Håndbok fra Skattedirektoratet
Skatte-ABC
A-3 Aksjer – ansattes erverv til underpris
A-3-1 Generelt om ansattes erverv til underpris
A-3-1 Generelt om ansattes erverv til underpris
Håndbok fra Skattedirektoratet
Den fordel som innvinnes i ansettelsesforhold ved at ansatte/pensjonister erverver aksjer, egenkapitalbevis mv. vederlagsfritt eller til underpris, er som hovedregel skattepliktig fordel vunnet ved arbeid, se sktl. § 5‑1 første ledd. Fordelen anses som personinntekt, jf. sktl. § 12‑2 bokstav a. Skatteplikten gjelder uavhengig av om aksjen mv. erverves ved kjøp eller ved tegning av nye aksjer mv., og uavhengig av om det gjelder aksjer i arbeidsgiverselskapet eller et annet selskap. Det er et vilkår at en eventuell underpris er innvunnet på ervervstidspunktet.
Det må vurderes om det er tilstrekkelig tilknytning mellom en eventuell fordel og arbeidsforholdet, se f.eks.
- LRD (Gulating) 25. januar 2012 i Utv. 2012/165. (I forbindelse med kapitalforhøyelse i et investeringsselskap kjøpte skattyter aksjer til underkurs. Lagmannsrettens flertall kom til at det dreide seg om en gavelignende disposisjon fra de andre innskyterne og ikke en fordel vunnet ved arbeid etter sktl. § 5‑1, jf. § 5‑10.)
- LRD (Borgarting) 29. april 2013 i Utv. 2013/999. (Fordel ved kjøp av aksjer til underkurs i forbindelse med en virksomhetsoverdragelse var ikke å anse som fordel vunnet ved arbeid.)
En eventuell fordel utgjør differansen mellom omsetningsverdien for aksjen på ervervstidspunktet og det den ansatte eventuelt har betalt for aksjen. Om fastsetting av omsetningsverdien, se A-3-2 Fastsetting av omsetningsverdi. Om underprisen er innvunnet, se A-3-2.4 Underprisen må være innvunnet på ervervstidspunktet.
For aksjer som er ervervet ved innløsning av opsjon i et selskap i oppstarts- eller vekstfasen, vil fordelen ved innløsning av denne ikke være skattepliktig som fordel vunnet ved arbeid, jf. sktl. § 5‑14 annet ledd og emnet F-7 Finansielle instrumenter – opsjoner mv. i arbeidsforhold. En eventuell underpris på aksjene vil da heller ikke være skattepliktig etter reglene om ansattes erverv av aksjer til underpris.
For andre aksjer enn aksjer som er ervervet ved innløsning av opsjon i et selskap i oppstarts- eller vekstfasen må det vurderes konkret om det er innvunnet en fordel allerede ved aksjeervervet, eventuelt om det foreligger en fordel vunnet ved arbeid ved realisasjon av aksjene.
Om tidfesting av fordel ved erverv av aksjer til underpris, se A-3-3 Tidfesting av inntektsføring.
Innenfor beløpsgrensene i FSFIN § 5‑15‑1 tredje ledd kan fordel ved at aksjer eller egenkapitalbevis mottas som gave fra arbeidsgiver eller kjøpes til underkurs være skattefri, se emnet G-1 Gaver og tilskudd i arbeidsforhold mv., G-1-2 Unntak, skattefrihet for visse gaver/ytelser i ansettelsesforhold.
A-3-2 Fastsetting av omsetningsverdi
A-3-2.1 Børsnoterte aksjer
Håndbok fra Skattedirektoratet
For børsnoterte aksjer vil normalt omsetningsverdien være kursverdien på tidspunktet aksjene erverves, se nedenfor.
A-3-2.2 Ikke-børsnoterte aksjer
Håndbok fra Skattedirektoratet
Utgangspunktet er at aksjene skal verdsettes til antatt omsetningsverdi på ervervstidspunktet. Har det i tiden rundt ervervstidspunktet vært foretatt salg til utenforstående av denne type aksjer, vil prisen som er oppnådd ved slikt salg som oftest kunne anses som et mål på omsetningsverdien. I andre tilfeller kan det være aktuelt å bruke ulike verdsettelsesmetoder for å komme frem til omsetningsverdien. Skattemyndighetene kan endre fastsettingen hvis den er uriktig, jf. sktfvl. § 12‑1 første ledd første punktum.
A-3-2.3 Aksjer med rådighetsbegrensninger mv.
Håndbok fra Skattedirektoratet
Har skattyter fått rådighet over aksjene, men det er fastsatt rådighetsbegrensninger eller andre begrensninger som kan bidra til å redusere aksjenes omsetningsverdi på ervervstidspunktet for den ansatte, skal det tas hensyn til dette ved verdivurderingen. Dette kan gjelde begrensninger i både de økonomiske, organisatoriske og dispositive rettighetene som ellers normalt tilkommer en aksjonær. Det kan være begrensninger i utbytteretten, stemmeretten eller retten til omsetning. Omsetningsbegrensninger kan f.eks. være klausuler om bindingstid, begrensninger i hvem aksjene kan selges til og til hvilken pris.
Verdien skal settes til den verdien aksjene antas å ha med rådighetsbegrensningen, se f.eks. LRD 4. oktober 2004 i Utv. 2004/1083. Det må vurderes hva en uavhengig part ville betalt for aksjene med de samme vilkår og betingelser som de aksjer som er ervervet, se bl.a. SKD 1. januar 2022.
I noen tilfeller kan rådighetsbegrensningene være så omfattende at fordelen ikke kan tidfestes på ervervstidspunktet, se A-3-3 Tidfesting av inntektsføring.
A-3-3 Tidfesting av inntektsføring
A-3-3 Tidfesting av inntektsføring
Håndbok fra Skattedirektoratet
Fordelen ved ansattes kjøp av aksjer til underkurs skal føres til inntekt det året aksjene mottas eller det tidligere året aksjene kunne vært mottatt (kontantprinsippet), jf. sktl. § 14‑3.
Aksjene anses mottatt på det tidspunktet den ansatte blir eier, og dermed får råderett over eller rettigheter etter aksjene. Se nærmere i emnet E-1 Eierbegrepet, E-1-9.1.3 Spesielt om salg av aksjer. I enkelte tilfeller kan imidlertid vilkårene som er knyttet til aksjene være så inngripende at den fordelen som underprisen utgjør ikke kan tidfestes allerede på ervervstidspunktet, se HRD i Rt. 1984/714 (Utv. 1984/371(Tveito) (En advokat ervervet ni av femten aksjer i et selskap til pålydende mot at selskapet skulle yte pensjon til overdrageren, hans kone og datter. Advokaten kunne ikke selge aksjene så lenge overdrageren, hans kone og datter var i live. På grunn av de sterke bindingene kunne ikke fordelen tidfestes til ervervstidspunktet).
A-3-4 Realisasjon
A-3-4 Realisasjon
Håndbok fra Skattedirektoratet
Som utgangspunkt kan gevinst ved realisasjon av aksjer ikke skattlegges som fordel vunnet ved arbeid, se Rt. 1922/523 (Norberg) og HRD i Utv. 2000/993 (Rt. 2000/758) (Kruse Smith) (referert i A-3-2.4.3 Kjøpesummen gjøres opp med lån. Det ble bl.a. lagt vekt på at skattyterne for de innbetalte beløp, ble ansett for å utsette seg for den samme risiko som aksjonærer flest.) Se også og BFU 8/2025.
I noen tilfeller kan det foreligge særfordeler knyttet til realisasjonen slik at en gevinst må anses som fordel vunnet ved arbeid. Om et tilfelle hvor ansattes gevinst ved salg av aksjer ble ansett som en fordel vunnet ved arbeid, se HRD i Utv. 2000/1537 (Rt. 2000/1739) (Pre Finans). (Ansatte skulle erverve aksjer finansiert med lån. Aksjene kunne selges når som helst og hovedaksjonærene hadde plikt til å kjøpe dem. Gjelden skulle slettes ved tilbakelevering av aksjene. Aksjegevinsten ble ansett som en fordel vunnet ved arbeid.) Når fordel i form av underpris var skattepliktig på ervervstidspunktet, vil det som hovedregel ikke være aktuelt å skattlegge senere aksjegevinst som fordel vunnet ved arbeid, se SKD 1. januar 2022.
Om inngangsverdi og skatteplikt for gevinst ved realisasjon av aksjer mv. ervervet til underkurs i arbeidsforhold, se ellers emnet A-5 Aksjer – realisasjon, A-5-6.7 Ansattes aksjer ervervet til underpris.
A-3-5 Utbytte mm
A-3-5 Utbytte mm
Håndbok fra Skattedirektoratet
Om utbytte, lån, kreditt og andre utbetalinger til den ansatte i eiertiden, se emnene A-6 Aksjer – utbytte, L-5 Lån til aksjonær/deltaker, L-5-6.1 Skattemessig behandling hos aksjonær/deltaker og L-4 Lån i arbeidsforhold.
A-3-6 Aksjer som eies indirekte gjennom (holding)selskap
A-3-6 Aksjer som eies indirekte gjennom (holding)selskap
Håndbok fra Skattedirektoratet
Nærmere om aksjer som eies indirekte gjennom annet selskap, se SKD 28. mars 2022 i Utv. 2022/600.
A-3-7 Lønnsrapportering mv.
A-3-7 Lønnsrapportering mv.
Håndbok fra Skattedirektoratet
Fordelen ved kjøp av aksjer til underkurs er en trekkpliktig naturalytelse som inngår i grunnlaget for beregning av arbeidsgiveravgift, og skal innrapporteres.