Håndbok fra Skattedirektoratet
Skatte-ABC

Utestående krav på skadeserstatning er som hovedregel skattepliktig formue for skadelidte og gjeld for den ansvarlige. Den ansvarlige vil vanligvis være skadevolderen eller et forsikringsselskap.

Krav på erstatning i form av periodiske ytelser for et begrenset tidsrom, f.eks. pensjoner, regnes ikke som skattepliktig formue, jf. sktl. § 4‑2 første ledd bokstav c. Tilsvarende regnes erstatningen ikke som fradragsberettiget gjeld for debitor før kravet er forfalt, jf. sktl. § 4‑3 første ledd bokstav c. Om hva som er periodiske ytelser, se emnet F-20 Formue, F-20-4.4.3 Tidsbegrenset rett til periodiske ytelser.

Om formuesbeskatning av livrenteforsikring som er ervervet med midler fra tilkjent erstatning for personskade før 6. oktober 2006, se emnet F-24 Forsikring – livsforsikring (livrenteforsikring), F-24-2.2 Livrenteforsikring ervervet med midler fra tilkjent erstatning ved personskade.

Om unntak fra formuesskatteplikten for visse engangserstatninger og forsikringsutbetalinger for personskader og tap av forsørger til barn og ungdom som ikke har fylt 22 år i inntektsåret, se emnet B-1 Barn og ungdom, B-1-1.3 Unntak, visse engangserstatnings- og forsikringsutbetalinger.

Som formue regnes det fastsatte erstatningsbeløpet. Er beløpet ikke fastlagt skal det fastsettes skjønnsmessig, f.eks. hvis det er erkjent at det foreligger erstatningsansvar, men det er tvist om erstatningens størrelse. Er selve grunnlaget for kravet omtvistet, kan verdien settes til null både for skadelidte og for den som skal betale erstatningen.

Krav på f.eks. brannskadeerstatning kan ikke formuesbeskattes for så vidt angår den del av erstatningen som etter forsikringsvilkårene bare blir utbetalt såfremt en betingelse inntrer, f.eks. at skaden utbedres eller ny bygning oppføres, se sktl. § 4‑2 første ledd bokstav a og FIN 10. februar 1964 i Utv. 1964/22.

For skattyter som har mistet sin egen bolig som følge av brann eller naturskade, skal formuesverdien av erstatningen fastsettes med samme prosentsats som anvendes på primærbolig i den utstrekning erstatningen er i behold ved utgangen av det året erstatningen utbetales, jf. sktl. § 4‑55. Bestemmelsen gjelder bare ved formuesfastsettingen for det inntektsåret erstatningen utbetales. Ved formuesfastsettingen år etter utbetalingsåret, skal eventuell gjenstående erstatning formuesbeskattes etter ordinære regler.

Erstatning for hel eller delvis ødeleggelse av omsetningsgjenstander i inntektsgivende aktivitet er skattepliktig inntekt, jf. sktl. § 5‑1.

Om behandling av erstatningsbeløp i forbindelse med hel ødeleggelse (realisasjon) av driftsmiddel, se emnet D-5 Driftsmiddel – realisasjon av driftsmiddel. Er skaden på et driftsmiddel meget omfattende, kan dette etter omstendighetene likestilles med hel ødeleggelse.

Om hva som er ufrivillig realisasjon og om betinget skattefritak ved ufrivillig realisasjon, se emnet B-3 Betinget skattefritak.

Får skattyter erstatning for delvis ødeleggelse av driftsmiddel i inntektsgivende arbeid eller aktivitet, skal kostnadene til utbedringen avregnes mot erstatningen. Overstiger kostnadene erstatningen, må det overskytende behandles enten som vedlikehold eller påkostning. Om denne grensen, se emnet V-3 Vedlikehold. Vedlikeholdsdelen kan da fradragsføres, mens påkostningsdelen må aktiveres.

Eventuell ubenyttet erstatning skal som utgangspunkt redusere inngangsverdien for driftsmidlet. Dette gjelder selv om saldoen/inngangsverdien blir negativ. Om behandling av negativ saldo i saldogruppene a, c, d og j, se emnet D-2 Driftsmiddel – avskrivning på/inntektsføring av saldo, D-2-10 Inntektsføring av negativ saldo. Så lenge driftsmidlet i saldogruppene b og e til i ikke er realisert, skal ev. negativ inngangsverdi ikke tas til inntekt og skal ikke føres på gevinst- og tapskonto. Det samme gjelder for ikke-avskrivbart driftsmiddel. Den negativ inngangsverdien skal inngå i et gevinstoppgjør ved en eventuell senere realisasjon eller uttak av driftsmidlet.

For alle typer driftsmidler godtas det i praksis at erstatningen inntektsføres ved utbetaling og at kostnadene til vedlikehold og/eller reparasjon fradragsføres når kostnadene påløper (ev. aktiveres hvis det gjelder påkostninger). Erstatningen skal da ikke redusere inngangsverdien.

Hvis utbedring ikke er gjennomført i utbetalingsåret, men det er sannsynlig at utbedring vil bli foretatt, kan skattyter vente med nedskrivningen inntil det er klart at det vil være et ubenyttet erstatningsoppgjør.

Ved tvangsavståelse av fast eiendom, skal erstatningsbeløp som knytter seg til den avståtte eiendommen behandles som vederlag ved realisasjon av eiendommen.

Om betinget skattefritak, se emnet B-3 Betinget skattefritak.

Med ulempeerstatning menes erstatningsutbetaling som skal kompensere for verdiforringelse av en eiendom som ikke er realisert i skattemessig forstand. Ulempeerstatning er særlig aktuelt hvor det ved ekspropriasjon av en del av en eiendom oppstår verdiforringelse på den gjenværende del av eiendommen. Slik erstatning kan også være aktuelt hvor det på en eiendom settes i verk tiltak som er til skade eller ulempe på naboeiendommen, jf. grannelova § 9.

Ulempeerstatningen skal redusere inngangsverdien for den gjenværende del av eiendommen. Dette gjelder i den grad erstatningen ikke benyttes til å avhjelpe ulempene. Nedskrivning av kostprisen skal foretas selv om ulempeerstatningen overstiger inngangsverdien for eiendommen, slik at inngangsverdien blir negativ. Ev. negativ inngangsverdi inngår i gevinstoppgjøret ved en ev. senere realisasjon av den gjenværende del av eiendommen, se S-11-2.2.2 Delvis ødeleggelse av driftsmiddel.

Erstatning for tapt inntekt/avsavn/avkastning av driftsmidler i inntektsgivende arbeid eller aktivitet er skattepliktig inntekt, se sktl. § 5‑10 bokstav c og § 5‑30 tredje ledd, jf. § 5‑10 bokstav c. Tilsvarende gjelder hvor det for eksempel i forbindelse med en ekspropriasjon eller tiltak på en naboeiendom ytes erstatning for økte kostnader i en begrenset periode. Ytes det erstatning på varig basis i form av et engangsbeløp, må erstatningen anses å gjelde verdinedgang på selve driftsmidlet. Om slik erstatning, se S-11-2.4 Ulempeerstatning.

Ved hel ødeleggelse (realisasjon) av formuesobjekt utenfor inntektsgivende aktivitet, er gevinst ved realisasjonen skattepliktig i samme utstrekning som gevinst i forbindelse med annen realisasjon (f.eks. et salg) ville vært skattepliktig. Tilsvarende vil et eventuelt tap i forbindelse med erstatningsoppgjør kunne være fradragsberettiget. Om betinget skattefritak ved ufrivillig realisasjon, se emnet B-3 Betinget skattefritak.

Delvis skade på formuesobjekt anses ikke som realisasjon. Erstatning for slik skade er derfor ikke skattepliktig. Dette gjelder også ikke-avskrivbar boligeiendom som delvis er brukt i virksomhet. Om hva som regnes som en realisasjon, se emnet R-1 Realisasjonsbegrepet. Erstatning for verdiforringelse nedskrives på formuesobjektets kostpris, i den grad erstatningen ikke er benyttet til reparasjon av formuesobjektet. Slik nedskrivning skal foretas selv om inngangsverdien blir negativ. Om ulempeerstatning på gjenværende eiendom, se S-11-2.4 Ulempeerstatning.

Om skatteplikt/fradragsrett for gevinst/tap ved erstatning for hel ødeleggelse av bolig og fritidseiendom, se emnet B-15 Bolig – realisasjon.

Erstatning for skade på innbo og løsøre til eget privat bruk er ikke skattepliktig inntekt, jf. sktl. § 9‑3 første ledd bokstav a. Dette gjelder også bil som ikke er avskrivbar yrkesbil.

Dersom en skattyter som mottar en erstatning for delvis skade på et formuesobjekt utenfor inntektsgivende aktivitet, reparerer skaden selv, er ingen del av erstatningen skattepliktig. I den grad erstatningen benyttes til reparasjon skal det heller ikke foretas nedskrivning av kostprisen, se S-11-4.1 Hovedregel. Det forekommer også at skattyter utfører reparasjonen selv når skaden skal dekkes av et forsikringsselskap. I slike tilfeller utmåles erstatningen fra forsikringsselskapet etter en timesats for skattyters arbeid. Denne del av utbetalingen anses ikke som skattepliktig arbeidsvederlag, men som en skattefri skadeserstatning, jf. FIN 27. november 1985 i Utv. 1985/676.

Det må imidlertid tas standpunkt til om verdiskapningen ved skattyters arbeid er skattepliktig fordel ved arbeid uavhengig av erstatningsutbetalingen, se f.eks. emnet B-10 Bolig – eget arbeid.

Erstatning for dekning av private kostnader er ikke skattepliktig inntekt.

Erstatning for tapt avkastning er skattepliktig inntekt hvis avkastningen ville vært skattepliktig.

Erstatning for avsavn utenfor inntektsgivende arbeid eller aktivitet er ikke skattepliktig inntekt. Dette gjelder for eksempel dekning av boutgifter i en gjenoppbyggingsperiode etter brannskade.

Den skattemessige håndteringen av erstatning for økonomisk tap ved personskade og dødsfall er i liten grad lovregulert. Disse tilfellene må derfor løses ut fra generelle prinsipper og praksis. Erstatning som trer i stedet for løpende inntekter som ville vært skattepliktige, er som utgangspunkt skattepliktig (surrogatprinsippet), se sktl. § 5‑10 bokstav c. Engangserstatning for varig tap av inntektsevne mv. er i alminnelighet skattefri.

Engangserstatning for tap av forsørger er ikke skattepliktig. Løpende utbetaling av etterlattepensjon som følge av tap av forsørger er skattepliktig som pensjon, jf. sktl. § 5‑1 første ledd. Pensjon fra pensjonsforsikring, livrente o.l. som utbetales etter tap av forsørger er skattepliktig inntekt, jf. sktl. § 5‑1 første ledd. Om livsforsikringsbeløp, se emnet F-23 Forsikring – livsforsikring (kapitalforsikring), F-23-6 Inntektsbeskatning ved utbetaling.

Engangserstatning for fremtidig økonomiske tap ved tap av hele eller deler av ervervsevnen, er ikke skattepliktig. Dersom erstatningen i stedet utbetales som periodiske ytelser vil erstatningen derimot bli skattepliktig som pensjon, jf. sktl. § 5‑1. Grensen mellom engangserstatning i avdragsform og periodiske ytelser bestemmes av om antall terminer skal løpe for et bestemt tidsrom uavhengig av inntrådt dødsfall eller om den skal løpe til skattyters død. Skal antall terminer løpe for et bestemt tidsrom uavhengig av inntrådt dødsfall, regnes ytelsene dermed som avdrag på engangserstatning. Om et eksempel fra praksis, se Skatteklagenemnda SKNS1-2024-86 (Norsk idrettsutøver ble skadet på jobb som idrettsutøver i Tyskland. De årlige utbetalingene fra det tyske forsikringsselskapet ble ansett som erstatning for tapt arbeidsevne og ble skattlagt som pensjon/livrente etter sktl. § 5‑40).

Som følge av surrogatsynspunktet er erstatning for tap i erverv frem til tidspunkt for erstatningsutmålingen, og/eller for et avgrenset fremtidig tidsrom, skattepliktig. Sammenhengen mellom tap i erverv for et begrenset tidsrom og erstatning må ikke være for fjern. For eksempel vil erstatning for tap som følge av forlenget skolegang ikke anses som skattepliktig inntekt.

Standardisert inntektstaperstatning til barn som dekker perioden frem til og med det året skadelidte fyller 21 år, gitt med hjemmel i skadeserstatningsloven § 3‑2a andre ledd, er skattefri, jf. sktl. § 5‑15 første ledd bokstav p. Regelen er omtalt i Prop. 110 L (2014–2015) kapittel 9. Standardisert inntektstaperstatning som dekker årene etter at skadelidte fyller 21 år er skattefri på samme måte som annen engangserstatning for fremtidig økonomisk tap beskrevet ovenfor.

Erstatning for lidte og fremtidige utgifter og erstatning for tapt hjemmearbeidsevne er ikke skattepliktig.

Ved personskade blir ofte inntektstap og tap i fremtidig ervervsevne slått sammen i én post ved innrapporteringer fra forsikringsselskapene eller i opplysningsgrunnlaget på annen måte. Hvis dette er tilfelle, må beløpet fordeles skjønnsmessig i en skattepliktig og en ikke-skattepliktig del.

Om etterlønn/etterpensjon, se emnet A-18 Arvelater/etterlatte/dødsbo.

Visse invaliderenter/invalidepensjoner som gis til dekning av ikke-økonomisk skade, anses ikke som skattepliktig inntekt, se sktl. § 5‑43 første ledd bokstav g.

Arbeidstaker som er blitt påført silikose/asbestskader e.l. før den 1. januar 1971, kan ha fått erstatning etter lov 12. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd. Den del av ytelsen som skal dekke ikke-økonomisk tap, er ikke skattepliktig inntekt.

Engangserstatning for ikke-økonomisk skade, f.eks. ménerstatning og oppreisning i og utenfor inntektsgivende arbeid eller aktivitet, er ikke skattepliktig inntekt når utbetalingen er eller kunne ha vært foretatt med hjemmel i lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning (skadeserstatningsloven) § 3‑2, § 3‑5 eller § 3‑6, se sktl. § 5‑15 første ledd bokstav h. Det vil f.eks. være tilfelle når noen har fremsatt uttalelser som er åpenbart ærekrenkende i strafferettslig forstand og erstatningen klart knytter seg til dette forhold. Tilsvarende gjelder oppreisning gitt som engangserstatning med hjemmel i lov 16. juni 2017 nr. 51 (likestillings- og diskrimineringsloven) § 38 og lov 17. juni 2005 nr. 62 (arbeidsmiljøloven) § 13‑9. I inntektsgivende aktivitet må det fremstå som utvilsomt at beløpet ikke gjelder erstatning for økonomisk skade. Om skattefritak spesielt i forbindelse med usaklig oppsigelse eller avskjed, se S-11-7.2 Unntak, erstatning etter arbeidsmiljøloven for usaklig oppsigelse eller avskjed.

Det er heller ikke skatteplikt for ménerstatning ved yrkesskade etter ftrl. § 13‑17.

Skattefritaket gjelder for alle de nevnte typer erstatninger selv om de eventuelt er utbetalt i form av periodiske ytelser så lenge skattyteren lever.

Kompensasjon/erstatning til ansatt som er truet med vold eller våpen anses som oppreisning (skattefri). Belønning til ansatt som avverger tyveri eller ran, vil imidlertid anses som lønn.

Ytelser fra Stortingets rettferdsvederlagsordning som gis som engangserstatning for ikke-økonomisk skade er skattefrie, se FIN 5. februar 2009 i Utv. 2009/120.

Engangsutbetaling i henhold til lov om yrkesskadeforsikring 16. juni 1989 nr. 65, er skattefri med unntak av erstatning for tapt inntekt fram til oppgjørstidspunktet, se S-11-5.3 Personskade andre strekpunkt.

Alle utbetalinger fra arbeidsgiver til arbeidstaker er som hovedregel skattepliktig. Denne hovedregel gjelder også utbetalinger i forbindelse med opphør av arbeidsforholdet, selv om utbetalingen er erstatning f.eks. for

• påførte og/eller fremtidige private kostnader
• lidt og/eller fremtidig tap av inntekt
• varig tap eller reduksjon av ervervsevnen. Når erstatningen er ytet etter arbeidsmiljølovens (lov 17. juni 2005 nr. 62) bestemmelser, se unntak for beløp inntil 1 1/2 G nedenfor.
• avfinnelsessum («fallskjerm»)
• økonomisk tap
• ikke-økonomisk tap når erstatningen er ytet etter av arbeidsmiljølovens bestemmelser
• sluttvederlag
• tap av nødvendig helsesertifikat (loss of license), se vedtak i Skatteklagenemnda SKNS-2023-53. Om forsikringsutbetaling for loss of license, se emnet F-14 Flypersonell (sivilt), F-14-6.2 Forsikring for Loss of license.

Om unntak, se nedenfor.

Det er ikke skatteplikt for erstatning for ikke-økonomisk skade dersom betingelsene for ménerstatning foreligger etter skadeserstatningsloven § 3‑2, § 3‑2a eller oppreisning etter § 3‑5 og § 3‑6. Dette gjelder likevel kun for den delen av beløpet som anses å være en kompensasjon for den ikke-økonomiske skaden. (Skattefriheten er ikke begrenset til 1,5 G.)

Er det gitt erstatning for ikke-økonomisk skade i rettskraftig dom, legges dommen til grunn. Ellers er det skattyteren som må sannsynliggjøre at arbeidsgiveren har opptrådt på en slik måte at betingelsene er oppfylt etter skadeserstatningsloven for å gi slik erstatning for ikke-økonomisk skade.

Når det gjelder oppreisning etter skadeserstatningsloven § 3‑5 b) må arbeidsgiver (eller en som representerer ham) ha begått en forsettlig eller grov uaktsom krenkelse eller mislig adferd mot arbeidstaker. Krenkelsen/adferden må oppfylle vilkårene til straff i en av bestemmelsene i straffeloven som det er vist til i skadeserstatningsloven § 3‑3. Vilkårene til årsakssammenheng mellom krenkelsen/atferden og den ikke-økonomiske skaden må også være oppfylt.

Ved vurderingen av om en persons ære eller privatlivets fred er krenket etter skadeserstatningsloven § 3‑6 må en bl.a. vurdere om handlemåten fyller de objektive straffevilkårene for ærekrenkelse eller krenkelse av personlig frihet. I straffeloven stilles et vilkår om forsett, mens det i forhold til skadeserstatningsloven er tilstrekkelig med uaktsomhet. Se HRD i Rt. 1997 s. 58.

Da det bare unntaksvis vil være aktuelt med slik erstatning i forbindelse med opphør av arbeidsforhold, må det stilles strenge krav til arbeidstakers sannsynliggjøring. Det må også kreves at det er et rimelig forhold mellom krenkelsen og størrelsen på erstatningen for den ikke-økonomiske skade. Har arbeidstakeren selv medvirket til og/eller forsterket den skaden som er oppstått, f.eks. ved å gå ut i massemedia, er arbeidsgiver ikke nødvendigvis ansvarlig for denne del av skaden. Upåregnelige, atypiske, fjerne og/eller avledede skader vil arbeidsgiver normalt ikke ha ansvaret for.

Erstatningsutbetalinger er fradragsberettiget etter sktl. § 6‑1 hvis erstatningskravet har tilstrekkelig tilknytning til en skattepliktig inntekt eller inntektserverv, og de grunnleggende vilkårene for fradrag ellers er oppfylt, se emnet K-4 Kostnader – allment om fradrag. Dette gjelder både erstatning for tingsskade, personskade, alminnelig formuestap og ikke-økonomisk tap. Fradragsrett forutsetter at skattyter også har plikt til å dekke tapet. Fradragsretten faller bort i den utstrekning erstatningen dekkes av forsikringsselskap eller andre.

Dekkes et krav uten at det foreligger ansvarsgrunnlag eller et krav dekkes av andre enn den som er ansvarlig, må det vurderes hvordan utbetalingen skal klassifiseres, f.eks. som lønn, utbytte mv.

For gjennomgang av enkelte typetilfeller, se S-11-13.2 Erstatning i kontraktsforhold og S-11-13.3 Erstatning utenfor kontraktsforhold.

Erstatning for brudd på kontrakt som er inngått som ledd i inntektsgivende aktivitet er fradragsberettiget dersom de grunnleggende vilkårene for fradragsrett ellers er oppfylt. Dette gjelder som utgangspunkt selv om kontraktsbruddet er bevisst (forsettlig), f.eks. fordi skattyter ønsker å komme seg ut av en ugunstig kontrakt.

Erstatning som ytes i forbindelse med arbeidstakers opphør av arbeidsforhold i inntektsgivende aktivitet som anses som lønn for den ansatte, vil også være fradragsberettiget som lønnskostnad for arbeidsgiver. Arbeidsgiver har også fradragsrett for erstatning for ikke-økonomisk skade som ikke er skattepliktig, herunder erstatning som følger av skadeserstatningsloven.

Om den skattemessige behandlingen av erstatningen hos arbeidstaker, se S-11-7 Erstatning fra arbeidsgiver.

Skattyter som i inntektsgivende aktivitet har pådratt seg erstatningsansvar for en skadevoldende handling har krav på fradrag hvis det er tilstrekkelig tilknytning mellom erstatningssaken og den inntektsgivende aktiviteten. Generelt om tilknytningskravet, se emnet K-4 Kostnader – allment om fradrag, K-4-5 Tilknytning til skattepliktig inntekt eller inntektserverv.

Tilknytningskravet kan være oppfylt selv om den ansvarsbetingende handlingen er utført med forsett, se avgjørelser i Skatteklagenemnda (stor avdeling) NS 75/2020 (erstatning for brudd på markedsføringsloven) og NS 146/2020 (erstatning for manglende innbetaling av forskuddstrekk).

Erstatningsansvar for arbeidstakeres skadegjørende handlinger som arbeidsgiver har plikt til å dekke etter skadeserstatningsloven § 2‑1, anses som en fradragsberettiget kostnad for arbeidsgiver. Fradragsrett er betinget av at arbeidsforholdet inngår i en inntektsgivende aktivitet. Arbeidsgiveransvaret gjelder skade som voldes forsettlig eller uaktsomt under arbeidstakers utføring av arbeid eller verv for arbeidsgiveren. Arbeidsgiveransvaret gjelder ikke hvor arbeidstakeren går utenfor det som er rimelig å regne med etter arten av virksomheten eller saksområdet og karakteren av arbeidet eller vervet. Dekker arbeidsgiver erstatningsansvar i større utstrekning enn det vedkommende er ansvarlig for som arbeidsgiver, må det vurderes om kostnadsdekningen skal anses som en lønnsytelse.