Håndbok fra Skattedirektoratet
Skatte-ABC

For personlige skattytere og dødsbo er skattestedet den/de kommune(r) som kommuneskatten tilfaller.

Upersonlige skattytere betaler som hovedregel bare skatt til staten, se likevel emnet K-6 Kraftforetak - vannkraft.

Fysiske personer skattepliktig som bosatt i Norge, skattlegges som hovedregel i den kommunen hvor de er bosatt ved utløpet av 1. januar i inntektsåret, jf. sktl. § 3‑1 annet ledd. Om hvor en person anses bosatt, se emnet B-20 Bosted – skattemessig bosted. Person som er under flytting per 1. januar i inntektsåret, og som ved utløpet av denne datoen ennå ikke er kommet frem til det nye bostedet, skattlegges i sin tidligere bostedskommune.

For personer som, etter å ha vært skattemessig bosatt i utlandet, flytter til Norge og bosetter seg her, vil skattestedet for innreiseåret alltid være den kommunen skattyter først bosetter seg eller tar opphold i, jf. sktl. § 3‑1 annet ledd siste punktum. Flytter ektefeller, som bor sammen, til Norge på forskjellig tidspunkt, skattlegges den sist ankomne i samme kommune som ektefellen.

Personer som er skattemessig bosatt i Norge, og som flytter til utlandet uten at skatteplikten som bosatt opphører, skattlegges for utreiseåret og etterfølgende år i den kommunen hvor vedkommende var skattepliktig som bosatt ved utreisen, jf. sktl. § 3‑1 sjuende ledd annet punktum. Dette gjelder også om skattyter tidligere i det samme inntektsåret har flyttet til en annen kommune.

Pasienter/beboere i alders- og sykehjem mv. skal i alminnelighet skattlegges i den kommunen hvor de er registrert som bosatt i folkeregisteret ved utløpet av 1. januar i inntektsåret, jf. sktl. § 3-1 annet ledd. Personer som oppholder seg i alders- og sykehjem mv., anses som hovedregel bosatt der de hadde sitt bosted før institusjonsoppholdet, jf. folkeregisterforskriften § 5-1-7 første ledd første punktum.

Personer som flytter på alders- eller sykehjem i en annen kommune enn bostedskommunen, anses fortsatt bosatt i den kommunen hvor de hadde sitt bosted på innleggelsestidspunktet. Forutsetningen er at det er denne kommunen som fortsatt skal ha det rettslige og økonomiske ansvaret for å tilby plass i alders- eller sykehjem, jf. FSFIN § 3-1-10.

Bor ektefellen hjemme, skal den som bor på institusjon i annen kommune uansett anses bosatt og skattlegges sammen med den som bor hjemme, jf. sktl. § 2-12 bokstav b annet punktum. Dette gjelder selv om oppholdet er langvarig og selv om vilkåret i FSFIN § 3‑1‑10 annet punktum om at hjemkommunen fortsatt skal ha det rettslige og økonomiske ansvaret for å tilby vedkommende alders- og sykehjemsplass ikke er oppfylt.

Skatteetaten kan bestemme at personer med strengt fortrolig adresse skal ha skattemessig bosted i en annen kommune enn den kommunen de faktisk er bosatt i, jf. FSFIN § 3‑1‑11 annet ledd. Det er politiet som bestemmer om en persons adresse skal anses som strengt fortrolig. Med strengt fortrolig adresse menes adresse hvor det kan forårsake betydelig skade for enkeltperson at adressen blir kjent for uvedkommende.

Skattestedet for personer skattepliktig som bosatt i Norge, men som ikke har fast oppholdssted, er den kommunen hvor de etter sine øvrige forhold må antas å ha sitt hjem, se sktl. § 3‑1 sjuende ledd første punktum. Skattestedet etter utflytting til utlandet vil for disse også være den kommunen skattyter var skattepliktig til på utflyttingstidspunktet, jf. sktl. § 3‑1 sjuende ledd annet punktum.

Skattestedet for norske sjøfolk som har flyttet fra Norge, men som fortsatt er skattemessig bosatt i Norge, og som ble overført til ligning i rederikommunen for inntektsåret 2003 eller tidligere, er den kommunen hvor rederiet har kontor eller hvor rederiet bestyres, jf. sktl. § 3‑1 sjuende ledd siste punktum.

Skattestedet for andre sjøfolk følger de vanlige reglene, se ovenfor.

Formue og inntekt etter sktl. § 10‑41 i selskap med deltakerfastsetting skattlegges hos de enkelte deltakerne (ansvarlig deltaker/kommandittist/komplementar), og ikke hos selskapet. Reglene om stedbunden skattlegging i sktl. § 3‑3 gjelder ikke for inntekt og formue fra selskap med deltakerfastsetting, jf. sktl. § 3‑3 niende ledd. Dette medfører at personlige deltakere skattlegges for all inntekt og formue fra selskap med deltakerfastsetting etter reglene om bosted.

Bestemmelsen i sktl. § 3‑4 første ledd siste punktum om skatteplikt til den kommunen hvor næringsdriften eller virksomheten foregår kan likevel komme til anvendelse for personlig deltaker som ikke er skattepliktig som bosatt i Norge. Nærmere om skattestedet for utenlandske deltakere som ikke er skattemessig bosatt i Norge, se S-16-2.3.2 Utlendingers faste eiendom eller virksomhet.

Som følge av at upersonlige skattytere bare betaler skatt til staten, jf. sktl. § 3‑2, har aksjeselskaper ikke noe skattested. Dette gjelder både aksjeselskaper hjemmehørende i Norge og likestilte selskaper hjemmehørende i utlandet, jf. sktl. § 2‑36 annet ledd.

Skattestedet for naturressursskatt for kraftverk er likevel den/de kommunene hvor kraftanlegget ligger, jf. sktl. § 18‑2 første ledd.

Om innbetaling av skatt, se Skattebetalingshåndboken, omtalen av skattebetalingsloven kapittel 2.

Dødsbo skattlegges i den kommunen som avdøde i dødsåret var skattepliktig til etter reglene om skattemessig bosted, i den utstrekning inntekt og formue ikke skattlegges stedbunden i annen kommune, jf. sktl. § 3‑1 tredje ledd.

Konkursbo er bare skattepliktig til staten, jf. sktl. § 3‑2 og § 2‑36 annet ledd. Dette gjelder også gjeldsforhandlingsbo som er eget skattesubjekt.

Ektefelles andel i inntekt av felles bedrift er virksomhetsinntekt. Skattestedet for slik inntekt følger de vanlige reglene for hver av ektefellene. Har ektefellene registrert den felles virksomheten som et selskap med deltakerfastsetting i Foretaksregisteret og inngått selskapsavtale, gjelder ikke reglene om stedbundet skattlegging, jf. sktl. § 3‑3 niende ledd. Se S-16-2.4 Selskaper med deltakerfastsetting og emnet S-4 Selskap med deltakerfastsetting – allment om deltakerfastsetting.

For stille deltakere gjelder det samme som for øvrige deltakere i selskap med deltakerfastsetting, se ovenfor.

Sykepenger til næringsdrivende skal alltid skattlegges i bostedskommunen, selv om de erstatter stedbunden virksomhetsinntekt.

Om skattested ved fordeling av personinntekt av åndsverk, se emnet P-16 Personinntekt – åndsverk og patenter, fordeling over tre år.

Reglene om stedbunden skattlegging av formue og inntekt har bare betydning for hvilken kommune kommuneskatten skal tilfalle. Reglene gjelder for personlige skattytere (personlige skattytere og dødsbo). Om unntak fra reglene om stedbunden skattlegging i sktl. § 3‑3 for inntekt og formue fra andel i selskap med deltakerfastsetting, se S-16-2.4 Selskaper med deltakerfastsetting. For utenlandske personlige deltakere i selskap med deltakerfastsetting som driver virksomhet i Norge, og hvor skatteplikten følger av sktl. § 2‑3 første ledd bokstav a og b, kommer sktl. § 3‑4 første ledd annet punktum til anvendelse. Etter denne bestemmelsen skal skattlegging skje i den kommunen hvor næringsdriften eller virksomheten foregår.

Reglene om stedbunden skattlegging omfatter:

• nettoformue, dvs. stedbunden bruttoformue redusert med forholdsmessig andel av gjeld, se emnet G-5 Gjeld, og
• nettoinntekt, dvs. stedbunden bruttoinntekt redusert med stedbundne fradrag fullt ut og en forholdsmessig del av gjeldsrenter og andre nøytrale kostnader (fordelingsfradrag). Om fordelingsfradrag, se emnet F-17 Fordelingsfradrag.

Videre skal det foretas fordeling mellom kommuner av naturressursskatt for kraftverk, se emnet K-6 Kraftforetak - vannkraft.

Følgende formues-/inntektsposter skattlegges stedbunden i den kommunen hvor den faste eiendommen eller anlegget ligger:

• formue og inntekt av fast eiendom eller anlegg
• formue i og inntekt av virksomhet knyttet til fast eiendom eller anlegg (herunder løsøre, bankinnskudd osv. i virksomhet)
• formue og inntekt knyttet til kontor som fyller visse vilkår, se S-16-3.8 Kontor.

Om inntekts- og fradragsføring av gevinst- og tapskonto ved skatteplikt til flere kommuner, se emnet G-4 Gevinst- og tapskonto, G-4-1.4 Skatteplikt til flere kommuner. Er stedbunden virksomhet opphørt og det fortsatt skal inntekts-/fradragsføres fra gevinst- og tapskonto, er skattestedet kommunen hvor den opphørte virksomheten var skattepliktig før opphøret. Det samme gjelder inntektsføring av negativ saldo i løsøregruppe eller fradragsføring av tom positiv saldo etter opphør av stedbunden virksomhet.

Når stedbunden personlig virksomhet flyttes fra en kommune til en annen i løpet av året, skal inntekten og fradragene fordeles mellom fraflyttings- og tilflyttingskommunen.

Fast eiendom er grunneiendom, bygninger som er ment å forbli på samme sted, gruver, vassdrag o.l. Som fast eiendom regnes også sameieandeler i fast eiendom og selveierseksjoner i bygninger, herunder andelsleilighet. Flyttbare kiosker på for eksempel badeplass, er ikke fast eiendom eller anlegg dersom de fjernes utenom sesongen.

Formuesverdier som erstatter fast eiendom, kan ikke anses som fast eiendom. Derfor vil f.eks. skattepliktig gevinst ved salg av fast eiendom være inntekt av fast eiendom, mens derimot fordring på eventuelt restvederlag ikke vil være formue i fast eiendom. Videre vil renteavkastning av fordring på restvederlag ikke være inntekt av fast eiendom. (Etter forholdene kan restvederlag og avkastning av dette være formue i og inntekt av virksomhet knyttet til fast eiendom eller anlegg.)

Anlegg er en innretning av en viss økonomisk betydning som er beregnet å skulle forbli på samme sted. Derfor vil et kaianlegg, bro mv. anses som fast anlegg. Det samme gjelder f.eks. nedgravde varmerør under fotballbane. Også flyttbare innretninger kan unntaksvis anses som fast anlegg når de er beregnet å forbli på samme sted. Eksempelvis er en flytedokk å anse som fast anlegg hvis dokken er forankret ved et mekanisk verksted og ment å varig være en del av verkstedets driftsmidler. Som anlegg regnes for eksempel ikke skip i havn, karusell og skytebane beregnet på flytting fra sted til sted og spilleautomater som kan stå hvor som helst. Det samme gjelder f.eks. arbeidsbrakker/brakkerigger som bare er ment til midlertidig bruk under en anleggsperiode, se også emnet D-2 Driftsmiddel – avskrivning på/inntektsføring av saldo. En nedgravd oljetank med pumpe er ikke blitt ansett å være fast anlegg, se FIN i Utv. II/109. Det samme gjaldt en større utleiemaskin som var boltet fast i gulvet, se HRD i Utv. 1980/176.

For at inntekt og formue i virksomhet skal skattlegges stedbunden, må virksomheten være knyttet til fast eiendom eller anlegg, både faktisk og rettslig, i den forstand at den utøves etter en særrett til den faste eiendommen eller anlegget. Dette kan være eiendomsrett, leierett o.l. Tilknytningen må ikke være for perifer. Derfor vil for eksempel rutebilvirksomhet ikke anses tilknyttet en fast eiendom som bare brukes til garasje for bussene. Entreprenørvirksomhet anses ikke stedbunden i den kommunen hvor anleggsarbeidet utføres dersom entreprenøren ikke eier eller leier grunnen og fører opp anlegget for egen regning.

Om skattestedet for rettigheter i fast eiendom, se emnet R-14 Rettigheter i fast eiendom.

Personlige skattytere skattlegges stedbundet for inntekt av virksomhet på grunnlag av at den er knyttet til kontor, jf. sktl. § 3‑3 annet ledd bokstav d. Dette gjelder likevel bare dersom kontoret

• er skattyterens eget kontor (eier, leier mv.),
• er åpent for publikum, og
• pleier å holde åpent til
  • vesentlig samme tid som er vanlig for slik virksomhet, eller
  • regelmessige tider som er bekjentgjort på forhånd.

Om unntak, se S-16-4 Spesialbestemmelser om stedbunden skattlegging.

Overordnede leger, dvs. overlege, assisterende overlege, avdelingsleger samt spesialleger, kan ha rett til å drive egen privatpraksis. Også når denne praksisen drives fra kontor stilt til disposisjon av sykehuset, vil vilkårene være oppfylt for stedbunden skattlegging av virksomhetsinntekten i kontorkommunen. I så fall vil det være naturlig å regne med virksomhetsinntekt ved deltakelse i poliklinikktjeneste ved sykehuset og legevaktkjøring i distriktet. (Nærmere om legevaktkjøring, se nedenfor.) I andre tilfeller skattlegges inntekten i bostedskommunen, med mindre legen har eget kontor uavhengig av sykehuset.

Turnuskandidater i kommunehelsetjenesten har vanligvis fastlønnsordning. Har kandidaten inntekt av virksomhet i tillegg, skal denne skattlegges stedbunden i kontorkommunen.

Legevaktkjøring alene oppfyller ikke vilkårene for tilknytning til kontor.

Utøves legevaktkjøring i tilknytning til legens private praksis, skattlegges den som stedbunden inntekt i samme utstrekning som inntektene fra privatpraksisen. Er legevaktkjøringen kontorbasert, men uten funksjonell sammenheng med det kontoret hvor privatpraksisen holder til, må denne kjøringens tilknytning til kontoret vurderes konkret.

Den enkelte leges legevaktkjøring alene vil normalt ikke oppfylle kravene til kontortilknytning når det gjelder lokaler som stilles til rådighet for den til enhver tid vakthavende lege, f.eks. legevaktsentralen på et sykehus.

Dersom en personlig næringsdrivende som er skattepliktig til flere kommuner, eier fast eiendom som nyttes i virksomheten på en slik måte at driften må anses knyttet til eiendommen, vil inntekten av virksomheten bli stedbunden (helt eller delvis) til eiendomskommunen. Den næringsdrivendes fordel ved bruk av denne eiendommen i virksomheten, vil ikke i tillegg til (andel av) virksomhetsinntekten være stedbunden inntekt. Derimot vil eiendomskommunen være skattestedet for eventuell utleieinntekt.

Gir bruken av eiendommen ikke grunnlag for stedbunden virksomhetsinntekt, kan en nettofordel ved den næringsdrivendes bruk av eiendommen i virksomheten likevel skattlegges i eiendomskommunen. Dette kan gjelde f.eks. administrasjonsbygg. Nettofordelen innebærer en tilsvarende reduksjon av skattegrunnlaget i den kommunen virksomheten for øvrig skattlegges.

For skattyter som driver enkeltpersonforetak hvor virksomheten består i omsetning av egne tilvirkede varer, skal formue i beholdningen av råstoffer, halvfabrikata og ferdigvarer, skattlegges i tilvirkningskommunen, jf. sktl. § 3‑3 fjerde ledd siste punktum.

Er vareproduksjonen knyttet til fast anlegg, skal inntekten i utgangspunktet i sin helhet skattlegges i produksjonskommunen. Dette gjelder selv om salget foregår fra kontor i en annen kommune. Om salg fra lager i en annen kommune, se nedenfor. Med «tilvirkning» (produksjon) mener loven ikke bare videreforedling av et vareslag til et annet, men også såkalt «urproduksjon» som utvinning av grus, singel, sand o.l. Det er inntekten av produksjonsvirksomheten som tilfaller produksjonskommunen. Mulige andre inntekter som den næringsdrivende måtte ha, følger skattelovens vanlige regler. Inntekten er brutto salgsinntekt med fradrag for de kostnadene som direkte knytter seg til produksjonen og salget.

Generalomkostninger kan ikke alltid fordeles mellom samtlige kommuner på samme måte og på samme grunnlag som gjeldsrenter og andre fordelingsfradrag. Ofte må det benyttes andre fordelingsnøkler, med støtte i skattyterens beregninger og regnskaper. I noen tilfeller vil fordelingen av generalomkostninger måtte foretas på et rent skjønnsmessig grunnlag.

Hvis enkeltpersonforetak selger egenproduserte varer enten fra lageret eller leverer fra dette som et naturlig ledd i omsetningsopplegget, skal 1/10 av inntektene av produserte og omsatte varer skattlegges i lagerkommunen, se sktl. § 3‑3 fjerde ledd annet punktum. Derimot vil lager som bare er et internt oppsamlingssted, ikke medføre stedbunden skattlegging. Det samme gjelder et lager som bare er midlertidig oppbevaringssted for allerede solgte varer (transportlager). Fyller lageret vilkårene for øvrig, får lagerkommunen sin andel av inntekten selv om det ikke sluttes noe salg direkte fra lageret. Inntekten av produserte og solgte varer fordeles med 9/10 på produksjonskommunen og 1/10 på lagerkommunen.

Er det flere produksjonskommuner og/eller flere lagerkommuner, må disse igjen finne en rimelig fordeling seg imellom av produksjonsdel på 9/10 og lagerdel på 1/10 av samlet nettoinntekt før gjeldsrenter. Om fordeling av generalomkostninger, se ovenfor. Alle omkostninger som direkte knytter seg til produksjon, lagring og salg, skal være trukket fra. Dette gjelder også avskrivninger på anlegg og andre driftsmidler i produksjon, lagring og salg. Fordelingsreglene i sktl. § 3‑3 fjerde ledd er uttømmende. Lagerkommunen kan ikke i tillegg skattlegge verdien ved bruk av lagerlokale som bedriften eier.

Når enkeltpersonforetak har sitt kontor i eget bygg, kan kontorkommunen skattlegge netto inntekt av bygget inklusive egen kontorleie. Den inntekten som skal fordeles mellom produksjons- og lagerkommunen må da reduseres med den beregnede kontorleien.

Foregår salget av produserte varer fra butikk, må inntekt av denne salgsvirksomheten fastsettes før fordeling mellom produksjons- og lagerkommune. Salg fra kontor gir ikke grunnlag for tilsvarende stedbunden skattlegging.

Om skattested for kraftforetak, se emnet K-6 Kraftforetak - vannkraft.