Håndbok fra Skattedirektoratet
Skatte-ABC

Et selskap som skal deltakerfastsettes vil være etablert når vilkårene i selskapsloven kap. 1 er oppfylt. Nyetablering kan skje ved at det opprettes en skriftlig selskapsavtale, jf. selskapsloven § 2‑3. Imidlertid vil et selskap anses for etablert skatterettslig, når minst to skattytere, faktisk driver virksomhet for felles regning og risiko og ansvaret for forpliktelsene utad er som beskrevet i selskapsloven kap. 1. Dette gjelder selv om reglene om selskapsstiftelse ikke er fulgt. Hvorvidt selskapet faktisk er registrert i Foretaksregisteret, er ikke avgjørende for skattleggingsmåten.

For ektefeller som driver en virksomhet sammen gjelder det særlige krav til opprettelse av selskapsavtale og registrering i Foretaksregisteret for at det skal foreligge et selskap med deltakerfastsetting, jf. FSFIN § 10‑48‑1. Se emnet S-4 Selskap med deltakerfastsetting – allment om deltakerfastsetting, S-4-1.4 Ektefeller som deltakere i et selskap med deltakerfastsetting.

Mindreårige barn kan som utgangspunkt ikke delta i selskap med deltakerfastsetting, se emnet S-4 Selskap med deltakerfastsetting – allment om deltakerfastsetting, S-4-1.5 Mindreårige barn.

Overdrar eieren av et enkeltpersonforetak en ideell andel av virksomheten til andre, etableres det et selskap med deltakerfastsetting. Skattemessig etableres det likevel ikke uten videre et selskap med deltakerfastsetting dersom eieren overdrar eller gir en andel av enkeltpersonforetaket til ektefelle, med mindre ektefellene er separert. For at det skal etableres et selskap med deltakerfastsetting med to ektefeller som deltakere, må det opprettes en selskapsavtale som registreres i Foretaksregisteret, jf. FSFIN § 10‑48‑1. Se emnet S-4 Selskap med deltakerfastsetting – allment om deltakerfastsetting, S-4-1.4 Ektefeller som deltakere i et selskap med deltakerfastsetting.

Det etableres ikke noe selskap med deltakerfastsetting ved at en forelder overfører en ideell andel av et enkeltpersonforetak til barn som er 16 år eller yngre og som skattlegges sammen med forelderen.

Dør eieren av et enkeltpersonforetak og virksomheten overtas av dødsbo, etablerer ikke arvefallet et selskap med deltakerfastsetting.

Overtar to eller flere arvinger ved skifte av dødsboet virksomheten og denne drives for deres felles regning og risiko, foreligger det et selskap med deltakerfastsetting. Arvingene trer inn i de inngangsverdier og skatteposisjoner knyttet til virksomheten som gjaldt for dødsboet jf. sktl. § 9‑7 annet ledd. Se nærmere emnet A-17 Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet. Om etablering av selskapet, se S-6-3.2 Selskap etablert ved arvefall.

Endres utnyttelsen av en gjenstand som har vært eid i et bruttofastsatt sameie ved at sameiet går over til å utnytte gjenstanden i en felles virksomhet, oppstår selskapsrettslig og skatterettslig et selskap med deltakerfastsetting. Et selskap anses ikke etablert hvis den endrede utnyttelsen ikke kan karakteriseres som virksomhet. Om kravet til virksomhet, se emnet V-9 Virksomhet – allment.

Ved skattleggingen skal transaksjoner mellom deltakerne og selskapet med deltakerfastsetting som stiftes, behandles som transaksjoner mellom atskilte skattesubjekter, jf. sktl. § 10‑45. Formuesobjekter som skytes inn i selskapet, skal behandles som realisert i sin helhet for de tidligere eierne. Selskapet får ny inngangsverdi. Ved overgang fra sameie til selskap gjelder dette selv om de tidligere eiere får samme eierandel i selskapet som de hadde i sameiet.

Ved overføring av formuesobjekter eller heleid virksomhet til selskapet i forbindelse med etablering kan det velges mellom følgende to fremgangsmåter:

• Overdrageren overfører den ideelle andelen av formuesobjektet/virksomheten til de andre deltakerne. Dernest overfører alle deltakerne, inklusive den tidligere eieren, alle sine ideelle andeler av formuesobjektet/virksomheten til selskapet. Denne overføringen behandles etter reglene om realisasjon eller uttak av formuesobjekter mv. hos den opprinnelige eier. Om uttak, se emnet U-24 Uttak av formuesobjekter og/eller tjenester. Den videre overføringen av andelen i formuesobjektene fra alle deltakere til selskap følger også reglene for realisasjon hos alle deltakerne. Dette gjelder også for den delen som den tidligere eier beholdt selv og som han skjøt inn i selskapet.
• Overdrageren overfører formuesobjektet/virksomheten direkte til selskapet og overfører deretter eierandeler i det etablerte selskapet til de andre deltakerne. Overføringen til selskapet behandles som realisasjon for den tidligere eier. Alternativt kan denne overføringen behandles etter reglene om skattefri omdanning, se emnet V-11 Virksomhet – omdanning/skifte av eierform. Overføring av andeler i selskapet til de andre deltakerne behandles etter reglene om realisasjon av andeler i selskap med deltakerfastsetting, se emnet S-8 Selskap med deltakerfastsetting – realisasjon av andel.

Overtar to eller flere arvinger en virksomhet fra et dødsbo, se S-6-2.3 Arvefall, oppstår et selskap med deltakerfastsetting som kan etableres på to ulike måter:

• Dødsboet overfører en ideell andel av eiendelene/rettighetene og en tilsvarende andel av forpliktelsene til arvingene. Arvingene trer inn i inngangsverdier og skatteposisjoner knyttet til de eiendeler som de overtar, jf. sktl. § 9‑7 annet ledd. Overføringen av eiendelene til selskapet anses som utgangspunkt som en realisasjon, se S-6-4.1.3 Innskudd av formuesobjekt. Alternativt kan selskapet etableres etter reglene om skattefri omdanning, se emnet V-11 Virksomhet – omdanning/skifte av eierform.
• Dødsboet etablerer et selskap og overfører virksomheten til selskapet. Denne overføringen behandles som utgangspunkt etter reglene om realisasjon og uttak, se S-6-3.1 Generelt om prinsipper ved nyetablering. Dødsboet kan imidlertid anvende reglene om skattefri omdanning, se emnet V-11 Virksomhet – omdanning/skifte av eierform. Deretter overføres andelene til arvingene. Arvingene trer da inn i inngangsverdier og skatteposisjoner knyttet til andelene, jf. sktl. § 9‑7.

Hvis selskapet anses etablert på et annet tidspunkt enn ved overgangen fra et inntektsår til et annet, skal overdrageren skattlegges for inntekten frem til tidspunktet for etableringen av selskapet. Ved tingsinnskudd anses deltakerne å ha realisert eiendelene på dette tidspunktet. For resten av inntektsåret skal inntekten fastsettes hos selskapet etter sktl. § 10‑41 første ledd. Formuen ved årets utgang fastsettes på samme måte. Deltakerne kan f.eks. ikke saldoavskrive de overdratte driftsmidlene i overføringsåret. Full saldoavskrivning vil derimot kunne foretas i overføringsåret hos det nystiftede selskapet.

Om plikt til å levere selskapsmelding, se emnet S-5 Selskap med deltakerfastsetting – nettometoden, S-5-5.1.3 Selskapsmelding m.m..

I utgangspunktet kan deltakerne overføre alle typer virksomhet og/eller formuesobjekter til selskapet. Men deltakerne kan også overføre selve virksomheten (driften) til selskapet og beholde alle eller enkelte av sine eiendeler i virksomhet utenfor selskapet/sameiet og f.eks. leie de ut til selskapet. Spesielt om fremgangsmåten når besetning på gårdsbruk mv. holdes utenfor selskaper, se SKD 24. mars 1993 i Utv. 1993/499.

Ved overgang fra bruttofastsatt sameie til selskap med deltakerfastsetting er det bare de sameide formuesobjektene som skal inngå i den felles virksomheten, som skal tilordnes selskapet.

Eventuelle øvrige eiendeler som tidligere var eid i sameie, kan deltakerne fritt velge å holde utenfor eller overdra til selskapet. Deltakerne kan også velge om eiendelene skal tilordnes ett eller flere selskaper.

I utgangspunktet vil et selskap med deltakerfastsetting, ikke kunne overta deltakernes skatteposisjoner som f.eks. negativ saldo, tom positiv saldo og gevinst-/ tapskonto. Om skatteposisjoner som kan overtas ved skattefri omdanning, se emnet V-11 Virksomhet – omdanning/skifte av eierform. Fremførbart underskudd er imidlertid en skatteposisjon som tilhører deltakeren og påvirkes ikke av overgangen. Dette gjelder også ved skattefri omdanning til selskap med deltakerfastsetting.