Håndbok fra Skattedirektoratet
Skatte-ABC

Verdipapirfond er en fellesbetegnelse på en selvstendig formuesmasse som for det vesentlige består av finansielle instrumenter og/eller innskudd i kredittinstitusjon, jf. lov 25. november 2011 nr. 44 om verdipapirfond (verdipapirfondloven) § 1‑2. Fondet er finansiert ved kapitalinnskudd fra andelseierne. I markedet er det vanlig å klassifisere verdipapirfond i fire hovedtyper: aksjefond, obligasjonsfond, pengemarkedsfond og kombinasjonsfond. Betegnelsen har i seg selv ingen skattemessig betydning. Spesielt om børshandlede fond, såkalte ETF-er, se emnet F-4 Finansielle instrumenter – ETP (Exchange Traded Products).

Et verdipapirfond forvaltes av et forvaltningsselskap, jf. verdipapirfondloven § 1‑3. Forvaltningsselskapet er forretningsfører for verdipapirfondet og treffer i denne egenskap alle beslutninger over fondet som forvaltningen av det medfører.

Et verdipapirfond anses som et eget skattesubjekt, jf. sktl. § 2‑2 første ledd bokstav e.

Verdipapirfond er subjekt under fritaksmetoden, jf. sktl. § 2‑38 første ledd bokstav b. Verdipapirfond er fritatt for skatteplikt for gevinst og har ikke fradragsrett for tap ved realisasjon av aksjer hjemmehørende i land utenfor EØS, jf. sktl. § 10‑20 annet ledd.

Reglene om fradrag ved utdeling fra fondet er forskjellige, avhengig av hvor stor aksjeandel verdipapirfondet har i forhold til andre verdipapirer.

Andelseierne skattlegges etter en sjablongmessig metode for utdeling og gevinst, avhengig av hvor stor andel av inntektene som skriver seg fra aksjer og hvor stor andel som skriver seg fra andre verdipapirer, jf. sktl. § 10‑20 tredje ledd. For personlige andelseiere gjelder aksjonærmodellen for den delen av utdeling og gevinst som anses å knytte seg til aksjer. For selskaper som er andelseiere gjelder fritaksmetoden for denne delen.

Investering i aksjer og andre verdipapirer gjennom kapitalforsikring (fondskonto) skattlegges likt med investering i verdipapirfond når forsikringselementet er lite, se sktl. § 10‑20 tiende ledd og V-6-1.2 Spesielt om fondskonto.

Om skattlegging av overføring til og utbetaling fra ansattefond, se FIN 6. februar 2007 i Utv. 2007/460.

Om skattlegging av verdipapirfond ved utflytting, se sktl. § 9‑14 fjerde ledd bokstav b og emnet U-22 Utland – uttak fra norsk beskatningsområde, U-22-3.2.3 Finansielle eiendeler som er omfattet av fritaksmetoden.

En fondskonto er et kombinert investerings- og forsikringsprodukt. Det er forsikringsselskapet som eier plasseringene, men kunden har hele risikoen for avkastningen av innbetalte midler. Kunden har et krav overfor forsikringsselskapet på et beløp som tilsvarer verdien av de underliggende eiendelene på kontoen. Se nærmere Prop. 1 LS (2017–2018) pkt. 5.7.

Investering i verdipapir gjennom kapitalforsikring (fondskonto) skal som hovedregel skattlegges etter reglene om livsforsikring (kapitalforsikring), se emnet F-23 Forsikring – livsforsikring (kapitalforsikring). Når investeringene bare har et lite forsikringselement, skal slike investeringer skattlegges etter reglene om investering i verdipapirfond, jf. sktl. § 10‑20 tiende ledd. Hvorvidt forsikringselementet er lite skal avgjøres på forskjellig måte, avhengig av om det skal utbetales et prosentvis tillegg eller et fast tillegg når forsikringstilfellet inntrer.

Prosentvis tillegg:

Hvis det er avtalt at det ved forsikringstakers død eller uførhet skal utbetales et prosentvis tillegg til innestående på kontoen (sparebeholdningen inkludert avkastning), skal forsikringselementet anses som lite når slikt tillegg utgjør mindre enn 50 prosent av innestående (total utbetaling utgjør mindre enn 150 prosent), se sktl. § 10‑20 tiende ledd første punktum.

Faste tillegg:

Hvis det er avtalt at det bare skal utbetales et forhåndsbestemt beløp ved forsikringstakerens død eller uførhet (ikke prosentvis tillegg), vil forholdet mellom den totale sparebeholdningen inkludert avkastning og det avtalte beløpet endres med avkastningen på kontoen. I slike tilfeller skal avkastningen holdes utenfor ved vurderingen av om forsikringselementet er lite. Forsikringselementet skal anses som lite når det avtalte tilleggsbeløpet utgjør mindre enn 100 prosent av gjenværende innbetalt sparebeløp (sparebeholdningen fratrukket avkastning). Se sktl. § 10‑20 tiende ledd annet punktum.

Ved vurderingen av om forsikringselementet er lite skal det ikke tas hensyn til supplerende elementer som f.eks. at selskapet skal dekke et fast sparebeløp dersom kunden blir ufør, se Prop. 1 LS (2017–2018) pkt. 5.7.5.

Hvis forholdene endrer seg, slik at forsikringselementet går fra å være tilstrekkelig stort til lite, skal dette skattemessig behandles som en avslutning av avtaleforholdet etter forsikringsreglene og etablering av ny avtale etter fondsreglene. Tilsvarende hvis endringen går den motsatte vei. Se Prop. 1 LS (2017–2018) pkt. 5.7.5.

Utenlandske paraplyfond er selvstendige innretninger som selskapsrettslig kan være organisert annerledes enn norske verdipapirfond. En vanlig type paraplyfond er såkalte SICAV («Société d’lnvestissement à Capital Variable»). Om slike fond, se FIN 8. september 2010 i Utv. 2010/1348.

Paraplyfond er gjerne organisert på den måten at skattyter kjøper en andel i fondet hvoretter investeringen, etter skattyters ønske, tilordnes en bestemt avdeling eller aksjeklasse. De ulike avdelingene/aksjeklassene anses som særskilte enheter. Hver avdeling/aksjeklasse vil ha en mer eller mindre ulik investeringsprofil, dvs. skattyters andel vil gi rett til en portefølje av ulike underliggende objekter alt etter hvilken avdeling/klasse han velger. Hvorvidt fondet utdeler utbytte eller om utbytte akkumuleres og tilordnes skattyters andel, kan variere med avdelingene/aksjeklassene.

Andelene kan kreves innløst, men andelene kan også være gjort omsettelige. Paraplyfondet fastsetter til enhver tid de ulike avdelingenes/aksjeklassenes innløsningsverdi.

Skattyter kan kreve at hans andel byttes fra en avdeling/aksjeklasse til en annen. Bytte skjer ved innløsning av andel i en avdeling/aksjeklasse mot nytegning av andel i en annen avdeling/aksjeklasse i fondet, basert på et bytteforhold lik skattyters andel av nettoverdiene i paraplyfondet.

Norske skattyteres andeler/aksjer i utenlandske paraplyfond skal skattemessig behandles etter de samme reglene som andeler i norske verdipapirfond, med mindre skattyter godtgjør at selskapsformen skatterettslig må likestilles med annen norsk selskapsform, f.eks. ikke-børsnotert aksjeselskap. Det er ikke avgjørende for dette valget om skattyters andel i paraplyfondet betegnes som en aksje.

Det må vurderes konkret om hver enkelt avdeling/aksjeklasse i et paraplyfond skal anses som et eget verdipapirfond. Dette må avgjøres ut fra de underliggende privatrettslige forholdene. Relevante momenter i en slik vurdering kan blant annet være om underfondet anses som en selvstendig formuesmasse løsrevet fra andre rettigheter og forpliktelser i strukturen, hvem som tar den økonomiske risikoen knyttet til fondsandelene og hvilket subjekt som innehar de sentrale eierbeføyelsene knyttet til fondsandelene, se FIN 8. september 2010 i Utv. 2010/1348. Herunder vil det ha betydning om aksjeklassene har egne styringsorganer. Se også BFU 52/2007.

Anses avdelingen/aksjeklassen som et eget fond, kan en i utgangspunktet legge til grunn at fondsandeler må behandles på lik linje med andeler i norske verdipapirfond. Innløsning, salg og ombytte av andeler mellom selvstendige enheter innenfor paraplyfondet, behandles på samme måte som realisasjon av aksjer. Om skattlegging av andelshaver for mottatt utdeling fra fondet, se V-6-3.1 Utdeling fra fondet.

Nærmere om skattleggingen av norsk andelshaver i utenlandsk verdipapirfond, se emnet U-12 Utland – kapitalinntekter og kapitalgevinster, U-12-8 Norsk andelshaver i utenlandsk verdipapirfond.

Aksjeandelen i fondet er avgjørende for hvordan utdeling fra fondet skal skattlegges. Reglene bygger på at utdeling som skriver seg fra renteinntekter skal skattlegges som renteinntekt, mens utdeling som skriver seg fra aksjeinntekter skal skattlegges som aksjeutbytte. Det er fastsatt en sjablongmessig metode for å fastsette hvor stor del av avkastningen som skal anses å skrive seg fra aksjer.

Andelseierne skattlegges som følger, jf. sktl. § 10‑20 tredje ledd:

• Utdeling fra verdipapirfond med mer enn 80 % aksjeandel skattlegges som aksjeutbytte, se bokstav a.
• Utdeling fra verdipapirfond med mindre enn 20 % aksjeandel skattlegges som renteinntekt, se bokstav b.
• Utdeling fra verdipapirfond med mellom 20 og 80 % aksjeandel splittes i en del som skal skattlegges som aksjeutbytte og en del som skal skattlegges som renter, beregnet forholdsmessig ut fra aksjeandelen, se bokstav c.

Om beregning av aksjeandelen, se V-6-3.2 Beregningen av aksjeandelen i forbindelse med utdelinger mv. fra fondet.

For den delen av utdelingen fra fondet som skal anses som aksjeutbytte gjelder aksjonærmodellen for personlige andelseiere mv. Om aksjonærmodellen, se emnet A-6 Aksjer – utbytte, A-6-5 Skattlegging av utbytte som tilfaller person mv. bosatt i Norge (aksjonærmodellen).

Bare den delen av andelens inngangsverdi som tilsvarer aksjeandelen i ervervsåret er skjermingsgrunnlag etter sktl. § 10‑12, jf. sktl. § 10‑20 femte ledd. Aksjeandelen i ervervsåret fastsettes som utgangspunkt på samme måte som ved beregningen av hvor stor del av utdelingen som skal anses som aksjeutbytte, jf. sktl. § 10‑20 femte ledd annet punktum, se V-6-3.1.1 Generelt og V-6-3.2 Beregningen av aksjeandelen i forbindelse med utdelinger mv. fra fondet.

For andeler ervervet i fond som i 2015 hadde en eller flere aksjer, gjelder det overgangsregler for fastsettingen av skjermingsgrunnlaget, jf. endringslov 18. desember 2015 nr. 115 VII. For andeler i slike fond ervervet før 7. oktober 2015, fastsettes aksjeandelen i ervervsåret til 100 prosent. For andeler ervervet 7. oktober 2015 eller senere i 2015, skal faktisk aksjeandel per. 1 januar 2016 legges til grunn ved fastsettingen av skjermingsgrunnlaget.

Utdeling som skattlegges som renteinntekt gir ikke rett til fradrag for skjerming, jf. sktl. § 10‑20 sjette ledd.

Ubenyttet skjerming fra tidligere år kan fremføres på vanlig måte, uavhengig av regelendringene fra og med 2016.

Den delen av utdelingen som anses som utbytte blir, etter at det er gjort fradrag for skjerming, ved skatteberegningen oppjustert (multiplisert) med 1,72, jf. sktl. § 10‑11 første ledd annet punktum.

For investering i fondskonto e.l. gjennomført før 1. januar 2019 skal aksjeandelen per 1. januar 2019 legges til grunn ved beregningen av skjermingsgrunnlaget for 2019, se endringslov 19. desember 2017 nr. 121 kap. VIII.

Mens renteinntekter for øvrig skal tidfestes etter hvert som de opptjenes, skal utdeling av renter fra verdipapirfond tidfestes til utdelingstidspunktet. Dette skyldes at det er selve utdelingen som utløser skatteplikten, jf. sktl. § 10‑20 tredje ledd. Hvor fondsandel overføres ved arv eller gave, blir opptjente, men ikke utbetalte renter hos arvelater/giver, i sin helhet først skattepliktige hos mottaker på utdelingstidspunktet (kontinuitet), jf. sktl. § 9‑7.

For selskaper mv. gjelder fritaksmetoden for den delen av utdelingen som skal anses som aksjeinntekt, jf. sktl. § 2‑38 første ledd bokstav b. Fritaksmetoden gjelder selv om utdelingen skriver seg fra inntekter fra aksjer i selskaper som ikke i seg selv er omfattet av fritaksmetoden. Fritaksmetoden gjelder dermed også ved utdeling fra verdipapirfond som skattlegges som aksjeinntekt, selv om utdelingen skriver seg fra renteinntekter eller inntekter fra aksjer i lavskatteland utenfor EØS. Den delen av utdelingen som skal skattlegges som renteinntekt etter sktl. § 10‑20 tredje ledd bokstav b eller c omfattes imidlertid ikke av fritaksmetoden, jf. sktl. § 10‑20 sjette ledd. Fritaksmetoden får som utgangspunkt heller ikke anvendelse om det utdelende selskap får fradrag for utdelingen, jf. sktl. § 2‑38 tredje ledd bokstav h, se emnet F-32 Fritaksmetoden, F-32-3.6 Utbytte hvor det utdelende selskap gis fradrag for utdelingen.

Reglene om kildeskatt på aksjeutbytte gjelder for utdelinger til andelseiere hjemmehørende i utlandet, men ikke for den delen av utdelingen som skal behandles som rente, jf. sktl. § 10‑13 første ledd siste punktum. Om kildeskatt på aksjeutbytte, se emnet U-12 Utland – kapitalinntekter og kapitalgevinster, U-12-5 Aksjer, utbytte. For selskaper hjemmehørende i et annet EØS-land gjelder fritaksmetoden for kildeskatt hvis selskapet tilsvarer et norsk selskap som faller inn under fritaksmetoden og er reelt etablert og driver reell aktivitet i et EØS-land, jf. sktl. § 2‑38 femte ledd og emnet F-32 Fritaksmetoden, F-32-2.3 Fritak for kildeskatt etter sktl. § 10‑13 for selskaper hjemmehørende i annet EØS-land.

For den del av utdelingen som skal behandles som rente, skal det svares kildeskatt etter sktl. § 10‑80 ved utdeling til nærstående selskap eller innretning i lavskatteland, hvis vilkårene er oppfylt, se emnet U-15 Utland – kildeskatt på renter.

Gevinst og tap ved realisasjon av andel i verdipapirfond skattlegges etter reglene i sktl. § 10‑20 syvende ledd. FIFU-prinsippet i sktl. § 10‑36 gjelder tilsvarende for hver andelsklasse i det enkelte verdipapirfond. Helt eller delvis gjenkjøp av fondskonto anses som realisasjon og følger gevinst- og tapsreglene i sktl. § 10‑20 syvende ledd, se sktl. § 10‑20 tiende ledd fjerde punktum.Reglene om gevinstbeskatning får ikke anvendelse på andeler i verdipapirfond når disse er eid i forbindelse med individuelle pensjonsavtaler etter sktl. § 6‑47 første ledd bokstav c og avtalen er inngått mellom andelseier og forvaltningsselskap. I praksis er det lagt til grunn at reglene heller ikke får anvendelse når andelene er eid i forbindelse med avtale om individuell sparing til pensjon etter sktl. § 6‑47 første ledd bokstav d. Tilsvarende gjelder for andeler i verdipapirfond som er eid i forbindelse med innskuddspensjon etter innskuddspensjonsloven. Se sktl. § 10‑20 åttende ledd. I disse tilfellene gjelder særreglene om pensjonsbeskatning.

Ved realisasjon av andel i verdipapirfond skal aksjeandelen fastsettes i samsvar med sktl. § 10‑20 tredje ledd, se V-6-3.1.1 Generelt. Ved beregningen av aksjeandelen skal gjennomsnittet av aksjeandelen i ervervsåret og i salgsåret legges til grunn, jf. sktl. § 10‑20 syvende ledd fjerde punktum. Dette gjelder både for personlige andelseiere og for selskaper som er andelseiere. Se nedenfor om betydningen av aksjeandelens størrelse for hhv. personlige andelseiere og selskaper.

Eksempel

Eksempel (hentet fra Prop. 1 LS (2015–2016) pkt. 7.4.4 s. 116)

Den faktiske aksjeandelen i fondet ved begynnelsen av ervervsåret er 92 prosent, og ved begynnelsen av salgsåret 70 prosent. Fondet har ikke andeler i underfond. Ved beregningen vil det da bli lagt til grunn en aksjeandel på 100 prosent for ervervsåret og 70 prosent for salgsåret, jf. tredje ledd bokstav a og c. Den beregnede andelen vil bli (100+70)/2 = 85 prosent. For andelseiere som oppfyller vilkårene for skattefritak for gevinsten etter fritaksmetoden, vil fritaket være begrenset til denne andelen av gevinsten.

For andeler ervervet i fond som i 2015 hadde en eller flere aksjer, gjelder det overgangsregler for fastsettingen av aksjeandelen i fondet, jf. endringslov 18. desember 2015 nr. 115 VII. For andeler i slike fond ervervet før 7. oktober 2015, fastsettes aksjeandelen i ervervsåret til 100 prosent. For andeler ervervet senere i 2015, skal aksjeandelen per 1. januar 2016 legges til grunn.

Ved beregningen av aksjeandelen i en fondskonto skal gjennomsnittlig aksjeandel for hvert år i eierperioden legges til grunn, se sktl. § 10‑20 tiende ledd fjerde punktum. For investering i fondskonto e.l. gjennomført før 1. januar 2019 skal aksjeandelene per 1. januar 2019 legges til grunn som inngangsverdi ved gevinst- og tapsberegningen etter sktl. § 10‑20 femte og syvende ledd, se overgangsreglene til sktl. § 10‑20 tiende ledd i endringslov 19. desember 2017 nr. 121 kap. VIII.

For personlige andelseiere mv. får aksjonærmodellen anvendelse for den delen av realisasjonsgevinsten som anses å ha tilknytning til aksjer i fondet. Om beregningen av aksjeandelen, se V-6-3.3.2 Beregningen av aksjeandelen ved realisasjon av fondsandel. Ved investering i fondskonto gis fradrag for skjerming hos forsikringstakeren, beregnet ut fra aksjeandelen 1. januar i inntektsåret, se sktl. § 10‑20 tiende ledd tredje punktum.

Ubenyttet skjerming fra før 2016 kan fremføres på vanlig måte, uavhengig av regelendringene, se Prop. 1 LS (2015–2016) pkt. 7.4.6 s. 116.

Ubenyttet skjerming kan ikke overstige realisasjonsgevinsten, se sktl. § 10‑31 første ledd tredje punktum. Ubenyttet skjerming kan imidlertid benyttes for hele gevinsten, ikke bare den delen av gevinsten som har tilknytning til aksjer, jf. Prop. 1 LS (2015–2016) pkt. 7.4.4 s. 116.

Den delen av gevinsten som svarer til aksjeandelen blir ved skatteberegningen oppjustert (multiplisert) med 1,72, se sktl. § 10‑20 syvende ledd siste punktum jf. sktl. § 10‑11 første ledd annet punktum. Oppjusteringen gjelder også for dødsbo, administrasjonsbo som tilhører en fysisk person, og for konkursbo hvor konkursdebitor er en fysisk person, se sktl. § 10‑11 første ledd tredje punktum.

For selskaper mv. som er subjekt under fritaksmetoden, får fritaksmetoden anvendelse for en andel av gevinst og tap som gjenspeiler andelen av aksjer i fondet, se § 10‑20 syvende ledd annet og tredje punktum. Fritaksmetoden gjelder for selskaper som er andelseiere, selv om aksjeandelen i fondet består av aksjer i selskaper som ikke i seg selv er omfattet av fritaksmetoden. Fritaksmetoden gjelder dermed også ved realisasjon av andel i verdipapirfond, selv om fondet har aksjer i lavskatteland utenfor EØS. Om fritaksmetoden, se emnet F-32 Fritaksmetoden. Om beregningen av aksjeandelen, se V-6-3.3.2 Beregningen av aksjeandelen ved realisasjon av fondsandel.

Verdipapirfond formuesbeskattes ikke, jf. sktl. § 2‑36 første ledd bokstav c og annet ledd. Se også emnet F-20 Formue, F-20-2.2 Selskaper mv. hjemmehørende i Norge.

Inntektsbeskatningen av verdipapirfond følger i utgangspunktet reglene for skattlegging av aksjeselskaper, se sktl. § 10‑1 første ledd og § 2‑2 første ledd bokstav e. Om skattlegging av aksjeselskap, se emnet A-7 Aksjeselskap mv. – allment. Om fritaksmetoden, se emnet F-32 Fritaksmetoden .

Verdipapirfond omfattes av fritaksmetoden som subjekt, jf. sktl. § 2‑38 første ledd bokstav b, se emnet F-32 Fritaksmetoden. I tillegg er verdipapirfond generelt fritatt for skatteplikt på gevinst og har ikke fradragsrett for tap ved realisasjon av aksjer i selskaper utenfor EØS, jf. sktl. § 10‑20 annet ledd. Dette gjelder også om aksjene er i selskap hjemmehørende i lavskatteland. Fritaksbestemmelsen i sktl. § 10‑20 annet ledd gjelder også for utenlandske fond som skattlegges som hjemmehørende i Norge, når fondet oppfyller vilkårene for å anses som verdipapirfond etter legaldefinisjonen i verdipapirfondloven § 1‑2 første ledd nr. 1. Det kreves ikke at slike utenlandske fond også må være regulert av de materielle reglene i verdipapirfondloven, se HRD (HR-2019-1726-A) i Utv. 2019/771 (Storebrand International Private Equity V Limited).

Verdipapirfond, jf. sktl. § 2‑38 første ledd bokstav b, er i utgangspunktet ikke skattepliktig for lovlig mottatt utbytte på aksjer i selskaper/andeler i verdipapirfond hjemmehørende i Norge eller EØS-området, jf. sktl. § 2‑38 annet ledd bokstav a. Se emnet F-32 Fritaksmetoden, F-32-2.3.4 Nærmere om vilkåret om reelt etablert og reell økonomisk aktivitet. Fritaksmetoden gjelder ikke for utdeling fra andre verdipapirfond som skattlegges som renteinntekt, jf. sktl. § 10‑20 sjette ledd og V-6-3.1.4 Utdeling til selskaper mv.. Fritaksmetoden får heller ikke anvendelse hvor utdelingen skriver seg fra et utenlandsk selskap som får fradrag for utdelingen, jf. sktl. § 2‑38 tredje ledd bokstav h og emnet F-32 Fritaksmetoden, F-32-3.6 Utbytte hvor det utdelende selskap gis fradrag for utdelingen. For aksjer mv. i selskaper hjemmehørende i lavskatteland utenfor EØS gjelder ikke fritaksmetoden, se emnet F-32 Fritaksmetoden, F-32-3.8 Utbytte og gevinst på aksjer mv. i selskap mv. hjemmehørende i land utenfor EØS. Om utbytte på aksjer mv. hjemmehørende i land utenfor EØS som ikke er lavskatteland, se emnet F-32 Fritaksmetoden, F-32-3.8.2 Utbytte og gevinst på aksjer mv. i selskap mv. hjemmehørende i land utenfor EØS som ikke er lavskatteland.

Verdipapirfond som faller inn under fritaksmetoden skal skattlegges for tre prosent av utbytte som faller inn under fritaksmetoden, jf. sktl. § 2‑38 sjette ledd. Om denne sjablongmessige inntektsføringen, se emnet F-32 Fritaksmetoden, F-32-4 Sjablongmessig inntektsføring av inntekter som faller inn under fritaksmetoden.

Verdipapirfond kan kreve fradrag i inntekten for den delen av utdeling til andelseierne som skattlegges som rente for mottaker, jf. sktl. § 10‑20 første ledd, se V-6-3.1 Utdeling fra fondet og V-6-3.2 Beregningen av aksjeandelen i forbindelse med utdelinger mv. fra fondet.