Håndbok fra Skattedirektoratet
Skatte-ABC

Aksjesparekonto kan opprettes for investering i børsnoterte aksjer og egenkapitalbevis i selskaper hjemmehørende i land innenfor EØS og andeler i aksjefond hjemmehørende i land innenfor EØS, jf. sktl. § 10‑21 annet ledd første punktum.

Aksjene og egenkapitalbevisene må være notert på norsk eller utenlandsk børs når de tas inn på kontoen. Aksjer notert på Euronext Expand regnes som børsnoterte aksjer. Som børsnoterte aksjer regnes ikke aksjer notert på OTC-listen (utarbeidet av Verdipapirforetakenes Forbund) og aksjer notert på Euronext Growth (egen markedsplass på Oslo Børs). Det samme gjelder aksjer som er notert på tilsvarende lister i utlandet. Tegningsretter omfattes ikke av ordningen.

Aksjer og egenkapitalbevis hvor børsnoteringen er suspendert kan ikke tas inn på kontoen så lenge suspensjonen varer.

Aksjer og egenkapitalbevis kan bli værende på kontoen selv om aksjene eller egenkapitalbevisene senere endrer status fra å være børsnoterte til å bli ikke-børsnoterte, eller selskapet flytter ut av EØS. Eventuell senere overføring av slike aksjer mv. mellom skattyters egne aksjesparekontoer, utløser heller ikke beskatning, da overføring av aksjer mv. mellom aksjesparekontoer hos samme skattyter skjer skattefritt, jf. sktl. § 10‑21 sjuende ledd. Nærmere om slik overføring, se A-10-6.4 Overføring mellom egne aksjesparekontoer.

Ved fisjon av børsnotert aksjeselskap, kan aksjonærer i det overdragende selskapet som har aksjene på aksjesparekonto og mottar vederlagsaksjer i det utfisjonerte selskapet, plassere vederlagsaksjene på aksjesparekonto. Dette gjelder selv om vederlagsaksjene ikke børsnoteres.

Hvis aksjer, tegningsrettigheter eller andre eiendeler som ikke omfattes av ordningen blir overført til kontoen, må de umiddelbart tas ut igjen. Ved den skattemessige behandlingen ses det bort fra at eiendelene har vært inne på aksjesparekontoen. Om tilfeller hvor slike eiendeler blir tilført aksjesparekontoen i form av utbytte, se A-10-5.4.2 Utbytte i form av eiendeler som ikke kan inngå på aksjesparekontoen. Overføring mellom aksjesparekontoer av aksjer mv. som allerede står på skattyters aksjesparekonto, se A-10-6.4 Overføring mellom egne aksjesparekontoer, anses ikke som overføring fra kontohaver til aksjesparekonto etter sktl. § 10‑21 sjette ledd første punktum.

Ordningen gjelder for andeler i verdipapirfond som i det året de skytes inn på kontoen har mer enn 80 prosent aksjeandel ved inntektsårets begynnelse, jf. sktl. § 10‑21 annet ledd annet punktum. Dette er verdipapirfond hvor all utdeling fra fondet skal skattlegges som aksjeutbytte, jf. sktl. § 10‑20 tredje ledd bokstav a. Aksjeandelen beregnes på samme måte som ved fastsettingen av hvor stor andel av utdelingen fra fondet som skal anses som aksjeutbytte vs. rente, jf. sktl. § 10‑20 og emnet V-6 Verdipapirfond, V-6-3.2 Beregningen av aksjeandelen i forbindelse med utdelinger mv. fra fondet.

For fond som er etablert i inntektsåret, beregnes andelen ut fra forholdet ved inntektsårets utgang, jf. sktl. § 10‑20 fjerde ledd annet punktum. Viser det seg ved inntektsårets utgang at kravet til aksjeandel ikke er oppfylt for et fond som er etablert i året, må fondsandelene tas ut av kontoen. Om skattlegging ved uttak, se A-10-6 Uttak fra kontoen.

Hvis kravene til aksjeandel var tilfredsstilt på måletidspunktet som angitt ovenfor, (ved inntektsårets begynnelse/ved inntektsårets utgang for fond etablert i inntektsåret), kan fondsandelene bli stående på kontoen selv om aksjeandelen i fondet senere endrer seg.

Innbetaling av kontanter på kontoen anses som innskudd, og øker skjermingsgrunnlaget. Overføring av aksje, egenkapitalbevis eller andel i aksjefond fra kontohaver til aksjesparekontoen anses som innskudd på kontoen, jf. sktl. § 10‑21 sjette ledd. Innskuddet settes til aksjens, egenkapitalbevisets eller aksjefondsandelens verdi på overføringstidspunktet. Overføringen skattlegges som realisasjon hos kontohaveren, se sktl. § 10‑21 sjette ledd tredje punktum, jf. sktl. § 10‑31, se emnet A-5 Aksjer – realisasjon. Ved beregningen av gevinst eller tap skal vederlaget settes til aksjens, egenkapitalbevisets eller aksjefondsandelens verdi på overføringstidspunktet, jf. sktl. § 10‑21 sjette ledd fjerde punktum.

Om inngangsverdien på aksjer og andeler som ble overført til aksjesparekontoen i medhold av overgangsreglene som gjaldt fram til utgangen av 2019, se Skatte-ABC 2019/2020.

Midler på kontoen kan bare benyttes til å investere i aksjer i børsnoterte selskaper, egenkapitalbevis og andeler i aksjefond hjemmehørende i land innenfor EØS, jf. sktl. § 10‑21 annet ledd. se nærmere A-10-3 Aksjer og andeler som omfattes av ordningen. Kontoen kan også inneholde kontanter, men det kan ikke beregnes rente på kontoen, jf. sktl. § 10‑21 annet ledd siste punktum. Vederlag ved realisasjon av aksjer, egenkapitalbevis og andeler som inngår på kontoen, skal tilføres kontoen.

Innestående på kontoen kan ikke benyttes til å erverve utenlandsk valuta, men kontoen kan bli tilført utenlandsk valuta ved innskudd eller som oppgjør ved realisasjon av aksjer mv. Eventuell valutagevinst eller -tap knyttet til beholdning av utenlandsk valuta innestående på kontoen omfattes ikke av sktl. § 10‑21 tredje ledd om skattefritak for gevinst på aksjer mv. knyttet til aksjesparekontoen. En ev. valutagevinst eller -tap anses realisert hvis beløpet veksles om til NOK, beløpet tas ut av kontoen eller ved at beløpet benyttes til å erverve aksjer mv. Valutagevinsten/-tapet er skattepliktig/fradragsberettiget i det året den realiseres.

Gevinst ved realisasjon av aksjer, egenkapitalbevis og andeler på kontoen, er fritatt for skatt. Tap ved realisasjon er ikke fradragsberettiget, jf. sktl. § 10‑21 tredje ledd. Om gevinst og tap for kontohaver bosatt i utlandet, se A-10-5.5 Kontohaver bosatt i utlandet, behandling av gevinst og tap ved realisasjon av aksjer mv..

Utbytte på aksjer, egenkapitalbevis og andeler i aksjefond som står inne på aksjesparekonto er skattefritt, på samme måte som realisasjonsgevinster, se sktl. § 10‑21 tredje ledd annet punktum. Dette innebærer at skattlegging først skjer ved uttak fra kontoen, se A-10-6 Uttak fra kontoen. Utbytte skal ikke regnes som innskutt kapital. Reglene om kreditfradrag for kildeskatt betalt i utlandet på mottatt utbytte kan komme til anvendelse ved skattepliktig uttak fra kontoen. Om kreditfradrag for kildeskatt betalt i utlandet, se emnet U-20 Utland – unngåelse av dobbeltbeskatning.

Innestående beløp på kontoen knyttet til utbytte utdelt i 2018 eller tidligere, og som etter dagjeldende regler er skattlagt, regnes som innskutt kapital.

For aksjer som lovlig står på aksjesparekontoen kan det forekomme at det utdeles utbytte i form av eiendeler som ikke kan inngå på aksjesparekontoen. Dette kan f.eks. være utbytte i form av aksjer i selskaper hjemmehørende utenfor EØS. Slike eiendeler må umiddelbart tas ut av aksjesparekontoen. Om den skattemessige behandlingen ved uttak fra aksjesparekontoen, se A-10-6 Uttak fra kontoen.

Skattytere som er bosatt i utlandet, er ikke skattepliktige til Norge for aksjegevinster og har ikke fradragsrett for tap. For kontohaver som er bosatt i utlandet skal gevinst ved realisasjon av aksjer, egenkapitalbevis eller fondsandeler på kontoen, behandles som innskudd på kontoen. Tap skal på tilsvarende måte redusere innskuddet. Se sktl. § 10‑21 sjette ledd siste punktum.

Det beregnes skjerming på grunnlag av kontohaverens innskudd av kontanter, aksjer, egenkapitalbevis og andeler på kontoen. Skjermingsgrunnlaget fastsettes til den laveste innskuddssaldoen på kontoen i løpet av inntektsåret, tillagt ubenyttet skjerming fra tidligere år, jf. sktl. § 10‑21 femte ledd femte punktum. Skjermingen knytter seg ikke til de enkelte aksjene mv. på kontoen. Skjermingen tilordnes kontohaver den 31. desember i inntektsåret, jf. sktl. § 10‑21 femte ledd siste punktum.

Skjermingsfradraget fastsettes ved å multiplisere skjermingsgrunnlaget med skjermingsrenten, se sktl. § 10‑21 femte ledd fjerde punktum.

Det er Skattedirektoratet som fastsetter skjermingsrenten etter kriterier som nevnt i FSFIN § 10‑12‑1 første ledd. Direktoratet beregner og kunngjør renten for det enkelte inntektsår i januar i året etter inntektsåret, jf. FSFIN § 10‑12‑1 annet ledd. Skjermingsrenten kunngjøres på www.skatteetaten.no/aksjer.

Skjermingsfradraget kan ikke overstige skattepliktig uttak fra kontoen og utdeling av skattepliktig utbytte fra aksjer og fondsandeler på kontoen, jf. sktl. § 10‑21 femte ledd første og annet punktum.

Ubenyttet skjerming legges til skjermingsgrunnlaget og kan fremføres til fradrag i senere års uttak og utbytter, jf. sktl. § 10‑21 femte ledd tredje punktum.

Eksempel

Eksempel på beregning av laveste innskuddssaldo

Tabellen viser et eksempel på beregning av laveste innskuddssaldo.

Dato	Innskudd	Uttak	Saldo etter innskudd/uttak
1. januar			10 000
5. februar	10 000		20 000
1. april		15 000	5 000
10. juni	10 000		15 000
8. august	10 000		25 000
20. desember		10 000	15 000

Saldoen per 1. januar er saldoen ved utgangen av forrige år, tillagt eventuell skjerming for dette året. Laveste innskuddssaldo, og dermed skjermingsgrunnlaget for kontoen er i dette eksempelet kr 5 000 (saldoen i tidsrommet 1. april til 10. juni).

Tilpasninger som foretas for å øke skjermingsgrunnlaget kan bli omfattet av den lovfestede omgåelsesregelen i sktl. § 13‑2 dersom hovedformålet med disposisjonen er å oppnå en skattefordel og disposisjonen etter en totalvurdering ikke kan legges til grunn for beskatningen, se emnet T-10 Tilsidesettelse – omgåelse.

Har skattyter to eller flere aksjesparekontoer, beregnes skjermingen separat for hver enkelt konto. Det vil da være laveste saldo gjennom året på hver av kontoene som er bestemmende for skjermingsgrunnlaget. Om skjerming hvor det er foretatt overføring uten skattlegging fra en aksjesparekonto til en annen i løpet av året, se A-10-6.4 Overføring mellom egne aksjesparekontoer.

Innbetalt aksjekapital som tilbakebetales på aksjer som står på aksjesparekonto og som går inn på aksjesparekontoen, påvirker ikke innskutt kapital på aksjesparekontoen.

Overføring fra aksjesparekontoen til kontohaver anses som uttak fra kontoen, jf. sktl. § 10‑21 sjette ledd femte punktum. Om overføring i forbindelse med seperasjon/skilsmisse, se A-10-10 Overføring mellom kontoer ved separasjon/skilsmisse. Om overføring av hele kontoen til en annen tilbyder, se A-10-6.5 Tilbyders plikter i forbindelse med overføring av konto mellom tilbydere. Aksjer, egenkapitalbevis og fondsandeler som tas ut av kontoen verdsettes til markedsverdien på overføringstidspunktet. Overføringen av aksjer mv. fra kontoen anses ikke som realisasjon.

Ved uttak fra kontoen, anses innskudd på kontoen å være tatt ut først, jf. sktl. § 10‑21 fjerde ledd første punktum. Uttak som overstiger innskuddet tillagt skjerming, regnes som skattepliktig inntekt, jf. sktl. § 10‑21 fjerde ledd annet punktum. Det har ingen betydning om det er aksjer, andre verdipapirer eller kontanter som tas ut. Fradrag for eventuelt tap kan først kreves ved opphør av kontoen, se A-10-7 Opphør av aksjesparekontoen. Uttaksverdien for aksjen, egenkapitalbeviset eller andelen utgjør ny inngangsverdi for samme objekt utenfor ordningen.

Skattepliktig uttak etter fradrag for skjerming blir ved skatteberegningen oppjustert (multiplisert) med en oppjusteringsfaktor på 1,72, jf. sktl. § 10‑21 fjerde ledd tredje punktum. Dette gjelder også for uttak som foretas av dødsbo.

Eiendeler som ikke kan stå på kontoen, men som har kommet inn på kontoen i form av utbytte, må tas ut av kontoen, se A-10-5.4.2 Utbytte i form av eiendeler som ikke kan inngå på aksjesparekontoen. Ved uttaket av eiendelene fra kontoen, benyttes verdien av eiendelen på utbyttetidspunktet. Uttaket reduserer innskutt kapital, og skattlegges i den utstrekning det overstiger innskutt kapital tillagt skjerming.

For kontohaver bosatt i utlandet, skal uttak fra kontoen som overstiger tilbakebetaling av innskudd, anses som utbytte, jf. sktl. § 10‑21 fjerde ledd siste punktum.

Kontohaver kan overføre aksjer, egenkapitalbevis og aksjefondsandeler mellom egne aksjesparekontoer uten beskatning, se sktl. § 10‑21 syvende ledd første punktum. Dette gjelder uavhengig av om kontoene det overføres mellom er hos ulike tilbydere. Ved overføring av aksjer, egenkapitalbevis, aksjefondsandeler og kontanter mellom aksjesparekontoer, overføres innskudd og ubenyttet skjerming fra tidligere år i samme forhold som overføring av verdier mellom kontoene, jf. sktl. § 10‑21 syvende ledd annet og tredje punktum.

Om tilsvarende regler for overføring til arvingers aksjesparekontoer, se A-10-9 Videreføring av aksjesparekonto etter reglene om skattemessig kontinuitet ved arv eller gave.

Skjerming beregnes på grunnlag av laveste innskuddssaldo på kontoen i løpet av inntektsåret, se A-10-5.6 Skjerming. Har skattyter overført alt innestående på en aksjesparekonto til en annen i løpet av året, er det summen av de to laveste innskuddssaldoene på de to kontoene som skal legges til grunn som skjermingsgrunnlag. Dette kan illustreres ved følgende to eksempler:

Eksempel

Eksempel 1

Aksjer til en verdi av kr 1 mill. står på aksjesparekonto 1, og overføres i løpet av året til aksjesparekonto 2, som før overføringen var tom. Laveste innskuddssaldo på aksjesparekonto 1 i løpet av året var kr 900 000. Laveste innskuddssaldo på aksjesparekonto 2 etter overføringen anses dermed å utgjøre kr 900 000, som utgjør skjermingsgrunnlaget.

Eksempel

Eksempel 2

Som i eksempel 1, men slik at laveste innskuddssaldo på aksjesparekonto 2 før overføringen er 100 000. Laveste innskudd på aksjesparekonto 2 etter overføringen anses dermed å utgjøre kr 1000 000, som utgjør skjermingsgrunnlaget.

Overføres deler av innskuddet fra aksjesparekonto 1 til aksjesparekonto 2, vil laveste innskuddssaldo på aksjesparekonto 2 etter overføringen utgjøre summen av laveste innskuddssaldo på aksjesparekonto 2 og en andel av laveste innskuddssaldo fra aksjeparekonto 1.

Eksempel

Eksempel 3

Kr 500 000 av totalt kr 1 mill. overføres i løpet av året fra aksjesparekonto 1 til aksjesparekonto 2. Som i eksempel 2, utgjorde laveste innskuddssaldo på aksjesparekonto 1 kr 900 000, og på aksjesparekonto 2, kr 100 000. Laveste innskuddssaldo på saldo på aksjesparekonto 2 vil da utgjøre 50 prosent av kr 900 000, dvs. kr 450 000 + kr 100 000, totalt kr 550 000.

Tilbyder skal før avtalen inngås, informere den som skal opprette konto om

• hvilke midler som kan inngå på kontoen
• skattereglene som gjelder for kontoinnehaver
• kostnader knyttet til en slik konto
• at innestående kontanter på kontoen ikke gir renteavkastning

Se FSFIN § 10‑21‑2 første ledd.

Det må inngås skriftlig avtale om aksjesparekonto, se FSFIN § 10‑21‑3. Avtalen skal

• angi hva som skal inngå på kontoen
• regulere føring og avvikling av kontoen
• angi hvilke tilleggstjenester tilbyderen skal yte
• opplyse om hvilke kostnader som vil påløpe ved kontoføringen, samt opplyse om hvilke kostnader kontohaver må dekke ved flytting eller avvikling av konto

Tilbyder skal minimum to ganger i året gi kontohaver periodisk informasjon om beholdningen av finansielle instrumenter og kontanter på kontoen. Kontoutskriften skal også gi informasjon om samlet innskudd på kontoen. Er det kontanter på kontoen, skal kontohaver gjøres særskilt oppmerksom på at det ikke gis renteavkastning på kontantbeholdningen. Se FSFIN § 10‑21‑2 annet ledd.

FSFIN § 10‑21‑4 inneholder regler om føring av aksjesparekontoen og hvilke opplysninger som skal framgå. Opplysninger som til enhver tid skal fremgå er

• innskudd på kontoen
• oversikt over finansielle instrumenter på kontoen
• kontantbeholdning
• ubenyttet skjermingsfradrag fra tidligere år
• skjermingsgrunnlag
• beregnet skjermingsfradrag for inntektsåret
• skattepliktig uttak på kontoen i løpet av inntektsåret
• kontoens markedsverdi ved siste årsskifte
• mottatt utbytte

Tilbyderen kan inngå samarbeid med andre aktører om utførelse av oppgaver knyttet til kontoføringen, se FSFIN § 10‑21‑4 annet punktum.