Håndbok fra Skattedirektoratet
Skatte-ABC

Verdipapirfond er en fellesbetegnelse på en selvstendig formuesmasse som for det vesentlige består av finansielle instrumenter og/eller innskudd i kredittinstitusjon, jf. lov 25. november 2011 nr. 44 om verdipapirfond (verdipapirfondloven) § 1‑2. Fondet er finansiert ved kapitalinnskudd fra andelseierne. I markedet er det vanlig å klassifisere verdipapirfond i fire hovedtyper: aksjefond, obligasjonsfond, pengemarkedsfond og kombinasjonsfond. Betegnelsen har i seg selv ingen skattemessig betydning. Spesielt om børshandlede fond, såkalte ETF-er, se emnet F-4 Finansielle instrumenter – ETP (Exchange Traded Products).

Et verdipapirfond forvaltes av et forvaltningsselskap, jf. verdipapirfondloven § 1‑3. Forvaltningsselskapet er forretningsfører for verdipapirfondet og treffer i denne egenskap alle beslutninger over fondet som forvaltningen av det medfører.

Et verdipapirfond anses som et eget skattesubjekt, jf. sktl. § 2‑2 første ledd bokstav e.

Fra og med inntektsåret 2026 er det gjort betydelige endringer i reglene om skattlegging av verdipapirfond. For verdipapirfond som faller inn under særreglene i sktl. § 10-20 første ledd, skal 1 prosent av mottatt utbytte regnes som skattepliktig brutto inntekt. I dette inntektsgrunnlaget gis det fradrag for fondets forvaltningskostnader. Reglene i sktl. § 14-6 og § 14-7 om frem- og tilbakeføring av underskudd gjelder, men underskudd kan fremføres i maksimalt fem år, jf. sktl. § 10-20 første ledd tredje punktum. Om hvilke verdipapirfond som faller inn under særreglene, se V-6-1.4 Verdipapirfond som omfattes av særreglene.

Verdipapirfond som faller inn under særreglene omfattes av fritaksmetoden, se F-32-2.1.7 Verdipapirfond.

Verdipapirfond som faller utenfor særreglene, skattlegges etter skattelovens alminnelige regler. Om overgangsregel per 1 januar 2026 for verdipapirfond som faller utenfor særreglene, se V-6-1.4.2 Overgangsregel

Andelseierne i verdipapirfond som omfattes av sktl. § 10-20 skattlegges etter en sjablongmessig metode for utdeling, avhengig av hvor stor andel av inntektene som skriver seg fra aksjer og hvor stor andel som skriver seg fra andre verdipapirer, jf. sktl. § 10‑20 annet ledd. For personlige andelseiere gjelder aksjonærmodellen for den delen av utdeling og gevinst/tap som anses å knytte seg til aksjer. For selskaper som er andelseiere gjelder fritaksmetoden for denne delen. Se sktl. § 10-20 sjette ledd.

Investering i aksjer og andre verdipapirer gjennom kapitalforsikring (fondskonto) skattlegges likt med investering i verdipapirfond når forsikringselementet er lite, se sktl. § 10‑20 tiende ledd og V-6-1.2 Spesielt om fondskonto.

Om skattlegging av overføring til og utbetaling fra ansattefond, se FIN 6. februar 2007 i Utv. 2007/460.

Om skattlegging av verdipapirfond ved utflytting, se sktl. § 9‑14 fjerde ledd bokstav b og emnet U-22 Utland – uttak fra norsk beskatningsområde, U-22-3.2.3 Finansielle eiendeler som er omfattet av fritaksmetoden.

En fondskonto er et kombinert investerings- og forsikringsprodukt. Det er forsikringsselskapet som eier plasseringene, men kunden har hele risikoen for avkastningen av innbetalte midler. Kunden har et krav overfor forsikringsselskapet på et beløp som tilsvarer verdien av de underliggende eiendelene på kontoen. Se nærmere Prop. 1 LS (2017–2018) pkt. 5.7.

Investering i verdipapir gjennom kapitalforsikring (fondskonto) skal som hovedregel skattlegges etter reglene om livsforsikring (kapitalforsikring), se emnet F-23 Forsikring – livsforsikring (kapitalforsikring). Når investeringene bare har et lite forsikringselement, skal slike investeringer skattlegges etter reglene om investering i verdipapirfond, jf. sktl. § 10‑20 tiende ledd. Hvorvidt forsikringselementet er lite skal avgjøres på forskjellig måte, avhengig av om det skal utbetales et prosentvis tillegg eller et fast tillegg når forsikringstilfellet inntrer.

Prosentvis tillegg:

Hvis det er avtalt at det ved den forsikredes død eller uførhet skal utbetales et prosentvis tillegg til innestående på kontoen (sparebeholdningen inkludert avkastning), skal forsikringselementet anses som lite når slikt tillegg utgjør mindre enn 50 prosent av innestående (total utbetaling utgjør mindre enn 150 prosent), se sktl. § 10‑20 tiende ledd første punktum.

Faste tillegg:

Hvis det er avtalt at det bare skal utbetales et forhåndsbestemt beløp ved den forsikredes død eller uførhet (ikke prosentvis tillegg), vil forholdet mellom den totale sparebeholdningen inkludert avkastning og det avtalte beløpet endres med avkastningen på kontoen. I slike tilfeller skal avkastningen holdes utenfor ved vurderingen av om forsikringselementet er lite. Forsikringselementet skal anses som lite når det avtalte tilleggsbeløpet utgjør mindre enn 100 prosent av gjenværende innbetalt sparebeløp (sparebeholdningen fratrukket avkastning). Se sktl. § 10‑20 tiende ledd annet punktum.

Ved vurderingen av om forsikringselementet er lite skal det ikke tas hensyn til supplerende elementer som f.eks. at selskapet skal dekke et fast sparebeløp dersom kunden blir ufør, se Prop. 1 LS (2017–2018) pkt. 5.7.5.

Hvis forholdene endrer seg, slik at forsikringselementet går fra å være tilstrekkelig stort til lite, skal dette skattemessig behandles som en avslutning av avtaleforholdet etter forsikringsreglene og etablering av ny avtale etter fondsreglene. Tilsvarende hvis endringen går den motsatte vei. Se Prop. 1 LS (2017–2018) pkt. 5.7.5.

Hvor fondskonto eies av skattyter som er omfattet av fritaksmetoden, se sktl. § 2-38 første ledd, skal investering i aksjer utenfor fritaksmetoden og andre eiendeler enn aksjer regnes som andre verdipapirer ved beregning av aksjeandelen. Se sktl. § 10-20 tiende ledd sjette punktum. Dette for å motvirke at det oppnås skattefritak etter fritaksmetoden for aksjer utenfor fritaksmetoden og for andre eiendeler enn aksjer. Se Prop.1 LS (2025-2026) punkt 8.10.5.

Utenlandske paraplyfond er selvstendige innretninger som selskapsrettslig kan være organisert annerledes enn norske verdipapirfond. En vanlig type paraplyfond er såkalte SICAV («Société d’lnvestissement à Capital Variable»). Om slike fond, se FIN 8. september 2010 i Utv. 2010/1348.

Paraplyfond er gjerne organisert på den måten at skattyter kjøper en andel i fondet hvoretter investeringen, etter skattyters ønske, tilordnes en bestemt avdeling eller aksjeklasse. De ulike avdelingene/aksjeklassene anses som særskilte enheter. Hver avdeling/aksjeklasse vil ha en mer eller mindre ulik investeringsprofil, dvs. skattyters andel vil gi rett til en portefølje av ulike underliggende objekter alt etter hvilken avdeling/klasse han velger. Hvorvidt fondet utdeler utbytte eller om utbytte akkumuleres og tilordnes skattyters andel, kan variere med avdelingene/aksjeklassene.

Andelene kan kreves innløst, men andelene kan også være gjort omsettelige. Paraplyfondet fastsetter til enhver tid de ulike avdelingenes/aksjeklassenes innløsningsverdi.

Skattyter kan kreve at hans andel byttes fra en avdeling/aksjeklasse til en annen. Bytte skjer ved innløsning av andel i en avdeling/aksjeklasse mot nytegning av andel i en annen avdeling/aksjeklasse i fondet, basert på et bytteforhold lik skattyters andel av nettoverdiene i paraplyfondet.

Norske skattyteres andeler/aksjer i utenlandske paraplyfond skal skattemessig behandles etter de samme reglene som andeler i norske verdipapirfond, forutsatt at fondet anses som et tilsvarende fond etablert i utlandet etter sktl. § 10-20 syvende ledd, jf. FSFIN § 10-20-1. Dette gjelder med mindre skattyter godtgjør at selskapsformen skatterettslig må likestilles med annen norsk selskapsform, f.eks. ikke-børsnotert aksjeselskap. Det er ikke avgjørende for dette valget om skattyters andel i paraplyfondet betegnes som en aksje.

Det må vurderes konkret om hver enkelt avdeling/aksjeklasse i et paraplyfond skal anses som et eget verdipapirfond. Dette må avgjøres ut fra de underliggende privatrettslige forholdene. Relevante momenter i en slik vurdering kan blant annet være om underfondet anses som en selvstendig formuesmasse løsrevet fra andre rettigheter og forpliktelser i strukturen, hvem som tar den økonomiske risikoen knyttet til fondsandelene og hvilket subjekt som innehar de sentrale eierbeføyelsene knyttet til fondsandelene, se FIN 8. september 2010 i Utv. 2010/1348. Herunder vil det ha betydning om aksjeklassene har egne styringsorganer. Se også BFU 52/2007.

Anses avdelingen/aksjeklassen som et eget fond, skal det legges til grunn at fondsandeler må behandles på lik linje med andeler i norske verdipapirfond, forutsatt at fondet anses som et tilsvarende fond etablert i utlandet, jf. sktl. § 10-20 syvende ledd og FSFIN § 10-20-1. Innløsning, salg og ombytte av andeler mellom selvstendige enheter innenfor paraplyfondet, skattlegges da etter bestemmelsene i sktl. § 10-20 sjette ledd. Om skattlegging av andelshaver for mottatt utdeling fra fondet, se V-6-3.1 Utdeling fra fondet.

Nærmere om skattleggingen av norsk andelshaver i utenlandsk verdipapirfond, se emnet U-12 Utland – kapitalinntekter og kapitalgevinster, U-12-8 Norsk andelshaver i utenlandsk verdipapirfond.

Etter sktl. § 10‑20 syvende ledd gjelder særreglene om skattlegging av verdipapirfond i sktl. § 10‑20 første ledd

• verdipapirfond som har tillatelse etter verdipapirfondloven § 4‑1 og
• tilsvarende fond etablert i EØS.

Verdipapirfond etablert utenfor EØS er ikke omfattet av særreglene.

Norske nasjonale fond omfatter både spesialfond og nasjonale fond som ikke er spesialfond.

Tilsvarende fond etablert i EØS vil for det første være UCITS-fond, det vil si fond som oppfyller vilkårene i EUs UCITS-direktiv. I tillegg omfattes fond etablert i EØS som ikke har tillatelse til etablering i Norge etter verdipapirfondloven § 4‑1 og som ikke er UCITS-fond. For slike fond må det vurderes om fondet kan likestilles med norske nasjonale fond. Fondet må da samsvare med de sentrale kjennetegnene ved denne typen verdipapirfond, etablert etter reglene i verdipapirfondloven.

Ved vurderingen av om et fond som er etablert etter lovgivningen i en annen stat tilsvarer et nasjonalt fond etter verdipapirfondloven, skal det etter FSFIN § 10-20-1 første ledd legges vekt på om fondet:

• retter seg mot en ubestemt krets av personer tilsvarende som etter verdipapirfondloven § 1-2 første ledd nr. 1,
• gir adgang til å kreve innløsning av andeler, tilsvarende som etter verdipapirfondloven § 4-12,
• gir andelseierne rådighet og ansvar tilsvarende som etter verdipapirfondloven § 4-16,
• er underlagt plasseringsregler knyttet til investeringsområdet, likviditet og diversifisering, tilsvarende som etter verdipapirfondloven kapittel 6 og 7,
• er underlagt informasjonsplikter til andelseierne, tilsvarende som etter verdipapirfondloven kapittel 8,
• er underlagt kontroll av en depotmottaker eller tilsvarende, tilsvarende som etter verdipapirfondloven kapittel 10,
• er underlagt tilsyn i etableringsstaten, tilsvarende som etter verdipapirfondloven § 11-2.

Ved vurderingen skal det legges vekt på om vilkårene og reguleringene fyller de samme funksjonene og har det samme hovedinnholdet som tilsvarende norske bestemmelser. En konkret helhetsvurdering legges til grunn. Unntak fra kravene godtas i samme utstrekning som etter tilsvarende norske bestemmelser, jf. FSFIN § 10-20-1 annet ledd. Skattyter må kunne dokumentere at vilkårene i FSFIN § 10-20-1 første ledd er oppfylt, se FSFIN § 10-20-1 tredje ledd.

Verdipapirfond med tillatelse etter verdipapirfondloven § 4-1 og tilsvarende fond etablert i andre stater, er subjekt og objekt under fritaksmetoden, se sktl. § 2‑38 første ledd bokstav b og i, jf. annet ledd bokstav a, og. FSFIN § 2-38-1 og § 10-20-1, se F-32-2.1.7 Verdipapirfond.

Verdipapirfond som faller utenfor særreglene i sktl. § 10-20 første ledd, skattlegges etter skattelovens alminnelige regler.

For fond som på grunn av endringene i reglene om skattlegging av verdipapirfond mister retten til skattefritak etter tidligere sktl. § 10‑20 annet ledd, kan inngangsverdien for aksjer i selskaper i land utenfor EØS settes til markedsverdi per 31. desember 2025, jf. overgangsregelen i endringsloven del V femte ledd.

Aksjeandelen i fondet er avgjørende for hvordan utdeling fra fond som omfattes av sktl. § 10-20 skal skattlegges. Reglene bygger på at utdeling som skriver seg fra renteinntekter skal skattlegges som renteinntekt, mens utdeling som skriver seg fra aksjeinntekter skal skattlegges som aksjeutbytte. Det er fastsatt en sjablongmessig metode for å fastsette hvor stor del av utdelingen som skal anses å skrive seg fra aksjer.

Andelseierne skattlegges som følger, jf. sktl. § 10‑20 annet ledd:

• Utdeling fra verdipapirfond med mer enn 80 % aksjeandel skattlegges som aksjeutbytte, se bokstav a.
• Utdeling fra verdipapirfond med mindre enn 20 % aksjeandel skattlegges som renteinntekt, se bokstav b.
• Utdeling fra verdipapirfond med mellom 20 og 80 % aksjeandel splittes i en del som skal skattlegges som aksjeutbytte og en del som skal skattlegges som renter, beregnet forholdsmessig ut fra aksjeandelen, se bokstav c.

Om beregning av aksjeandelen, se V-6-3.2 Beregningen av aksjeandelen i forbindelse med utdelinger mv. fra fondet.

For den delen av utdelingen fra fondet som skal anses som aksjeutbytte gjelder aksjonærmodellen for personlige andelseiere mv. Om aksjonærmodellen, se emnet A-6 Aksjer – utbytte, A-6-5 Skattlegging av utbytte som tilfaller person mv. bosatt i Norge (aksjonærmodellen).

Bare den delen av andelens inngangsverdi som tilsvarer aksjeandelen i ervervsåret er skjermingsgrunnlag etter sktl. § 10‑12, jf. sktl. § 10‑20 fjerde ledd første punktum. Aksjeandelen i ervervsåret fastsettes som utgangspunkt på samme måte som ved beregningen av hvor stor del av utdelingen som skal anses som aksjeutbytte, jf. sktl. § 10‑20 fjerde ledd annet punktum, se V-6-3.1.1 Generelt og V-6-3.2 Beregningen av aksjeandelen i forbindelse med utdelinger mv. fra fondet.

For andeler ervervet i fond som i 2015 hadde en eller flere aksjer, gjelder det overgangsregler for fastsettingen av skjermingsgrunnlaget, jf. endringslov 18. desember 2015 nr. 115 VII. For andeler i slike fond ervervet før 7. oktober 2015, fastsettes aksjeandelen i ervervsåret til 100 prosent. For andeler ervervet 7. oktober 2015 eller senere i 2015, skal faktisk aksjeandel per. 1 januar 2016 legges til grunn ved fastsettingen av skjermingsgrunnlaget.

Utdeling som skattlegges som renteinntekt gir ikke rett til fradrag for skjerming, jf. sktl. § 10‑20 femte ledd.

Ubenyttet skjerming fra tidligere år kan fremføres på vanlig måte, uavhengig av regelendringene fra og med 2016.

Den delen av utdelingen som anses som utbytte blir, etter at det ev. er krevet fradrag for skjerming, ved skatteberegningen oppjustert (multiplisert) med 1,72, jf. sktl. § 10‑11 første ledd annet punktum.

For investering i fondskonto e.l. gjennomført før 1. januar 2019 skal aksjeandelen per 1. januar 2019 legges til grunn ved beregningen av skjermingsgrunnlaget for 2019, se endringslov 19. desember 2017 nr. 121 kap. VIII.

Mens renteinntekter for øvrig skal tidfestes etter hvert som de opptjenes, skal utdeling av renter fra verdipapirfond tidfestes til utdelingstidspunktet. Dette skyldes at det er selve utdelingen som utløser skatteplikten, jf. sktl. § 10‑20 annet ledd. Hvor fondsandel overføres ved arv eller gave, blir opptjente, men ikke utbetalte renter hos arvelater/giver, i sin helhet først skattepliktige hos mottaker på utdelingstidspunktet (kontinuitet), jf. sktl. § 9‑7.

For selskaper mv. gjelder fritaksmetoden bare for den delen av utdelingen som skal anses som aksjeinntekt, jf. sktl. § 10-20 femte ledd. Hvor fondskonto eies av skattyter som er omfattet av fritaksmetoden, jf. sktl. § 2-38 første ledd, skal investering i aksjer utenfor fritaksmetoden og andre eiendeler enn aksjer, regnes som andre verdipapirer ved beregning av aksjeandelen. Se sktl. § 10-20 tiende ledd siste punktum. Slik unngår en at det oppnås skattefritak etter fritaksmetoden for aksjer utenfor fritaksmetoden og for andre eiendeler enn aksjer. Se Prop.1 LS (2025-2026) punkt 8.10.5.

Reglene om kildeskatt på aksjeutbytte gjelder for utdelinger til andelseiere hjemmehørende i utlandet, men ikke for den delen av utdelingen som skal behandles som rente, jf. sktl. § 10‑13 første ledd femte punktum. Om kildeskatt på aksjeutbytte, se emnet U-12 Utland – kapitalinntekter og kapitalgevinster, U-12-5 Aksjer, utbytte. For selskaper mv. hjemmehørende i et annet EØS-land gjelder fritaksmetoden for kildeskatt hvis selskapet tilsvarer et norsk selskap mv. som faller inn under fritaksmetoden og er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i et EØS-land, jf. sktl. § 2‑38 femte ledd og emnet F-32 Fritaksmetoden, F-32-2.3 Fritak for kildeskatt etter sktl. § 10‑13 for selskaper hjemmehørende i annet EØS-land.

For den del av utdelingen som skal behandles som rente, skal det på nærmere vilkår svares kildeskatt etter sktl. § 10‑80, se emnet U-15 Utland – kildeskatt på renter.

Gevinst og tap ved realisasjon av andel i verdipapirfond skattlegges etter reglene i sktl. § 10‑20 sjette ledd. Nærmere om hvilke norske og utenlandske verdipapirfond dette gjelder, se sktl. § 10-20 syvende ledd og V-6-1.4.1 Generelt om verdipapirfond som omfattes av særreglene. FIFU-prinsippet i sktl. § 10‑36 gjelder tilsvarende for hver andelsklasse i det enkelte verdipapirfond. Helt eller delvis gjenkjøp av fondskonto anses som realisasjon og følger gevinst- og tapsreglene i sktl. § 10‑20 sjette ledd, se sktl. § 10‑20 tiende ledd fjerde punktum. Reglene om gevinstbeskatning får ikke anvendelse på andeler i verdipapirfond når disse er eid i forbindelse med individuelle pensjonsavtaler etter sktl. § 6‑47 første ledd bokstav c eller avtale om individuell sparing til pensjon etter sktl. § 6-47 første ledd bokstav d, og avtalen er inngått mellom andelseier og forvaltningsselskap. Tilsvarende gjelder for andeler i verdipapirfond som er eid i forbindelse med innskuddspensjon etter innskuddspensjonsloven. Se sktl. § 10‑20 åttende ledd. I disse tilfellene gjelder særreglene om pensjonsbeskatning.

Ved realisasjon av andel i verdipapirfond skal aksjeandelen fastsettes i samsvar med sktl. § 10‑20 annet ledd, se V-6-3.1.1 Generelt. Ved beregningen av aksjeandelen skal gjennomsnittet av aksjeandelen i ervervsåret og i salgsåret legges til grunn, jf. sktl. § 10‑20 sjette ledd fjerde punktum. Dette gjelder både for personlige andelseiere og for selskaper som er andelseiere. Se nedenfor om betydningen av aksjeandelens størrelse for hhv. personlige andelseiere og selskaper.

Eksempel

Eksempel (hentet fra Prop. 1 LS (2015–2016) pkt. 7.4.4 s. 116)

Den faktiske aksjeandelen i fondet ved begynnelsen av ervervsåret er 92 prosent, og ved begynnelsen av salgsåret 70 prosent. Fondet har ikke andeler i underfond. Ved beregningen vil det da bli lagt til grunn en aksjeandel på 100 prosent for ervervsåret og 70 prosent for salgsåret, jf. tredje ledd bokstav a og c. Den beregnede andelen vil bli (100+70)/2 = 85 prosent. For andelseiere som oppfyller vilkårene for skattefritak for gevinsten etter fritaksmetoden, vil fritaket være begrenset til denne andelen av gevinsten.

For andeler ervervet i fond som i 2015 hadde en eller flere aksjer, gjelder det overgangsregler for fastsettingen av aksjeandelen i fondet, jf. endringslov 18. desember 2015 nr. 115 VII. For andeler i slike fond ervervet før 7. oktober 2015, fastsettes aksjeandelen i ervervsåret til 100 prosent. For andeler ervervet senere i 2015, skal aksjeandelen per 1. januar 2016 legges til grunn.

Ved beregningen av aksjeandelen i en fondskonto skal gjennomsnittlig aksjeandel for hvert år i eierperioden legges til grunn, se sktl. § 10‑20 tiende ledd fjerde punktum. For investering i fondskonto e.l. gjennomført før 1. januar 2019 skal aksjeandelene per 1. januar 2019 legges til grunn som inngangsverdi ved gevinst- og tapsberegningen etter sktl. § 10‑20 femte og syvende ledd, se overgangsreglene til sktl. § 10‑20 tiende ledd i endringslov 19. desember 2017 nr. 121 kap. VIII.

Med virkning fra og med inntektsåret 2026 skal investering i annet enn verdipapir regnes som andre verdipapirer ved beregningen av aksjeandelen, se sktl. § 10-20 tiende ledd femte punktum. Det samme gjelder for fondskonto som eies av skattyter som er omfattet av fritaksmetoden, se sktl. § 2-38 første ledd, når det gjelder investering i aksjer utenfor fritaksmetoden og andre eiendeler enn aksjer. Se sktl. § 10-20 tiende ledd sjette punktum.

For personlige andelseiere mv. får aksjonærmodellen anvendelse for den delen av realisasjonsgevinsten som anses å ha tilknytning til aksjer i fondet. Om beregningen av aksjeandelen, se V-6-3.3.2 Beregningen av aksjeandelen ved realisasjon av fondsandel. Ved investering i fondskonto gis fradrag for skjerming hos forsikringstakeren, beregnet ut fra aksjeandelen 1. januar i inntektsåret, se sktl. § 10‑20 tiende ledd tredje punktum.

Ubenyttet skjerming fra før 2016 kan fremføres på vanlig måte, uavhengig av regelendringene, se Prop. 1 LS (2015–2016) pkt. 7.4.6 s. 116.

Ubenyttet skjerming kan ikke overstige realisasjonsgevinsten, se sktl. § 10‑31 første ledd tredje punktum. Ubenyttet skjerming kan imidlertid benyttes for hele gevinsten, ikke bare den delen av gevinsten som har tilknytning til aksjer, jf. Prop. 1 LS (2015–2016) pkt. 7.4.4 s. 116.

Den delen av gevinsten som svarer til aksjeandelen blir ved skatteberegningen oppjustert (multiplisert) med 1,72, se sktl. § 10‑20 syvende ledd siste punktum jf. sktl. § 10‑11 første ledd annet punktum. Oppjusteringen gjelder også for dødsbo, administrasjonsbo som tilhører en fysisk person, og for konkursbo hvor konkursdebitor er en fysisk person, se sktl. § 10‑11 første ledd tredje punktum.

For selskaper mv. som er subjekt under fritaksmetoden, får fritaksmetoden anvendelse for en andel av gevinst og tap som gjenspeiler andelen av aksjer i fondet, se § 10‑20 sjette ledd annet og tredje punktum. Fritaksmetoden gjelder for selskaper som er andelseiere, men bare for den delen av utdelingen som skal anses som aksjeinntekt, jf. sktl. § 10-20 femte ledd. Hvor fondskonto eies av skattyter som er omfattet av fritaksmetoden, se sktl. § 2-38 første ledd, skal investering i aksjer utenfor fritaksmetoden og andre eiendeler enn aksjer regnes som andre verdipapirer ved beregning av aksjeandelen. Se sktl. § 10-20 tiende ledd sjette punktum. Slik unngår en at det oppnås skattefritak etter fritaksmetoden for aksjer utenfor fritaksmetoden og for andre eiendeler enn aksjer. Se Prop.1 LS (2025-2026) punkt 8.10.5. Om fritaksmetoden, se emnet F-32 Fritaksmetoden. Om beregningen av aksjeandelen, se V-6-3.3.2 Beregningen av aksjeandelen ved realisasjon av fondsandel.

Verdipapirfond formuesbeskattes ikke, jf. sktl. § 2‑36 første ledd bokstav c og annet ledd. Se også emnet F-20 Formue, F-20-2.2 Selskaper mv. hjemmehørende i Norge.

Verdipapirfond som omfattes av særregelen i sktl. § 10‑20 første ledd første punktum, se V-6-1.4 Verdipapirfond som omfattes av særreglene, er fritatt for ordinær skattlegging, og er bare skattepliktig for 1 % av brutto mottatt utbytte. Det er uten betydning om utbyttet kommer fra selskap hjemmehørende i eller utenfor EØS, eller fra selskap hjemmehørende i lavskatteland. Øvrig skattlegging skjer hos andelseierneetter sktl. § 10-20 andre til sjette ledd, se sktl. § 10‑20 første ledd fjerde punktum og V-6-3.1 Utdeling fra fondet.

Utbytte som fondet innvinner indirekte gjennom et selskap med deltakerfastsetting, er også fritatt for ordinær skattlegging, og inngår i skattleggingen på 1 %. Se Prop. 1 LS (2025-2026) punkt 8.6.5.

Om fradrag i 1 %-inntekten, se V-6-4.2.2 Fradrag.

Verdipapirfond som omfattes av særreglene i sktl. § 10‑20 første ledd første punktum, se V-6-1.1 Generelt om verdipapirfond, kan kreve fradrag i 1 %-inntekten for fondets forvaltningskostnader, se sktl. § 10‑20 første ledd annet punktum. Det er uten betydning om forvaltningskostandene knytter seg til aksjer eller andre eiendeler. Det gis ikke andre fradrag enn for forvaltningskostnader, f.eks. ikke fradrag for rentekostnader eller kildeskatt.

Verdipapirfond etter sktl. § 10-20 er subjekter og objekter under fritaksmetoden, se sktl. § 2‑38 første ledd bokstav b og i, og andre ledd a, jf. FSFIN § 2-38-1 og § 10-20-1. Se emnet F-32 Fritaksmetoden, F-32-3.1 Generelt om objektsiden.

Reglene om frem- og tilbakeføring av underskudd i hhv. sktl. § 14‑6 og sktl. § 14‑7 gjelder også for verdipapirfond, men underskudd kan fremføres i maksimalt 5 år. Se sktl. § 10‑20 første ledd tredje punktum.