Håndbok fra Skattedirektoratet
Skatte-ABC

Når skattyteren i inntektsåret har fradragsberettiget underskudd, kan det kreves fradrag for underskuddet i skattyterens øvrige inntekt samme år, jf. sktl. § 6‑3. Dette gjelder selv om underskudd og inntekt er i forskjellige kommuner. Om hvem underskuddet kan føres til fradrag hos, se U-2-7 Hvem kan underskuddet føres til fradrag hos.

I utgangspunktet kan skattyteren kreve fradrag for ethvert underskudd oppstått samme år. Det er ingen betingelse at underskuddet er oppstått i virksomhet, men underskuddet må skyldes fradragsberettigede kostnader eller tap. Underskudd er ikke fradragsberettiget når aktiviteten det har oppstått i, ikke har økonomisk formål. Nærmere om kravet til økonomisk formål, se emnet V-9 Virksomhet – allment.

Underskudd i utlandet kommer til fradrag i Norge i den utstrekning underskuddet er fradragsberettiget etter norsk intern rett og eventuell inntekt ikke er unntatt fra beskatning i Norge etter skatteavtale.

Når det i overenskomst med fremmed stat er bestemt at inntekt eller gevinst skal være unntatt fra skattlegging i Norge (fordelingsmetoden/unntaksmetoden), kommer tilhørende underskudd eller tilsvarende tap ikke for noen del til fradrag i inntekt her i landet, se sktl. § 6‑3, femte ledd.

Om adgang til fradrag for andel av underskudd i aksjeselskap mv. i lavskatteland (NOKUS) og begrensninger i fradragsretten, se emnet U-18 Utland – norsk kontrollert utenlandsk selskap (NOKUS).

Inntekt ved utvinning av petroleum i utlandet er ikke skattepliktig, jf. sktl. § 2‑39. Dette medfører at det heller ikke er fradragsrett for eventuelt underskudd oppstått ved slik aktivitet. Nærmere om skattefritaksbestemmelsen i sktl. § 2‑39, se emnet U-23 Utland – virksomhet, U-23-8 Skattefritak for inntekt og avskjæring av fradragsrett for kostnader og tap ved utvinning av petroleum i utlandet. Om avskjæring av fremføringsretten for underskudd oppstått ved slik aktivitet i 2012, se U-2-5.6 Utland, underskudd oppstått i 2012 ved utvinning av petroleum i utlandet.

Kommandittists andel i underskudd fra kommandittselskap og stille deltakers andel av underskudd fra selskap med deltakerfastsetting kan ikke føres til fradrag i annen inntekt. Slikt underskudd kan bare fremføres til fradrag i senere overskudd fra, eller gevinst ved realisasjon av andel i samme selskap. Se emnet S-5 Selskap med deltakerfastsetting – nettometoden, S-5-3.3.6 Særlig om kommandittister og stille deltakere.

Har personlige skattytere og dødsbo stedbunden inntekt i andre kommuner enn bostedskommunen, skal underskudd oppstått i inntektsåret først trekkes fra i andre inntekter skattyteren har i den kommune underskuddet har oppstått, jf. sktl. § 6‑3 annet ledd første punktum. Udekket underskudd i en kommune er et fordelingsfradrag og skal fradragsføres i andre kommuner etter reglene i sktl. § 6‑90, jf. sktl. § 6‑3 annet ledd annet punktum. Se emnet F-17 Fordelingsfradrag.

For selskap med deltakerfastsetting gjelder det ikke regler om stedbunden beskatning, jf. sktl. § 3‑3 niende ledd. Andel av underskudd fra selskap med deltakerfastsetting skal ev. fordeles mellom kommunene etter sktl. § 6‑90 uavhengig av hvor det har oppstått. Tilsvarende gjelder for fremførbart underskudd.

Fordeling av underskudd er ikke aktuelt for upersonlige skattytere (unntatt dødsbo), siden disse ikke betaler skatt til kommunene.

Udekket underskudd oppstått ved skattleggingen i et tidligere år kan fremføres mot positiv alminnelig inntekt i senere inntektsår hos samme skattyter og/eller ektefelle, se sktl. § 14‑6. Med positiv inntekt menes her alminnelig inntekt etter fradrag for alle årets overførbare underskudd, men før særfradrag etter sktl. § 6‑82 og etter overgangsregelen til tidligere § 6‑83. Om begrensninger og bortfall av retten til fremføring, se nedenfor.

Kontinuitetsprinsippet innebærer at mottaker av arv og gave har rett og plikt til å overta arvelaters/givers skatteposisjoner knyttet til de formuesobjekter som overføres, jf. sktl. § 9‑7. Sktl. § 9‑7 har også regler om kontinuitet for andre skatteposisjoner, herunder underskudd, som overtas ved arv og gave. For underskudd gjelder ulike regler for arve- og gavetilfellene.

Om kontinuitetsprinsippet, se nærmere emnet A-17 Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet.

Dødsbo som skattlegges som selvstendig skattesubjekt og enearving som overtar boet udelt overtar avdødes underskudd. Tilsvarende gjelder for gjenlevende ektefelle/samboer som overtar boet uskiftet, jf. sktl. § 9‑7 første ledd.

Arving som ved utlodning fra dødsbo overtar avdødes virksomhet, kan overta avdødes underskudd i den grad dette knytter seg til den overtatte virksomheten. Det er et vilkår at vedkommende overtar ansvaret for avdødes gjeld knyttet til denne virksomheten, jf. sktl. § 9‑7 annet ledd annet og tredje punktum.

Underskudd som ikke er knyttet til avdødes virksomhet, kan overtas av loddeierne i samme utstrekning som de er loddeiere i boet når de overtar ansvaret for avdødes gjeld.

Gavemottaker kan ikke tre inn i andre skatteposisjoner enn de som er direkte knyttet til gavegjenstanden, med mindre gavemottaker overtar giverens virksomhet. Tilsvarende gjelder ved gavesalg/arveforskudd. Skal mottakeren overta underskudd, er det et vilkår at vedkommende samtidig overtar ansvaret for giverens gjeld i virksomheten, jf. sktl. § 9‑7 tredje ledd.

Fremførbart underskudd trekkes fra før det ev. foretas rentebegrensning etter sktl. § 6‑41. For skattytere som får rentefradraget begrenset, og hvor rentebegrensningen medfører at alminnelig inntekt blir positiv, kan det ikke kreves fradrag for ytterligere fremførbart underskudd jf. sktl. § 6‑41 tredje ledd fjerde punktum. Nærmere om rentebegrensningsregelen, se emnet R-11 Rentekostnader – fradragsbegrensning i konsern og mellom nærstående.

For selskap som mottar konsernbidrag kan underskudd fremføres til fradrag også mot den delen av inntekten som består av mottatt konsernbidrag.

For det selskapet som yter konsernbidrag skal tidligere års underskudd komme til fradrag før fradrag for konsernbidrag.

Om konsernbidrag til utenlandsk selskap hjemmehørende i et annet EØS-land med fremførbart underskudd i Norge, se emnet A-8 Aksjeselskap mv. – konsernbidrag, A-8-2.4 Selskap hjemmehørende i et annet EØS-land som tidligere har hatt filial i Norge.

Det må gis fradrag for tidligere års underskudd selv om årets inntekt fastsettes skjønnsmessig etter sktfvl. § 12‑2 på grunn av manglende eller mangelfull skattemelding.

For personlige skattytere og dødsbo, er fremført underskudd et fordelingsfradrag, se emnet F-17 Fordelingsfradrag.

Det er skattyteren som skal kreve fradrag for tidligere års underskudd.

Underskuddet fremføres mot alminnelig inntekt det første året så langt denne er positiv. Om alminnelig inntekt, se emnet A-12 Alminnelig inntekt. Det er ikke adgang til å utsette fradraget til et senere år. Dette gjelder selv om inntekten er så lav at fradraget for underskudd ikke vil få noen skattevirkning. Dersom skattyter et år unnlater å kreve fradrag for hele eller en del av det fremførbare underskuddet, bortfaller adgangen til å fremføre denne delen av underskuddet til fradrag i senere års inntekt. Skattekontoret må imidlertid gi slikt fradrag uoppfordret når det er oppmerksomt på det og vilkårene er oppfylt. Hvis underskuddet ikke har kommet til fradrag i dette tidligere året, må det normalt tillates at skattleggingen for dette året endres innenfor skatteforvaltningslovens frister.

Er ikke inntekten stor nok til å dekke underskuddet, skal restunderskuddet komme til fradrag i neste års positive inntekt.

Har skattyteren fremførbart underskudd på drift av våningshus på gårdsbruk oppstått i inntektsåret 2004 eller tidligere, jf. sktl. § 8‑1 tiende ledd, se emnet J-2 Jordbruk – allment, skal dette underskuddet fradras før andre fremførbare underskudd fra tidligere år.

Det er ingen tidsbegrensning for adgangen til fremføring av ikke-benyttet underskudd. Underskudd som i inntektsåret 2005 eller tidligere falt bort som følge av den dagjeldende 10-årsfristen, kan imidlertid ikke fremføres til fradrag.

For aksjeselskaper mv. gjaldt det for inntektsåret 2020 en midlertidig ordning med skattefradrag for årets udekkede underskudd, jf. sktl. §§ 16‑60 til 16-64, se Skatte-ABC 2020/21. En tilsvarende ordning gjaldt også for inntektsårene 2008 og 2009, se Lignings-ABC 2009. Fremføringsretten etter sktl. § 14‑6 begrenses til den delen av underskudd som ikke har dannet grunnlag for fradrag i skatt etter de midlertidige ordningene som gjaldt for inntektsårene 2008, 2009 og 2020.

Om begrensning i hvilke inntekter underskudd oppstått i inntektsåret 2004 eller tidligere på drift av våningshus på gårdsbruk kan fremføres i, se emnet J-2 Jordbruk – allment, J-2-8.8.3 Fremføring av underskudd oppstått årene 1995 til 2004 ved drift av våningshus.

Kommandittists underskudd fra kommandittselskap samt stille deltakeres underskudd fra selskap med deltakerfastsetting kan bare fremføres i senere års andel av overskudd fra selskapet eller i gevinst ved realisasjon av andel, se sktl. § 10‑43. Tilsvarende gjelder underskudd fra 2014 eller tidligere som etter de tidligere reglene om fradragsbegrensning for kommandittister og stille deltakere ikke har kommet til fradrag på grunn av fradragsrammen.

Om underskudd i utlandet, se U-2-2.2.2 Utland.

Underskudd oppstått i inntektsåret 2012 ved utvinning av petroleum i utlandet som nevnt i sktl. § 2‑39, kan ikke fremføres til fradrag i senere års inntekt, se sktl. § 14‑6 fjerde ledd første punktum. Unntaket fra fremføringsretten gjelder likevel ikke den delen av underskuddet som skyldes tap pådratt ved realisasjon av formuesobjekt før 15. juni 2012, se sktl. § 14‑6 fjerde ledd annet punktum. Udekket underskudd ved utvinning av petroleum i utlandet fra inntektsåret 2011 og tidligere, kan fortsatt fremføres i inntekt skattepliktig i Norge. Nærmere om skattefritak for inntekt og avskjæring av fradragsrett for kostnader og tap ved utvinning av petroleum i utlandet, se emnet U-23 Utland – virksomhet, U-23-8 Skattefritak for inntekt og avskjæring av fradragsrett for kostnader og tap ved utvinning av petroleum i utlandet.

Begrensningsregelen i sktl. § 14‑6 annet ledd om bortfall av underskudd ved opphør av virksomhet ble opphevet med virkning fra og med inntektsåret 2006. Underskudd som skriver seg fra en virksomhet som opphørte i 2006 eller senere vil dermed kunne fremføres på vanlig måte. Ubenyttet underskudd som skriver seg fra en virksomhet som opphørte i 2005 eller tidligere, er falt bort. Om bortfall av underskudd ved opphør av virksomhet etter de tidligere reglene, se Lignings-ABC 2005 og tidligere utgaver.

Om tilbakeføring av underskudd i opphørt virksomhet, se U-2-6 Tilbakeføring av underskudd.

Når gjeldsforhandling er åpnet (etter lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs) eller når en eller flere av kreditorene helt eller delvis ettergir gjeld (også betinget ettergivelse av gjeld, se emnet G-6 Gjeldsettergivelse, foreldelse mv., G-6-2.3 Enkeltkreditor) kan underskudd for vedkommende inntektsår og tidligere år bare kreves fratrukket for den delen som overstiger det ettergitte gjeldsbeløpet, jf. sktl. § 14‑6 annet ledd. Det vil si at de samlede fremførbare underskuddene skal reduseres med det beløpet som er ettergitt.

Konvertering av fordring til aksjekapital anses ikke som gjeldsettergivelse etter sktl. § 14‑6 annet ledd. Dette gjelder som utgangspunkt selv om aksjenes verdi er betydelig lavere enn fordringens nominelle verdi, se HRD i Utv. 2001/1474 (Rt. 2001/1444) (Skøyen Næringspark AS.). Se også BFU 11/2009 hvor SKD kom til at fremføringsretten for underskudd var i behold hos norsk filial av utenlandsk datterselskap selv om datterselskapets gjeld til utenlandsk morselskap ble konvertert til innbetalt egenkapital.

Foreldelse av gjeld påvirker i utgangspunktet ikke retten til å fremføre underskudd. I enkelte tilfeller kan foreldelse av gjeld etter omstendighetene likevel anses å innebære en gjeldsettergivelse, f.eks. fordi foreldelsen skjer pga. passivitet som skyldes interessefellesskap.

Det gis ikke fradrag for den bortfalte delen av underskuddet, selv om skattyteren senere betaler den ettergitte gjelden.

Gjeldsforhandling/underhåndsakkord i et selskap med deltakerfastsetting, påvirker fremføringsadgangen for deltakere som har fullt personlig ansvar for hele selskapets gjeld eller en brøkdel av denne (ANS, DA, indre selskap og komplementar i kommandittselskap). Det ettergitte gjeldsbeløpet skal fordeles på deltakerne i forhold til deres eierandel i selskapet. Deltakers samlede underskudd skal reduseres med andelen av det ettergitte gjeldsbeløpet. Det er bare den delen av underskuddet som overstiger andelen av det ettergitte gjeldsbeløpet som kan fremføres.

For deltakere med begrenset ansvar (kommandittist eller stille deltaker) og hvor ansvarskapitalen er fullt innbetalt, vil ettergivelse av selskapets gjeld bare påvirke deltakerens adgang til å fremføre underskudd fra selskapet, ikke underskudd som er oppstått utenfor selskapet. Ettergis gjeld slik at kommandittisten ikke trenger å innbetale eventuell rest ansvarskapital, må også underskudd utenfor selskapet reduseres med den rest ansvarskapital som kommandittisten slipper å innbetale.

Ettergivelse av gjeld som bare den ene ektefellen hefter for, reduserer vedkommendes fremførbare underskudd. Den andre ektefellens underskudd blir ikke påvirket.

Omfatter skattyters fremførbare underskudd både underskudd oppstått i 2004 eller tidligere ved drift av våningshus på gårdsbruk og annet underskudd, skal underskudd som gjelder våningshuset falle bort først. Om slikt underskudd, se emnet J-2 Jordbruk – allment.

Fremførbart underskudd fra inntektsår forut for det året gjeldsforhandling åpnes/underhåndsakkord vedtas, skal reduseres med ettergitt gjeld før fremføring mot inntekt i åpnings-/vedtaksåret eller senere år.

Underskudd i åpnings-/vedtaksåret, kan overføres til fradrag i inntekt samme år uten reduksjon. Skal underskudd oppstått i dette året fremføres, må underskuddet reduseres med gjeldsettergivelsen før fremføringen. Dette gjelder selv om deler av underskuddet er oppstått etter tidspunktet for ettergivelsen.

Underskudd oppstått i år etter åpnings-/vedtaksåret skal ikke reduseres med gjeld ettergitt i forbindelse med denne gjeldsforhandlingen/underhåndsakkorden.

Underskudd oppstått i det året konkurs åpnes eller i tidligere år kan bare fremføres med inntil det beløpet skattyter tilbakebetaler til kreditorene av udekket gjeld etter konkursen, jf. sktl. § 14‑6 tredje ledd.

I den utstrekning konkursdebitor etter bobehandlingens avslutning betaler gjeld (inklusive renter frem til konkursåpningen), gis konkursdebitor rett til underskuddsfremføring hvis følgende tre vilkår er oppfylt:

• Gjelden må være oppstått i det året konkursen er åpnet eller i tidligere år.
• Gjelden må være anmeldt og godkjent i konkursboet. Hvis og så langt det ikke har vært foretatt fordringsprøvelse i boet, må gjelden være anmeldt i boet og kunne dokumenteres.
• Gjelden (eller del av den) må være udekket da bobehandlingen ble avsluttet.

Fremføringsretten for underskuddet oppstått i det året konkurs åpnes eller tidligere år, er begrenset til det beløpet som konkursdebitor betaler av gjeld utenom det som dekkes av boet. Betaling av renter påløpt etter konkursåpningen, gir ikke adgang til fremføring av underskudd oppstått i konkursåret eller tidligere.

Som betaling av gjeld regnes også utlegg til andre udekkede forpliktelser i konkursboet enn kontantgjeld. Det tas ikke hensyn til betaling av gjeld til ektefelle eller egne mindreårige barn.

Den begrensede fremføringsretten gjelder uavhengig av om konkursdebitor betaler gjelden frivillig eller det skjer ved tvangsinndrivelse, f.eks. ved realisasjon av panterettigheter. Er gjelden i utenlandsk valuta, skal betalingen omregnes til norske kroner etter kursen på betalingstidspunktet.

Det er uten betydning om betaling av den udekkede gjelden skjer til andre enn den som var kreditor i konkursboet, fordi kravet senere er overtatt av en annen, f.eks. ved at en garantist har dekket gjelden overfor den opprinnelige kreditoren. Den senere overtagerens krav anses å være den samme gjelden som den opprinnelige. Gjeld som dekkes av garantist anses dekket av konkursdebitor først når han betaler garantisten.

Gjelden kan i utgangspunktet betales med lånte midler. Refinansiering av udekket gjeld ved nytt lån hos samme kreditor, anses likevel ikke som betaling av gjeld i denne forbindelse.

Ettergitt gjeld anses ikke som betalt. Dette gjelder selv om ettergivelsen har gavehensikt.

Fradrag for fremført underskudd skal gis i det året slik gjeld betales. Fradraget gis bare med det beløpet som anses betalt av gjeld som fyller vilkårene og innen rammen av det underskuddet som gjenstår til fremføring. Er det ikke tilstrekkelig inntekt vedkommende år, gis fradraget for det overskytende i det første året det er dekning for underskuddet.

For deltakere med delt ansvar eller begrenset ansvar (DA, kommandittister og stille deltakere), vil selskapets konkurs bare påvirke deltakerens adgang til å fremføre underskudd fra selskapet, ikke underskudd som er oppstått utenfor selskapet.

Konkurs i et selskap hvor deltakerne har ubegrenset ansvar for selskapets gjeld (ANS, komplementar i KS), vil normalt medføre at også deltakerne går konkurs. Bare i den utstrekning en deltaker betaler sin forholdsmessige andel av gjelden i selskapet, vil vedkommende ha fremføringsretten i behold.

Konkurs bare hos den ene ektefellen påvirker ikke fremføringsretten for underskudd oppstått hos den andre ektefellen.

Innenfor et år anses betalingen først å dekke underskudd som ikke har noen begrensninger i fremføringsadgangen knyttet til inntektserverv, deretter underskudd oppstått i 2004 eller tidligere ved drift av våningshus på gårdsbruk, se emnet J-2 Jordbruk – allment.

Skattyteren kan velge en annen rekkefølge. Valget kan gjøres for hvert enkelt år uavhengig av rekkefølgen tidligere år.

Begrensningen i fremføringsretten gjelder fremføring av underskudd fra år forut for det året konkursen åpnes mot inntekt i det året konkursen åpnes og i senere år.

Underskudd oppstått i det året konkursen åpnes, kan uten begrensning overføres til fradrag i inntekt samme år. Skal underskudd oppstått i dette året fremføres mot inntekt i senere år, gjelder begrensningen.

Underskudd oppstått i år etter konkursåpningen, kan fremføres uten denne begrensningen. Dette gjelder selv om konkursbehandlingen avsluttes et senere år.

Retten til fremføring av underskudd kan falle bort ved fusjon, fisjon eller annen transaksjon hvor utnyttelsen av underskuddsposisjonen er det overveiende motivet for transaksjonen, jf. sktl. § 13‑3. Nærmere om dette, se emnet T-8 Tilsidesettelse – bortfall av skatteposisjoner.

Finansunderskudd som har oppstått innenfor den særskilte rederiskatteordningen kan fremføres mot annen inntekt etter at selskapet har trådt ut av ordningen, se HRD i Utv. 2017/1 (HR-2016-2555-A) (KGJS Tank AS) og emnet R-2 Rederiselskaper.

Dersom skattyter i skattemeldingen har ført opp underskudd til fremføring som skulle ha falt bort, kan dette korrigeres av skattemyndighetene etter sktfvl. § 12‑1, innenfor fristene i sktfvl. § 12‑6. Skattemyndighetene må ta opp spørsmålet om begrensning/bortfall av underskuddsfremføringen senest for det første året skattyteren krever underskuddet fremført mot positiv inntekt. Se LRD (Agder) av 27. januar 2003 i Utv. 2003/299 (Trampolin).

Når skattyteren opphører med virksomhet kan underskudd i opphørsåret, som skriver seg fra den opphørte virksomheten og som ikke er dekket av andre inntekter samme år, tilbakeføres til fradrag i inntekten året før opphørsåret, jf. sktl. § 14‑7. Underskudd som ikke blir dekket av inntekt dette året, kan i medhold av samme bestemmelse føres til fradrag i inntekt to år før opphørsåret. Har skattyteren ved opphør av virksomhet et fremførbart underskudd som er oppstått i året før opphørsåret, og som ikke er dekket av annen inntekt i opphørsåret, kan dette underskuddet tilbakeføres til fradrag i inntekt to år før opphørsåret. Det er ikke adgang til ytterligere tilbakeføring.

I stedet for tilbakeføring av underskuddet, kan skattyter velge å fremføre underskuddet til fradrag i inntekt senere år. Skattyter kan også velge å tilbakeføre en del av underskuddet til året før opphørsåret, for eksempel ned til et nivå tilsvarende personfradraget, og fremføre det overskytende. Vil skattyter benytte muligheten til å tilbakeføre underskuddet til to år før opphørsåret, må han imidlertid først avregne underskuddet mot hele inntekten for året før opphørsåret.

Reglene om tilbakeføring av underskudd gjelder tilsvarende når et underskudd står udekket ved oppløsning av et selskap eller en annen skattepliktig innretning, jf. sktl. § 14‑7 annet ledd. Dette gjelder uavhengig av om underskuddet er oppstått i eller utenfor virksomhet.

Kommandittister og stille deltakere kan ikke tilbakeføre underskudd etter sktl. § 14‑7, se emnet S-5 Selskap med deltakerfastsetting – nettometoden, S-5-3.3.6 Særlig om kommandittister og stille deltakere.

Underskudd fra skogbruk kan tilbakeføres på vanlig måte, også mot gjennomsnittslignet skogbruksinntekt for 2016.

Om når en virksomhet anses opphørt, se emnet V-12 Virksomhet – opphør av virksomhet.

Opphør av skatteplikt til Norge kan etter omstendighetene anses som opphør av virksomhet etter sktl. § 14‑7 første ledd, slik at underskudd kan tilbakeføres, se LRD (Gulating) av 22. september 2004 i Utv. 2004/960 (Diffenbacher GmbH & Co).

Det er bare underskudd i den opphørte virksomheten som kan tilbakeføres. Med underskudd i virksomhet forstås det negative driftsresultatet fastsatt i overensstemmelse med skattelovens regler og medregnet virksomhetens gjeldsrenter. Driver skattyter flere virksomheter, skal kostnadene, herunder gjeldsrentene, fordeles i samsvar med hvor de er pådratt. Gjeldsrentene fordeles på grunnlag av en sannsynliggjøring av i hvilken utstrekning de er pådratt i forbindelse med låneopptak til finansiering av den opphørte virksomheten eller til andre formål, se FIN 28. juni 1987 i Utv. 1987/663.

Underskuddet kan tilbakeføres mot skattyterens og eventuell ektefelles inntekt i tilbakeføringsåret. Det er ikke noe krav om at virksomheten underskuddet skriver seg fra, ble drevet i det/de året/årene underskuddet tilbakeføres til.

Underskuddet skal komme til fradrag før ev. særfradrag i tilbakeføringsåret. Skattyter kan imidlertid velge å begrense tilbakeføringen slik at eventuelt særfradrag forblir effektivt, og kreve overskytende beløp til fremføring i senere års inntekt etter sktl. § 14‑6.

Udekket underskudd ved oppløsning av selskap skal tilbakeføres. Det samme gjelder der skattyter ved opphør av virksomhet krever tilbakeføring. Tilbakeføringen gjennomføres ved at skattekontoret endrer fastsettingen for tidligere år etter sktfvl. § 12‑1 tredje ledd bokstav b. I andre tilfeller fremføres underskudd til senere år etter hovedregelen i sktl. § 14‑6 første ledd.

Om valget av rekkefølge for overføring av underskudd i den opphørte virksomheten og eventuelle andre underskudd mot inntekt i opphørsåret, se U-2-2.5.2 Flere arter underskudd.

Driver skattyter flere virksomheter og ikke alle opphører, er det bare underskudd i de opphørte virksomhetene som kan tilbakeføres. Skattyter kan velge rekkefølge for avregning av tilbakeføring av flere typer underskudd.

Drev avdøde virksomhet, anses dødsfallet i seg selv ikke som opphør av virksomhet i forhold til sktl. § 14‑7, se emnet A-17 Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet, A-17-2.3 Særlig om skatteposisjoner knyttet til avdødes virksomhet. Virksomheten anses videreført av dødsbo, enearving som overtar boet udelt eller gjenlevende ektefelle/samboer i uskifte. Fortsetter virksomheten etter et ev. skifte, anses virksomheten som videreført av den/de arvinger som overtar virksomheten.

Selv om virksomheten ikke skal drives videre etter dødsfallet, må det normalt legges til grunn at virksomheten videreføres av enearving, gjenlevende ektefelle eller dødsboet i en avviklingsperiode.

Hvis virksomheten opphører, kan dødsbo, gjenlevende ektefelle eller enearving som overtok virksomheten, kreve tilbakeføring av underskudd i opphørsåret mot inntekt fra den samme virksomheten i det foregående eller det nest foregående år. Dette gjelder enten virksomhetsinntekten har vært skattlagt på avdødes hånd eller etterkommerens hånd. Tilsvarende gjelder hvis virksomheten opphører etter at en arving har overtatt virksomheten på skifte.

Eksempel

Eksempel

A driver virksomhet som i år 1 gir et overskudd på 1 000. A dør i år 2. Han etterlater seg arvingene B og C. Virksomheten videreføres av dødsboet. Virksomheten gir i år 2 et overskudd på 800 som skattlegges på dødsboets hånd i dødsåret (år 2), jf. sktl. § 2‑15. B overtar virksomheten på skifte på begynnelsen av år 3, og setter i gang med å avvikle denne. Virksomheten anses opphørt på slutten av år 3. I år 3 gir virksomheten et underskudd på 1 000. B har ingen inntekt å avregne underskuddet mot, og kan kreve underskuddet tilbakeført mot boets inntekt på 800 i år 2. De resterende 200 kan kreves tilbakeført mot avdødes virksomhetsinntekt i år 1.

For arvinger er det et vilkår for videreføring av avdødes underskudd i virksomhet at arvingen overtar avdødes gjeld i den overtatte virksomhet, jf. sktl. § 9‑7 andre ledd tredje punktum. Overtas ikke gjelden, kan arvingen ikke tilbakeføre underskudd i opphørsåret mot boets eller avdødes inntekt i det foregående eller nest foregående år.

Overføring av virksomheten ved gave eller gavesalg anses ikke i seg selv som opphør av virksomhet. Gavemottaker som overtar virksomheten skal tre inn i giverens underskuddsposisjon som knytter seg til den overtatte virksomheten, jf. sktl. § 9‑7 tredje ledd annet punktum. Hvis gavemottakeren opphører med virksomheten, kan underskuddet tilbakeføres mot gavemottakerens inntekt i det foregående og ev. det nest foregående året. Hvis virksomheten ble drevet av giver i noen av disse årene, kan underskudd ev. også føres mot giverens inntekt fra den samme virksomheten. I så fall må det foretas endring av skattleggingen for giver.

Underskudd kan i utgangspunktet bare komme til fradrag i inntekt hos samme skattyter.

Om videreføring av underskuddsposisjon ved dødsfall og gaveoverføring av virksomhet, se A-5-3.1 Realisasjon.

For ektefeller gjelder reglene om overføring og fremføring av underskudd i første omgang særskilt for hver av dem. Når ektefellene skattlegges som ektefeller, og en av dem har et udekket underskudd, skal underskuddet fradras i den andre ektefelles inntekt i samme år, jf. sktl. § 6‑3 tredje ledd. Dette skal gjøres selv om overføringen av negativ inntekt fører til at den andre ektefellen ikke får inntekt som medfører fastsatt skatt, og dermed ikke får effektivt skattefradrag for f.eks. boligsparing for ungdom (BSU) etter sktl. § 16‑10 eller skattefradrag for pensjonsinntekt etter sktl. § 16‑1.

Fremført eller tilbakeført underskudd skal først gå til fradrag i ektefellens egen inntekt. Eventuell udekket rest trekkes fra i den andre ektefellens inntekt.

Ektefeller som skattlegges hver for seg (atskilt) i det året underskuddet skal føres til fradrag, anses som to selvstendige skattytere.

Ved endring av underskudd på grunn av endring av skattlegging mer enn to år etter inntektsårets utgang, kan endret skatt som følge av at ektefellen ved skatteberegningen har utnyttet en andel av skattyters opprinnelige underskudd, bare tilordnes den av ektefellene som endringen gjelder jf. sktl. § 2‑13 annet ledd.

Årets underskudd og tidligere års underskudd hos barn som er 16 år eller yngre ved utgangen av inntektsåret, skal i utgangspunktet gå til fradrag i barnets øvrige inntekter, herunder arbeidsinntekter. Eventuelt udekket underskudd fradras hos foreldrene såfremt vedkommende skattlegges under ett med barnet, se emnet B-1 Barn og ungdom. Dette gjelder også for særfradrag som barnet ikke har inntekt til å nyttiggjøre seg.

Barnets underskudd fordeles med en halvpart på hver av ektefellene. Underskudd som skyldes overføringer fra en av ektefellene, skal tilordnes denne. Underskudd som tilhører særkullsbarn, tilordnes den ektefellen som er barnets mor eller far. Er ektefellene enige om en annen fordeling, skal denne legges til grunn.

Underskudd hos barn som er 17 år eller eldre i inntektsåret kan ikke kreves fradratt i foreldrenes inntekt. Dette gjelder også fremførbart underskudd oppstått hos barnet før det ble 17 år.

Konkurs- eller akkorddebitors underskudd kan ikke føres til fradrag i eventuell inntekt hos konkurs- eller akkordbo (gjeldsforhandlingsbo) som er selvstendig skattesubjekt.

Om fradrag for underskudd ved omdanning av eierform for enkeltpersonforetak eller selskap, se emnet V-11 Virksomhet – omdanning/skifte av eierform.

Om underskudd i boligselskap, se emnet B-9 Bolig – boligselskap mv. og andelshaverne.

Om utnyttelse av underskuddsfradrag innen konsern ved konsernbidrag, se emnet A-8 Aksjeselskap mv. – konsernbidrag.

Om fremføring av underskudd ved fisjon, se emnet F-11 Fisjon – innenlands.

Om fremføring av underskudd ved fusjon, se emnet F-34 Fusjon – innenlands.