Håndbok fra Skattedirektoratet
Skatte-ABC

For utlåner anses utlån av verdipapirer i utgangspunktet som realisasjon. Det samme gjelder innfrielse eller annen realisasjon av kravet på å få tilbakelevert tilsvarende verdipapirer. For innlåner anses tilbakelevering av lånte verdipapirer som realisasjon. Om unntak fra skatteplikt for aksjeselskaper mv. (fritaksmetoden), se sktl. § 2‑38 og emnet F-32 Fritaksmetoden.

Utlån av verdipapirer og tilbakelevering av lånte verdipapirer kan gjennomføres uten skattlegging når vilkårene i sktl. § 9‑11 er oppfylt, se V-7-3 Verdipapirlån uten gevinstbeskatning ved utlånet eller ved innfrielsen av lånet. Etter disse reglene skal utlån av verdipapirene ikke gevinstbeskattes hos utlåneren på utlånstidspunktet. Videre skal det ikke foretas noen gevinstbeskatning hos utlåneren som følge av at innlåneren innfrir verdipapirlånet med tilbakeføring av identiske verdipapirer til utlånerens verdipapirkonto innen 1. januar i året etter utlånsåret, se sktl. § 9‑11 femte ledd.

Selv om etablering og innfrielse av verdipapirlån anses som realisasjon, skal eventuelt tap ikke anses realisert dersom verdipapirlånet blir innfridd med tilbakelevering av identiske verdipapirer, jf. sktl. § 9‑11 annet ledd. Dette gjelder for alle typer verdipapirlån, inkludert de som kan gjennomføres uten gevinstbeskatning, se V-7-3 Verdipapirlån uten gevinstbeskatning ved utlånet eller ved innfrielsen av lånet.

Tap ved etablering av verdipapirlån er fradragsberettiget for utlåner dersom lånet ikke innfris med tilbakelevering av identiske verdipapirer til utlåneren. Tapet anses først realisert når det blir klart at verdipapirlånet ikke vil bli innfridd med tilbakelevering av identiske verdipapirer, jf. sktl. § 9‑11 sjette ledd. Om fradragsrett for tap, se emnet A-5 Aksjer – realisasjon og emnet U-12 Utland – kapitalinntekter og kapitalgevinster, U-12-5.1 Intern rett, bosatt/hjemmehørende i Norge. Om unntak fra fradragsretten for aksjeselskaper mv. (fritaksmetoden), se emnet F-32 Fritaksmetoden.

Reglene om utlån av verdipapir uten gevinstbeskatning er etter sktl. § 9‑11 fjerde ledd bokstav a begrenset til å gjelde for

• aksjer
• egenkapitalbevis, og
• ihendehaverobligasjoner

Det er en forutsetning at verdipapiret på utlånstidspunktet er tatt opp til notering på regulert marked som definert i lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven) § 2‑7 fjerde ledd, eller tilsvarende notering på utenlandsk børs.

For at utlånet skal fritas for gevinstbeskatning, jf. sktl. § 9‑11, må følgende vilkår være oppfylt:

• Låneavtalen må være skriftlig, se sktl. § 9‑11 fjerde ledd
• Innlåneren må påta seg en forpliktelse til å levere tilbake identiske verdipapirer til utlåneren ved utløpet av låneperioden, se sktl. § 9‑11 tredje ledd. Med identiske verdipapirer menes verdipapirer i samme antall og type som de utlånte, med samme pålydende, eventuelt forfallsdato, og samme tilknyttede rettigheter. Det må tillempes for situasjoner der verdipapirenes pålydende, antall mv. endrer seg i låneperioden og hvor dette ikke innebærer noen (skattemessig) realitet. Dette gjelder for eksempel aksjesplitt/-spleis og skattefri fusjon eller fisjon. For slike tilfeller må låneavtalen sikre at utlåneren får tilbake verdipapirer som reelt erstatter de utlånte verdipapirene, det være seg det antallet vederlagsaksjer som utlånte aksjer gir rett til ved en fusjon eller fisjon eller det antallet aksjer som de utlånte aksjene gir rett til ved en splitt eller spleis. Det kreves likevel ikke at utlåneren skal kompenseres in natura for fondsaksjer som er utstedt på de utlånte verdipapirene i låneperioden, se V-7-10.4.2 Særlig om fondsaksjer og Ot.prp. nr. 42 (2002–2003) kap. 1.6.2.2
• Innlåneren må påta seg en forpliktelse til å kompensere utlåneren for all avkastning (i vid forstand) som utdeles/tilstås på de utlånte verdipapirene i låneperioden, se sktl. § 9‑11 fjerde ledd bokstav b. Dette omfatter både ordinær avkastning på verdipapirene, som utbytte og renter, men også avkastning i videre forstand, som for eksempel tilbakebetaling av innbetalt aksjekapital, tilståtte fondsaksjer og tegningsretter. Innlåneren skal likevel ikke være forpliktet til å tilbakeføre in natura finansielle instrumenter som i låneperioden tilstås på utlånte verdipapirer, for eksempel fondsaksjer, se strekpunktet ovenfor. Det er tilstrekkelig at innlåneren påtar seg en forpliktelse til å kompensere utlåneren for verdien av disse, se også V-7-10 Kompensasjon for avkastning på utlånte verdipapirer
• For verdipapirer som er registrert i en verdipapirsentral som omfattes av opplysningsplikten etter skatteforvaltningsloven § 7‑3 første ledd bokstav i, må lånetransaksjonen registreres som sådan i vedkommende verdipapirsentral, se jf. sktl. § 9‑11 fjerde ledd bokstav c
• For aksjer og egenkapitalbevis i selskaper hjemmehørende i Norge, må identiske verdipapirer være tilbakeført til utlånerens verdipapirkonto per 1. januar i året etter utlånsåret, se sktl. § 9‑11 femte ledd. Om konsekvensen av at dette ikke er gjort, se V-7-4 Verdipapirlån hvor vilkårene for å unnta gevinstbeskatning ved utlånet eller innfrielsen ikke er oppfylt.

Ved utlån av verdipapirer hvor vilkårene i sktl. § 9‑11 ikke er oppfylt, utløses skatteplikt for gevinst ved etablering og innfrielse av verdipapirlån, jf. sktl. § 9‑11 første ledd annet punktum. For utlåneren utgjør gevinsten differansen mellom verdipapirenes markedsverdi på utlånstidspunktet og verdipapirenes inngangsverdi.

Utlåneren skattlegges for gevinsten i utlånsåret. Dette gjelder også ved utlån av norske aksjer og egenkapitalbevis, hvor tilbakelevering av verdipapirene skjer etter utløpet av utlånsåret, jf. V-7-3.2 Vilkår for fritak for skatteplikt for gevinsten siste strekpunkt. Det er uten betydning hva som er årsaken til den manglende tilbakeleveringen. Om tidspunktet for skattlegging for aksjer mv. i utenlandske selskaper og hvor det i senere år enn utlånsåret blir klart at identiske verdipapirer ikke vil bli tilbakeført, se V-7-4.5 Utenlandske verdipapirer og norske ihendehaverobligasjoner som ikke blir tilbakeført.

Innlåneren anses i prinsippet å ha realisert verdipapirene når disse leveres tilbake til utlåneren. Innlånerens anskaffelsesverdi består i en etablert tilbakeleveringsforpliktelse. Vederlaget består i at denne forpliktelsen slettes. Både anskaffelsesverdien og vederlaget verdsettes til markedsverdien av de lånte verdipapirene på tilbakeleveringstidspunktet, se Ot.prp. nr. 42 (2002–2003) kap. 1.3.4.3. Det vil dermed ikke bli noen gevinst for innlåneren ved tilbakeleveringen. Om skattlegging ved innlånerens realisasjon av innlånte verdipapirer, se V-7-6 Skattlegging ved innlånerens realisasjon av lånte verdipapirer.

Hvis utlåneren er gevinstbeskattet ved utlånet, skal det etableres ny inngangsverdi for eventuelle verdipapirer som utlåneren får tilbakelevert. Den markedsverdien som er lagt til grunn ved gevinstbeskatningen vil være utlånerens nye inngangsverdi.

Var markedsverdien på utlånstidspunktet lavere enn utlånerens inngangsverdi, foreligger det et tap som ikke er realisert og derfor ikke er fradragsberettiget, jf. sktl. § 9‑11 annet ledd, se V-7-2.2 Fradrag for tap. I slike tilfeller videreføres utlånerens inngangsverdi på de utlånte verdipapirene uforandret.

Hvis kravet på tilbakelevering av verdipapirene innfris ved at innlåneren tilbakeleverer identiske verdipapirer, skal det som utgangspunkt ikke foretas noen egen gevinstbeskatning for kravet på tilbakelevering. I stedet overføres inngangsverdien på dette kravet til de verdipapirene utlåneren får tilbake. Denne inngangsverdien er lik verdipapirenes markedsverdi på utlånstidspunktet og er identisk med utgangsverdien som legges til grunn ved inntektsføring av den fritatte gevinsten, jf. V-7-4.2 Utlånerens inngangsverdi for tilbakeleverte verdipapirer.

Dersom utlåneren på annen måte realiserer kravet på å få tilbake identiske verdipapirer, utløser dette skatteplikt for realisasjon av kravet på å få tilbake verdipapirene etter alminnelige regler. Dette gjelder for eksempel hvor kravet overdras til tredjemann eller hvor kravet gjøres opp på annen måte enn ved å tilbakelevere identiske verdipapirer. Ved gevinstberegningen settes kravets inngangsverdi lik inngangsverdien på de utlånte verdipapirene.

Gjelder utlånet norske aksjer eller egenkapitalbevis, skal utlåneren skattlegges i utlånsåret hvis tilbakelevering av identiske verdipapirer ikke har skjedd innen utløpet av dette året, jf. V-7-3.2 Vilkår for fritak for skatteplikt for gevinsten siste strekpunkt. Hvis det viser seg at identiske verdipapirer heller ikke senere tilbakeføres til utlåneren i samsvar med låneavtalen, og utlåneren i stedet kompenseres på annen måte, eventuelt ikke blir kompensert i det hele tatt, anses utlånerens krav på tilbakeføring av aksjene for å være realisert. Gevinst ved denne realisasjonen er skattepliktig og tap er fradragsberettiget. Skattleggingen/fradragsføringen skal foretas når det er klart at verdipapirlånet ikke vil bli innfridd ved tilbakeføring av identiske verdipapirer til utlåneren, jf. sktl. § 9‑11 sjette ledd. Inngangsverdien for dette kravet settes lik den utgangsverdien som ble lagt til grunn ved inntektsføring av den (betingede) fritatte gevinsten.

Eksempel

Eksempel på gevinstberegning for norske aksjer

En aksje med inngangsverdi på 100 lånes ut. På utlånstidspunktet 1. september i år 1 har aksjen en verdi på 120. Det betingede skattefritaket er 20. Aksjen blir ikke tilbakeført til utlånerens konto før 2. januar i år 2, for eksempel på grunn av forsinkelse i oppgjørssystemet. Utlåneren skal inntektsføre den (betinget) fritatte gevinsten på 20 i år 1. Utlånerens inngangsverdi på kravet (på å få tilbake aksjen) er 120. Per 2. januar i år 2 har aksjen en verdi på 90. Det skal da ikke gjennomføres noe gevinst- og tapsoppgjør for kravet i år 2 (utlåneren får ikke fradrag for 30). I stedet settes inngangsverdien på den tilbakeleverte aksjen til 120 (og ikke til 90).

Ved utlån av aksje mv. i utenlandske selskap samt for norske eller utenlandske ihendehaverobligasjoner, vil det ikke være gjennomført noen skattlegging som følge av at verdipapirene ikke er tilbakeført ved årsskiftet. I slike tilfeller skal gevinst tas til inntekt og tap komme til fradrag når det avtales eller på annen måte er klart at verdipapirlånet ikke vil bli innfridd med tilbakeføring av et identisk verdipapir, jf. sktl. § 9‑11 sjette ledd. Gevinsten/tapet ved utlån av verdipapiret skal skattlegges/fradragsføres på dette tidspunktet.

I noen tilfeller gjør innlåneren opp sin forpliktelse overfor utlåneren etter låneavtalen på annen måte enn tilbakelevering av identiske verdipapirer, for eksempel ved levering av færre identiske verdipapirer med tillegg av et kontantvederlag, andre verdipapirer eller bare et kontantvederlag.

Leverer innlåneren til utlåner verdipapirer som ikke tilfredsstiller kravet til å være identiske med de lånte, anses dette som en vanlig realisasjon av de leverte verdipapirene hos innlåneren. Dette gjelder også for de verdipapirer som ikke blir levert tilbake, når bare deler av de identiske verdipapirene som er lånt blir levert tilbake. I slike tilfeller må gevinsten/tapet ved realisasjon av de leverte, ikke-identiske, verdipapirene skattlegges i det året innlåneren gjør opp sin forpliktelse overfor utlåneren.

Har innlåneren de lånte verdipapirene i behold etter å ha innfridd låneavtalen på annen måte enn ved tilbakelevering av identiske verdipapirer, anses de lånte verdipapirene som er i behold som kjøpt av innlåneren.

Om skattlegging ved innlåners realisasjon av lånte verdipapirer, se V-7-6 Skattlegging ved innlånerens realisasjon av lånte verdipapirer.

Realiserer innlåneren verdipapirer som innlåner har fått tilgang til ved lån (dekket shortsalg) vil innlåner normalt erverve identiske verdipapirer til innfrielse av låneavtalen (dekningskjøp). De lånte verdipapirene skal i utgangspunktet anses realisert etter hvert som innlåneren erverver identiske verdipapirer, likevel ikke senere enn det tidspunktet hvor forpliktelsen etter låneavtalen gjøres opp, jf. sktl. § 9‑12 første ledd.

Om eventuell skatteplikt for gevinst/fradragsrett for tap ved realisasjon, se emnet A-5 Aksjer – realisasjon og emnet U-12 Utland – kapitalinntekter og kapitalgevinster, U-12-5.1 Intern rett, bosatt/hjemmehørende i Norge. Om skattefritak for aksjeselskaper mv. (fritaksmetoden), se emnet F-32 Fritaksmetoden.

Ved gevinst- og tapsberegningen i forbindelse med realisasjon av lånte verdipapirer settes utgangsverdien til vederlaget ved realisasjonen.

Inngangsverdien for de lånte verdipapirene settes etter sktl. § 9‑12 annet ledd bokstav b til summen av

• kostnaden ved senere anskaffelse av identiske verdipapirer (dekningskjøpet). Dersom det i tiden etter salget, men før dekningskjøpet, for eksempel gjennomføres en splitt eller spleis i de aktuelle verdipapirene, må inngangsverdien settes til kostnaden ved å anskaffe et tilsvarende antall verdipapirer som de solgte har gitt opphav til ved splitten/spleisen
• premie (vederlag) som innlåneren etter låneavtalen betaler for å få disponere verdipapirene, og
• kompensasjon for annen avkastning enn utbytte utdelt på de lånte verdipapirene i låneperioden

Dersom innlåneren har egen beholdning av samme type aksjer som lånes inn, skal den aksjen som først var anskaffet anses realisert først (FIFU-prinsippet), jf. sktl. § 10‑36 første ledd. Egenbeholdningen ervervet før lånet av aksjer skal da anses å være de aksjene som er realisert først. Eventuell realisasjon av aksjer ut over denne egenbeholdningen anses å gjelde de innlånte aksjene.

Gevinst og tap ved realisasjon av verdipapir dekket ved lån mv., tidfestes etter regelen i sktl. § 14‑2 første ledd annet punktum (realisasjonsprinsippet), se emnet T-4 Tidfesting – realisasjonsprinsippet.

Når innlåner foretar dekningskjøpet i samme inntektsår som det lånte verdipapiret selges til tredjemann, skal gevinsten eller tapet ved transaksjonen beregnes og skattlegges dette året.

Når dekningskjøpet ikke er foretatt innen inntektsårets utgang, vil det inntil dekningskjøpet er foretatt ikke være mulig å anslå med sikkerhet størrelsen på gevinsten eller tapet ved salget av det lånte verdipapiret. Skattleggingen skal skje i det året da dekningskjøp blir foretatt, se sktl. § 14‑24.

Fordi utlåner ikke er registrert som eier i selskapet, får utlåner ikke avkastningen direkte på utlånte verdipapirer. Etter låneavtalen har utlåner imidlertid krav på kompensasjon (fra innlåneren) for all avkastning som er utdelt (utbetalt) på verdipapirene i låneperioden, jf. sktl. § 9‑11 fjerde ledd bokstav b.

Har innlåneren mottatt utbytte og avtalen ikke inneholder bestemmelser om utbyttekompensasjon, skal slik utbyttekompensasjon anses å være ytet innenfor rammen av eventuell betalt premie e.l., jf. sktl. § 10‑11 tredje ledd tredje punktum.

Ytelser etter avtale om verdipapirlån som kompenserer for avkastning utdelt på utlånte verdipapirer, skal i utgangspunktet klassifiseres som en ordinær kapitalinntekt/-kostnad dersom ikke annet er særskilt bestemt. Klassifikasjonen har betydning fordi det gjelder ulike regler for skattlegging av utbytte, renter og ordinære kapitalinntekter/-kostnader.

Kompensasjon for avkastning skal hos den opprinnelige utlåneren behandles etter de samme reglene som den avkastningen den skal kompensere.

Kompensasjon som etter låneavtale svares for renter som i låneperioden er utdelt på utlånte rentebærende verdipapirer, behandles skattemessig på samme måte som den avkastningen de erstatter, det vil si som renter på de underliggende utlånte verdipapirene.

Som rentekompensasjon anses et beløp lik de rentene som faktisk er utdelt på de underliggende utlånte verdipapirene i låneperioden. Dersom innlåneren har mottatt renter, og avtalen ikke inneholder bestemmelser om rentekompensasjon, skal slik rentekompensasjon anses å være ytet innenfor rammen av eventuell betalt premie e.l., se sktl. § 6‑40 syvende ledd, jf. § 10‑11 tredje ledd tredje punktum.

Skattesubjekt for rentekompensasjon er utlåneren, dvs. den som endelig mottar kompensasjonen (den virkelige rettighetshaver til kompensasjonen).

Innlåneren har krav på fradrag for utbetalt rentekompensasjon på lik linje med gjeldsrenter, jf. sktl. § 6‑40 syvende ledd første punktum.

Mellomliggende innlånere/utlånere anses ikke å oppebære rentekompensasjonen, og den skal ikke skattlegges eller fradragsføres på deres hånd.

Kompensasjon etter en avtale om verdipapirlån for annen avkastning enn utbytte og renter, skal i utgangspunktet behandles som en ordinær kapital-/virksomhetsinntekt for den endelige mottakeren av kompensasjonen. For utrederen (innlåneren) skal kompensasjonen behandles som en ordinær kapitalkostnad. Mellomliggende utlånere/innlånere anses ikke å oppebære kompensasjonen. På samme måte som for utbytte- og rentekompensasjoner skal det ikke knytte seg noen skattemessige virkninger til kompensasjonen for mellomliggende utlånere/innlånere som bare overfører kompensasjonen til et bakenforliggende ledd i lånekjeden.

Til innfrielsen av lånet med identiske aksjer knytter det seg ingen skattemessige virkninger, se V-7-3 Verdipapirlån uten gevinstbeskatning ved utlånet eller ved innfrielsen av lånet. Dette innebærer at en kompensasjon in natura (aksjer i samme selskap) for fondsaksjer utstedt i låneperioden ikke skal anses som skattepliktig inntekt for den endelige mottakeren av kompensasjonen. Videre må opprinnelige inngangsverdier, som utlåneren har på de utlånte (stam-)aksjene, omfordeles på det samlede antallet aksjer som utlåneren får tilbake. Utlåneren stilles da i samme stilling som om fondsaksjene var mottatt direkte fra selskapet.

Dersom utlåneren blir kompensert på annen måte enn aksjer (i samme selskap), må kompensasjonen behandles som vederlag for de utlånte aksjene fordi utlåneren da har avstått en eierandel i selskapet mot vederlag.

Uavhengig av om kompensasjonen ytes in natura eller i pengers verdi, vil innlåneren ha rett til fradrag for kostnaden ved å yte denne.

Når tegningsretter overføres in natura for å innfri forpliktelser etter en låneavtale, anses dette ikke som en del av forpliktelsen til å innfri lånet med identiske aksjer. Overføring av tegningsretter in natura anses derfor å utgjøre en skattepliktig overføring av verdier fra innlåneren til utlåneren. Det beløpet som legges til grunn ved skattleggingen av tegningsretten, utgjør inngangsverdien for denne.

En økonomisk kompensasjon for verdien av tegningsrettene beskattes i utgangspunktet som ordinær kapital-/virksomhetsinntekt på mottakerens hånd. Innlåneren gis fradrag for kostnadene ved erverv av tegningsretter eller ved å yte en økonomisk kompensasjon.

For aksjeselskaper mv. er inntekt/gevinst på tegningsretter ikke skattepliktig, jf. sktl. § 2‑38 (fritaksmetoden), se emnet F-32 Fritaksmetoden.