der vedkommende utfører arbeid som arbeidstaker.

En person som driver næringsvirksomhet i to eller flere land, er omfattet av trygdelovgivningen i bostedslandet dersom han utøver en vesentlig del av sin virksomhet der jf. art. 13. nr. 2 a.

Hvis den næringsdrivende ikke er bosatt i noen av landene der virksomheten drives, skal vedkommende være omfattet av trygdelovgivningen i det landet hvor han har sin hovedbeskjeftigelse, jf. art. 13 nr. 2 b. Det er gitt retningslinjer for vurderingen av hvor vedkommende har sin hovedbeskjeftigelse i gjennomføringsforordningen (EF) 987/2009 art. 14 nr. 9. Det skal gjøres en konkret samlet vurdering av den næringsdrivendes virksomhet, herunder om den har fast driftssted, virksomhetens omfang, art og varighet. Vurderingene av hvor den næringsdrivende har sitt hovedsete gjøres ut fra en bedømmelse av situasjonen slik den kan forventes å være i de påfølgende 12 kalendermåneder, jf. art. 14 nr. 10.

Etter trygdeforordningen art. 11 nr. 3 b) er en offentlig ansatt arbeidstaker omfattet av trygdeordningen i det land hvor arbeidstakeren er ansatt.

Forordningens regler gjelder også personer som arbeider med leting etter eller utvinning av olje, gass eller andre naturressurser på norsk kontinentalsokkel, se ftrl. § 2‑4.

Arbeidstakere om bord på skip er som hovedregel omfattet av trygdelovgivningen i flaggstaten (i det land hvor skipet er registrert), jf. trygdeforordningen art. 11 nr. 4. Dette gjelder også under opphold i Norge i friperioder.

Arbeid om bord på skip registrert i EØS-land skal betraktes på linje med arbeid i vedkommende land. Dette innebærer at reglene i art. 12 om utsendte arbeidstakere får anvendelse for sjøfolk.

En pensjonist som er bosatt i Norge etter folketrygdloven skal i utgangspunktet betale trygdeavgift av den pensjonen vedkommende mottar.

Dette gjelder ikke dersom vedkommende bare mottar offentlig pensjon fra et annet EØS – land. Mottar pensjonisten i tillegg til den offentlige pensjonen fra et annet EØS-land også en norsk og/eller utenlandsk privat pensjon, skal det heller ikke betales trygdeavgift av disse pensjonene.

En pensjonist som er bosatt i Norge og som mottar offentlig pensjon både fra Norge og et annet EØS-land, skal betale norsk trygdeavgift av all mottatt pensjon. I slike tilfeller er det Norge som har betalingsansvaret for helsetjenester til pensjonisten, jf. trygdeforordningen art. 25. Plikten til å betale norsk trygdeavgift følger da av forordningens art. 30.

Plikten til å betale trygdeavgift av utenlandske private pensjoner følger av norsk intern rett og er ikke regulert i forordningen.

Mer informasjon om fastsetting og innkreving av trygdeavgift, herunder for pensjonister som flytter fra Norge til utlandet, se samhandlingsrutinen mellom skatteetaten og NAV.

Det skal ikke beregnes trygdeavgift på forskuddsstadiet dersom norske skattemyndigheter får elektronisk melding fra NAV om at unntak fra medlemskap i folketrygden er registrert. Blankett A1 og andre blanketter fra andre staters myndigheter som fremlegges for norske skattemyndigheter er ikke tilstrekkelig som dokumentasjon på medlemskap i et annet lands trygdeordning.

Trygdemyndighetene må ved skattefastsettingen ha foretatt en verifisering av disse blankettene for at skattemyndighetene ikke skal fastsette trygdeavgift. En verifisering innebærer at unntak fra medlemskap i folketrygden godkjennes og registreres inn i NAVs fagsystem.

Ved pliktig medlemskap i folketrygden er det etter folketrygdvedtaket § 6, § 7 og § 8, tre satser for trygdeavgift med forskjellige grunnlag

• trygdeavgift, lav sats, 5,1 %
• trygdeavgift, mellomsats, 7,7 %
• trygdeavgift, høy sats, 10,9 %

For personer som har rett til helsetjenester i et annet EØS-land når Norge er kompetent stat etter EØS-avtalens trygderegler, betales trygdeavgift slik

• pensjonister, trygdeavgift, lav sats, 5,1 %
• uføretrygdede, trygdeavgift, mellomsats, 7,7 %

Trygdeavgift beregnes av personinntekten, se for øvrig emnene om personinntekt.

Trygdeavgift for personer fra og med det året de fyller 17 år til og med det året de fyller 69 år skal som hovedregel beregnes etter en sats på 10,9 % (høy sats) uten øvre grense for følgende typer personinntekt

• beregnet personinntekt etter foretaksmodellen
• arbeidsgodtgjørelse til deltaker i selskap med deltakerfastsetting
• sykepenger som erstatter virksomhetsinntekt
• dagpenger ved arbeidsledighet som erstatter virksomhetsinntekt

Se ftrl. § 23‑3 annet ledd nr. 3 jf. og folketrygdvedtaket § 8

Trygdeavgift for personer fra og med det året de fyller 17 år til og med det året de fyller 69 år skal beregnes etter en sats på 7,7 % (mellomsats) for følgende typer personinntekt, jf. ftrl. § 23‑3 annet ledd nr. 2 jf. folketrygdvedtaket § 7:

• Beregnet personinntekt for personlig næringsdrivende som driver fiske og fangst hvor det betales produktavgift. Som inntekt av fiske og fangst regnes ikke fiskeoppdrett, salg av tang og tare eller inntekt av fraktoppdrag når fartøyet er tatt ut av fiske
• Mannskapslott fra fiske og fangst hvor det betales produktavgift
• Arbeidsgodtgjørelse til deltaker i selskap med deltakerfastsetting som driver fiske og fangst hvor det betales produktavgift
• Beregnet personinntekt ved pass og stell som skjer i barnepassers hjem av barn som ikke er fylt 12 år før utgangen av inntektsåret eller av barn som har særlige behov for omsorg og pleie
• Arbeidsgodtgjørelse til deltaker i selskap med deltakerfastsetting som utøver barnepass i eget hjem og hvor øvrige vilkår som nevnt i ovenstående strekpunkt er oppfylt
• Sykepenger og dagpenger ved arbeidsledighet som erstatter disse typene personinntekt

Om satsen for trygdeavgift for personer som er yngre enn 17 år eller eldre enn 69 år, se nedenfor.

Trygdeavgift for personer fra og med det året de fyller 17 år til og med det året de fyller 69 år skal etter ftrl. § 23‑3 nr. 2 beregnes etter en sats på 7,7 % (mellomsats) for

• lønn mv., se emnet P-13 Personinntekt – lønn, pensjon, introduksjonsstønad og visse trygdeytelser, P-13-2 Arbeidsinntekt
• sykepenger, foreldrepenger og dagpenger ved arbeidsledighet som erstatter lønn mv.
• arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven kapittel 11
• uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12
• uføreytelser etter andre ordninger
• kvalifiseringsstønad etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen
• overgangsstønad etter ftrl. § 15‑5
• omstillingsstønad etter folketrygdloven kapittel 17, se ftrl. § 23‑3 annet ledd nr. 2, jf. folketrygdvedtaket § 7

Om satsen for trygdeavgift for personer som er yngre enn 17 år eller eldre en 69 år, se nedenfor.

For følgende ytelser skal det beregnes trygdeavgift etter en sats på 5,1 % (lav sats), se ftrl. § 23‑3 annet ledd nr. 1 jf. folketrygdvedtaket § 6

• pensjoner i og utenfor arbeidsforhold
• føderåd
• livrenter som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold
• engangs- og avløsningsbeløp for ytelser nevnt ovenfor
• engangsutbetaling fra pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven
• engangsutbetaling fra individuell pensjonsavtale
• engangsutbetaling fra individuell pensjonsordning
• supplerende stønad til personer med kort botid i Norge som har fylt 67 år
• overgangsstønad etter folketrygdloven kapittel 17A
• introduksjonsstønad for nyankomne innvandrere

Lav sats (5,1 %) skal benyttes uavhengig av personens alder.

Det skal ikke beregnes trygdeavgift på utbetalinger fra kollektiv livrente i arbeidsforhold opprettet etter inntektsåret 2006, der premien er skattlagt som lønn etter sktl. § 5‑12 sjette ledd og § 12‑2 bokstav a jf. § 12‑2 bokstav b tredje punktum.

Trygdeavgiften for personer som

• fyller 16 år i inntektsåret eller er yngre, eller
• fyller 70 år i inntektsåret eller er eldre

beregnes etter sats på 5,1 % (lav sats) for alle typer personinntekt, jf. folketrygdloven § 23‑3 nr. 1 bokstav c. Dette vil også omfatte lønn, arbeidsgodtgjørelse til deltaker i selskap med deltakerfastsetting og beregnet personinntekt etter foretaksmodellen.

Det beregnes ikke trygdeavgift hvis samlet personinntekt, dvs. grunnlag for trygdeavgift lav, mellom og høy sats, er under kr 99 650, se ftrl. § 23‑3 fjerde ledd. Er det samlede grunnlaget høyere, beregnes trygdeavgift av hele grunnlaget på vanlig måte. Samlet trygdeavgift skal likevel ikke utgjøre mer enn 25 % av den samlede personinntekt som overstiger kr 99 650.

Trygdeavgiften inngår i den skatt som skal begrenses ved lav alminnelig inntekt etter sktl. § 17‑1 eller liten skatteevne etter sktl. § 17‑4, se emnet S-12 Skattebegrensning – lav alminnelig inntekt eller liten skatteevne.

Trygdeavgift anses som skatt ved anvendelsen av reglene om tilleggsskatt. Dette innebærer at det også skal beregnes tilleggsskatt av trygdeavgift når vilkårene for dette er oppfylt. Om tilleggsskatt, se sktfvl. §§ 14‑3 flg. og omtale av disse bestemmelsene i Skatteforvaltningshåndboken.

Det skal betales trygdeavgift av avdødes personinntekt frem til dødsfallet. Dette gjelder enten dødsbo skattlegges for egen og avdødes sammenlagte inntekt i dødsåret, eller gjenlevende ektefelle/enearving overtar boet udelt. Dødsbo betaler ikke trygdeavgift for egen inntekt. Om videreføring av avdødes skatteposisjoner knyttet til personinntekt, se emnet A-17 Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet, A-17-2.7 Personinntekt og A-17-3.6 Personinntekt.

Om endring av pensjonsgivende inntekt og trygdeavgift ved manglende betaling av skatter og avgifter, se emnet F-16 Folketrygd - nedsettelse.

Feil ved fastsetting av pensjonsgivende inntekt kan endres av skattyter etter reglene i sktfvl. § 9‑4, og av skattemyndighetene etter reglene i sktfvl. § 12‑1 og innen fristene i sktfvl. § 12‑6 første til fjerde ledd. Om dette, se nærmere Skatteforvaltningshåndboken.

Selv om fristene for endring i sktfvl. § 12‑6 første til fjerde ledd er utløpt, kan pensjonsgivende inntekt likevel økes dersom skattyter krever det som følge av feil som i høy grad er sannsynliggjort og som skattyter ikke kan lastes for, jf. ftrl. § 24‑1 annet ledd. Dette gjelder også feil som skyldes skattemyndighetenes skjønnsmessige fastsetting eller rettsanvendelse. Ved slik økning skal pensjonspoeng, pensjonsbeholdning og trygdeavgift økes tilsvarende. Skattyter skal informeres om at en eventuell endring vil medføre forhøyelse av trygdeavgift og om beløpets størrelse. Hvis skattyter etter dette ikke ønsker at endringen gjennomføres, skal endringen unnlates.