Håndbok fra Skattedirektoratet
Skatte-ABC

Medlemmer av Stortinget og Regjeringen, statssekretærer og politiske rådgivere i departementene og ved Statsministerens kontor skal etter sktl. § 3‑1 sjette ledd anses skattemessig bosatt i den kommunen der de hadde sitt bosted før de tiltrådte. Dette gjelder bare så lenge representanten disponerer bolig til privat bruk under opphold i denne kommunen. Representantens ektefelle og barn i felles husstand anses bosatt samme sted som representanten, med mindre de har særlig svak tilknytning til denne boligen og ikke skattlegges under ett med representanten. Etter omstendighetene kan også representantens foreldrehjem anses som registreringsmessig bosted, se FIN 25. september 1997 i Utv. 1997/1295.

Med virkning fra og med 1. oktober 2025 er sktl. § 3‑1 sjette ledd opphevet, og erstattet av sktl. § 3‑5. Det er med virkning fra samme tidspunkt gitt en ny § 3‑5 i FSFIN om særregler for medlemmer av Stortinget og regjeringen mv.

Fra dette tidspunktet gjelder i utgangspunktet de vanlige reglene om skattestedet også for medlemmer av Stortinget, regjeringen, statssekretærer og politiske rådgivere i departementene og ved Statsministerens kontor, se emnet B-20 Bosted – skattemessig bosted. Hvis disse personene må oppholde seg utenfor hjemmet som følge av det politiske vervet, kan de likevel velge å beholde den boligen de hadde ved tiltredelsen som skattemessig bosted, jf. sktl. § 3‑5 første ledd. Dette gjelder hvor den boligen de hadde ved tiltredelsen

• ligger minst 40 kilometer fra arbeidsstedet
• er fullverdig, og
• disponeres gjennom et reelt eier- eller leieforhold på alminnelige vilkår.

Ektefeller og barn i personens husstand skal anses bosatt samme sted, med mindre de har særlig svak tilknytning til denne boligen, jf. sktl. § 3‑5 annet ledd.

For at særreglene skal få anvendelse, kreves det i tillegg at det normalt foretas minst tre hjemreiser i året, jf. FSFIN § 3‑5‑1 femte ledd.

Særregelen gjelder bare hvor avstanden mellom registrert/skattemessig bosted og arbeidsstedet utgjør minst 40 kilometer, jf. sktl. § 3‑5 første ledd tredje punktum. Ved beregningen av reiseavstanden, benyttes den korteste distansen, målt i kjørelengde. Strekning over vann hvor ferge eller annen rutebåt kan benyttes, skal også regnes med.

For at særregelen skal få anvendelse, må boligen på arbeidsstedet være fullverdig, jf. sktl. § 3‑5 første ledd tredje punktum. Med «fullverdig bolig» etter bestemmelsen menes en låsbar boenhet som disponeres til boligformål, som har minst 35 kvadratmeter internt bruksareal, innlagt vann og avløp og som disponeres eksklusivt av representant mv. alle ukens dager, jf. FSFIN § 3‑5‑1 første ledd. Arealkravet gjelder uavhengig av om skattyter er enslig eller har samboer/ektefelle/barn. Leies boligen delvis ut, økes arealkravet med 20 kvadratmeter internt bruksareal for hver ytterligere beboer/leietaker over 15 år, jf. FSFIN § 3‑5‑1 annet ledd.

Selv om arealkravet ikke er oppfylt, kan boenheten anses som fullverdig i den første funksjonsperioden, dersom representanten mv. var etablert i denne ved tiltredelsen av vervet, jf. FSFIN § 3‑5‑1 tredje ledd. Et leid rom i bofellesskap kan også anses som fullverdig bolig i den første funksjonsperioden, dersom representanten mv. var etablert i denne boligen ved tiltredelsen, jf. FSFIN § 3‑5‑1 fjerde ledd. Representanten mv. må ha eksklusiv bruksrett til minimum ett soverom og det må være et bofellesskap på like vilkår. De øvrige beboerne kan ikke være representantens husstandsmedlemmer eller nærstående i rett opp- eller nedstigende linje.

For at skattyter skal anses å disponere boligen på hjemstedet, jf. sktl. § 3‑5 første ledd tredje punktum, må han stå fritt til eksklusivt å bruke hele eller deler av boligen som egen privat bolig, alle ukens dager. Boligen må disponeres gjennom et reelt eier- eller leieforhold, på alminnelige vilkår. Det er uten betydning om skattyter selv eller ektefelle/samboer er oppført som eier eller leietaker. Skattyter kan ikke anses bosatt i bolig hvor han bor vederlagsfritt eller leier til åpenbart gunstige betingelser. Dette gjelder selv om skattyter blir skattlagt for fri bruk etter sktl. § 5‑20 tredje ledd. Som reelt leieforhold anses heller ikke tilfeller hvor skattyter bor i nærståendes bolig mot å dekke alle omkostningene, se emnet B-17 Bolig – utleie (fritaksbehandling), B-17-8 Eiendommer benyttet vederlagsfritt av eierens nærstående. For bofellesskap, er det et vilkår at alle beboere betaler sin forholdsmessige andel av en alminnelig leie og øvrige felleskostnader for boligen.

Skattyter anses ikke å disponere areal som er utleid. Det samme gjelder areal som lånes ut til andre uten vederlag. Sporadisk utlån til andre skal det ses bort fra. For at disponeringskravet skal være oppfylt, må skattyter ha adgang til å benytte minst halvparten av boligen, beregnet etter utleieverdien. Med utleieverdi menes en normal utleieverdi på det frie markedet til det formålet arealet skal brukes til. Det stilles ikke krav om at hele arealet disponeres eksklusivt, men skattyter må ha eksklusiv bruksrett til minimum ett soverom i boligen, jf. FSFIN § 3‑5‑1 annet ledd.

Flytter en skattyter som oppfyller særreglene om skattemessige bosted til en annen bolig under funksjonsperioden, anses denne boligen som skattemessig bosted, hvis vilkårene ellers er oppfylt, jf. sktl. § 3‑5 tredje ledd første punktum. Det samme gjelder for ektefeller og barn i personens husstand.

En skattyter som ikke oppfyller vilkårene i særreglene, men som i løpet av funksjonsperioden etablerer seg i en annen bolig hvor vilkårene er oppfylt, kan fra tidspunktet for flyttingen anses å ha skattemessig bosted i denne boligen, jf. sktl. § 3‑5 tredje ledd annet punktum. Dette betinger at vilkårene i FSFIN § 3‑5‑1 sjette ledd er oppfylt. Etter denne bestemmelsen kan følgende forhold begrunne bosted etter særregelen:

• etablering av bosted i tidligere hjemdistrikt eller valgdistrikt,
• etablering av bosted i forbindelse med barnehage, skole eller utdanning for hjemmeboende barn,
• etablering av felles bolig med ektefelle som har eller har hatt bosted i distriktet, eller
• etablering av bosted mot slutten av funksjonsperioden med sikte på fremtidig arbeid.

Med hjemdistrikt skal forstås fylke og nærliggende områder, jf. FSFIN § 3‑5‑1 sjette ledd siste punktum.

Opphold i statsministerboligen endrer ikke bostedet så lenge statsministeren også disponerer en egen privat bolig gjennom et reelt eier- eller leieforhold, jf. sktl. § 3‑5 fjerde ledd. Med «disponere» menes eksklusiv bruk av hele eller deler av boligen alle ukens dager. Det stilles ingen krav til hvilke deler av boligen som disponeres eksklusivt. Se for øvrig S-20-1.2.4 Nærmere om kravet om å disponere boligen. Ektefelle og barn i statsministerens husstand skal anses bosatt samme sted, med mindre de har særlig svak tilknytning til den private boligen.

Fordel ved fri bolig til medlemmer av Stortinget og regjeringen og statssekretærer og politiske rådgivere i departementene og på Statsministerens kontor, er fra og med 1. oktober 2025 i utgangspunktet ikke skattepliktig, jf. sktl. § 5‑16 første ledd. Dette gjelder bare så lenge personen har en annen bolig som utgjør bosted etter sktl. § 3‑5, se S-20-1.2 Fra og med 1. oktober 2025. Ved utleie av denne boligen, gjelder fritaket bare så lenge inntekten er skattefri etter sktl. § 7‑2 første ledd bokstav a, se emnet B-17 Bolig – utleie (fritaksbehandling), B-17-4 Utleie av egen bolig.

Fordel ved statsministerens private bruk av statsministerboligen er ikke skattepliktig, jf. sktl. § 5‑15 første ledd bokstav n (til og med 30. september 2025) og sktl. § 5‑16 annet ledd (fra og med 1. oktober 2025).

Til og med 30. september 2025 gjaldt skattefritaket bare så lenge statsministeren med sin husstand disponerte egen, privat bolig i tillegg og hadde kostnader til denne, og statsministeren ikke hadde skattepliktig utleieinntekt av denne etter sktl. § 7‑2 første ledd, jf. § 5‑15 første ledd bokstav n annet punktum.

Fra og med 1. oktober 2025 gjelder skattefritaket selv om statsministeren ikke disponerer en annen bolig. Skattefritaket gjelder ikke nærståendes eller andres bruk av statsministerens privatbolig. For bruk og utleie av denne boligen gjelder de alminnelige reglene, jf. sktl. § 7‑2 og emnet B-17 Bolig – utleie (fritaksbehandling).

Representanter som må flytte i forbindelse med stortingsvervet kan kreve fradrag for de kostnader representanten selv må bære. Kostnadene inngår i minstefradraget.

Det ytes flyttegodtgjørelse for flytting av innbo og løsøre ved første gangs reise til Stortinget, etter at representanten er valgt, og ved hjemflytting etter avsluttet verv. Godtgjørelsen vil normalt ikke gi overskudd. Kreves fradrag for kostnader til flytting av innbo og løsøre utover den oppebårne godtgjørelsen, må samtlige kostnader ved flyttingen kunne dokumenteres, jf. sktfvl. § 10‑1. Eventuelt underskudd på godtgjørelsen inngår i minstefradraget.

Nærmere om flyttekostnader, se emnet F-15 Flyttekostnader.

Særregelen i sktl § 3‑1 sjette ledd (§ 3‑5 fra og med 1. oktober 2025) er en bestemmelse om skattemessig bosted, og gir ikke i seg selv rett til skattefri dekning av, eller fradrag for merkostnader til kost, losji og besøksreiser.

Adgangen til fradrag/skattefri dekning av merkostnader til kost for stortingsrepresentanter mv. følger de vanlige reglene. Se nærmere om dette i emnet M-3 Merkostnader – kost og losji ved overnatting utenfor hjemmet. Dette innebærer f.eks. at det ikke er fradragsrett for utgifter til kost dersom representanten kan tilberede mat i tilknytning til pendlerboligen, se sktl § 6‑13 første ledd siste punktum. Bor representanten på brakke eller pensjonat under pendleroppholdet, kan det gis fradrag for/skattefri dekning av merkostnader til kost selv om det er kokemuligheter på oppholdsstedet, jf. FSFIN § 6‑13‑1 annet ledd.

Det er et vilkår for fradrag/skattefri dekning av kostnader til losji, at skattyter disponerer en bolig der skattyter etter bostedsreglene anses å ha sitt hjem, og har kostnader knyttet til denne. Dette gjelder også for stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer, statssekretærer og politiske rådgivere i departementene og ved Statsministerens kontor mv. Disse skattyterne kan imidlertid opprettholde skattemessig bosted i den kommunen hvor de var bosatt da de tiltrådte, jf. sktl § 3‑1 sjette ledd (til og med 30. september 2025) og § 3‑5 (fra og med 1. oktober 2025). Se nærmere om dette ovenfor i S-20-1 Skattestedet. Til og med 30. september 2025 gjaldt de ordinære vilkårene om disponering av bolig på det som anses som hjemstedet for stortingsrepresentanter mv., som for andre, se emnet M-3 Merkostnader – kost og losji ved overnatting utenfor hjemmet, M-3-4.3 Losji. Fra og med 1. oktober 2025 gjelder det for stortingsrepresentanter mv. særlige krav til disponering av boligen på hjemstedet, se S-20-1.2 Fra og med 1. oktober 2025. Dette får betydning for retten til fradrag for/skattefri dekning av kostnader til losji.

Ved beregningen av fradraget er utgangspunktet at faktisk antall døgn skattyter oppholder seg utenfor det skattemessige bostedet skal legges til grunn. Fradrag for merkostnader til kost gis ikke for tidsrom hvor skattyteren til tross for sitt opphold utenfor det skattemessige bostedet likevel har felles husholdning med ektefelle og barn. Fradrag kan heller ikke gis for de dagene representanten ikke oppholder seg utenfor hjemmet av hensyn til vervet som stortingsrepresentant.

For stortingsrepresentantene som får dekket merutgifter til kost ved opphold utenfor hjemmet, gjelder de vanlige reglene, se emnet M-3 Merkostnader – kost og losji ved overnatting utenfor hjemmet.

Om kostnader til aviser, se emnet A-19 Aviser mv..

Om elektronisk kommunikasjon, se emnet E-3 Elektronisk kommunikasjon (telefon mv.).

Om fradragsrett for «gruppekontingent», «partiskatt» og lignende, se emnet P-1 Partiskatt.

Fradragsberettigede kostnader som pådras av hensyn til vervet som stortingsrepresentant, som for eksempel

• andel i godtgjørelse til gruppesekretær
• skrivehjelp, PC, porto o.l.
• tidsskrifter og bøker som er aktuelle i forbindelse med stortingsvervet

inngår i minstefradraget når dette benyttes.

Representanter som selv må dekke kostnadene til valgkamp har ikke krav på fradrag for disse kostnadene. Derimot har stortingsrepresentanten normalt krav på fradrag for udekkede kostnader som står i sammenheng med politisk aktivitet utenfor Stortinget i valgperioden. Kostnadene inngår i minstefradraget.