Håndbok fra Skattedirektoratet
Skatte-ABC

Skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt etter sktl. § 17‑1, gjelder for skattytere som mottar pensjon eller overgangsstønad etter ftrl. kap. 17A. Dette omfatter gjenlevende ektefelle og tidligere familiepleier som hadde rett til etterlattepensjon eller overgangsstønad etter folketrygdloven med virkning før 1. januar 2024.

Etter endringslov til skatteloven 20. desember 2023 nr. 98 del VII, syvende avsnitt, har også skattytere som mottar overgangsstønad etter endringslov 16. juni 2023 nr. 36 til folketrygdloven, rett til skattebegrensning. Dette gjelder skattytere som med virkning før 1. januar 2024 hadde krav på overgangsstønad etter folketrygdloven § 16‑7 (tidligere familiepleier) eller § 17‑6 (gjenlevende ektefelle) og som ikke er omfattet av overgangsreglene i folketrygdloven kap. 17A. Slik overgangsstønad gis i en kortvarig omstillingsperiode etter dødsfallet.

Gjenlevende ektefelle og tidligere familiepleier som har rett til omstillingsstønad etter ftrl. kapittel 17, har ikke rett til skattebegrensning. Det samme gjelder personer som mottar uføretrygd fra folketrygden eller uføreytelser fra andre ordninger. Heller ikke omfattes enslig mor eller far som mottar overgangsstønad etter ftrl. § 15‑5.

Alderspensjon og avtalefestet pensjon (AFP) i offentlig sektor gir ikke rett til skattebegrensning etter sktl. § 17‑1. Skattyter som mottar slike ytelser omfattes av reglene om skattefradrag for pensjonsinntekt, se emnet S-13 Skattefradrag for pensjonsinntekt. Dette gjelder også for personer som etter fylte 67 år mottar støtte etter lov 29. april 2005 nr. 21 om supplerende stønad til personer med kort butid i Noreg.

For skattyter som i samme inntektsår både har mottatt ytelser som gir rett til skattebegrensning etter sktl. § 17‑1 og ytelser som gir rett til skattefradrag etter sktl. § 16‑1, skal skatten fastsettes etter den regelen som gir lavest skatt. Nærmere om dette, se emnet S-13 Skattefradrag for pensjonsinntekt, S-13-2.3 Skattytere som både oppfyller vilkårene for skattefradrag og skattebegrensning.

Regelen om skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt omfatter også skattyter bosatt i annen EØS-stat dersom de vanlige vilkårene nevnt ovenfor er oppfylt. Dette gjelder skattyter bosatt i EØS-stat som er begrenset skattepliktig for pensjon, føderåd, livrente mv., jf. sktl. § 17‑1 femte ledd, jf. § 2‑3 fjerde ledd, dersom hele eller tilnærmet hele skattyterens alminnelige inntekt i inntektsåret skattlegges i Norge. Se emnet U-17 Utland – lønnsinntekter og pensjonsinntekter mv. Det er et vilkår at Norge i medhold av folkerettslig overenskomst kan kreve opplysninger om skattyterens inntekts- og formuesforhold utlevert fra bostedsstaten.

Skattytere som faller inn under reglene om skattebegrensning, har krav på at det ikke fastsettes skatt på alminnelig inntekt eller at skatten reduseres dersom alminnelig inntekt før fradrag for særfradrag, men med visse korreksjoner, jf. sktl. § 17‑1 tredje ledd og § 17‑2, ikke overstiger visse beløpsgrenser, jf. sktl. § 17‑1 annet ledd. Ved prøvingen av om vilkårene for skattebegrensning etter sktl. § 17‑1 er oppfylt brukes samme korrigerte inntekt som benyttes som beregningsgrunnlag for selve reduksjonen, se nedenfor. Denne prøvingen gjøres maskinelt.

Ektefellers inntekt skal fastsettes hver for seg ved skattebegrensningen, jf. sktl. § 17‑2 første ledd.

Etter SSV § 6‑4 utgjør beløpsgrensene

• kr 157 450 for enslige, herunder enslige forsørgere og ikke meldepliktige samboere
• kr 145 550 for hver ektefelle
• kr 291 100 til sammen for ektefeller (herunder registrerte partnere og meldepliktige samboere). Disse får korrigert alminnelig inntekt fastsatt under ett, jf. sktl. § 17‑2 annet ledd.

Når beregningsgrunnlaget (alminnelig inntekt etter korrigeringer som nevnt nedenfor) overstiger inntektsgrensene, skal skatt på alminnelig inntekt og trygdeavgift begrenses til 55 % av det overskytende beregningsgrunnlag, jf. sktl. § 17‑1 annet ledd.

I utgangspunktet er beregningsgrunnlaget for skattebegrensning årets alminnelige inntekt før fradrag for:

• særfradrag for lettere nedsatt ervervsevne etter sktl. § 6‑82
• særfradrag for store sykdomsutgifter etter overgangsregelen til sktl. § 6‑83

Alminnelig inntekt regnes inklusiv aksjeutbytte/-gevinster uten fradrag for skjerming, jf. sktl. § 10‑12 og § 10‑31. (Siden skjerming ifølge sktl. § 10‑12 og § 10‑31 gis i «fastsatt» alminnelig inntekt, vil beregningsgrunnlaget for skattebegrensningen ikke bli redusert med skjermingsfradraget.) Oppjustering for aksjeinntekter etter sktl. § 10‑11 medregnes ikke i alminnelig inntekt i denne sammenheng, jf. sktl. § 17‑1 sjette ledd.

Inntektstillegget ved utdeling til personlige deltakere i selskap med deltakerfastsetting etter sktl. § 10‑42 trekkes fra i beregningsgrunnlaget for skattebegrensningen, jf. sktl. § 17‑1 første ledd første punktum. Gevinst og tap ved realisasjon av andel i selskap med deltakerfastsetting skal derimot tas med. Oppjustering for utdeling til personlige deltakere etter sktl. § 10‑44 første ledd, tredje punktum medregnes ikke i beregningsgrunnlaget, jf. sktl. § 17‑1 sjette ledd. Gevinst og tap ved realisasjon av andre formuesobjekter som inngår i alminnelig inntekt, inngår i beregningsgrunnlaget.

Alminnelig inntekt skal regnes etter fradrag for tidligere års underskudd til fremføring. Inntekten skal også reduseres med særskilt fradrag for sjøfolk, særskilt fradrag for fiskere, særskilt fradrag for skiferprodusenter, reindriftsfradrag og jordbruksfradrag.

Alminnelig inntekt tillegges 1,5 % av den delen av skattyters nettoformue ved skattefastsettingen som overstiger kr 200 000 for enslige og kr 100 000 for hver ektefelle, jf. sktl. § 17‑1 tredje ledd.

Formuesverdi av primærbolig, skal holdes utenfor den formuen som skal være grunnlag for inntektstillegget med 1,5 % av nettoformuen, jf. sktl. § 17‑1 tredje ledd siste punktum. Dette gjelder også formuesverdien av boenhet i boligselskap som andelshaver disponerer som egen bolig og våningshus med naturlig arrondert tomt. Om hva som er primærbolig, se emnet B-11 Bolig – formue, B-11-2.6 Skillet mellom primærbolig og sekundærbolig. Det tas ikke hensyn til nettoformue i utlandet når denne er unntatt fra skatteplikt i Norge etter skatteavtale.

Om fordelingen av formue mellom ektefeller, se S-12-1.3.8 Ektefeller.

Inntekt som helt unntas fra beskatning i Norge, f.eks. på grunn av skatteavtale med annet land, inngår ikke i beregningsgrunnlaget. Inntekt som omfattes av den alternative fordelingsmetoden inngår derimot i beregningsgrunnlaget, se emnet U-20 Utland – unngåelse av dobbeltbeskatning, U-20-3.1 Generelt om den alternative fordelingsmetoden.

For skattyter som omfattes av reglene om gjennomsnittsfastsetting for inntekt fra reindrift jf. sktl. § 14‑82, er det gjennomsnittsinntekten som skal legges til grunn. Økt inntekt på grunn av avbrudd av gjennomsnittsfastsetting skal også tas med.

Ved etterbetaling av ytelser som gir rett til skattebegrensning, skal ytelsene fordeles over de årene etterbetalingen omfatter så fremt dette fører til mindre skatt, se emnet E-7 Etterbetaling av pensjon, trygdeytelser eller lønn. Foretas slik fordeling, er det ytelsene for hvert år etter fordelingen som inngår i vedkommende års beregningsgrunnlag.

For opsjoner i arbeidsforhold er det den faktisk skattlagte opsjonsfordelen som inngår i alminnelig inntekt som er grunnlag for skattebegrensningen.

Krever skattyter alternativ beregning av skatt etter FSFIN § 5‑14‑12, påvirker ikke dette alminnelig inntekt som grunnlag for skattebegrensningen. Om den alternative beregningen av skatt ved slik innløsning, se emnet F-7 Finansielle instrumenter – opsjoner mv. i arbeidsforhold, F-7-4 Særskilt skatteberegning flg.

Har skattyteren bare vært skattepliktig som bosatt her i landet en del av inntektsåret, må alminnelig inntekt her i landet omregnes til årsinntekt (omregnet på grunnlag av antall hele måneder) før skattebegrensningen foretas. Skattebegrensningen må deretter reduseres forholdsmessig, jf. sktl. § 17‑1 fjerde ledd.

Ektefeller skal behandles individuelt ved skattebegrensningen, jf. sktl. § 17‑2 første ledd.

Ved fastsetting av beregningsgrunnlaget skal inntektstillegget for nettoformue beregnes med grunnlag av 50 % av ektefellenes samlede nettoformue. Det har ingen betydning hvordan ektefellene seg imellom har fordelt formue og gjeld i skattemeldingene.

Ved fastsetting av beregningsgrunnlaget skal inntekter og fradrag som kan fordeles fritt mellom ektefeller, fordeles med en halvpart på hver, jf. sktl. § 17‑2 første ledd. Om hvilke inntekts- og fradragsposter som kan fordeles fritt, se emnet E-2 Ektefeller, registrerte partnere og meldepliktige samboere, E-2-4.2 Fordeling av inntekt mellom ektefellene flg. Det har ingen betydning hvordan ektefellene seg imellom har fordelt inntekt og fradrag i skattemeldingene. Underskudd fra den andre ektefellen inngår ikke i beregningsgrunnlaget.

Fordelingen, som nevnt ovenfor, legges til grunn ved vurderingen av om beregningsgrunnlaget er lavere enn grensebeløpet, slik at det ikke skal fastsettes skatt eller trygdeavgift.

Den skatt som beregnes før skattebegrensningen, og som faller bort eller begrenses, skal beregnes på vanlig måte. Ektefellenes valg av fordelingen av poster i skattemeldingen kan dermed få betydning for størrelsen på den skatt som skal nedsettes.

Barns inntekt som skattlegges sammen med skattyteren, skal tas med i beregningsgrunnlaget.

Overtar gjenlevende ektefelle/registrert partner eller samboer boet i uskifte, behandles avdøde og gjenlevende som ektefeller i dødsåret. Overtar meldepliktig samboer boet udelt som enearving, behandles avdøde og gjenlevende likt med ektefeller i dødsåret. I andre tilfeller behandles gjenlevende ektefelle/samboer/registrert partner som enslig.

Dødsbo skal for det året dødsfallet fant sted ha den skattebegrensningen avdøde hadde krav på, beregnet på grunnlag av avdødes og boets sammenlagte beregningsgrunnlag etter inntektsgrensen for enslige. Tillegg i beregningsgrunnlaget for 1,5 % av netto formue over kr 200 000 brukes bare i den utstrekning boet har formue ved årets utgang. For senere år enn dødsåret skal dødsbo ikke ha skattebegrensning.

Ved dødsfall i året skal grunnlaget av praktiske grunner ikke omberegnes til årsinntekt.

Skattebegrensningen omfatter

• skatt av alminnelig inntekt
• de to laveste nivåene av trinnskatt
• trygdeavgifter (lav, mellom og høy sats)

Skattebegrensningen omfatter ikke de to høyeste nivåene på trinnskatten og ikke formuesskatt.

Tilleggsskatt og tvangsmulkt inngår ikke i skattebegrensningen. Eventuell tilleggsskatt beregnes av den skatten som fremkommer etter at det er tatt hensyn til eventuell skattebegrensning.

Skattebegrensningen regnes før alle fradrag direkte i skatt, f.eks. fradrag for boligsparing for ungdom (BSU), jf. sktl. § 17‑1 annet ledd annet punktum. Fradrag direkte i skatt gis etter at skattebegrensningen etter sktl. § 17‑1 er gjennomført.

Om behandlingen av skattebegrensningen ved beregning av kreditfradrag, se emnet U-20 Utland – unngåelse av dobbeltbeskatning, U-20-4.13 Beregning av den norske skatten på den totale inntekten (globalinntekten), personlige skattytere.

For ektefeller vil det være den skatten som – uten skattebegrensning – ville blitt beregnet ut fra de alminnelige regler om fordeling av formue, inntekt og fradrag mellom ektefeller som skal begrenses. Om disse reglene, se emnet E-2 Ektefeller, registrerte partnere og meldepliktige samboere.

Med virkning for inntektsåret 2018 er det innført et vilkår om at skattebegrensning ved liten skatteevne kun gis til skattytere som oppfylte vilkårene for skattebegrensning for inntektsåret 2017, jf. sktl. § 17‑4 femte ledd. For 2025 kreves det at skattyteren også oppfylte vilkårene for skattebegrensning i både 2018, 2019, 2020, 2021, 2022, 2023 og 2024. Det avgjørende er altså om skattyteren oppfylte vilkårene for skattebegrensning i årene forut for inntektsåret. Skattyteren oppfyller dette vilkåret selv om skattebegrensningsregelen ikke hadde noen effekt, fordi skattyteren hadde så lav inntekt at det uansett ikke ble beregnet skatt.

Om en skattyter for 2018, eller et senere inntektsår, ikke oppfyller vilkårene for skattebegrensning, avskjæres vedkommende dermed fra å kunne kreve det også i fremtiden. Eksempelvis kan en skattyter som hadde rett på skattebegrensning i 2017 til og med 2023, men ikke i 2024, ikke få skattebegrensning for inntektsåret 2025 og senere.

Ved vurderingen av om skattyteren har krav på skattebegrensning skal det tas utgangspunkt i den skattepliktige bruttoinntekten, slik den fremkommer i skattemeldingen. Det må tas hensyn til skattepliktige inntekter som er utbetalt i inntektsåret, men som er tidfestet i et annet år, f.eks. hvor en realisasjonsgevinst er tidfestet i et tidligere år, mens vederlaget utbetales i inntektsåret. Inntekter som tidfestes i inntektsåret, men som har tilflytt skattyteren et annet år, kan på den annen side ikke tas i betraktning.

Barns inntekt som skattlegges sammen med skattyteren, skal ikke trekkes ut av beregningsgrunnlaget.

Det kan være aktuelt å holde enkelte inntektsposter utenfor, fordi de ikke får særlig betydning for det daglige underhold. Det kan være aktuelt hvor inntektene består av naturalia som ikke kan forventes solgt eller det gjelder boliggevinst som skal reinvesteres i ny bolig.

Det skal i utgangspunktet gjøres tillegg i inntekten for andre fordeler som har tilflytt skattyteren. Dette kan være skattefrie inntekter som f.eks.:

• arv
• gave
• barnetrygd
• kontantstøtte til småbarnsforeldre
• skattefrie gevinster
• skattefrie leieinntekter
• lotterigevinster
• stipendier
• inntekter som er skattefrie på grunn av skatteavtale mv.
• underholdsbidrag for barn som er 16 år eller yngre og som skattyter bor sammen med. Om slikt underholdsbidrag til barn som er eldre, se S-12-2.4.4 Ektefelles og andre husholdningsmedlemmers formue og inntekt.

Listen er ikke uttømmende. På samme måte som når det gjelder skattepliktige fordeler, må det vurderes om noen av de angitte punktene ovenfor skal unnlates tillagt, fordi den skattefrie inntekten ikke får særlig betydning for det daglige underhold, f.eks. skattefri boliggevinst.

Det skal ikke gjøres tillegg for sosiale stønader fra det offentlige. Det samme gjelder når slik støtte ytes til noen som skattyteren har plikt til å forsørge. Støtte som nevnt vil bl.a. være grunn- og hjelpestønad etter folketrygdloven, bostøtte, ytelser etter sosiallovgivningen o.l.

Redusert bankinnskudd eller annen formuesreduksjon skal ikke anses som en fordel som har tilflytt skattyter. Det samme gjelder tilbakebetalt skatt for tidligere år.

I beregningsgrunnlaget skal det gjøres fradrag for kostnader som har redusert disponibel inntekt. Dette gjelder fradragsberettigede kostnader som knytter seg til inntektservervet, som f.eks. reisekostnader mellom hjem og arbeidssted, fagforeningskontingent og tilskudd til kollektiv pensjonsordning i arbeidsforhold. Det skal ikke tas hensyn til minstefradrag, men hvis det er sannsynlig at skattyter har hatt faktiske kostnader av en viss betydning som inngår i minstefradraget, må disse hensyntas. Dette kan f.eks. gjelde flytteutgifter. Det skal tas hensyn til gjeldsrenter, men ikke i den grad den tilhørende gjelden knytter seg til behov utover et nøkternt underhold, f.eks. fritidseiendom, fritidsbåt, unødvendig kostbar bolig, bil mv.

Foreldrefradrag skal ikke hensyntas, idet kostnadene til barnepass skal hensyntas ved vurderingen av om det foreligger et påtakelig behov for skattenedsettelse, se S-12-2.4 Vurdering av om skattebegrensning skal gis. Det samme gjelder for særfradrag.

Fradragsposter som ikke har noen betydning for skattyters evne til å forsørge seg selv og/eller andre som han har plikt til å forsørge, skal ikke hensyntas. Dette gjelder f.eks.

• særskilt fradrag for sjøfolk
• særskilt fradrag for fiskere
• tidligere års underskudd framført til fradrag i alminnelig inntekt i inntektsåret
• fradragsført tap ved realisasjon
• gaver som det er krevd fradrag for etter sktl. § 6‑50
• sparing til individuell pensjonsordning etter sktl. § 6‑47 første ledd bokstav d.

Det særskilte inntektsfradraget i Finnmark og Nord-Troms (tiltakssonen) skal heller ikke hensyntas. Dette fradraget gis ved skatteberegningen og vil redusere inntektsårets skatt, se S-12-2.4 Vurdering av om skattebegrensning skal gis.

For virksomhetsutøvere er det næringsinntekten/næringsunderskuddet som er overført fra næringsoppgaven til skattemeldingen, som er utgangspunktet for vurderingen. For virksomhetsutøvere som ikke plikter å levere næringsoppgave (omsetning under kr 50 000), og som derfor skal føre tallene direkte i skattemeldingen, vil næringsinntekten fremgå av skattemeldingen.

Næringsinntekten som benyttes ved fastsettingen av beregningsgrunnlaget må reduseres dersom den inneholder virksomhetsinntekt som åpenbart ikke har bidratt til dekning av levekostnader for skattyteren i inntektsåret. Dette kan for eksempel gjelde inntektsført beløp fra gevinst- og tapskonto vedrørende realisasjonsgevinster fra tidligere år, samt tilsvarende inntektsføring fra negative saldo mv.

I næringsinntekten som benyttes ved fastsettingen av beregningsgrunnlaget skal det kun gis fradrag for kostnader som knytter seg til faktiske utlegg eller verdiforringelse (f.eks. avskrivninger) for den næringsdrivende. Følgende lovbestemte inntektsfradrag skal derfor holdes utenfor (dvs. at fradragsført beløp må legges til netto næringsinntekt):

• jordbruksfradrag, jf. sktl. § 8‑1 femte ledd
• reindriftsfradrag, jf. sktl. § 8‑1 sjette ledd
• særskilt fradrag for skiferprodusenter i Finnmark og Nord-Troms (tiltakssonen), jf. sktl. § 8‑1 syvende ledd

Også andre fradrag som åpenbart ikke har redusert skattyters beløp til disposisjon for å dekke levekostnader må holdes utenfor (dvs. legges til netto næringsinntekt). Dette kan for eksempel gjelde fradragsført tap fra gevinst- og tapskonto knyttet til tidligere års tap.

Skattefrie inntekter må hensyntas for virksomhetsutøvere, på samme måte som andre, se S-12-2.3.1 Skattepliktige inntekter. Også fradragsposter som ikke knytter seg til virksomhetsutøvelsen må hensyntas, på samme måte som for andre, se S-12-2.3.3 Korrigering av beregningsgrunnlaget for kostnader.

For øvrig må det også for virksomhetsutøvere foretas en helhetsvurdering av den næringsdrivendes økonomi, se S-12-2.4 Vurdering av om skattebegrensning skal gis, herunder om inntektssvikten kan være forbigående, se S-12-2.2 Vilkårene for skattebegrensning ved liten skatteevne.

For skattyter som gjennomsnittfastsetter inntekt fra reindrift, skal gjennomsnittsinntekten trekkes ut av beregningsgrunnlaget. Deretter tillegges/fradras faktisk årsinntekt/underskudd.

For skogbruk skal inntektsført beløp fra tømmerkonto trekkes ut og ev. fradragsført beløp fra tømmerkonto skal legges til. Deretter skal faktisk overskudd/underskudd legges til/trekkes fra.

Ved etterbetaling av pensjon eller lønn skal det som er utbetalt inngå i beregningsgrunnlaget, selv om utbetalingen vedrører tidligere år. Om etterbetaling av pensjon og lønn, se emnet E-7 Etterbetaling av pensjon, trygdeytelser eller lønn og omtalen av lempning etter sktfvl. § 9‑9 i Skatteforvaltningshåndboken. I tilfeller hvor både skattebegrensning etter sktl. § 17‑4 og skattelempning etter sktfvl. § 9‑9 er aktuelt, skal skattebegrensning etter sktl. § 17‑4 vurderes først. Eventuell skattelempning etter sktfvl. § 9‑9 vurderes deretter på bakgrunn av den fastsatte inntekten, der det også er tatt høyde for ev. skattebegrensning etter sktl. § 17‑4.

Overtar gjenlevende ektefelle eller samboer boet i uskifte, behandles avdøde og gjenlevende som ektefeller i dødsåret. Ellers behandles gjenlevende som enslig.

Dødsboet har ikke krav på skattebegrensning ved liten skatteevne, verken for avdødes eller for egen inntekt i dødsåret. Dette i motsetning til skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt hvor dødsbo for dødsåret også omfattes, se sktl. § 17‑3.

Med utgangspunkt i beregningsgrunnlaget (disponibel inntekt) som er beskrevet i S-12-2.3 Beregningsgrunnlaget som brukes ved vurdering av om skattyter har krav på skattebegrensning, skal det gjøres en vurdering av om skattyters økonomiske stilling også ellers er slik at det er et påtakelig behov for skattenedsettelse, jf. sktl. § 17‑4 første ledd. Den økonomiske stillingen skal vurderes på grunnlag av disponibel inntekt etter skatt.

Det må da foretas en sammensatt vurdering av om skattyterens disponible inntekt er tilstrekkelig til et nødvendig nøkternt underhold for seg selv og de personene som vedkommende ev. har plikt til å forsørge.

Ved vurderingen av om det er påtakelig behov for skattebegrensning, må det beregnes hvilke kostnader som vil medgå for skattyter til å dekke et nøkternt underhold. Det må tas hensyn til alminnelige forbruksutgifter som

• mat og drikke
• klær og sko
• transport
• barnepass
• skolemateriell
• helsestell
• ferie og fritidsreiser
• boligutgifter herunder
• husleie
• avdrag på boliggjeld, men ikke i den grad avdragene knytter seg til en unødvendig kostbar bolig
• bolig- og innboforsikring
• kommunale avgifter
• festeavgift
• nødvendig vedlikehold
• felleskostnader i boligsammenslutninger
• elektrisitet
• oppvarming

Dersom depositum er en forutsetning for å leie bolig og innbetaling til depositumskonto reduserer skattepliktiges disponible midler, tas det hensyn til innbetalingen i den økonomiske vurderingen for dette året. Hvis betalingen er gjort med midler fra en tidligere depositumskonto gjelder dette likevel ikke.

Mht. transport må som utgangspunkt kostnader til kollektiv transport legges til grunn. Dersom det er sannsynliggjort at bruk av bil er nødvendig på grunn av helsemessige forhold eller dårlig utbygd kollektivtilbud, må dette hensyntas.

Ved vurderingen av hva slags kostnader som går med til et nødvendig nøkternt underhold, kan det tas utgangspunkt i standardsatser, f.eks. satser som fremgår av Statens institutt for forbruksforsknings referansebudsjett eller de livsoppholdssatser som gjelder ved utleggstrekk og gjeldsordning, se forskrift 13. juni 2014 nr. 72. I den grad det benyttes standardsatser, må det tas hensyn til at skattyter kan ha nødvendige kostnader som ikke inngår i standardsatsene, f.eks. store sykdomsutgifter, boligutgifter eller barnepass. Det må også tas hensyn til at skattyter kan ha lavere kostnader enn det som fremgår av standardsatsene for livsopphold.

Ved den skjønnsmessige vurderingen må det tas hensyn til formue, i den grad formuen knytter seg til eiendeler som det kan forventes gjøres om i penger. Det er uten betydning om formuen befinner seg i Norge eller i utlandet. Det skal ikke tas hensyn til formue plassert i primærbolig eller på sperret depositumskonto ved leie av bolig.

Ved vurderingen skal det også tas hensyn til formue og inntekt hos ektefellen og andre husholdningsmedlemmer, jf. sktl. § 17‑4 første ledd. Ektefeller og meldepliktige samboere skal vurderes under ett, se S-12-2.2.3 Ektefeller. For andre personer i skattyters husholdning, f.eks. ikke-meldepliktige samboere, foreldre, søsken og barn, skal det fastsettes et tillegg i beregningsgrunnlaget, i den utstrekning disse har inntekt utover det som antas å medgå til eget underhold. Det beror på en konkret skjønnsmessig vurdering i hvilken grad dette skal hensyntas. Det samme gjelder for formue som disse måtte ha.

For skattyter som oppfyller kravene til skattebegrensning, se S-12-2.3 Beregningsgrunnlaget som brukes ved vurdering av om skattyter har krav på skattebegrensning flg. og S-12-2.4 Vurdering av om skattebegrensning skal gis, skal skatten begrenses etter de samme reglene som gjelder for skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt, se S-12-1.2 Inntektsgrenser flg. Se FIN 13. mars 2019 i Utv. 2019/759 hvor det fremgår at praksis skal endres. Dette innebærer bl.a. at skattefrie inntekter ikke skal medtas ved fastsettingen av selve skattebegrensningen, men kun ved vurderingen av om vilkårene for skattebegrensningen etter § 17‑4 er oppfylt. Beregningsgrunnlaget for selve begrensningen er dermed et annet enn det beregningsgrunnlaget som benyttes mht. om skattyter oppfyller vilkårene for å få skattebegrensning.

Hvis skattyter har krevd skattebegrensning, må skattekontoret foreta en vurdering av hvorvidt vilkårene er oppfylt. Avslås kravet, må det gis en begrunnelse hvor det redegjøres for det faktiske grunnlaget for avgjørelsen og hovedelementene i skjønnsavveiningen, se for øvrig Sivilombudet i Utv. 1997/276. (Det var i overligningsnemndas vedtak lagt til grunn at den lave inntekten var forbigående, uten at dette var tilstrekkelig underbygget. Ombudet la til grunn at det av vedtaket burde framgå hva man konkret bygget på når det ble antatt at inntektsnedgangen var forbigående og ba om at saken ble tatt opp til ny behandling.)

Den samlede skattenedsettelsen skal fordeles mellom ektefellene ut fra forholdet mellom hver ektefelles andel av skatten før nedsettelsen.