Håndbok fra Skattedirektoratet
Skatte-ABC

Et rettssubjekt, personlig eller upersonlig, som selv eller gjennom andre yter/utbetaler ytelser som inngår i beregningsgrunnlaget for arbeidsgiveravgift (se nedenfor) er pliktig til å betale arbeidsgiveravgift, jf. ftrl. § 23‑2. Dette gjelder selv om yteren ikke driver virksomhet og selv om det ikke er fradragsrett for utbetalingen.

I et indre selskap er det deltaker, og ikke selskapet, som kan opptre som arbeidsgiver, da selskapet som sådant ikke kan opptre overfor tredjemann, se selskapsloven § 1‑2 første ledd bokstav c og § 2‑1 annet ledd. Et indre selskap kan derfor heller ikke være subjekt for betaling av arbeidsgiveravgift. Se for øvrig emnet S-4 Selskap med deltakerfastsetting – allment om deltakerfastsetting, S-4-2.5 Indre selskap. Se også LB-2017-39512 i Utv. 2017/1463.

Arbeidsgiveren har plikt til å betale arbeidsgiveravgift også hvor andre yter en fordel på vegne av arbeidsgiveren, jf. ftrl. § 23‑2 første ledd første punktum og sktfvl. § 7‑2 første ledd. Dette gjelder for eksempel hvor ansatte, styremedlemmer mv. mottar fordeler som aksjonær yter på vegne av selskapet. Fordelen skal da tas med i selskapets grunnlag for arbeidsgiveravgift, som om selskapet selv hadde ytet fordelen. Det har ikke noen betydning for avgiftsplikten om det skjer et etteroppgjør mellom arbeidsgiveren og den som foretar utbetalingen.

Arbeidsgiver plikter også å innrapportere, og dermed betale arbeidsgiveravgift for ytelser som mottas fra tredjeparter, jf. sktfvl. § 7‑2 annet ledd og ftrl. § 23‑2 første ledd første punktum. Dette gjelder f.eks. verdien av flybonuspoeng og hotellbonuspoeng som er opptjent på tjenestereiser/-opphold, og som i løpet av inntektsåret er benyttet privat. Arbeidsgivers innrapporteringsplikt, og derved plikten til å betale arbeidsgiveravgift gjelder også for skattepliktig del av rabatter mv. oppnådd hos arbeidsgivers forretningsforbindelser og samarbeidspartnere. Nærmere om skatteplikten for rabatter mv. se emnet N-1 Naturalytelser i arbeidsforhold.

Når arbeidstakere stilles til rådighet for andre, har både oppdragsgiver og oppdragstaker ansvaret for innrapportering, innbetaling av arbeidsgiveravgift mv. Skatteoppkreveren kan imidlertid bestemme at den ene av de ansvarlige skal være fritatt fra ansvaret når partene i avtale uttrykkelig har regulert hvem av dem som skal utføre de nevnte pliktene, jf. sktbl. § 4‑1 annet ledd. Nærmere retningslinjer er gitt av FIN, referert i Sk. nr. 12/1992 i Utv. 1992/1008, pkt. 2.

Ved overføring av virksomhet eller del av virksomhet til en annen innehaver, vil ny eier som hovedregel overta rettigheter og plikter som følger av arbeidsavtale mv. som foreligger på tidspunktet for virksomhetsoverdragelsen, jf. arbeidsmiljøloven § 16‑2. Det medfører f.eks. at den nye eieren må betale arbeidsgiveravgift av ytelser som den ansatte har ervervet rett til før virksomhetsoverdragelsen, men som ytes av den nye eieren.

Konkursbo er å anse som enhver annen arbeidsgiver med plikt til å betale arbeidsgiveravgift, f.eks. ved fortsatt drift av virksomheten. Se FIN 12. februar 1970 i Utv. 1970/263.

Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift av utbetalinger fra konkursbo til hel eller delvis dekning av lønn mv. når lønnen er opptjent før konkursens åpning. Krav på udekket arbeidsgiveravgift kan derimot reises mot boet når lønnen er utbetalt før konkursen.

Dødsbo er å anse som enhver annen arbeidsgiver med plikt til å betale arbeidsgiveravgift, f.eks. ved fortsatt drift av virksomheten. Dette gjelder også arbeidsgiveravgift for lønn til ansatte som er opptjent før arbeidsgivers dødsfall, men som tidfestes etter dødsfallet.

Arbeidsgiveravgiftsplikt gjelder også for skattefrie institusjoner, men for veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner er det fastsatt betydelige begrensninger i avgiftsplikten, se A-14-3.14 Frivillige organisasjoner.

Plikten til å betale arbeidsgiveravgift gjelder i utgangspunktet for ytelser i og utenfor tjenesteforhold som arbeidsgiveren plikter å innrapportere for vedkommende år, jf. ftrl. § 23‑2 første ledd første punktum. Lønnsopplysningsplikten følger av sktfvl. § 7‑2. Etter sktfvl. § 7‑2 annet ledd omfatter arbeidsgiverens lønnsopplysningsplikt også ytelser som arbeidstakeren i tjenesteforholdet mottar fra andre enn arbeidsgiveren, se A-14-2.4 Andre ytelser fra tredjeparter. Dette innebærer at arbeidsgiveren også må betale arbeidsgiveravgift av disse ytelsene.

Om unntak og presiseringer knyttet til lønnsopplysningsplikten, se nedenfor.

Avgiftsplikten gjelder uavhengig av mottakers alder.

I tillegg til ordinær lønn, herunder feriepenger, omfatter avgiftsplikten blant annet

• honorar
• tips
• tantieme
• provisjon
• ventelønn som utbetales i forbindelse med nedbemanning mv.
• dagpenger under arbeidsledighet som forskutteres av arbeidsgiver
• sykepenger
• foreldrepenger

I tillegg omfattes følgende ytelser hvor avgiftsplikten etter folketrygdloven ikke er knyttet til innrapporteringsplikten

• tilskudd til tjenestepensjonsordninger
• pensjon fra tidligere arbeidsgiver
• trekkpliktige utgiftsgodtgjørelser
• trekkpliktige utgiftsrefusjoner
• trekkpliktige naturalytelser

Om presiseringer, unntak fra og begrensninger i avgiftsplikten, se nedenfor.

Beregningsgrunnlaget for arbeidsgiveravgift omfatter normalt ikke ytelser i arbeidsforhold som er skattefri for mottakeren. For eksempel vil skattefrie naturalytelser ikke inngå i grunnlaget for arbeidsgiveravgift.

Ytelser under minstegrensen for lønnsrapportering, se emnet S-14 Skattefri arbeidsinntekt, skal inngå i grunnlaget selv om de ikke lønnsrapporteres, jf. ftrl. § 23‑2 første ledd tredje punktum.

Det skal som hovedregel ikke betales arbeidsgiveravgift når mottakeren av godtgjørelsen har utført arbeidet eller oppdraget som ledd i egen virksomhet, jf. ftrl. § 23‑2 annet ledd. Dette gjelder selv om ytelsen er innrapporteringspliktig. Unntak gjelder likevel for bl.a. styrehonorar, honorar til forfattere og oversettere samt godtgjørelse til idrettsutøver. se nærmere A-14-7 Diverse ytelser (alfabetisk ordnet). Om skillet i eller utenfor virksomhet (næring), se emnet V-9 Virksomhet – allment. Om plikt til å betale arbeidsgiveravgift av godtgjørelse utbetalt til legevirksomhet for tapt virksomhetsinntekt (benevnt som praksiskompensasjon) knyttet til legens fravær ved utøvelse av verv for legeforeningen, se SKD 27. august 2015 i Utv. 2015/1778 og LRD (LB-2018-62460) i Utv. 2020/228.

Løpende pensjon direkte betalt over driften fra arbeidsgiver i tidligere arbeidsforhold, inngår i arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget, forutsatt at pensjonen begynte å løpe etter 1. januar 1988, jf. ftrl. § 23‑2 fjerde ledd annet punktum. Dette gjelder også for barnepensjon selv om barnepensjon ikke anses som personinntekt.

Engangsbeløp til avløsning av rett til pensjon i arbeidsforhold inngår i arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget, jf. ftrl. § 23‑2 fjerde ledd tredje punktum. Dette gjelder avløsning av pensjon over driften, dvs. pensjon som ikke er sikret ved innbetaling av premie og tilskudd til forsikringsselskap, pensjonskasse o.l. Avgiftsplikten gjelder uavhengig av om avløsning foretas før eller etter at pensjonen er begynt å løpe. Begynte pensjonen å løpe før 1. januar 1988, skal det likevel ikke betales arbeidsgiveravgift av avløsningsbeløpet.

Arbeidsgivers tilskudd til individuelle og kollektive tjenestepensjonsordninger og visse pensjoner inngår i arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget, jf. ftrl. § 23‑2 fjerde ledd første punktum.

Som avgiftspliktig tilskudd anses også betaling som skal dekke administrasjonskostnader vedrørende slike pensjoner. Forsikringsmeglerhonorar eller øvrige kostnader knyttet til formidling av tjenestepensjonsordning inngår ikke i beregningsgrunnlaget for arbeidsgiveravgift. Kostnader som oppstår ved å flytte en pensjonsavtale fra et forsikringsselskap til et annet anses som en driftskostnad som arbeidsgiveren har ved å tilby pensjonsordningen til de ansatte, og inngår ikke i beregningsgrunnlaget for arbeidsgiveravgift.

Tilskudd til pensjonsordningens premiefond og innskuddsfond omfattes også av arbeidsgiveravgiftsplikten. Derimot skal det ikke betales arbeidsgiveravgift når midler fra premiefondet/innskuddsfondet, herunder renter, benyttes til å betale årets premie. Ved tilbakeføring til arbeidsgiveren av midler fra premiefond etter foretakspensjonsloven § 10‑4, tjenestepensjonsloven § 5‑12, eller fra innskuddsfond etter innskuddspensjonsloven § 9‑4, skal det ikke foretas noen tilbakeføring av arbeidsgiveravgiften. Det samme gjelder ved tilbakeføring av midler fra premiefond eller innskuddsfond i forbindelse med avvikling av pensjonsordning etter foretakspensjonsloven § 15‑3, tjenestepensjonsloven § 7‑6 eller innskuddspensjonsloven § 13‑3.

Tilskudd til en kollektiv pensjonsordning i enkeltpersonforetak som skal dekke pensjonsrettigheter for eieren anses ikke avgiftspliktig, i den grad eierens andel av premien kan individualiseres. For selskap med deltakerfastsetting gjelder det samme for en ansvarlig deltakers andel av den samlede premien, se FIN 25. november 1998 i Utv. 1999/1548.

Arbeidsgivers finansiering av en pensjonskasses ansvarlige kapital i henhold til forskrift om beregning av ansvarlig kapital for finansinstitusjoner er ikke av en slik art at det utløser plikt til å betale arbeidsgiveravgift. Dette gjelder både når tilskuddet er gitt som ansvarlig lån og når det er gitt som egenkapitaltilskudd, jf. FIN 2. mai 1994 i Utv. 1994/548.

For utgiftsgodtgjørelser som skal dekke kostnader i forbindelse med utførelse av arbeidet, og hvor nettometoden derfor brukes ved skattleggingen, skal det betales arbeidsgiveravgift bare i den utstrekning utgiftsgodtgjørelsen er trekkpliktig, jf. ftrl. § 23‑2 tredje ledd. Om når det skal benyttes nettometode, se emnet U-5 Utgiftsgodtgjørelse. Om hvilke ytelser som er trekkpliktige, se nedenfor. Hvis en slik ytelse ikke er trekkpliktig, skal det ikke betales arbeidsgiveravgift av noen del av ytelsen, heller ikke av eventuelt overskudd ved inntektsfastsettingen hos mottakeren. Hvis ytelsen ikke oppfyller vilkårene for fritak for forskuddstrekk, er hele ytelsen trekkpliktig. Dette gjelder selv om den skal dekke fradragsberettigede kostnader.

Godtgjørelser som ikke dekker kostnader i forbindelse med utførelse av arbeid og hvor nettometoden derfor ikke kan benyttes ved skattleggingen, anses ikke som utgiftsgodtgjørelser i denne sammenhengen. Avgiftsplikten for slike ytelser avgjøres etter de vanlige reglene for lønn og annen godtgjørelse, se ovenfor. Det er ikke et vilkår at disse ytelsene er trekkpliktige.

Som hovedregel skal det gjennomføres forskuddstrekk i brutto godtgjørelser til dekning av kostnader i forbindelse med utførelse av arbeid, oppdrag eller verv, jf. sktbl. § 5‑6 annet ledd. Skattebetalingsforskriften inneholder en del unntak fra trekkplikten og dermed også arbeidsgiveravgiftsplikten, se nedenfor. Unntakene forutsetter at skattyter har dekket alle kostnadene selv og at arbeidsgiver/oppdragsgiver ikke på annen måte har subsidiert de kostnadene som godtgjørelsen er ment å dekke.

Skattebetalingsforskriften § 5‑6‑11 har regler om trekkfritak for utgiftsrefusjoner, herunder refusjon av reisekostnader og refusjon av kostnader til elektronisk kommunikasjon. Skattebetalingsforskriften § 5‑6‑12 har særlige regler om trekkfritak for kostgodtgjørelser, bilgodtgjørelser, og andre godtgjørelser som utbetales i samsvar med bestemmelser i tariffavtale, statlig regulativ (særavtale) og/eller satsene i satsforskriften, se nedenfor.

Andre utgiftsgodtgjørelser kan i sin helhet holdes utenfor ved forskuddstrekket dersom mottakeren utarbeider og underskriver en oppgave over størrelsen og arten av de pådratte kostnadene og arbeidsgiveren ikke har grunn til å anta at utbetalingen gir overskudd, jf. skattebetalingsforskriften § 5‑6‑13 første ledd.

Av skattebetalingsforskriften § 5‑6‑12 trettende ledd og § 5‑6‑13 åttende ledd framgår at for arbeidsgivers dekning av tillitsvalgtes utgifter til fagforeningsarbeid skal de øvrige bestemmelsene i skattebetalingsforskriften § 5‑6‑12 og § 5‑6‑13 anvendes så langt de passer.

Utbetales godtgjørelsen før kostnadene pådras, f.eks. ved reiseforskudd, kan forskuddstrekk bare unnlates dersom mottakeren før utbetalingen har levert et anslag over størrelsen og arten av de forventede kostnadene, se skattebetalingsforskriften § 5‑6‑13 annet ledd. Etter at kostnadene er pådratt, og senest innen en måned, må mottakeren levere endelig oppgave til arbeidsgiveren slik som nevnt ovenfor. Kvitteringer eller andre originalbilag skal følge som vedlegg til oppgaven.

Alle anslag og oppgaver etter disse reglene skal oppbevares som bilag til arbeidsgivers regnskap eller notater, jf. skattebetalingsforskriften § 5‑6‑13 syvende ledd. Viser oppgaven et mindre beløp enn det utbetalte, skal forskuddstrekk gjennomføres i hele godtgjørelsen med mindre mottaker tilbakebetaler det overskytende til arbeidsgiveren.

Disse reglene gjelder også for godtgjørelse til dekning av løpende kostnader, men slik at det er tilstrekkelig at mottaker tilbakebetaler det overskytende til arbeidsgiver før inntektsårets utgang, jf. skattebetalingsforskriften § 5‑6‑13 tredje ledd.

Som alternativ til tilbakebetaling, kan arbeidsgiveren splitte opp utgiftsgodtgjørelsen i en trekkpliktig og en trekkfri del, se A-14-3.7.17 Oppsplitting av utgiftsgodtgjørelse.

Utgiftsgodtgjørelse til dekning av merkostnader til kost, losji og besøksreise for pendlere vil alltid være trekkpliktig og dermed inngå i grunnlaget for arbeidsgiveravgift dersom skattyteren benytter kildeskatteordningen for utenlandske arbeidstakere i sktl. kap. 20, jf. skattebetalingsforskriften § 5‑6‑11 annet ledd og emnet U-14 Utland – kildeskatt på lønn for utenlandske arbeidstakere. For merkostnader til kost får dette bare selvstendig betydning når pendleren ikke har kokemuligheter på oppholdsstedet, siden dekning av slike kostnader er trekkpliktig også for andre skattytere som har kokemuligheter på oppholdsstedet.

For utgiftsgodtgjørelse til dekning av kostnader på yrkesreise/yrkesopphold gjelder de vanlige reglene i skattebetalingsforskriften § 5‑6‑11 og § 5‑6‑12, også om arbeidstakeren benytter kildeskatteordningen for utenlandske arbeidstakere. Om skillet mellom yrkesreise/-opphold og pendlerreise/-opphold, se emnet R-7 Reise – avgrensning mellom arbeidsreiser, besøksreiser og yrkesreiser.

Utgiftsgodtgjørelse til dekning av kostnader til kost og losji under arbeidsopphold og kostnader til besøksreiser for utenlandske arbeidstakere (bosatt innenfor eller utenfor EØS) som får standardfradrag etter sktl. § 6‑70, vil alltid være trekkpliktig og inngå i grunnlaget for arbeidsgiveravgift, jf. skattebetalingsforskriften § 5‑6‑11 annet ledd. Dette gjelder for utenlandske sokkelarbeidere som utelukkende er skattepliktige etter petroleumsskatteloven, og som velger standardfradrag. Videre gjelder det for utenlandske sjøfolk og utenlandske personer som er begrenset skattepliktige for arbeid knyttet til virksomhet på den norske kontinentalsokkelen eller i de økonomiske sonene etter sktl. § 2-3 tiende ledd bokstavene k, l, m, eller n, se emnet U-17 Utland – lønnsinntekter og pensjonsinntekter mv., U-17-1.2 Intern rett, bosatt i utlandet. Nærmere om standardfradraget, se emnet U-17 Utland – lønnsinntekter og pensjonsinntekter mv., U-17-13.2.4 Nærmere om standardfradrag etter sktl. § 6‑70.

For utgiftsgodtgjørelse til dekning av kostnader på yrkesreise/yrkesopphold gjelder de vanlige reglene i skattebetalingsforskriften § 5‑6‑11 og § 5‑6‑12, også for arbeidstakere som får standardfradrag.

Hvis arbeidstaker arbeider utenfor hjemmet minst 10 timer sammenhengende, kan arbeidsgiver trekkfritt dekke faktiske kostnader til overtidsmat inntil en fastsatt beløpsgrense på kr 200, jf. FSFIN § 5‑15‑5 andre ledd. Beløpsgrensen er den samme uavhengig av om arbeidsgiver kjøper inn måltidet og tilbyr det som en naturalytelse, eller om den ansatte selv kjøper inn måltidet og får det refundert av arbeidsgiver mot dokumentasjon. Trekkfritaket gjelder også om arbeidstaker benytter kildeskatteordningen for utenlandske arbeidstakere.

Godtgjørelse til kost på besøksreiser uten overnatting som varer seks timer eller mer for skattyter som har fri kost på arbeidsstedet, kan utbetales trekkfritt inntil en sats på kr 113 hver vei, se satsforskriften § 8. Et høyere beløp enn den fastsatte satsen kan utbetales trekkfritt mot originalbilag (kvittering eller lignende).

Trekkfritaket omfatter også arbeidstaker som er skattepliktig som bosatt i Norge og som pendler til bolig i utlandet.

Om trekkplikt ved dekning av merkostnader til kost, losji og besøksreise for pendlere som benytter kildeskatteordningen for utenlandske arbeidstakere i sktl. kap. 20, se A-14-3.7.4 Utgiftsgodtgjørelse som dekker merkostnader for pendler som benytter kildeskatteordningen for utenlandske arbeidstakere. Trekkplikt gjelder også når slik godtgjørelse ytes til sjøfolk som skal ha standardfradrag etter sktl. § 6‑70 og til sokkelarbeidere som velger standardfradrag, jf. petroleumsskatteloven § 2 første ledd annet punktum.

Godtgjørelser til dekning av kost til arbeidstaker som av hensyn til sitt arbeid må bo utenfor sitt hjem, er ifølge skattebetalingsforskriften § 5‑6‑12 første ledd trekkfrie på nærmere bestemte vilkår, avhengig av overnattingsstedets art.

Har arbeidstakeren bodd på hotell, er det trekkfritak når

• kostgodtgjørelsen ikke overstiger satsene i satsforskriften § 2 på
• kr 678 uten frokost inkludert i romprisen
• kr 542 med frokost inkludert i romprisen, og
• legitimasjonskravene nedenfor er oppfylt.

Har arbeidstakeren bodd på hybel uten kokemuligheter, på pensjonat eller brakke/campingvogn, er det trekkfritak når

• kostgodtgjørelsen ikke overstiger satsen i satsforskriften § 2 på kr 400 per døgn, og legitimasjonskravene nedenfor er oppfylt.

Reglene ovenfor gjelder både for pendlere og for arbeidstakere på tjenestereise/yrkesreise.

For arbeidstaker som på yrkesreise/tjenestereise har bodd på hybel med kokemuligheter eller overnattet privat, er det trekkfritak når

• kostgodtgjørelsen ikke overstiger satsen i satsforskriften § 2 annet ledd på kr 105 per døgn for hybel med kokemuligheter og privat overnatting, og
• legitimasjonskravene nedenfor er oppfylt.

Trekkfritaket for kostgodtgjørelse ved opphold på hybel med kokemuligheter eller privat overnatting gjelder ikke ved pendleropphold.

Om hva som anses som kokemuligheter, se emnet M-3 Merkostnader – kost og losji ved overnatting utenfor hjemmet, M-3-4.2.4 Nærmere om hva som menes med «kokemuligheter».

Når vilkårene for øvrig er oppfylt, omfatter reglene om trekkfritak også godtgjørelse til dekning av kost til arbeidstaker som er skattepliktig som bosatt i Norge og som pendler til bolig i utlandet når vedkommende ikke benytter kildeskatteordningen for utenlandske arbeidstakere.

Om trekkplikt ved dekning av merkostnader til kost for pendlere som benytter kildeskatteordningen for utenlandske arbeidstakere, se A-14-3.7.4 Utgiftsgodtgjørelse som dekker merkostnader for pendler som benytter kildeskatteordningen for utenlandske arbeidstakere. Om tilsvarende trekkplikt for utgiftsgodtgjørelse til dekning av kost for utenlandske sjøfolk som skal ha standardfradrag etter sktl. § 6‑71 og for utenlandske sokkelarbeidere som velger standardfradrag, se A-14-3.7.5 Utgiftsgodtgjørelse som dekker merkostnader under arbeidsopphold og kostnader til besøksreiser for utenlandske arbeidstakere som får standardfradrag etter sktl. § 6‑70.

Trekkfritaket for kostgodtgjørelse på reise med overnatting forutsetter at arbeidstakeren leverer en fortløpende oppstilling (reiseregning) over hvordan han har innrettet seg under arbeidsoppholdet, se skattebetalingsforskriften § 5‑6‑12 tredje ledd. Oppstillingen (reiseregningen) skal inneholde følgende opplysninger

• arbeidstakers navn og adresse og underskrift (ev. elektronisk signatur)
• dato og klokkeslett for avreise og hjemkomst for hver yrkes-/tjenestereise eller pendlers reise ved besøk i hjemmet
• formålet med reisen
• hvilke arrangement arbeidstakeren har deltatt på
• navn og adresse på overnattingssted/utleier, og ved flere overnattingssteder også dato for overnattingene, og
• type losji, fordelt på hotell, pensjonat, brakke eller annet nærmere angitt losji. Ved overnatting på hybel må det oppgis om hybelen har kokemulighet

Elektronisk signatur på reiseregning godtas dersom det foreligger en kvalifisert elektronisk signatur, jf. Forskrift 25. juni 2004 nr. 988 om elektronisk kommunikasjon med og i forvaltningen (eForvaltningsforskriften) Elektroniske signaturer som ikke er kvalifiserte kan også godtas, men det må bero på en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle av hvorvidt den elektroniske løsningen gir tilfredsstillende sikkerhet, herunder at utsteder er korrekt angitt.

Er et overnattingssted på en yrkes-/tjenestereise benevnt som hotell, kvalifiserer dette til trekkfri utbetaling etter satsen i satsforskriften § 2 for kost på hotell, uavhengig av standarden for øvrig. Dersom overnattingsstedet ikke har slik benevnelse, må overnattingsstedets karakter vurderes konkret. For at overnattingsstedet i slike tilfeller skal kunne anses som hotell, må det stilles krav om at skattyter må ha mulighet for å få servert alle hovedmåltider i overnattingsstedets spisesal/restaurant, og at maten holder restaurant-/hotellstandard både med hensyn til kvalitet og pris.

Overnatting på hurtigruten og ferger, f.eks. danskebåt og Kiel-ferge, kvalifiserer til trekkfri utbetaling av kostgodtgjørelse i samsvar med sats for hotellovernatting. Overnatting på tog, buss, bil, båt for øvrig, fly e.l. kvalifiserer til trekkfri utbetaling i samsvar med sats for pensjonatovernatting. På reise hvor arbeidstaker f.eks. har overnattet både på tog og på hotell hvor det er ulike satser for trekkfri kostgodtgjørelse, må arbeidsgiver av hensyn til trekkplikten skille mellom hvilke overnattinger som har skjedd på tog og hvilke som har skjedd på hotell.

Losjigodtgjørelse er i utgangspunktet bare trekkfri når den dekker faktiske losjiutgifter som dokumenteres. Unntak fra dette gjelder ulegitimert godtgjørelse for overnatting på tjenestereiser innenlands på kr 452 per døgn (nattillegg), som utbetales i samsvar med statlig regulativ (særavtale), jf. skattebetalingsforskriften § 5‑6‑12 niende ledd. Slik godtgjørelse anses ikke å ha gitt overskudd, jf. satsforskriften § 2 syvende ledd. Trekkfritaket for ulegitimert nattillegg gjelder også ved rutinemessige faste tjenesteoppdrag når slikt oppdrag medfører at skattyter må overnatte.

Utbetaling av ulegitimert nattillegg skal oppfylle legitimasjonskravene ovenfor unntatt opplysning om navn og adresse på overnattingssted eller utleier. I alle andre tilfeller skal det trekkes skatt og betales arbeidsgiveravgift av den delen av godtgjørelsen for overnatting som overstiger dokumenterte utgifter.

Bilgodtgjørelse for yrkes- eller tjenestekjøring, er ifølge skattebetalingsforskriften § 5‑6‑12 tiende ledd trekkfri når godtgjørelsen er

• utbetalt som kilometergodtgjørelse etter satsene i satsforskriften § 4, og
• i samsvar med de legitimasjonskravene som er oppstilt nedenfor.

Er disse vilkårene oppfylt, skal ingen del av godtgjørelsen inngå i grunnlaget for arbeidsgiveravgift.

Trekkfritaket omfatter også kilometergodtgjørelse etter satser som er lavere enn satsene i satsforskriften, såfremt de øvrige vilkårene er oppfylt.

Det er et vilkår at mottakeren setter opp og underskriver reiseregning som arbeidsgiver skal oppbevare som bilag til sitt regnskap. Reiseregningen skal inneholde

• arbeidstakers navn, adresse og underskrift
• dato og klokkeslett for avreise og hjemkomst for hver yrkes-/tjenestereise (ikke krav om klokkeslett dersom det bare utbetales bilgodtgjørelse)
• formålet med reisen
• hvilke arrangement arbeidstakeren har deltatt på
• fremstilling av reiseruten med angivelse av utgangs- og endepunkt, lokal kjøring på oppdragsstedet og årsaken til eventuelle omkjøringer
• totalt utkjørt distanse i forbindelse med yrkes-/tjenestereisen beregnet på grunnlag av bilens kilometerteller, GPS-basert elektronisk kjørebok eller nettbasert kartprogram, og
• navn på passasjer det kreves passasjertillegg for

Bilgodtgjørelse som ikke følger satsene i satsforskriften § 4 og/eller ikke er i samsvar med legitimasjonskravene i skattebetalingsforskriften, se ovenfor, er trekkpliktig i sin helhet. Bruttobeløpet inngår da i grunnlaget for arbeidsgiveravgift.

Trekkfritaket omfatter likevel kilometergodtgjørelse etter satser som er lavere enn satsene i satsforskriften § 4, såfremt de øvrige vilkårene er oppfylt.

Utbetales bilgodtgjørelse som overstiger satsene i satsforskriften § 4, kan arbeidsgiver splitte godtgjørelsen i en trekkfri del som er i samsvar med satsene i satsforskriften og som oppfyller legitimasjonskravene i skattebetalingsforskriften, og i en trekkpliktig del som fullt ut behandles som lønn, se A-14-3.7.17 Oppsplitting av utgiftsgodtgjørelse.

Bilgodtgjørelse til dekning av pendleres besøksreise i hjemmet er trekkfri så fremt godtgjørelsen utbetales som kilometergodtgjørelse som ikke overstiger Skattedirektoratets kilometersats for fradrag for slike reiser på kr 1,83 per km, og øvrige vilkår i skattebetalingsforskriften § 5‑6‑13 femte ledd er oppfylt. Maksimumsbeløpet for trekkfri bilgodtgjørelse for besøksreiser er kr 100 880 per år, jf. skattebetalingsforskriften § 5‑6‑13 femte ledd. Med en kilometersats på kr 1,83 utgjør dette 55 125 km. Beløpsgrensen på kr 100 880 gjelder samlede reiseutgifter, dvs. inklusive dekning av bompenger og fergeutgifter, men ikke kost og losji på selve reisen.

Trekkfritaket omfatter også godtgjørelse til besøksreiser for arbeidstaker som er skattepliktig som bosatt i Norge og som pendler til bolig i utlandet.

For arbeidstaker som er skattepliktig til land utenfor EØS-området må kostnadene dokumenteres for at godtgjørelse/refusjon skal være trekkfri dersom skattyter bruker andre transportmidler enn privatbil. Kan arbeidstakeren dokumentere bruk av privatbil ved reiser til hjem utenfor EØS-området, kan det utbetales trekkfri godtgjørelse etter samme kilometersatser som for hjemreiser innenfor EØS-området. Maksimumsgrensen på kr 100 880 for trekkfri godtgjørelse gjelder tilsvarende for besøksreiser til hjem utenfor EØS-området, sml. sktl. § 6‑44 annet ledd siste punktum.

Om trekkplikt ved dekning av merkostnader til besøksreise for pendlere som benytter kildeskatteordningen for utenlandske arbeidstakere i sktl. kap. 20, se A-14-3.7.4 Utgiftsgodtgjørelse som dekker merkostnader for pendler som benytter kildeskatteordningen for utenlandske arbeidstakere. Om tilsvarende trekkplikt for utgiftsgodtgjørelse til dekning av merkostnader til besøksreise for utenlandske sjøfolk som skal ha standardfradrag etter sktl. § 6‑71 og for utenlandske sokkelarbeidere som velger standardfradrag, se A-14-3.7.5 Utgiftsgodtgjørelse som dekker merkostnader under arbeidsopphold og kostnader til besøksreiser for utenlandske arbeidstakere som får standardfradrag etter sktl. § 6‑70.

Det er et vilkår for trekkfritaket at mottakeren utarbeider og underskriver en oppgave over besøksreiser som er foretatt. Av oppgaven skal det fremgå hvilke reiser som er foretatt, samt dato, start- og endepunkt og kjørelengde for den enkelte reise. For reiser til hjem utenfor EØS-området må kostnadene dokumenteres, alternativt må bruk av privatbil dokumenteres.

Skattepliktig godtgjørelse til dekning av arbeidstakers reisekostnader mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreiser) er i utgangspunktet trekkpliktig i sin helhet.

Om skattefrihet ved dekning av kostnader til arbeidsreise i visse tilfeller, se emnet R-8 Reise mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreiser), R-8-11.3 Unntak, arbeid for veldedige organisasjoner eller politiske verv. Er fordelen ved kostnadsdekningen skattefri for mottakeren, er den også trekkfri. Det er da ikke plikt til å betale arbeidsgiveravgift av ytelsen.

Utgiftsgodtgjørelser som utbetales med faste beløp per time, dag, uke, måned eller år, og som til sammen ikke overstiger kr 7 per arbeidsdag, kan arbeidsgiver holde utenfor trekkgrunnlaget, se skattebetalingsforskriften § 5‑6‑15. Det er da ikke plikt til å betale arbeidsgiveravgift av godtgjørelsen.

Kostgodtgjørelse på reise uten overnatting er trekkfri når godtgjørelsen ikke overstiger satsene i satsforskriften § 3, og legitimasjonskravene i skattebetalingsforskriften § 5‑6‑12 tredje ledd er oppfylt (unntatt opplysninger om overnatting og losji), jf. skattebetalingsforskriften § 5‑6‑12 niende ledd siste punktum.

Andre godtgjørelser til dekning av kostnader i forbindelse med utførelse av arbeid, er trekkfrie når disse utbetales i samsvar med satser og legitimasjonskrav fastsatt i tariffavtale eller i statlig regulativ, og godtgjørelsen for ingen del er fastsatt for å gi arbeidsvederlag i tillegg til kostnadsdekningen, se skattebetalingsforskriften § 5‑6‑12 niende ledd. Ulegitimert losjigodtgjørelse (nattillegg) skal i tillegg oppfylle legitimasjonskravene i § 5‑6‑12 tredje ledd, unntatt opplysning om navn og adresse på overnattingssted eller utleier, jf. § 5‑6‑12 niende ledd siste punktum. Dette gjelder også om nattillegget er utbetalt for rutinemessig tjenesteoppdrag som medfører overnatting.

En tariffavtale er en skriftlig avtale mellom en fagforening (arbeidstakerorganisasjon) og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening om arbeids- og lønnsvilkår eller andre arbeidsforhold, se lov 27. januar 2012 nr. 9 om arbeidstvister § 1 bokstav e. Tariffavtale vil også omfatte avtale mellom arbeidstakerorganisasjon og en enkelt arbeidsgiver. Også i private arbeidsforhold uten tariffavtale kan trekkfritak oppnås dersom tariff- eller regulativbestemmelser for tilsvarende forhold følges. Disse tariff- og regulativbestemmelser må da følges fullt ut, både med hensyn til forutsetningene for utbetaling av godtgjørelsen, godtgjørelsens størrelse og hvordan kostnadene skal dokumenteres. Det vil f.eks. foreligge en tariffavtale selv om den ikke uttaler mer enn en forpliktelse til å følge en annen tariffavtale eller et annet tariffavtalekompleks.

Om et tilfelle hvor det forelå arbeidsgiveravgiftsplikt fordi utbetalte godtgjørelser ikke var i samsvar med tariff- eller regulativbestemmelser, se HRD i Utv. 2007/523 (Rt. 2007/302) (Kværner Oil & Gas AS).

Arbeidsgivere som har utbetalt godtgjørelser som overstiger beløpsgrensene for trekkfritak, kan skille ut den overskytende delen og behandle denne som lønn, når arbeidstakeren ikke gjør opp for differansen, se skattebetalingsforskriften § 5‑6‑14. Resten er da trekkfri når vilkårene for trekkfritak, se ovenfor, er oppfylt.

Med kostnadsrefusjon (utgiftsrefusjon) menes utbetalinger (refusjon) som bare dekker faktiske kostnader som arbeidstakeren har pådratt seg i forbindelse med utførelse av arbeid, jf. skattebetalingsforskriften § 5‑6‑11 første ledd. På samme måte som for utgiftsgodtgjørelser, skal kostnadsrefusjoner bare inngå i arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget hvis de er trekkpliktige, jf. ftrl. § 23‑2 tredje ledd.

Det skal ikke foretas forskuddstrekk i kostnadsrefusjoner når kostnadene dokumenteres med kvittering eller annet originalbilag som vedlegges arbeidsgivers regnskap. Opplysninger om formålet med utgiftsdekningen og navnet på arbeidstakeren skal fremgå av bilaget, reiseregning eller av vedlegg til dette. Ved refusjon av reise- og oppholdsutgifter skal det også fremgå hvem utgiftene omfatter, og hvilke arrangementer den reisende har deltatt på. Ved refusjon av bevertningsutgifter skal også formålet med bevertningen og hvem bevertningen omfatter fremgå, jf. skattebetalingsforskriften § 5‑6‑11 første ledd. Refusjon av kostnader til reise samt kost og losji for pendlere omfattes også av trekkfritaket, jf. nedenfor.

Trekkfritak forutsetter at skattyter har dekket alle kostnader selv, og at arbeidsgiver/oppdragsgiver ikke for noen del har subsidiert de kostnadene som godtgjørelsen er ment å dekke på annen måte enn gjennom kostnadsrefusjonen.

Refusjoner som enten ikke dekker kostnader, eller som skal dekke andre kostnader enn kostnader i forbindelse med utførelse av arbeidet, og hvor nettometoden derfor ikke kan benyttes ved skattleggingen, anses ikke som utgiftsrefusjoner i denne sammenheng. Avgiftsplikten for slike ytelser avgjøres etter de vanlige reglene for lønn og annen godtgjørelse, se ovenfor.

Av skattebetalingsforskriften § 5‑6‑11 åttende ledd framgår at for arbeidsgivers dekning av tillitsvalgtes utgifter til fagforeningsarbeid skal de øvrige bestemmelsene i skattebetalingsforskriften § 5‑6‑11 anvendes så langt de passer.

Det skal ikke foretas forskuddstrekk i refusjon av pendleres faktiske reisekostnader ved besøk i hjemmet på inntil kr 100 880 i året, jf. skattebetalingsforskriften § 5‑6‑11 første ledd annet punktum. Dette gjelder selv om de faktiske kostnadene overstiger avstandsfradraget for besøksreiser. Beløpsgrensen på kr 100 880 gjelder samlede reiseutgifter, dvs. inklusive dekning av bompenger og fergeutgifter, men ikke kost og losji på selve reisen. Beløpsgrensen på kr 100 880 gjelder likevel ikke for besøksreiser med fly innenfor EØS-området, se skattebetalingsforskriften § 5‑6‑11 første ledd tredje punktum.

Om trekkplikt for kostbesparelse ved refusjon av kostutgifter til pendler, se A-14-3.10 Kostbesparelse i hjemmet.

Refusjon av merkostnader til kost, losji og besøksreise for pendlere vil alltid være trekkpliktig og dermed inngå i grunnlaget for arbeidsgiveravgift dersom skattyteren benytter kildeskatteordningen for utenlandske arbeidstakere i sktl. kap. 20, jf. skattebetalingsforskriften § 5‑6‑11 annet ledd og emnet U-14 Utland – kildeskatt på lønn for utenlandske arbeidstakere. For merkostnader til kost får dette bare selvstendig betydning når pendleren ikke har kokemuligheter på oppholdsstedet, siden refusjon av slike kostnader er trekkpliktig også for andre skattytere som har kokemuligheter på oppholdsstedet.

For refusjon av kostnader på yrkesreise/yrkesopphold gjelder de vanlige reglene i skattebetalingsforskriften § 5‑6‑11 og § 5‑6‑12, også om arbeidstakeren benytter kildeskatteordningen for utenlandske arbeidstakere.

Om skillet mellom yrkesreise/-opphold og pendlerreise/-opphold, se emnet R-7 Reise – avgrensning mellom arbeidsreiser, besøksreiser og yrkesreiser.

Refusjon av kostnader til kost og losji under arbeidsopphold og kostnader til besøksreiser for utenlandske sokkelarbeidere (bosatt innenfor eller utenfor EØS) som utelukkende er skattepliktige etter petroleumsskatteloven, vil alltid være trekkpliktig og inngå i grunnlaget for arbeidsgiveravgift når mottaker velger standardfradrag for utenlandske arbeidstakere jf. skattebetalingsforskriften § 5‑6‑11 annet ledd. Nærmere om standardfradraget, se emnet U-17 Utland – lønnsinntekter og pensjonsinntekter mv., U-17-13.2.4 Nærmere om standardfradrag etter sktl. § 6‑70.

For refusjon av kostnader på yrkesreise/yrkesopphold gjelder de vanlige reglene i skattebetalingsforskriften § 5‑6‑11 og § 5‑6‑12, også for utenlandsk sokkelarbeider som velger standardfradrag.

Utenlandske sjøfolk som bare er begrenset skattepliktig til Norge etter sktl. § 2‑3 første ledd bokstav h, skal ha standardfradrag, jf. sktl. § 6‑70 første ledd. Eventuell refusjon av kostnader til dekning av kost og losji om bord og til dekning av kostnader til besøksreiser er i slike tilfeller trekkpliktig og inngår i arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget, jf. skattebetalingsforskriften § 5‑6‑11 annet ledd. Nærmere om standardfradraget, se emnet U-17 Utland – lønnsinntekter og pensjonsinntekter mv..

For refusjon av kostnader på yrkesreise/yrkesopphold gjelder de vanlige reglene i skattebetalingsforskriften § 5‑6‑11 og § 5‑6‑12, også for utenlandske sjøfolk som skal ha standardfradrag.

Som kostnadsrefusjon regnes også dekning av diverse utgifter uten bilag som kostnader til bompassering, parkeringsautomater o.l., jf. skattebetalingsforskriften § 5‑6‑11 sjette ledd. En forutsetning er at utgiftene kan anses som kostnader i forbindelse med arbeidet/oppdraget og kostnadene fremgår av reiseregningen.

For at utbetaling til dekning av kostnader til billett for reise med fly eller jernbane ut over ordinær billettpris (for eksempel komfortbillett eller lignende) skal anses trekkfri, må kostnadene legitimeres med togbillett, kvittering eller annen dokumentasjon fra reiseselskapet, jf. skattebetalingsforskriften § 5‑6‑11 tredje ledd første punktum. Dette gjelder likevel ikke for de tilfellene hvor arbeidsgiver betaler slike reiser direkte til reiseselskapet på bakgrunn av faktura.

For billettløse reiser må kostnadene legitimeres overfor arbeidsgiveren ved reisebeskrivelse fra reiseselskapet som gir opplysninger om foretatte reiser. Reisebeskrivelse med bekreftelse på bestilt og betalt reise er ikke tilstrekkelig dokumentasjon. Reisebeskrivelse for den foretatte reisen skal angi arbeidstakers navn, tid og sted for avreise og ankomst samt pris, jf. skattebetalingsforskriften § 5‑6‑11 tredje ledd annet punktum. Kan ikke reiseselskapet levere en reisebeskrivelse for foretatte reiser, må det dokumenteres på annen måte at utgiften er pådratt. For flyreiser betalt med kredittkort vil det sammen med belastningen for reisen ofte forekomme opplysninger om reisestrekning, dato og navn på den reisende. Dette anses som tilstrekkelig dokumentasjon. Dersom utskrift fra kreditt- eller bankkort som er benyttet ved betalingen ikke inneholder opplysninger om reisestrekning mv., må det i tillegg legges ved bestillingsbekreftelse/reisedokument og boardingkort/setekvittering. Slik dokumentasjon sett under ett anses å være tilstrekkelig dokumentasjon på lik linje med reisebeskrivelse/spesifisert reisekvittering for gjennomførte reiser.

Refusjon av utgifter ved kjøp av billettløse reiser i form av kort som gjelder et begrenset antall reiser, må også legitimeres med faktura fra reiseselskapet. Refusjon til dekning av kostnader ved kjøp av billettløse reiser i form av kort som gjelder et ubegrenset antall reiser i et begrenset tidsrom, Travel Pass og lignende ordninger, skal anses trekkfrie når kostnadene legitimeres med faktura fra reiseselskapet og arbeidstaker også sender fortløpende reisebeskrivelser over alle foretatte reiser i det tidsrommet kortet gjelder. Reisebeskrivelsen skal ha et tilsvarende innhold som nevnt ovenfor, men med unntak for opplysninger om pris.

Er ikke dokumentasjonsvilkårene oppfylt, skal utbetalingen behandles som lønn. Arbeidsgiver plikter da å foreta forskuddstrekk og betale arbeidsgiveravgift.

I andre tilfeller må reisekostnadene dokumenteres med underskrevet reiseregning fra arbeidstakeren som angir hvilket kommunikasjonsmiddel som er benyttet, og billettpris på strekningen, jf. skattebetalingsforskriften § 5‑6‑11 tredje ledd siste punktum.

Om bilgodtgjørelse for besøksreiser, se A-14-3.7.12 Bilgodtgjørelse for besøksreiser.

Arbeidsgivers refusjon av arbeidstakers utlegg til tjenstlige samtaler som er nærmere spesifisert, se emnet E-3 Elektronisk kommunikasjon (telefon mv.), E-3-1.9 Skattefri refusjon utenfor sjablongregelen, vil være unntatt trekkplikt.

Naturalytelser skal inngå i grunnlaget for arbeidsgiveravgift i den utstrekning ytelsene er trekkpliktige, jf. ftrl. § 23‑2 tredje ledd. Naturalytelser som ikke er skattepliktige vil aldri være trekkpliktige og vil dermed heller ikke inngå i grunnlaget for arbeidsgiveravgift. Om unntak for de tilfellene hvor fri kost på sokkelen er trekkfri, se A-14-3.9.5 Særregel om arbeidsgiveravgift for fri kost på sokkelen.

Naturalytelser som er skattepliktige, er i utgangspunktet trekkpliktige, jf. sktbl. § 5‑6 første ledd bokstav a, og skal inngå i grunnlaget for arbeidsgiveravgift. Om unntak fra trekkplikt, se nedenfor.

Naturalytelse i form av helt eller delvis fri kost, losji og/eller besøksreise til hjemmet for pendlere, vil være trekkpliktig og dermed inngå i grunnlaget for arbeidsgiveravgift for skattyter som benytter kildeskatteordningen for utenlandske arbeidstakere i sktl. kap. 20 på tidspunktet for det aktuelle skattetrekket, se skattebetalingsforskriften § 5‑8‑10 syvende ledd og § 5‑6‑10 første ledd bokstav a siste punktum. Dette gjelder på samme måte som for tilsvarende utgiftsgodtgjørelser, se A-14-3.7.4 Utgiftsgodtgjørelse som dekker merkostnader for pendler som benytter kildeskatteordningen for utenlandske arbeidstakere.

Det skal betales arbeidsgiveravgift av fordel ved fri bolig ved arbeidsopphold i utlandet i den utstrekning fordelen skal tas med ved beregning av forskuddstrekket. Trekkplikten avhenger av om fordelen er skattepliktig. Om skatteplikt, se emnet B-12 Bolig – fri bolig, B-12-1.4 Fri bolig i utlandet.

Følgende naturalytelser er fritatt for forskuddstrekk:

• fri transport ved reise til og fra arbeidet hvis arbeidsgiver besørger transporten ved å eie eller disponere plass på kommunikasjonsmiddel. jf. skattebetalingsforskriften § 5‑6‑10 første ledd bokstav a. Kjøper arbeidsgiver billett hos reiseselskapet, gjelder trekkfritaket bare for kostnader som ikke overstiger 100 880 kroner i året. Beløpsgrensen på kr 100 880 gjelder i slike tilfeller samlet for arbeidsgivers dekning av kostnader til reise mellom hjem og arbeidssted og besøksreiser.
• naturalytelser i form av helt eller delvis fri bruk/utlån av kapitalgjenstander mv. til arbeidstakeren uten overdragelse av eiendomsretten, jf. skattebetalingsforskriften § 5‑6‑10 første ledd bokstav b. Det er likevel trekkplikt for fri bil og fri bolig, se emnet B-7 Bil – privat bruk og emnet B-12 Bolig – fri bolig. Full disposisjonsrett i den vesentligste delen av gjenstandens økonomiske levetid likestilles med eiendomsrett.
• fritt losji under arbeidsopphold utenfor hjemmet under forutsetning av at arbeidstakeren ville hatt krav på fradrag for merkostnader til losji ved arbeidsoppholdet, jf. skattebetalingsforskriften § 5‑8‑10 fjerde ledd. Om fri bolig ved arbeidsopphold i utlandet, se A-14-3.9.3 Fri bolig ved arbeidsopphold i utlandet. Om trekkplikt for helt eller delvis fritt losji for pendlere som benytter kildeskatteordningen for utenlandske arbeidstakere i sktl. kap. 20, se A-14-3.9.2 Fri kost, losji og/eller besøksreise til hjemmet for pendler som benytter kildeskatteordningen for utenlandske arbeidstakere.
• fri kost under arbeidsopphold utenfor hjemmet under forutsetning av at arbeidstakeren ville hatt krav på fradrag for merkostnader til kost ved arbeidsoppholdet, jf. skattebetalingsforskriften § 5‑8‑10 femte ledd. Trekkfritaket gjelder ikke for kostbesparelse for pendlere, se skattebetalingsforskriften § 5‑8‑13 første ledd. Om trekkplikt for fri kost for pendlere som benytter kildeskatteordningen for utenlandske arbeidstakere i sktl. kap. 20, se A-14-3.9.2 Fri kost, losji og/eller besøksreise til hjemmet for pendler som benytter kildeskatteordningen for utenlandske arbeidstakere.
• fri transport ved besøksreise til hjemmet hvis arbeidsgiver besørger transporten ved å eie eller disponere plass på kommunikasjonsmiddel, jf. skattebetalingsforskriften § 5‑6‑10 første ledd bokstav a. Dette gjelder også fri transport ved besøksreiser for arbeidstaker som er skattepliktig som bosatt i Norge og som pendler til bolig i utlandet. Kjøper arbeidsgiver billett hos reiseselskapet, gjelder trekkfritaket bare for kostnader som ikke overstiger 100 880 kroner i året. Beløpsgrensen på kr 100 880 gjelder i slike tilfeller samlet for arbeidsgivers dekning av kostnader til reise mellom hjem og arbeidssted og besøksreiser. Beløpsgrensen på kr 100 880 gjelder ikke for pendleres besøksreiser med fly innenfor EØS-området. Om trekkplikt ved helt eller delvis fri besøksreise for pendlere som benytter kildeskatteordningen for utenlandske arbeidstakere i sktl. kap. 20, se A-14-3.9.2 Fri kost, losji og/eller besøksreise til hjemmet for pendler som benytter kildeskatteordningen for utenlandske arbeidstakere.
• fritt opphold om bord på skip, jf. skattebetalingsforskriften § 5‑8‑10 sjette ledd. Dette gjelder også om skattyter skal ha standardfradrag for utenlandsk arbeidstaker etter sktl. § 6‑70 første ledd.
• fritt opphold på sokkelinnretning, men fri kost er bare trekkfri hvis den er unntatt beskatning etter sktl. § 5‑15 første ledd bokstav e nr. 1, jf. skattebetalingsforskriften § 5‑8‑10 sjette ledd. Om de særlige reglene for fri kost for sokkelarbeidere, se emnet S-18 Sokkelarbeidere. Om arbeidsgiveravgift for fri kost på sokkelinnretning, se A-14-3.9.5 Særregel om arbeidsgiveravgift for fri kost på sokkelen.

Av skattebetalingsforskriften § 5‑6‑11 åttende ledd framgår at for arbeidsgivers dekning av tillitsvalgtes utgifter til fagforeningsarbeid skal de øvrige bestemmelsene i skattebetalingsforskriften § 5‑6‑11 om utgiftsrefusjoner anvendes så langt de passer.

For verdien av fri kost på sokkelen, jf. sktl. § 5‑15 første ledd bokstav e nr. 1, skal det alltid betales arbeidsgiveravgift, jf. ftrl. § 23‑2 tredje ledd siste punktum. Dette gjelder uavhengig av om verdien inngår i trekkgrunnlaget.

Kostgodtgjørelse utbetalt etter satsene i satsforskriften § 2, og i henhold til vilkår i statlig regulativ, anses bare å dekke skattyters merkostnader. Det skal derfor ikke beregnes noe særskilt tillegg for fordel for kostbesparelse i hjemmet for kostgodtgjørelser utbetalt i samsvar med, eller etter lavere sats enn satsene i satsforskriften. Dette gjelder både for lønnstakere som pendler og lønnstakere som er på tjenestereiser. Arbeidsgiver skal da ikke ta med kostbesparelsen i grunnlaget for arbeidsgiveravgift (eller i trekkgrunnlaget).

Dekker arbeidsgiver kostnadene til kost for lønnstaker under pendleropphold utenfor hjemmet (ikke på tjenestereise), enten etter regning (refusjon) eller som fri kost (naturalytelse), herunder administrativ forpleining, skal mottakeren fordelsbeskattes for kostbesparelse i hjemmet. Arbeidsgiveren skal ta med i grunnlaget for arbeidsgiveravgift (og i trekkgrunnlaget) verdien av kostbesparelse i hjemmet, jf. skattebetalingsforskriften § 5‑8‑13 første ledd. Antall døgn med kostbesparelse er likt antall hele døgn med administrativ forpleining eller dekning etter regning.

I tilfeller hvor arbeidsgiver dekker kostnadene til kost etter regning (refusjon) eller ved administrativ forpleining (fri kost) for lønnstaker på tjenestereise (ikke pendleropphold), er kostbesparelsen ikke skattepliktig for mottakeren, jf. FSFIN § 5‑15‑5 femte ledd. Arbeidsgiver skal da ikke ta med kostbesparelse i grunnlaget for arbeidsgiveravgift (eller i trekkgrunnlaget).

Om grensen mellom pendleropphold og opphold på tjenestereise, se emnet R-7 Reise – avgrensning mellom arbeidsreiser, besøksreiser og yrkesreiser.

Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift av godtgjørelse for privat pass av barn som ikke har fylt 12 år før utgangen av inntektsåret, jf. ftrl. § 23‑2 sjette ledd. For barn som har særlig behov for omsorg og pleie, gjelder det ingen øvre aldersgrense. Om særlig behov for omsorg og pleie, se emnet F-19 Foreldrefradrag, F-19-2.4 Særskilt behov for omsorg og pleie for barn som er 12 år eller eldre.

Fritaket for arbeidsgiveravgift gjelder selv om beløpet overstiger grensen på kr 60 000 for arbeid i privat hjem og fritidsbolig, se A-14-3.12.6 Grensen på kr 60 000, og selv om barnepasser utfører noe ordinært husarbeid ved siden av barnepass.

Uttrykket «pass av barn» omfatter vanlig tilsyn og stell. Godtgjørelse for behandling av barnets særlige pleie- eller omsorgsbehov i form av trening, fysioterapi, undervisning, medisinsk stell mv., omfattes ikke av fritaket i ftrl. § 23‑2 sjette ledd. Dette gjelder uansett barnets alder. Slik utbetaling kan imidlertid være fritatt for arbeidsgiveravgift etter ftrl. § 23‑2 syvende ledd, se A-14-3.12 Lønnet arbeid i privat hjem og fritidsbolig, forutsatt at bestemmelsens øvrige vilkår er oppfylt.

Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift av lønnet arbeid som skjer på eller i tilknytning til arbeidsgiverens hjem og fritidsbolig, jf. ftrl. § 23‑2 syvende ledd og forskrift 19. november 1997 nr. 1173 om avgrensning av arbeidsgiveravgiftsfritaket etter folketrygdloven § 23‑2 sjuende ledd for private arbeidsoppdrag i hjemmet mv., når alle vilkårene nedenfor er oppfylt

• lønnen er ikke fradragsberettiget for arbeidsgiveren, se A-14-3.12.3 Nærmere om kravet til at det ikke må være fradragsrett
• visse vilkår vedrørende arbeidstakeren er oppfylt, se A-14-3.12.4 Nærmere om vilkår knyttet til arbeidstakeren
• avtalen er inngått mellom private, se A-14-3.12.5 Avtalen må være inngått mellom private, og
• samlet lønn av denne typen fra vedkommende husstand overstiger ikke kr 60 000 i inntektsåret, se A-14-3.12.6 Grensen på kr 60 000.

Om bruk av forenklet a-melding ved innrapportering av slike ytelser, se Skatteforvaltningshåndboken.

Om skatteplikt for mottaker, se emnet S-14 Skattefri arbeidsinntekt.

Om særskilt unntak fra arbeidsgiveravgift for privat pass av barn, se A-14-3.11 Privat pass av barn.

Avgiftsfritaket gjelder arbeid som skjer på eller i tilknytning til arbeidsgiverens fritaksbehandlede bolig og/eller fritidsbolig, del av regnskapsbehandlet bolig som arbeidsgiveren selv benytter eller eventuell leid bolig som arbeidsgiveren bruker som egen bolig. Dette gjelder f.eks. omsorgsfunksjoner i hjemmet, innkjøp, matlaging, renhold, hagestell, snømåking, hjelp ifm. flytting, hundelufting, leksehjelp, bistand i forbindelse med selskaper/feiringer i hjemmet og vedlikehold eller reparasjon av bolig- eller fritidseiendom, innbo eller privat kjøretøy. Påkostning etter innflytting godtas som arbeid i tilknytning til boligen. Det samme gjelder bygging av garasje. Derimot omfattes ikke arbeid på byggeplassen før bolig eller fritidsbolig tas i bruk av arbeidsgiveren.

Arbeidet må i utgangspunktet utføres i hjemmet eller fritidsboligen. Dersom en gjenstand må sendes bort for f.eks. vedlikehold, regnes dette arbeidet ikke som arbeid i hjemmet. Når det er mest praktisk å utføre arbeidet et annet sted, f.eks. hjemme hos en privat oppdragstaker, kan arbeidet likevel utføres der. Det forutsettes at et slikt annet arbeidssted ikke har et «profesjonelt preg».

Arbeid som ikke anses å være utført for husholdningen som sådan, faller utenfor fritaket. Et eksempel på dette kan være at en person engasjeres til å avholde kurs i en privatbolig, f.eks. bakekurs eller dansekurs for personer som i hovedsak ikke omfattes av husstanden.

I borettslag/boligsameier o.l. vil hver husstand med selvstendig husholdning omfattes av avgiftsfritaket. Arbeid på fellesarealer anses i utgangspunktet utført for borettslaget/boligsameiet. Arbeid utført på areal hvor den enkelte andelseier/borettshaver har eksklusiv bruksrett, anses som arbeid i tilknytning til det enkelte private hjem. Det samme gjelder hvis borettshaveren/andelseieren betaler en annen person for å utføre vedkommendes andel av dugnadsarbeid.

Arbeidsgiveren må ikke ha rett til fradrag i sin inntekt for lønnskostnadene, verken direkte eller gjennom avskrivninger. Således vil f.eks. lønnskostnader som inngår i arbeidsgiverens virksomhet eller gjelder vedlikeholdsarbeid på utleid del av regnskapsbehandlet bolig falle utenfor fritaksordningen. Vedlikeholdsarbeid på fritaksbehandlet bolig eller på egen leilighet i regnskapsbehandlet bolig er ikke fradragsberettiget. Påkostning på egen bolig vil omfattes av ordningen uavhengig av om boligen regnskapsbehandles eller ikke. Således vil det ikke ha noen betydning om kostnadene inngår i en kostpris som senere vil få betydning for gevinstberegning.

Et arbeidsoppdrag faller utenfor ordningen dersom det utføres av en næringsdrivende, med mindre oppdraget faller utenfor næringsvirksomheten. Dette gjelder uavhengig av om virksomheten drives som enkeltpersonforetak eller selskap med deltakerfastsetting. For eksempel vil ikke en selvstendig næringsdrivende snekker som påtar seg snekkeroppdrag i private hjem og fritidsboliger omfattes av ordningen. Derimot er det ingenting i veien for at en næringsdrivende opptrer som lønnsmottaker på et annet felt enn hans daglige virke som næringsdrivende. Et eksempel er en næringsdrivende snekker som påtar seg snømåking, renhold etc. i private hjem.

Er en snekker f.eks. lønnsmottaker i et større foretak, kan vedkommende i tillegg være lønnsmottaker og utføre snekkeroppdrag hos en arbeidsgiver som er omfattet av avgiftsfritaksordningen. Har den private arbeidsgiveren inngått avtale med en hovedoppdragstaker (f.eks. en byggmester), vil fritaksordningen ikke omfatte utbetalinger til arbeids- eller oppdragstaker hos hovedoppdragstakeren, når dette naturlig kunne vært en del av hovedoppdraget.

Er arbeidstakeren ansatt i et aksjeselskap hvor han har dominerende innflytelse, er det et vilkår for fritak at oppdraget etter sin art ikke omfattes av selskapets virksomhet.

Det vises for øvrig til Ot.prp. nr. 1 (1995–1996) pkt. 3.2.2.

Arbeidsoppdraget må være inngått av arbeidsgiveren som privatperson.

Et arbeidsoppdrag går ikke inn under avgiftsfritaket dersom det utføres av

• en ansatt som har dominerende eierandel eller innflytelse i et aksjeselskap, når oppdraget etter sin art omfattes av selskapets virksomhet
• en arbeids- eller oppdragstaker hos en hovedoppdragstaker som oppdragsgiveren har inngått avtale med.

Det kan således ikke gjøres avtale via en arbeidsgiver til den som skal utføre arbeidet. Et entreprenørforetak kan f.eks. ikke la den private oppdragsgiveren engasjere en av entreprenørens ansatte for en del av entreprisen. Det samme vil gjelde for tilfeller hvor et foretak lager et arrangement hvor deres egne ansatte overtar foretakets oppdrag som private arbeidsoppdrag i hjemmet.

Utbetalinger fra et sameie, for eksempel godtgjørelse til styremedlemmer mv. i boligsameier, anses å komme fra boligsameiet som sådan, og ikke fra den enkelte sameier. Dette gjelder uavhengig av antall sameiere/boenheter. I disse tilfellene vil derfor ikke unntaket fra avgiftsplikt komme til anvendelse. Tilsvarende løsning er lagt til grunn for beløpsgrensen for lønnsopplysningsplikt, jf. FIN 24. oktober 2007 i Utv. 2007/1576.

Lønnsutbetaling som inngår i ordningen og som tidfestes hos utbetaleren i inntektsåret, må til sammen ikke overstige kr 60 000 jf. ftrl. § 23‑2 syvende ledd. Inn under dette går feriepenger, verdien av fri kost og losji samt andre ytelser som inngår i grunnlaget for arbeidsgiveravgift. Utbetalinger av lønn (f.eks. til pass og stell av barn) som er fritatt for arbeidsgiveravgift, inngår ikke i grunnlaget for grensen på kr 60 000. Derimot vil andre utbetalinger som ikke overstiger kr 6 000, og som følgelig er skattefrie for mottaker etter sktl. § 5‑15 første ledd bokstav i, inngå i grunnlaget for grensen på kr 60 000.

Grensen på kr 60 000 gjelder for samlede utbetalinger fra hele husstanden. Tallet på medlemmer i husstanden er uten betydning. For generasjonsboliger gjelder grensen for hver av husstandene dersom de har egen husholdning. I et sameie med bruttofastsetting (selveierleiligheter) skal hver enkelt husstand behandles for seg.

Overstiger samlede utbetalinger fra en husstand grensen på kr 60 000 i året, må det betales arbeidsgiveravgift av hele beløpet. Det må da betales arbeidsgiveravgift av alle lønnsutbetalinger som er gjort tidligere i året. Arbeidsgiver kan i slike tilfeller ikke fortsette å bruke forenklet a-melding for senere lønnsutbetalinger i det samme året.

Godtgjørelse til verge etter vergemålsloven § 30 som dekkes av den vergetrengende, er fritatt for arbeidsgiveravgift i samme utstrekning som lønnet arbeid i privat hjem og fritidsbolig, jf. forskrift 19. november 1997 nr. 1173 om avgrensning av arbeidsgiveravgiftsfritaket etter ftrl. § 23‑2 sjuende ledd for private arbeidsoppdrag i hjemmet mv. § 2 tredje ledd. Fritaket gjelder selv om den vergetrengende krever inntektsfradrag for godtgjørelsen. Beløpsgrensen på kr 60 000 gjelder felles for godtgjørelse til verge og for godtgjørelse for privat arbeid i hjemmet.

Veldedig eller allmennyttig institusjon eller organisasjon er etter ftrl. § 23‑2 åttende ledd i visse tilfeller fritatt for å betale arbeidsgiveravgift av lønnsutbetalinger mv. Dette gjelder dersom alle følgende vilkår er oppfylt

• organisasjonen anses som veldedig eller allmennyttig, se emnet S-15 Skattefrie institusjoner mv.
• samlet lønnsutbetaling til den enkelte arbeidstaker ikke overstiger kr 80 000 i inntektsåret, se A-14-3.14.2 Vilkår knyttet til utbetaling til den enkelte arbeidstaker
• organisasjonens samlete lønnsutbetalinger ikke overstiger kr 800 000 i året, se A-14-3.14.3 Vilkåret om maksimalt kr 800 000 i samlede lønnsutbetalinger
• lønnskostnadene knytter seg ikke til institusjonens eller organisasjonens skattepliktige virksomhet, se A-14-3.14.4 Lønnsutbetalinger i virksomhet.

Fritaket for arbeidsgiveravgift gjelder bare for utbetaling til arbeidstakere hvor lønnsutbetalingene til den enkelte arbeidstaker tidfestet hos utbetaleren i inntektsåret til sammen ikke overstiger kr 80 000, herunder eventuelt medregnet verdien av fri kost og losji, utbetalte feriepenger og andre ytelser som inngår i grunnlaget for arbeidsgiveravgift, jf. ftrl. § 23‑2 åttende ledd annet punktum. Uttrykket «lønnsutbetalinger» omfatter også trekkpliktige utgiftsgodtgjørelser.

Overstiger utbetalingen til en enkelt arbeidstaker kr 80 000 i ett år, skal organisasjonen betale arbeidsgiveravgift av hele lønnsutbetalingen til vedkommende. Organisasjonen har likevel fritak for arbeidsgiveravgift på lønn til andre av arbeidstakerne, såfremt vilkårene for dette er oppfylt.

Overstiger totale lønnsutbetalinger fra organisasjonen kr 800 000 i ett år, vil den samlede lønnsutbetaling bli arbeidsgiveravgiftspliktig. Ved beregningen av de totale lønnsutbetalingene, skal både lønn over og under kr 80 000 til den enkelte arbeidstaker tas med. Utbetalinger på kr 10 000 eller lavere som er skattefrie for mottaker, inngår også i beregningsgrunnlaget.

Dersom organisasjonen består av flere underavdelinger/-grupper med eget styre, vil grensebeløpet på kr 800 000 gjelde for hver underavdeling/gruppe, se https://www.skatteetaten.no/rettskilder/type/uttalelser/prinsipputtalelser/brosjyren-skatt-for-frivillige-og-ideelle-organisasjoner-er-oppdatert---kravene-til-beregningsenhet-for-grensebelopene-for-skatteplikt-og-plikt-til-a-betale-arbeidsgiveravgift/

Fritaket gjelder ikke lønnskostnader som er knyttet til eventuell skattepliktig virksomhet som institusjonen eller organisasjonen driver, jf. ftrl. § 23‑2 åttende ledd første punktum. Slike lønnskostnader skal holdes utenfor ved beregning av om organisasjonens lønnskostnader overstiger kr 800 000 eller ikke, jf. ftrl. § 23‑2 åttende ledd tredje punktum. Om hva som er virksomhet, se emnet V-9 Virksomhet – allment. Om når en slik institusjon/organisasjon er skattepliktig for virksomhet, se emnet S-15 Skattefrie institusjoner mv., S-15-4 Økonomisk virksomhet, herunder utleie av fast eiendom.

Drives det virksomhet ved siden av den allmennyttige eller veldedige aktiviteten, men denne virksomheten er unntatt fra beskatning på grunn av at omsetningen ikke overstiger kr 140 000, se sktl. § 2‑32 annet ledd siste punktum, er lønn knyttet til virksomheten fritatt for arbeidsgiveravgift og går derfor inn i grunnlaget for grensen på kr 800 000. Det samme gjelder dersom virksomheten er skattefri fordi den anses å realisere organisasjonens ideelle formål, se emnet S-15 Skattefrie institusjoner mv., S-15-4.8 Virksomhet som realiserer/virkeliggjør et ikke-ervervsmessig formål.

Arbeider en person dels i den skattepliktige virksomheten og dels i den veldedige/allmennyttige aktiviteten (herunder eventuell skattefri virksomhet), må lønnen ved anvendelsen av reglene ovenfor fordeles skjønnsmessig i en del som gjelder den skattepliktige virksomheten og en del som gjelder den skattefrie aktiviteten.

Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift av vederlag for utnyttelse av immateriell rettighet i motsetning til vederlag for utført arbeid. Det skal således ikke betales arbeidsgiveravgift av f.eks. såkalt gjenbrukshonorar som utbetales til oversettere, reprisehonorar til skuespillere og andre som har medvirket i tv-program når gjenbruken ikke har medført ytterligere aktivitet for vedkommende. Slik godtgjørelse er etter lang forvaltningspraksis ansett som avkastning av immateriell rettighet og dermed fordel vunnet ved kapital.

Om forfatterhonorar, se A-14-7.9 Forfatterhonorar.

Om et tilfelle hvor skattyters vederlag for patenterbar oppfinnelse, utbetalt etter avtale med arbeidsgiver, ble ansett som fordel vunnet ved arbeid, se HRD i Utv. 2003/811 (Rt. 2003/504) (Lundgaard).

Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift av lønn, herunder feriepenger, eller pensjon over driften som er innvunnet før arbeidstaker dør, men som forfaller til betaling etter dødsfallet.

Om arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget ved summarisk fellesoppgjør, se Skatteforvaltningshåndboken.

Arbeidsgiveravgiftspliktig ytelse som skal innrapporteres, skal tas med i grunnlaget for den måneden ytelsen tidfestes hos arbeidstakeren. Således skal feriepenger tas med i grunnlaget for den måneden pengene utbetales. Om tidfesting for arbeidstakeren, se emnet T-3 Tidfesting – kontantprinsippet.

Arbeidsgiveravgiftspliktig ytelse som er under minstegrensen for innrapporteringsplikt, tas med i grunnlaget for den måneden ytelsen utbetales.

Arbeidsgivers tilskudd og premie til tjenestepensjonsordninger skal tas med i grunnlaget for beregning av arbeidsgiveravgift for den måneden hvor betalingen foretas, se HRD. i Utv. 2003/227 (Rt. 2003/60) (Fredrikstad Energi).

Avgjørelse som gjelder arbeidsgiveravgiften ved fastsettingen hos utbetaleren (arbeidsgiveren) om at vederlaget er godtgjørelse i eller utenfor virksomhet, skal legges til grunn for fastsettingen av personinntekt og trygdeavgift hos mottakeren jf. FSSD § 12‑2‑1.

Plikten til å betale arbeidsgiveravgift etter norsk intern rett er i utgangspunktet knyttet til lønnsopplysningsplikten/trekkplikten, se ftrl. § 23‑2 første ledd, jf. skatteforvaltningsloven § 7‑2. Lønnsopplysningsplikt foreligger i en viss utstrekning også for utenlandske arbeidsgivere og for norske arbeidsgivere ved utbetalinger til personer bosatt i utlandet. Ved utbetalinger til personer bosatt i utlandet er lønnsopplysningsplikten begrenset i henhold til skatteforvaltningsforskriften § 7‑2‑7 og § 7‑2‑8, se nedenfor. For utenlandske statsborgere som utfører arbeid i utlandet, er avgiftsplikten begrenset i henhold til ftrl. § 23‑2 niende ledd, se A-14-4.2.2 Utenlandsk statsborger utfører arbeid i utlandet. Begrensninger gjelder også for utbetalinger til visse grupper personer som er utstasjonert i utlandet, jf. A-14-4.2.5 Utbetaling til person utstasjonert i utlandet for misjonsmenighet eller humanitær organisasjon.

Plikten til å betale arbeidsgiveravgift kan også være begrenset i henhold til EØS-avtalens trygderegler og avtale om trygd inngått med andre land med hjemmel i ftrl. § 1‑3, se A-14-4.4 EØS-avtalen art. 29 og trygdeforordningen ((EF) nr. 883/2004) og Rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 og A-14-4.5 Trygdeavtaler (sosialkonvensjoner).

Ved utbetalinger fra utenlandske arbeidsgivere som ikke omfattes av de norske reglene om lønnsopplysningsplikt, foreligger det likevel plikt til å betale arbeidsgiveravgift hvis arbeidstakeren i henhold til EØS-avtalens trygderegler er omfattet av norsk trygdelovgivning, eller av avtale om trygd inngått med andre land med hjemmel i ftrl. § 1‑3, se ftrl. § 23‑4 a.

En arbeidsgiver bosatt/hjemmehørende i Norge har i utgangspunktet lønnsopplysningsplikt for lønn og annen godtgjørelse for arbeid utført i utlandet av en arbeidstaker som er bosatt i Norge, jf. sktfvl. § 7‑2. Dermed foreligger det også plikt til å betale arbeidsgiveravgift, jf. ftrl. § 23‑2 første ledd. Om unntak, se nedenfor.

For arbeid utført i utlandet av utenlandsk statsborger foreligger det ikke avgiftsplikt hvis vedkommende ikke er pliktig/frivillig medlem i norsk trygd, jf. ftrl. § 23‑2 niende ledd og FIN 2. februar 2006 i Utv. 2006/488. Dette gjelder uavhengig av hvor vedkommende anses skattemessig bosatt.

Er arbeid utført i utlandet av en person som ikke anses skattemessig bosatt i Norge, foreligger det ikke arbeidsgiveravgiftsplikt hvis lønnsopplysningsplikten er bortfalt, jf. skatteforvaltningsforskriften § 7‑2‑7 bokstav b og c, som regulerer opplysningsplikten når mottaker oppholder seg eller er bosatt i utlandet, sml. ftrl. § 23‑2 niende ledd. For at lønnsopplysningsplikten skal være bortfalt, må

• arbeidstakeren ikke være skattemessig bosatt i Norge etter norsk internrett
• arbeidet være utført i et land som Norge har skatteavtale med
• arbeidsgiver ha fast driftssted i arbeidsstaten og
• utbetalingen (med rette) være belastet dette faste driftsstedet

For arbeidstakere som har vært skattepliktige som bosatt i Norge gjelder unntaket bare når det foreligger vedtak fra skattemyndighetene om opphør av skatteplikt, eller skattemyndighetene på annen måte har konkludert med at skatteplikten er opphørt.

Unntaket gjelder ikke hvis arbeidstakeren er omfattet av norsk trygd etter Rådsforordning (EF) nr. 883/2004 som trådte i kraft i Norge fra 1. juni 2012, Rådsforordning nr. 1408/71 eller en sosialkonvensjon, jf. ftrl. § 23‑4 a.

En arbeidsgiver bosatt/hjemmehørende i Norge har i utgangspunktet lønnsopplysningsplikt og dermed også arbeidsgiveravgiftsplikt for lønn og annen godtgjørelse for arbeid utført i Norge av arbeidstaker bosatt i utlandet. I utgangspunktet gjelder dette uten hensyn til om mottakeren er trygdet etter norsk trygdelovgivning eller skattepliktig etter norsk skattelovgivning. Om hvem som skal anses som arbeidsgiver ved utleie av arbeidskraft, se HRD i Utv. 1985/535 (Rt. 1985/957) og HRD Utv. 1985/547 (Rt. 1985/977).

Det er ikke plikt til å betale arbeidsgiveravgift hvis arbeidstakeren ikke omfattes av de norske trygdereglene i henhold til EØS-avtalens trygderegler eller annen avtale om trygd inngått med andre land. Se nærmere A-14-4.4 EØS-avtalen art. 29 og trygdeforordningen ((EF) nr. 883/2004) og Rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 og A-14-4.5 Trygdeavtaler (sosialkonvensjoner). Unntak gjelder også for utenlandske artister, se A-14-4.6 Utenlandske artister mv. og for diplomater, se A-14-4.3.4 Diplomater unntatt fra trygd i Norge.

I andre tilfeller hvor arbeidsgiver kan dokumentere at det betales en avgift av tilsvarende art til arbeidstakerens hjemland av de samme lønnsutbetalingene som avgiftsbelegges i Norge, kan skattemyndighetene etter søknad ettergi/nedsette arbeidsgiveravgiften, jf. sktfvl. § 9‑9. Hvis avgiften til hjemlandet er den samme eller høyere enn avgiften i Norge, kan avgiften i Norge ettergis i sin helhet. Er avgiften i hjemlandet lavere, kan avgiften i Norge nedsettes med det beløpet som er betalt i hjemlandet.

Det er ikke avgiftsplikt for lønn og annen godtgjørelse for religiøst, humanitært eller filantropisk arbeid utført av person utstasjonert i utlandet av misjonsmenighet eller humanitær organisasjon i Norge når arbeidsoppholdet i utlandet varer i minst to år regnet fra dato til dato, jf. ftrl. § 23‑2 niende ledd og FIN 2. februar 2006 i Utv. 2006/488. Avgiftsfritaket gjelder fra første dag hvis det kan sannsynliggjøres at oppholdet vil vare i minst to år.

Det er i utgangpunktet avgiftsplikt for ansatte som arbeider på norsk kontinentalsokkel, i norsk territorialfarvann og i sonene opprettet i medhold av økonomiske soneloven.

Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift av godtgjørelse for arbeid på norsk kontinentalsokkel, i norsk territorialfarvann eller i sonene opprettet i medhold av økonomiske soneloven, når arbeidet utføres av en utenlandsk arbeidstaker som ikke er medlem i folketrygden, jf. ftrl. § 23‑2 niende ledd første punktum.

En arbeidsgiver bosatt/hjemmehørende i utlandet har lønnsopplysningsplikt, og har dermed også plikt til å betale arbeidsgiveravgift av lønn mv. til en arbeidstaker bosatt i Norge som utfører arbeid i Norge, se ftrl. § 23‑2 første ledd, jf. sktfvl. § 7‑2.

For en arbeidsgiver som er bosatt/hjemmehørende i utlandet som utbetaler lønn mv. til arbeidstaker bosatt i utlandet for arbeid utført i Norge, er avgiftsplikten tilsvarende som for en norsk arbeidsgiver, se A-14-4.2.4 Arbeidstaker bosatt i utlandet som utfører arbeid i Norge.

For arbeid utført i utlandet av utenlandsk statsborger foreligger det ikke avgiftsplikt hvis vedkommende ikke er pliktig/frivillig medlem i norsk trygd, jf. ftrl. § 23‑2 niende ledd og FIN 2. februar 2006 i Utv. 2006/488. Dette gjelder uavhengig av hvor vedkommende anses skattemessig bosatt.

Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift av lønn eller annen godtgjørelse til personer som etter Wien-konvensjonen om diplomatisk samkvem artikkel 33 og artikkel 37 er unntatt fra trygden i Norge, jf. ftrl. § 23‑2 ellevte ledd. I den grad den diplomatiske representasjonen har ansatte som ikke omfattes av art. 33 og 37 i Wien-konvensjonen, gjelder de ordinære reglene som er gjengitt ovenfor.

Det foreligger ikke lønnsopplysningsplikt ved utbetalinger fra utenlandsk arbeidsgiver til en arbeidstaker bosatt i Norge for arbeid utført i utlandet. Dermed foreligger det i utgangspunktet heller ikke plikt til å betale arbeidsgiveravgift. Plikt til å betale arbeidsgiveravgift foreligger imidlertid hvis arbeidstakeren omfattes av norsk trygdelovgivning i henhold til EØS-avtalens trygderegler eller avtale om trygd inngått med andre land med hjemmel i ftrl. § 1‑3, jf. ftrl. § 23‑4 a.

Trygdeforordningen (forordning (EF) nr. 883/2004) regulerer hvilken trygdelovgivning som får anvendelse for personer som er statsborgere i et EØS-land og har bostedsmessig og/eller arbeidsmessig tilknytning til ett eller flere andre EØS-land. Disse reglene har også betydning for i hvilket land det skal betales sosiale avgifter. Det er NAV Medlemskap og avgift som avgjør alle saker om lovvalg og medlemskap etter EU-reglene og andre avtaler om trygd.

Etter trygdeforordningen (forordning (EF) nr. 883/2004) er hovedregelen at en EØS-borger som arbeider i et annet EØS-land skal være medlem i arbeidslandets trygdeordning.

Sosiale avgifter (i Norge trygdeavgift og arbeidsgiveravgift) skal betales i det landet hvor arbeidstakeren er medlem av trygdeordningen.

EØS-regelverket inneholder unntak fra hovedregelen om at arbeidsgiveravgift skal betales i arbeidslandet bl.a. for utsendte arbeidstakere og arbeidstakere som utfører arbeid i to eller flere EØS-land. For slike arbeidstakere skal det under gitte forutsetninger betales arbeidsgiveravgift i arbeidstakernes bostedsland, se emnet P-15 Personinntekt – trygdeavgift/pensjonspoeng/pensjonsbeholdning, P-15-3.3.1 Utsendt arbeidstaker fra Norge og P-15-3.3.4 Arbeidstaker som utfører arbeid i to eller flere EØS-land.

Flyvende personell skal etter Trygdeforordningen være trygdet i det landet de har sin hjemmebase, dvs. hvor de starter og avslutter arbeidsperiodene sine. Dette gjelder uavhengig av når de ble ansatt.

Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift i Norge når arbeidstakeren er omfattet av trygdelovgivningen i et annet EØS-land etter reglene i trygdeforordningen. Norske skattemyndigheter får elektronisk melding fra NAV når fritak fra medlemskap i folketrygden er registrert, og legger denne meldingen til grunn for vurderingen av om det foreligger unntak fra plikten til å betale arbeidsgiveravgift. Blankett A1 og andre blanketter fra andre staters myndigheter som fremlegges for norske skattemyndigheter er ikke tilstrekkelig som dokumentasjon på unntak fra plikten til å betale arbeidsgiveravgift.

NAV bekrefter ved elektronisk overføring til skatteetaten at arbeidstaker er unntatt medlemskap i folketrygden og derfor ikke skal betale trygdeavgift til skatteetaten. NAV mottar i all hovedsak melding om unntak fra norsk folketrygd (på SED) fra arbeidstakerens trygdemyndighet. Blankett A1 er en publikumsblankett som arbeidstaker får av sin trygdemyndighet, men det er SED sendt fra samme trygdemyndighet som legges til grunn når NAV registrerer at arbeidstakeren er unntatt folketrygden.

En norsk arbeidsgiver som har ansatte som er omfattet av trygdelovgivningen i et annet EØS-land, har en generell plikt til selv å ta kontakt med myndighetene i det andre landet for å få informasjon om hvilke avgifter som skal betales, og om de praktiske rutinene for å bli registrert som arbeidsgiver og innbetaling av avgift.

Om utenlandsk helsepersonell i Norge og registrering som arbeidsgiver i Sverige, se SKD 7. juli 2000 i Utv. 2000/1474.

Om EØS-avtalens innhold, se emnet P-15 Personinntekt – trygdeavgift/pensjonspoeng/pensjonsbeholdning.

Det skal i utgangspunktet ikke betales arbeidsgiveravgift av lønn, honorarer og annen godtgjørelse til utenlandske artister mv. som er skattepliktig etter lov 13. desember 1996 nr. 87 om skatt på honorar til utenlandske artister mv. (artistskatteloven).

Dersom artisten blir skattepliktig som bosatt i Norge, se emnet U-19 Utland – skattemessig bosted, vil han bli skattepliktig etter skatteloven i stedet for skattepliktig etter artistskatteloven fra og med inntektsåret før det inntektsåret han blir skattepliktig som bosatt.

Den som er arbeidsgiver på det tidspunktet artisten blir skattepliktig som bosatt, har plikt til å levere lønnsopplysninger og betale arbeidsgiveravgift av utbetalt lønn mv. til artisten i det foregående året. Se også emnet U-17 Utland – lønnsinntekter og pensjonsinntekter mv., U-17-4.2 Intern rett, bosatt i utlandet.

Arbeidsgiveravgift er fradragsberettiget i inntekten i den utstrekning den refererer seg til arbeidsgiveravgiftspliktige ytelser i inntektsgivende aktivitet.

Når skattemyndighetene endrer arbeidsgivers fastsetting av arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget ved å øke dette (etterberegner arbeidsgiveravgift), jf. sktfvl. § 12‑1, skal fradraget for avgiftsøkningen i prinsippet tidfestes i det inntektsåret den aktuelle arbeidsgiveravgiftspliktige ytelsen er påløpt. Fradraget for avgiftsøkningen kan likevel tidfestes i det året skattemyndighetene fatter vedtak om en slik økning, når dette ikke medfører økt skattebelastning for arbeidsgiver.

Renter etter sktbl. § 11‑2 er ikke fradragsberettiget, se sktl. § 6‑40 femte ledd. Eventuell tilleggsskatt etter sktfvl. § 14‑3 er heller ikke fradragsberettiget, se emnet B-21 Bot, gebyr mv..

Ubetalt arbeidsgiveravgift som er forfalt til betaling før utgangen av året, og beregnet avgift for siste termin, er fradragsberettiget som gjeld etter sktl. § 4‑1. Det samme gjelder beregnet avgift av påløpt lønn som ikke var forfalt til betaling ved utgangen av året, herunder feriepenger opptjent før denne datoen.

Driver arbeidsgiver barnehage for egen regning eller gir tilskudd til plass i barnehage (hvor arbeidsgiver gjennom eierandel eller ved kapitalinnskudd disponerer reserverte plasser etter nærmere bestemte retningslinjer) er fordelen arbeidstakeren har ved å ha barn i barnehagen en naturalytelse som inngår i grunnlaget for arbeidsgiveravgift, men bare i den utstrekning ytelsen er skattepliktig hos arbeidstaker, se emnet N-1 Naturalytelser i arbeidsforhold, N-1-6.4 Barnehage.

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en alternativ måte å organisere praktisk og personlig bistand på for personer med nedsatt funksjonsevne og stort behov for bistand i dagliglivet i og utenfor hjemmet. Kommunen treffer vedtak om behov for BPA-tjenester og dekning av kostnader.

Den eller de som yter bistanden kan være ansatt hos kommunen eller en profesjonell tilbyder av BPA-tjenester.

Kommunen kan alternativt gi arbeidsgiveransvaret til brukeren, dennes nærstående eller andre på brukerens vegne. I slike tilfeller ansetter brukeren eller dennes nærstående BPA-assistenter selv og betaler lønn og foretar forskuddstrekk på vanlig måte. Brukeren mottar tilskudd fra kommunen til dekning av lønnskostnader mv. I disse tilfellene krever kommunen at brukeren oppretter et enkeltpersonforetak, og at dette foretaket fakturerer kommunen for tilskuddet i BPA-avtalen. Kommunen rapporterer tilskuddet til Skatteetaten som en utbetaling til selvstendig næringsdrivende. Administrering av BPA-tjenester er imidlertid i utgangspunktet ikke egnet til å gå med overskudd, og er derfor ikke virksomhet i skattelovens forstand. Tilskuddet skal derfor ikke behandles som virksomhetsinntekt.

Enkelte år kan det bli et økonomisk overskudd på grunn av underforbruk av tildelte timer ved assistenters sykefravær mv., mens det i andre år kan bli underskudd pga. overforbruk av timer. Administrering av BPA-tjenester skal heller ikke anses som virksomhet i de tilfeller der det ved årsslutt foreligger et overskudd/underskudd som utjevnes igjen når man ser årene bakover eller fremover i sammenheng. Slike overskudd som oppstår enkelte år, men som utjevnes over tid, skal behandles som et skattefritt tilskudd.

Lønn til BPA-assistenter er arbeidsgiveravgiftspliktig etter ftrl. § 23‑2 første ledd. Helse- og omsorgstjenester i en BPA-ordning anses ikke som «lønnet arbeid i private hjem» eller private «omsorgsfunksjoner i hjemmet», og omfattes derfor ikke av unntaket i ftrl. § 23‑2 syvende ledd. BPA-tjenester i regi av foreldre som arbeidsgiver anses ikke som «privat pass av barn» og er dermed heller ikke omfattet av arbeidsgiveravgiftsfritaket i ftrl. § 23‑2 sjette ledd. Foreldrene skal dermed betale arbeidsgiveravgift på lønn til barnets BPA-assistenter.

Dagpenger under arbeidsløshet som forskutteres av arbeidsgiver, inngår i arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget, jf. ftrl. § 23‑2 første ledd og sktfvl. § 7‑2 nr. 1 bokstav b.

Fordel ved vederlagsfri overføring av eiendomsretten til PC mv. inngår i grunnlaget for arbeidsgiveravgift. I den utstrekning utlån av PC mv. er skattefri, skal fordelen ikke inngå i grunnlaget for arbeidsgiveravgift. Om når slik fordel er skattefri, se emnet N-1 Naturalytelser i arbeidsforhold, N-1-6.15 Datautstyr.

Etterlønn og etterpensjon anses ikke som lønn/pensjon og går ikke inn i grunnlaget for arbeidsgiveravgift. Dette gjelder både skattepliktig og skattefri del. Se for øvrig emnet A-18 Arvelater/etterlatte/dødsbo, A-18-8.17.2 Etterlønn mv..

Om fastsetting av verdien av fordel ved fri bruk av arbeidsgivers bil, se emnet B-7 Bil – privat bruk. Den beregnede verdien av fordelen inngår i grunnlaget for arbeidsgiveravgift.

Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift av hyre til mannskapet på fiske-, hvalfangst- og selfangstfartøy, se ftrl. § 23‑5 og Stortingsvedtak 13. desember 2024 nr. 3207 om produktavgift til folketrygden for fiskeri, hval- og selfangstnæringene for 2025.

Produktavgiften erstatter arbeidsgiveravgiften for hyreutbetalinger som skal skattlegges som arbeidsinntekt etter sktl. § 5‑10, jf. § 5‑1. Dette gjelder uavhengig av om fiskeren får sin godtgjørelse i form av ren hyreutbetaling som pliktes innrapportert, jf. ftrl. § 23‑2 første ledd, eller som en trekkpliktig naturalytelse/utgiftsgodtgjørelse, jf. ftrl. § 23‑2 tredje ledd. Produktavgiften erstatter også differansen mellom mellomsats og høy sats for trygdeavgift for næringsdrivende, herunder lottakere, i fiske og fangst, jf. ftrl. § 23‑5 og § 23‑3 nr. 2 bokstav c. Om satsen for produktavgift, se emnet F-13 Fiske, F-13-7.27 Produktavgift. Om beregningen av produktavgift, se Forskrift 11. desember 1998 nr. 1390 om beregning og innbetaling av produktavgift.

Arbeidsgiverens pensjonsutbetalinger og tilskudd til livrente- og pensjonsordninger er ikke omfattet av hyrebegrepet i stortingsvedtaket, og det skal betales arbeidsgiveravgift dersom disse omfattes av ftrl. § 23‑2 fjerde ledd.

Foreldrepenger betalt av arbeidsgiver inngår i arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget. Dette gjelder ikke den delen som faktisk refunderes av NAV, jf. ftrl. § 23‑2 femte ledd.

Godtgjørelse fra forlegger til forfattere og oversettere inngår i arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget, når godtgjørelsen ikke beregnes etter salg (royalty). Dette gjelder selv om mottakeren av godtgjørelsen har utført arbeidet i egen virksomhet, jf. FSSD § 12‑2‑2 første ledd.

Om tilleggshonorar ved forlagets gjenbruk av oversettelse uten ytterligere aktivitet fra oversetteren, se A-14-3.15 Vederlag for utnyttelse av immateriell rettighet og emnet V-9 Virksomhet – allment, V-9-3.3.18 Oversetter og V-9-3.4.16 Åndsverksrettigheter.

Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift av arbeidsgivers kostnader til medlemsavgift/årsavgift til ordinær bedriftshelsetjeneste for de ansatte ved bedriften hvis det kan dokumenteres at tjenesten bare omfatter forebyggende tiltak og ikke behandling av sykdommer og skader mv. Dette gjelder også om et privat legesenter engasjeres til å utføre bedriftshelsetjenesten.

Arbeidsgivers kostnader til behandling av sykdom hos arbeidstakere, skal i utgangspunktet behandles som lønnsutbetaling og inngår i grunnlaget for arbeidsgiveravgift. Arbeidsgivers betaling av medlemskap eller årsavgift ved et legesenter med rett til behandling, inngår i grunnlaget for arbeidsgiveravgiften.

Om helsestudio og treningssentre, se emnet V-4 Velferdstiltak.

Om personalrabatter, se emnet N-1 Naturalytelser i arbeidsforhold.

Godtgjørelse for idrettsutøvelse fra bedrifter og sponsorer mv. som innbetales til fond for idrettsutøvere godkjent av Finansdepartementet, inngår i arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget, jf. FSSD § 12‑2‑4 annet ledd. Dette gjelder selv om idrettsutøveren er næringsdrivende.

Utbetaling fra fondet for idrettsutøvere er ikke arbeidsgiveravgiftspliktig, se FSSD § 12‑2‑5 annet ledd.

Om fondet for øvrig, se emnet I-1 Idrett.

Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift av introduksjonsstønad etter kap. 5 i lov 6. november 2020 nr. 127 om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven), se ftrl. § 23‑2 femte ledd annet punktum.

Godtgjørelse som utbetales arbeidstaker for at denne skal avstå fra å ta stilling i, eller selv etablere konkurrerende bedrift (karensgodtgjørelse) inngår i arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget, jf. FSSD § 12‑2‑3. Dette gjelder selv om godtgjørelsen utbetales etter at arbeidsforholdet er opphørt.

Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift av kvalifiseringsstønad etter lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, se ftrl. § 23‑2 femte ledd annet punktum.

Et engangsbeløp som arbeidsgiver etter avtale yter overfor arbeidstaker dersom arbeidstaker mister retten til å utøve yrket, f.eks. tap av lisens av helsemessige årsaker («Loss of License»- dekning), inngår i arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget, og vil i sin helhet være skattepliktig som lønn etter skatteloven § 5‑1, jf. § 5‑10. Forsikringspremie som arbeidsgiver betaler til forsikringsselskap til sikring av slik utbetaling, skattlegges løpende som lønn og inngår i arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget. I et slikt tilfelle vil erstatningsbeløpet som forsikringsselskapet utbetaler være skattefritt og ikke inngå i grunnlaget for arbeidsgiveravgift. Se https://www.skatteetaten.no/rettskilder/type/uttalelser/prinsipputtalelser/skattemessig-behandling-av-loss-of-license-dekning-utbetalt-fra-arbeidsgiver/. Se også emnet F-14 Flypersonell (sivilt), F-14-6 Flyrisiko og Loss of license.

Om fritak for arbeidsgiveravgift for religiøst, humanitært eller filantropisk arbeid utført i utlandet, se A-14-4.2.5 Utbetaling til person utstasjonert i utlandet for misjonsmenighet eller humanitær organisasjon.

Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift av selskapets betaling av styremedlemmers premie til dekning av styremedlemmers eventuelle erstatningsansvar etter aksjeloven/allmennaksjeloven § 17‑1.

Godtgjørelse som medlem av styre, representantskap, utvalg, råd o.l. inngår i arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget, jf. ftrl. § 23‑2 annet ledd annet punktum. Dette gjelder selv om vervet er ledd i en virksomhet for mottakeren. Om utbetaling av praksiskompensasjon fra legeforeningen, se A-14-3.4 Utbetalinger til selvstendig næringsdrivende.

Lønn under sykdom/permisjon (sykepenger, foreldrepenger mv.) betalt av arbeidsgiver, inngår i arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget. Dette gjelder imidlertid ikke den delen som faktisk refunderes av NAV, jf. ftrl. § 23‑2 femte ledd. Når arbeidsgivere forskutterer sykepenger som refunderes fra NAV, har arbeidsgiver en valgadgang mellom å unnta forskutterte sykepenger fra arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget i forskutteringsmåneden eller å kreve refusjon av arbeidsgiveravgift når ytelsene faktisk er refundert fra NAV. Se Skattedirektoratets uttalelse 3. nov. 2023 https://www.skatteetaten.no/rettskilder/type/uttalelser/prinsipputtalelser/arbeidsgiveravgift-ved-arbeidsgivers-forskuttering-av-sykepenger-mv/.

Arbeidsgiver kan motta tilretteleggingstilskudd fra NAV som kompensasjon for merutgifter arbeidsgiver har hatt som følge av konkrete bedriftsinterne tilretteleggingstiltak for å redusere sykefraværet i bedriften. Slike tilskudd skal ikke gis som dekning av den ansattes behandlingsutgifter.

I den utstrekning tilskuddet dekker arbeidsgivers merutgifter, vil dette ikke utløse arbeidsgiveravgift. Betaler arbeidsgiver midlene videre til arbeidstaker eller arbeidstakerens behandler, anses dette som dekning av en privat kostnad. Slik utbetaling er arbeidsgiveravgiftspliktig.

Tips til serveringspersonale, drosjesjåfører mv. behandles som lønn, og inngår i grunnlaget for beregning av forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift.

Godtgjørelse for transport av skogsvirke med egen hest eller traktor inngår i arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget. Dette gjelder bare når transportutøveren ikke har plikt til å betale merverdiavgift av godtgjørelsen, jf. FSSD § 12‑2‑7.

Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift av arbeidsgivers betaling av premie etter lov om yrkesskadeforsikring, se FIN 18. juli 1989 referert i SK. nr. 5/1991 i Utv. 1991/293. Hvis yrkesskadeforsikringsavtalen sikrer arbeidstakeren høyere erstatningsbeløp enn det som følger av forskrift 21. desember 1990 nr. 1027 om standardisert erstatning etter lov om yrkesskadeforsikring, må en tilsvarende del av premien behandles som lønn og tas med i grunnlaget for arbeidsgiveravgift.