Håndbok fra Skattedirektoratet
Skatte-ABC

Medlemmer av Stortinget og Regjeringen, statssekretærer og politiske rådgivere i departementene og ved Statsministerens kontor skal etter sktl. § 3‑1 sjette ledd anses skattemessig bosatt i den kommunen der de hadde sitt bosted før de tiltrådte. Dette gjelder bare så lenge representanten disponerer bolig til privat bruk under opphold i denne kommunen. Representantens ektefelle og barn i felles husstand anses bosatt samme sted som representanten, med mindre de har særlig svak tilknytning til denne boligen og ikke skattlegges under ett med representanten. Etter omstendighetene kan også representantens foreldrehjem anses som registreringsmessig bosted, se FIN 25. september 1997 i Utv. 1997/1295.

Fordel ved fri bolig til medlemmer av Stortinget og regjeringen og statssekretærer og politiske rådgivere i departementene og på Statsministerens kontor, er fra og med 1. oktober 2025 i utgangspunktet ikke skattepliktig, jf. sktl. § 5‑16 første ledd. Dette gjelder bare så lenge personen har en annen bolig som utgjør bosted etter sktl. § 3‑5, se S-20-1.2 Fra og med 1. oktober 2025. Ved utleie av denne boligen, gjelder fritaket bare så lenge inntekten er skattefri etter sktl. § 7‑2 første ledd bokstav a, se emnet B-17 Bolig – utleie (fritaksbehandling), B-17-4 Utleie av egen bolig.

Fordel ved statsministerens private bruk av statsministerboligen er ikke skattepliktig, jf. sktl. § 5‑15 første ledd bokstav n (til og med 30. september 2025) og sktl. § 5‑16 annet ledd (fra og med 1. oktober 2025).

Til og med 30. september 2025 gjaldt skattefritaket bare så lenge statsministeren med sin husstand disponerte egen, privat bolig i tillegg og hadde kostnader til denne, og statsministeren ikke hadde skattepliktig utleieinntekt av denne etter sktl. § 7‑2 første ledd, jf. § 5‑15 første ledd bokstav n annet punktum.

Fra og med 1. oktober 2025 gjelder skattefritaket selv om statsministeren ikke disponerer en annen bolig. Skattefritaket gjelder ikke nærståendes eller andres bruk av statsministerens privatbolig. For bruk og utleie av denne boligen gjelder de alminnelige reglene, jf. sktl. § 7‑2 og emnet B-17 Bolig – utleie (fritaksbehandling).

Representanter som må flytte i forbindelse med stortingsvervet kan kreve fradrag for de kostnader representanten selv må bære. Kostnadene inngår i minstefradraget.

Det ytes flyttegodtgjørelse for flytting av innbo og løsøre ved første gangs reise til Stortinget, etter at representanten er valgt, og ved hjemflytting etter avsluttet verv. Godtgjørelsen vil normalt ikke gi overskudd. Kreves fradrag for kostnader til flytting av innbo og løsøre utover den oppebårne godtgjørelsen, må samtlige kostnader ved flyttingen kunne dokumenteres, jf. sktfvl. § 10‑1. Eventuelt underskudd på godtgjørelsen inngår i minstefradraget.

Nærmere om flyttekostnader, se emnet F-15 Flyttekostnader.

Særregelen i sktl § 3‑1 sjette ledd (§ 3‑5 fra og med 1. oktober 2025) er en bestemmelse om skattemessig bosted, og gir ikke i seg selv rett til skattefri dekning av, eller fradrag for merkostnader til kost, losji og besøksreiser.

Adgangen til fradrag/skattefri dekning av merkostnader til kost for stortingsrepresentanter mv. følger de vanlige reglene. Se nærmere om dette i emnet M-3 Merkostnader – kost og losji ved overnatting utenfor hjemmet. Dette innebærer f.eks. at det ikke er fradragsrett for utgifter til kost dersom representanten kan tilberede mat i tilknytning til pendlerboligen, se sktl § 6‑13 første ledd siste punktum. Bor representanten på brakke eller pensjonat under pendleroppholdet, kan det gis fradrag for/skattefri dekning av merkostnader til kost selv om det er kokemuligheter på oppholdsstedet, jf. FSFIN § 6‑13‑1 annet ledd.

Det er et vilkår for fradrag/skattefri dekning av kostnader til losji, at skattyter disponerer en bolig der skattyter etter bostedsreglene anses å ha sitt hjem, og har kostnader knyttet til denne. Dette gjelder også for stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer, statssekretærer og politiske rådgivere i departementene og ved Statsministerens kontor mv. Disse skattyterne kan imidlertid opprettholde skattemessig bosted i den kommunen hvor de var bosatt da de tiltrådte, jf. sktl § 3‑1 sjette ledd (til og med 30. september 2025) og § 3‑5 (fra og med 1. oktober 2025). Se nærmere om dette ovenfor i S-20-1 Skattestedet. Til og med 30. september 2025 gjaldt de ordinære vilkårene om disponering av bolig på det som anses som hjemstedet for stortingsrepresentanter mv., som for andre, se emnet M-3 Merkostnader – kost og losji ved overnatting utenfor hjemmet, M-3-4.3 Losji. Fra og med 1. oktober 2025 gjelder det for stortingsrepresentanter mv. særlige krav til disponering av boligen på hjemstedet, se S-20-1.2 Fra og med 1. oktober 2025. Dette får betydning for retten til fradrag for/skattefri dekning av kostnader til losji.

Ved beregningen av fradraget er utgangspunktet at faktisk antall døgn skattyter oppholder seg utenfor det skattemessige bostedet skal legges til grunn. Fradrag for merkostnader til kost gis ikke for tidsrom hvor skattyteren til tross for sitt opphold utenfor det skattemessige bostedet likevel har felles husholdning med ektefelle og barn. Fradrag kan heller ikke gis for de dagene representanten ikke oppholder seg utenfor hjemmet av hensyn til vervet som stortingsrepresentant.

For stortingsrepresentantene som får dekket merutgifter til kost ved opphold utenfor hjemmet, gjelder de vanlige reglene, se emnet M-3 Merkostnader – kost og losji ved overnatting utenfor hjemmet.

Stortinget dekker alle reisekostnader mellom Stortinget eller pendlerboligen og representantens hjemsted inntil en gang per uke samt en ytterligere pendlerreise i uker med helligdag tirsdag, onsdag eller torsdag for representanter som har leilighet/bolig i tillegg til egen bolig på hjemstedet og som bor mer enn 40 km fra Stortinget, se stortingsgodtgjørelsesloven § 10 tredje og fjerde ledd. Slike reiser anses som yrkesreiser, jf. FSFIN § 6‑44‑13 bokstav d. For besøksreiser hvor egen bil benyttes, dekkes kilometergodtgjørelse etter satsen for tjenestereiser i staten, se stortingsgodtgjørelsesloven § 10 sjette ledd. Arbeidsgivers dekning av kostnader til yrkesreiser behandles etter nettometoden for den delen av dekningen som oppfyller kravene til fritak for forskuddstrekk og skatteplikt etter satsforskriften.

Med virkning fra med og med 1. oktober 2025 er FSFIN § 6‑44‑13 bokstav d endret, slik at det samme gjelder for medlemmer av regjeringen, statssekretærer og politiske rådgivere i departementene og ved Statsministerens kontor.

Klassifiseringen av reisen som yrkesreise, innebærer at statens sats for kjøregodtgjørelse ved bruk av egen bil som gjelder for tjenestereise, gjelder for slik kjøring.

Bestemmelsen i FSFIN § 6‑44‑13 bokstav d som definerer besøksreiser som yrkesreiser, er kun relevant for hvordan reisen skal klassifiseres for dekning av transportkostnadene. Klassifiseringen har ingen betydning for dekning/fradrag for øvrige merkostnader, slik som merkostnader til kost og losji mv. Tjenesterelaterte kostnader som oppstår under en besøksreise, f.eks. hotellovernattinger, parkeringsutgifter mv. i tilknytning til møtevirksomhet eller andre politiske arrangementer, er imidlertid fradragsberettiget. Dette kan f.eks. gjelde hotellovernattinger, parkeringsutgifter mv. knyttet til slike arrangementer.

Om kostnader til valgkamp, se S-20-6.7.2 Kostnader til valgkamp mv..

Om kostnader til aviser, se emnet A-19 Aviser mv..

Om elektronisk kommunikasjon, se emnet E-3 Elektronisk kommunikasjon (telefon mv.).

Om fradragsrett for «gruppekontingent», «partiskatt» og lignende, se emnet P-1 Partiskatt.

Fradragsberettigede kostnader som pådras av hensyn til vervet som stortingsrepresentant, som for eksempel

• andel i godtgjørelse til gruppesekretær
• skrivehjelp, PC, porto o.l.
• tidsskrifter og bøker som er aktuelle i forbindelse med stortingsvervet

inngår i minstefradraget når dette benyttes.

Representanter som selv må dekke kostnadene til valgkamp har ikke krav på fradrag for disse kostnadene. Derimot har stortingsrepresentanten normalt krav på fradrag for udekkede kostnader som står i sammenheng med politisk aktivitet utenfor Stortinget i valgperioden. Kostnadene inngår i minstefradraget.