Håndbok fra Skattedirektoratet
Skatte-ABC

Et selskap med deltakerfastsetting registrert i Foretaksregisteret anses skattemessig oppløst når det er gjennomført en formell oppløsning og avvikling etter reglene i selskapsloven, jf. FSFIN § 10‑44‑2 bokstav a. Etter reglene i selskapsloven vil oppløsning normalt foregå ved beslutning i selskapsmøte jf. selskapsloven § 2‑37 til § 2‑42. Selskapet anses skattemessig oppløst det inntektsåret avviklingen er gjennomført.

Selskap med deltakerfastsetting registrert i Foretaksregisteret, og som ikke har gjennomført en formell oppløsning og avvikling etter reglene i selskapsloven, anses skattemessig oppløst når følgende to vilkår er oppfylt:

• Virksomheten har opphørt.
• Selskapet har ikke levert selskapsmelding eller annen oppgave som nevnt i sktfvl. § 8‑9 i de to foregående inntektsår, jf. FSFIN § 10‑44‑2 bokstav b.

Det samme gjelder dersom selskapet har levert oppgaver som er så mangelfulle at det må gjennomføres skjønnsfastsetting etter sktfvl. § 12‑2. Oppløsning kan skje selv om selskapet har skatteposisjoner som ikke er inntekts-/fradragsført.

Oppløsning kan skje når vilkårene er oppfylt. Manglende levering av meldinger og oppgaver i 2023 og 2024 vil kunne medføre oppløsning av selskapet i 2025, se nærmere Prop. 1 LS (2014–2015) pkt. 4.10.6.

Selskap med deltakerfastsetting som ikke er registrert i Foretaksregisteret, anses oppløst når virksomheten har opphørt jf. FSFIN § 10‑44‑2 bokstav c. Om hva som anses som opphør av virksomhet, se emnet V-12 Virksomhet – opphør av virksomhet.

Et selskap med deltakerfastsetting anses skattemessig oppløst når selskapet tas under konkursbehandling. Oppløsning anses å finne sted på det tidspunkt konkursbehandlingen åpnes jf. FSFIN § 10‑44‑2 bokstav e. Nærmere om deltakernes gevinst-/tapsoppgjør, se nedenfor.

Et selskap med deltakerfastsetting anses skattemessig oppløst når andeler skifter eier på en slik måte at det etterpå bare er igjen én eier til det tidligere selskapets eiendeler/virksomhet jf. FSFIN § 10‑44‑2 bokstav d første punktum. Det gjelder likevel ikke dersom den gjenværende eier overdrar deler av selskapet til en annen innen åtte måneder etter eierskiftet jf. FSFIN § 10‑44‑2 bokstav d annet punktum.

Andelene kan samles på én hånd ved at alle deltakerne overdrar sine andeler til en tredjeperson, som kan være en fysisk eller en juridisk person.

Det kan også skje ved at alle deltakerne, med unntak av en, trer ut av selskapet jf. selskapsloven §§ 2‑32 flg. Uttreden kan enten skje ved at andelene overdras til én deltaker eller ved at andelene innløses.

Oppløsning anses å ha funnet sted på det tidspunktet det blir sittende igjen bare en eier i «selskapet».

Andelene kan samles på én hånd som følge av at en deltaker utelukkes fra selskapet, jf. selskapsloven § 2‑36. Er det uenighet om vilkårene for å utelukke en deltaker er oppfylt og saken bringes inn for rettsapparatet, skal åttemånedersfristen i FSFIN § 10‑44‑2 bokstav d annet punktum ikke begynne å løpe før rettskraftig avgjørelse foreligger.

Et selskap anses oppløst dersom alle andelene i selskapet er eid av flere aksjeselskaper, men alle andelene samles på én hånd som følge av at aksjeselskapene fusjonerer til ett selskap. Se FIN 5. mars 1996 i Utv. 1996/399. Oppløsningen anses gjennomført ved ikrafttredelsen av fusjonen jf. asl. § 13‑16/asal. § 13‑17. Selskapet skal likevel ikke anses som oppløst dersom gjenværende eier overdrar deler av selskapet til en annen innen åtte måneder etter eierskiftet jf. FSFIN § 10‑44‑2 bokstav d annet punktum.

Driver to deltakere sammen et selskap som er registrert i Foretaksregisteret, og vilkårene i FSFIN § 10‑48‑1 første ledd er oppfylt, vil inngåelse av ekteskap ikke få noen innvirkning for deltakerfastsettingen.

Dersom to deltakere som i fellesskap driver et selskap med deltakerfastsetting som ikke er registrert i Foretaksregisteret, inngår ekteskap, skal selskapet skattlegges som enkeltpersonforetak fra og med det år atskilt skattlegging av ektefellene opphører jf. FSFIN § 10‑48‑1 femte ledd. Dette vil være året etter at ekteskapet er inngått, jf. sktl. § 2‑12 bokstav a.

Selskapet skal likevel ikke anses oppløst dersom vilkårene for å behandle ektefellene som selvstendige deltakere oppfylles innen åtte måneder etter ekteskapsinngåelsen jf. FSFIN § 10‑48‑1 femte ledd siste punktum. Om vilkårene for at ektefeller skal kunne behandles som selvstendige deltakere, se emnet S-4 Selskap med deltakerfastsetting – allment om deltakerfastsetting, S-4-1.4 Ektefeller som deltakere i et selskap med deltakerfastsetting.

Hvis deltakerne driver et indre selskap sammen, innebærer ekteskapsinngåelsen at det ikke lenger foreligger noe selskap, siden ektefeller i et indre selskap ikke vil kunne oppfylle de generelle vilkårene for å anses som selvstendige selskapsdeltakere, jf. FSFIN § 10‑48‑1 tredje ledd første punktum. Ektefeller som er deltakere i indre selskaper uten andre deltakere, behandles under ett. Ektefeller behandles under ett også når det er andre deltakere enn ektefellene, og ektefellene har levert felles deltakermeldinger jf. FSFIN § 10‑48‑1 tredje ledd annet og tredje punktum.

Ektefeller skal på nærmere bestemte vilkår anses som selvstendige deltakere i et selskap med deltakerfastsetting, se emnet S-4 Selskap med deltakerfastsetting – allment om deltakerfastsetting, S-4-1.4 Ektefeller som deltakere i et selskap med deltakerfastsetting.

Når ektefellene er eneste deltakere i selskapet, vil overdragelse av hele andelen til den andre ektefellen innebære overgang til skattlegging som enkeltpersonforetak. Selskapet vil da anses som oppløst. Selskapet skal uansett ikke anses oppløst hvis gjenværende deltaker overdrar en andel av selskapet til en annen innen åtte måneder etter eierskiftet, jf. FSFIN § 10‑44‑2 bokstav d annet punktum.

Når det også er andre deltakere i selskapet enn ektefellene, vil overdragelse av hele eierandelen fra en ektefelle til den andre ektefellen ikke ha betydning for skattleggingsmåten og klassifiseringen av selskapet. Om realisasjonsbeskatning ved overdragelse av eierandel i selskap med deltakerfastsetting mellom ektefeller, se emnet S-8 Selskap med deltakerfastsetting – realisasjon av andel, S-8-2.3 Nærmere om realisasjon hvor ektefeller er deltakere.

Et selskap med to deltakere anses oppløst hvis den ene deltakeren overdrar sin andel til et mindreårig barn, siden et mindreårig barn ikke kan være selskapsdeltaker. Om unntak i arvetilfellene, se emnet S-4 Selskap med deltakerfastsetting – allment om deltakerfastsetting, S-4-1.5 Mindreårige barn. Selskapet skal uansett ikke anses oppløst hvis gjenværende deltaker overdrar en andel av selskapet til en annen innen åtte måneder etter eierskiftet, jf. FSFIN § 10‑44‑2 bokstav d annet punktum. Tilsvarende gjelder hvis den mindreårige innen samme frist overdrar en andel videre.

Det anses som oppløsning av selskapet at de andre deltakerne overfører sine andeler til en av deltakerne ved gaveoverføring, selv om dette isolert sett ikke er en realisasjon. Selskapet skal uansett ikke anses oppløst hvis gjenværende deltaker overdrar en andel av selskapet til en annen innen åtte måneder etter eierskiftet, jf. FSFIN § 10‑44‑2 bokstav d annet punktum.

Et selskap med to deltakere anses skattemessig oppløst når den ene dør og den andre arver avdødes andel. Eierskiftet anses å finne sted på tidspunktet for utlodning eller udelt boovertakelse, jf. FSFIN § 10‑44‑2 bokstav d tredje punktum. Selskapet anses ikke oppløst når avdødes andel er overtatt av dødsbo så lenge denne andelen ikke er overtatt av arvingen ved utlodning fra bo eller ved udelt boovertakelse.

Selskapet skal uansett ikke anses oppløst hvis gjenværende deltaker overdrar en andel av selskapet til en annen innen åtte måneder etter eierskiftet, jf. FSFIN § 10‑44‑2 bokstav d annet punktum.

Omdanning fra et selskap med deltakerfastsetting til et aksjeselskap, behandles i utgangspunktet som oppløsning av det opprinnelige selskapet og stiftelse av et nytt selskap. Dette gjelder selv om begge selskapene har de samme eierne. Om skattefrihet ved slik omdanning når visse vilkår er oppfylt, se emnet V-11 Virksomhet – omdanning/skifte av eierform.

Et selskap med f.eks. to deltakere anses oppløst om det splittes i to enkeltpersonforetak. Oppsplitting av et selskap med tre deltakere i ett enkeltpersonforetak og ett selskap med deltakerfastsetting, anses likt med at en av deltakerne trer ut av selskapet mens de andre fortsetter.

Det må fastlegges et oppgjørstidspunkt for oppløsningen av selskapet av hensyn til tilordning av inntekter/kostnader og gevinst/tap. Inntekter/kostnader og gevinst/tap oppstått før dette tidspunktet er selskapets inntekt/fradrag.

Det samme oppgjørstidspunktet må legges til grunn for beregningen av utgangsverdien («vederlaget») hos deltakerne for realisasjonen av selskapsandelen ved oppløsningen. For deltakeren er dette tidspunktet også avgjørende for om verdier er overført til deltakeren i forbindelse med oppløsningen, slik at de inngår i gevinst/-tapsberegningen ved realisasjonen av andelen eller om det foreligger en utdeling som skal behandles etter sktl. § 10‑42. Det samme tidspunktet må legges til grunn for selskapet ved fastsettingen av utgangsverdien ved gevinst-/tapsberegningen for de eiendelene som anses realisert i forbindelse med oppløsningen.

Det skal på vanlig måte fastsettes inntekt i selskapet i oppløsningsåret frem til selskapet anses oppløst, se S-7-4.1 Generelt om skattlegging av selskapet i oppløsningsåret. Ofte vil selskapet realisere sine eiendeler til en tredjeperson eller til deltakeren til full omsetningsverdi før oppløsningen. Salgsvederlag/gevinst/tap i oppløsningsåret skal behandles etter de vanlige reglene. Alle skatteposisjoner skal gjøres opp i oppløsningsåret.

Om eventuell uttaksbeskatning av selskapet ved overdragelse til underpris, se emnet U-24 Uttak av formuesobjekter og/eller tjenester.

Resultatet av gevinst-/tapsberegningen mv. inngår i selskapets inntekt i oppløsningsåret og fordeles mellom deltakerne på vanlig måte. Dette gjelder også gevinst/tap ved realisasjon eller uttak av eiendeler til deltakerne i forbindelse med at andelene innløses. Denne inntekten skal også fordeles på deltakerne etter de vanlige reglene.

Oppløsning av selskapet behandles som en realisasjon av andelene fra deltakerne til selskapet. Om beregning av gevinst/tap ved realisasjonen, se emnet S-8 Selskap med deltakerfastsetting – realisasjon av andel, S-8-3 Gevinst- og tapsberegning. Ved beregning av gevinst/tap ved oppløsningen vil verdien av selskapets formuesobjekter som overføres til deltakerne inngå i deres vederlag for andelen. Formuesobjektene verdsettes til omsetningsverdi.

Det skal ikke beregnes skjermingsfradrag for oppløsningsåret.

Inngangsverdien for andelen, jf. sktl. § 10‑44 tredje ledd, fastsettes på samme måte som skjermingsgrunnlaget fastsettes. Det skal ikke beregnes skjermingsfradrag for oppløsningsåret, og det skal dermed ikke beregnes noe gjennomsnittlig innskudd dette året. Netto endringer i skjermingsgrunnlaget frem til oppløsningstidspunktet får likevel virkning for inngangsverdien. Såkalte «uegentlige» innskudd/tilbakebetalinger som oppstår i oppløsningsåret, skal tas med som korreksjonsposter til inngangsverdien, jf. sktl. § 10‑42 syvende ledd. Ubenyttet skjerming etter sktl. § 10‑42 niende ledd påvirker ikke inngangsverdien, men kan føres til fradrag i en eventuell gevinst ved oppløsningen.

Deltakernes individuelle gevinst- og tapskonto påvirkes ikke av selskapets oppløsning. Deltakerne må fortsatt inntektsføre og fradragsføre fra konto etter de vanlige reglene, jf. sktl. § 14‑45.

Slås et selskap med deltakerfastsetting konkurs, anses dette som en oppløsning av selskapet. Det må foretas et gevinst-/tapsoppgjør for deltakerne. Gevinst-/tapsberegningen foretas på vanlig måte, se ovenfor og emnet S-8 Selskap med deltakerfastsetting – realisasjon av andel, S-8-3 Gevinst- og tapsberegning.

Som utgangsverdi («vederlag» for andelen) ved gevinst-/tapsberegningen benyttes den reelle nettoverdien for andelen på konkursåpningstidspunktet, dvs. forholdsmessig andel av omsetningsverdien for selskapets formuesobjekter minus selskapets gjeld. Utgangsverdien vil normalt være negativ. Fordi omsetningsverdien for selskapets formuesobjekter sjelden vil være klarlagt ved konkursåpningen, bør gevinst-/tapsberegningen vanligvis utstå inntil disse verdiene er klarlagt, f.eks. ved boets realisasjon av formuesobjektene. Fordi verdistigning fra konkursåpning til boets realisasjon av formuesobjektene er skattefrie, jf. sktl. § 2‑33 første ledd, skal verdistigning i denne perioden ikke påvirke utgangsverdien. Det samme gjelder for verdinedgang.

Inngangsverdien og skjermingsgrunnlaget ved oppløsning ved konkurs fastsettes på samme måte som ved annen oppløsning, se S-7-5.2 Skjermingsfradrag og S-7-5.3 Inngangsverdi for andelene.

Dekker en deltaker selskapets gjeld mv. innenfor rammen av det vedkommende er forpliktet til etter selskapsavtalens bestemmelser om den interne fordelingen mellom deltakerne, skal dette anses som et innskudd i selskapet. Dette gjelder også ved dekning av gjeld etter konkursbehandling.

Må en deltaker dekke selskapets gjeld mv. utover det vedkommende er forpliktet til etter den interne fordelingen i selskapsavtalen, har han krav på å få det overskytende tilbake fra de øvrige deltakerne (regressansvar). Den betalende deltakerens krav på de øvrige deltakerne er en fordring. Får skattyter ikke tilbake det overskytende fra de øvrige deltakerne pga. manglende betalingsevne, er tapet fradragsberettiget hvis selskapet drev virksomhet. Tapet inngår ikke i beregning av gevinst/tap på andelen, men kommer til fradrag på det tidspunktet det er endelig konstatert, se emnet F-18 Fordringer, F-18-8.1 Endelig konstatert tap.

Om eventuelt bortfall av adgangen til underskuddsfremføring for de øvrige deltakerne ved ettergivelse av slik gjeld, se emnet U-2 Underskudd, U-2-5.8.2 Selskap med deltakerfastsetting.

Om tilbakeføring av underskudd hos deltakerne hvis virksomheten opphører i forbindelse med oppløsningen, se emnet U-2 Underskudd, U-2-6 Tilbakeføring av underskudd.

Deltakerens inngangsverdi for de formuesobjektene vedkommende overtar som oppgjør ved oppløsningen, blir den verdien som er brukt på objektet ved fastsettingen av andelens utgangsverdi (vederlaget for andelen), jf. FIN 15. januar 1993 i Utv. 1993/489.

Deltakernes ervervstidspunkt for overtatt bolig eller jord- og skogbrukseiendom, er det tidspunktet deltakeren overtok eiendommen fra selskapet.