Håndbok fra Skattedirektoratet
Skatte-ABC

Skatteavtalen regulerer hvilken stat som kan skattlegge en inntekts- eller formuespost.

Skatteavtalene regulerer ikke plikten til å foreta forskuddstrekk, gi opplysninger (herunder lønnsrapportering), levere skattemelding mv. Utenlandske skattyteres/arbeidsgiveres plikt til å gi opplysninger til norske myndigheter må derfor vurderes ut fra norske internrettslige regler.

Skatteavtalene regulerer ikke plikten til å betale trygdeavgift og arbeidsgiveravgift, se for øvrig emnene P-15 Personinntekt – trygdeavgift/pensjonspoeng/pensjonsbeholdning og A-14 Arbeidsgiveravgift – avgiftsplikt og grunnlag.

Bestemmelser om utveksling av opplysninger med andre staters skattemyndigheter finnes enten i skatteavtalen eller i særskilte avtaler. Norske skattemyndigheter kan utveksle opplysninger med andre staters skattemyndigheter etter anmodning, spontant og automatisk.

Opplysninger som andre staters skattemyndigheter ber om i Norge, skal innhentes av norske skattemyndigheter i overensstemmelse med norsk lovgivning. All utveksling av opplysninger med utenlandske skattemyndigheter på anmodning og spontant skal foregå gjennom den enhet som er utpekt som kompetent myndighet.

Opplysninger som mottas fra utenlandske skattemyndigheter er omfattet av skattemyndighetenes taushetsplikt etter sktfvl. § 3‑1. I tillegg har skatteavtalene og andre avtaler om utveksling av opplysninger egne regler om taushetsplikt. Disse reglene er strengere enn den taushetsplikten som følger av skatteforvaltningsloven. Avtalenes bestemmelser om utveksling av opplysninger regulerer uttrykkelig hvilke formål opplysningene kan brukes til.

Opplysninger mottatt fra utenlandske skattemyndigheter kan bare brukes til de formål som er eksplisitt angitt i bestemmelsen om utveksling av opplysninger. Opplysningene kan derfor ikke deles med andre norske myndigheter i samme utstrekning som opplysninger som mottas fra norske kilder, jf. sktfvl. § 3‑3. Det kan også være begrensninger i den enkelte avtale som gjør at opplysningene f.eks. ikke kan anvendes til å fastsette trygdeavgift eller i en sak om merverdiavgift. For mer om forholdet til taushetsplikt, se Skatteforvaltningshåndboken.

Den nordiske trekkavtalen regulerer i hvilken stat arbeidsgiveren plikter å innbetale forskuddstrekk når en arbeidstaker som er bosatt i en nordisk stat, utfører arbeid i en annen nordisk stat eller på denne stats kontinentalsokkel. Adgangen til å kreve gjennomført forskuddstrekk er søkt lagt til den stat som mest sannsynlig vil kunne skattlegge inntekten etter skatteavtalen. Trekkavtalen inneholder også bestemmelser om overføring av forskuddstrekk fra en stat til en annen stat, når det er den sistnevnte staten som har beskatningsretten.

MLI (multilateral avtale for å gjennomføre endringer i skatteavtaler for å motvirke uthuling av skattegrunnlaget og overskuddsflytting) er en frittstående traktat som vil virke ved siden av, og i tillegg til, de skatteavtalene den gjelder for. MLIs bestemmelser vil endre, erstatte eller gjelde i fravær av relevante skatteavtalebestemmelser.

Norge har valgt å endre 28 skatteavtaler gjennom MLI. MLI trådte i kraft i Norge 1. november 2019. For at MLI skal få virkning overfor en annen stat må MLI også ha trådt i kraft i den andre staten.

Virkningstidspunktet er avhengig av når MLI har trådt i kraft/trer i kraft i den andre staten. Virkningstidspunktet kan være ulikt for kildeskatt på utbytte og andre skatter. Tabellen nedenfor er a jour per 1. desember 2025.

MLI inneholder flere bestemmelser som er minstestandarder. Disse bestemmelsene må alltid inngå i valget av hvilke bestemmelser som skal endres gjennom MLI. Minstestandardene omfatter skatteavtalens fortale (preambel), bestemmelser for å hindre misbruk av skatteavtalen og bestemmelsen om gjensidig avtaleprosedyre. I tillegg inneholder MLI en rekke bestemmelser som statene står fritt til å velge. Skatteavtalen vil bare bli endret når begge statene har gjort samme valg.

Skatteavtalens fortale endres slik at det uttrykkelig fremgår at formålet med skatteavtalen er både å hindre dobbeltbeskatning, og ikke å åpne for dobbelt ikke-beskatning eller redusert beskatning ved skatteunndragelse eller skatteomgåelse.

Minstestandarden som sier at skatteavtalen skal ha en bestemmelse for å motvirke misbruk av skatteavtalen, kan gjennomføres på flere måter. Norge har valgt å ta inn en PPT-bestemmelse (Principal Purpose Test) i de skatteavtalene som endres ved MLI. Norge har også gjort kjent at å ha bare PPT er et midlertidig tiltak og at Norge ønsker å inkludere en LoB-bestemmelse (Limitation on Benefits), i tillegg til eller til erstatning for PPT-bestemmelsen, gjennom bilaterale forhandlinger.

Har det andre landet valgt en forenklet LoB-bestemmelse, vil den også gjelde for Norge.

Den nordiske skatteavtalen har en PPT-bestemmelse i art. 26 nr. 4.

Bestemmelsen om gjensidig avtaleprosedyre vil bli endret når den ikke er i samsvar med standarden. Noen skatteavtaler vil bli endret slik at skattyter kan anmode om en gjensidig avtaleprosedyre både i bostedslandet og kildelandet.

Det må alltid undersøkes konkret hvilke bestemmelser i MLI som gjelder overfor den andre staten. Informasjon om hvilke bestemmelser statene har valgt er tilgjengelig på OECDs hjemmeside. Finansdepartementet utarbeider sammenstillinger av teksten i den enkelte skatteavtale og MLI, se Finansdepartementets hjemmeside fin.dep.no.

Det er i hver enkelt skatteavtale regnet opp hvilke skatter/avgifter avtalen får anvendelse for. Hvis en type skatt/avgift ikke omfattes av avtalen, vil fastsettingen av denne skatten/avgiften kunne gjennomføres fullt ut etter intern rett.

Eksempelvis omfatter NSA følgende norske skatter (jf. art. 2 nr. 3 e)

• inntekts- og formuesskatt til staten (herunder trinnskatt og fellesskatt)
• inntekts- og formuesskatt til kommunene
• inntektsskatt til fylkene
• skatt i henhold til petroleumsskatteloven
• skatt til staten på honorar til utenlandske artister mv.

Trygdeavgift og arbeidsgiveravgift er ikke omfattet av skatteavtalene. I EØS-avtalens art. 29, Rådsforordning (EF) 883/2004, samt inngåtte sosialkonvensjoner er det nærmere regulert i hvilken stat det skal betales sosiale avgifter. Om plikten til å betale trygdeavgift, se emnet P-15 Personinntekt – trygdeavgift/pensjonspoeng/pensjonsbeholdning. Om plikten til å betale arbeidsgiveravgift, se emnet A-14 Arbeidsgiveravgift – avgiftsplikt og grunnlag.

Skatteavtalene angir det geografiske området avtalen skal gis anvendelse på. Ifølge NSA art. 3 nr. 1 a betyr uttrykket «kontraherende stat» Danmark, Finland, Færøyene, Island, Norge og Sverige. Uttrykket omfatter også statenes sjøterritorier. Avtalen gjelder ikke for Svalbard (herunder Bjørnøya), Jan Mayen og de norske biland utenfor Europa.

I de fleste avtaler Norge har inngått etter 1965 sies det uttrykkelig at avtalene gjelder for kontinentalsokkelen, se NSA art. 3 nr. l a. I en del eldre avtaler er det ikke sagt noe om dette, se f.eks. avtalen med Egypt. Det er antatt at slike avtaler ikke gjelder på kontinentalsokkelen. Også i enkelte senere inngåtte avtaler er kontinentalsokkelen holdt utenfor. Se f.eks. avtalene med Sveits og Ungarn.

NSA art. l, jf. art. 3 og 4, bestemmer at avtalen får anvendelse på fysiske og juridiske personer som er bosatte/hjemmehørende i en eller flere av de kontraherende stater.

Om når en person skal anses bosatt eller et selskap mv. skal anses hjemmehørende i Norge, se emnet U-19 Utland – skattemessig bosted.

Norge har inngått en rekke alminnelige avtaler til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med andre land. En liste over slike avtaler, med dato for undertegning og ikrafttredelse, finnes på Finansdepartementets hjemmeside fin.dep.no.

Norge har også inngått en rekke skatteavtaler med begrenset rekkevidde. En liste over slike avtaler finnes på Finansdepartementets hjemmeside fin.dep.no. Bl.a. er det inngått avtaler med henholdsvis Finland og Sverige om beskatning ved bygging av grensebroer, se nederst på Finansdepartementets side om skatteavtalen mellom de nordiske land.

Alle skatteavtaler Norge har med andre stater inneholder bestemmelser om administrativt samarbeid, men Norge har i tillegg inngått flere særskilte avtaler om informasjonsutveksling og/eller om administrativ bistand.

På Finansdepartementets hjemmeside (fin.dep.no) er det gitt en oversikt over avtaler om utveksling av opplysninger for skatteformål, herunder også egen nordisk avtale om bistand i skattesaker.

Kompetent myndighetsavtale med Panama om automatisk utveksling av finansielle kontoopplysninger for skatteformål.

Kompetent myndighetsavtale med Singapore om automatisk utveksling av finansielle kontoopplysninger.

Kompetent myndighetsavtale med USA om land-for-land rapporter for skatteformål.

Norge har tiltrådt OECD/Europarådets overenskomst om gjensidig administrativ bistand i skattesaker. Se Finansdepartementets hjemmeside (fin.dep.no) for selve avtalen med endringsprotokoll.

På denne nettsiden gis også lenke til OECDs liste over hvilke jurisdiksjoner som har tiltrådt den multilaterale bistandsavtalen, samt liste over deklarasjoner, reservasjoner og annen kommunikasjon.

Videre er det lenket til to multilaterale kompetente myndighetsavtaler om automatisk utveksling av opplysninger inngått under OECD/Europarådets overenskomst om gjensidig administrativ bistand:

• Kompetent myndighetsavtale om utveksling av finansielle kontoopplysninger
• Kompetent myndighetsavtale om land-for-land rapporter for skatteformål

Norge og USA signerte 15. april 2013 en avtale om forbedret internasjonal overholdelse av skattelovgivningen og gjennomføring av FATCA, med virkning fra 1. juli 2014. Avtalen bygger på den amerikanske FATCA-lovgivningen (Foreign Account Tax Compliance Act), se Prop. 138 S (2012–13).

Det er også inngått en kompetent myndighetsavtale med USA om automatisk utveksling av finansielle kontoopplysninger.