Håndbok fra Skattedirektoratet
Skatte-ABC
A-3 Aksjer – ansattes erverv til underpris
A-3-1 Generelt om ansattes erverv til underpris
A-3-1 Generelt om ansattes erverv til underpris
Håndbok fra Skattedirektoratet
Den fordel som innvinnes i ansettelsesforhold ved at ansatte/pensjonister erverver aksjer, egenkapitalbevis mv. vederlagsfritt eller til underpris, er som hovedregel skattepliktig fordel vunnet ved arbeid, se sktl. § 5‑1 første ledd. Fordelen anses som personinntekt, jf. sktl. § 12‑2 bokstav a. Skatteplikten gjelder uavhengig av om aksjen mv. erverves ved kjøp eller ved tegning av nye aksjer mv., og uavhengig av om det gjelder aksjer i arbeidsgiverselskapet eller et annet selskap. Det er et vilkår at en eventuell underpris er innvunnet på ervervstidspunktet.
Det må vurderes om det er tilstrekkelig tilknytning mellom en eventuell fordel og arbeidsforholdet, se f.eks.
- LRD (Gulating) 25. januar 2012 i Utv. 2012/165. (I forbindelse med kapitalforhøyelse i et investeringsselskap kjøpte skattyter aksjer til underkurs. Lagmannsrettens flertall kom til at det dreide seg om en gavelignende disposisjon fra de andre innskyterne og ikke en fordel vunnet ved arbeid etter sktl. § 5‑1, jf. § 5‑10.)
- LRD (Borgarting) 29. april 2013 i Utv. 2013/999. (Fordel ved kjøp av aksjer til underkurs i forbindelse med en virksomhetsoverdragelse var ikke å anse som fordel vunnet ved arbeid.)
En eventuell fordel utgjør differansen mellom omsetningsverdien for aksjen på ervervstidspunktet og det den ansatte eventuelt har betalt for aksjen. Om fastsetting av omsetningsverdien, se A-3-2 Fastsetting av omsetningsverdi. Om underprisen er innvunnet, se A-3-2.4 Underprisen må være innvunnet på ervervstidspunktet.
For aksjer som er ervervet ved innløsning av opsjon i et selskap i oppstarts- eller vekstfasen, vil fordelen ved innløsning av denne ikke være skattepliktig som fordel vunnet ved arbeid, jf. sktl. § 5‑14 annet ledd og emnet F-7 Finansielle instrumenter – opsjoner mv. i arbeidsforhold. En eventuell underpris på aksjene vil da heller ikke være skattepliktig etter reglene om ansattes erverv av aksjer til underpris.
For andre aksjer enn aksjer som er ervervet ved innløsning av opsjon i et selskap i oppstarts- eller vekstfasen må det vurderes konkret om det er innvunnet en fordel allerede ved aksjeervervet, eventuelt om det foreligger en fordel vunnet ved arbeid ved realisasjon av aksjene.
Om tidfesting av fordel ved erverv av aksjer til underpris, se A-3-3 Tidfesting av inntektsføring.
Innenfor beløpsgrensene i FSFIN § 5‑15‑1 tredje ledd kan fordel ved at aksjer eller egenkapitalbevis mottas som gave fra arbeidsgiver eller kjøpes til underkurs være skattefri, se emnet G-1 Gaver og tilskudd i arbeidsforhold mv., G-1-2 Unntak, skattefrihet for visse gaver/ytelser i ansettelsesforhold.
A-3-2 Fastsetting av omsetningsverdi
A-3-2.1 Børsnoterte aksjer
Håndbok fra Skattedirektoratet
For børsnoterte aksjer vil normalt omsetningsverdien være kursverdien på tidspunktet aksjene erverves, se nedenfor.
A-3-2.2 Ikke-børsnoterte aksjer
Håndbok fra Skattedirektoratet
Utgangspunktet er at aksjene skal verdsettes til antatt omsetningsverdi på ervervstidspunktet. Har det i tiden rundt ervervstidspunktet vært foretatt salg til utenforstående av denne type aksjer, vil prisen som er oppnådd ved slikt salg som oftest kunne anses som et mål på omsetningsverdien. I andre tilfeller kan det være aktuelt å bruke ulike verdsettelsesmetoder for å komme frem til omsetningsverdien. Skattemyndighetene kan endre fastsettingen hvis den er uriktig, jf. sktfvl. § 12‑1 første ledd første punktum.
A-3-2.3 Aksjer med rådighetsbegrensninger mv.
Håndbok fra Skattedirektoratet
Har skattyter fått rådighet over aksjene, men det er fastsatt rådighetsbegrensninger eller andre begrensninger som kan bidra til å redusere aksjenes omsetningsverdi på ervervstidspunktet for den ansatte, skal det tas hensyn til dette ved verdivurderingen. Dette kan gjelde begrensninger i både de økonomiske, organisatoriske og dispositive rettighetene som ellers normalt tilkommer en aksjonær. Det kan være begrensninger i utbytteretten, stemmeretten eller retten til omsetning. Omsetningsbegrensninger kan f.eks. være klausuler om bindingstid, begrensninger i hvem aksjene kan selges til og til hvilken pris.
Verdien skal settes til den verdien aksjene antas å ha med rådighetsbegrensningen, se f.eks. LRD 4. oktober 2004 i Utv. 2004/1083. Det må vurderes hva en uavhengig part ville betalt for aksjene med de samme vilkår og betingelser som de aksjer som er ervervet, se bl.a. SKD 1. januar 2022.
I noen tilfeller kan rådighetsbegrensningene være så omfattende at fordelen ikke kan tidfestes på ervervstidspunktet, se A-3-3 Tidfesting av inntektsføring.
A-3-2.4 Underprisen må være innvunnet på ervervstidspunktet
Håndbok fra Skattedirektoratet
A-3-2.4.1 Generelt
En eventuell fordel i form av underpris må være innvunnet på ervervstidspunktet for å kunne skattlegges ved ervervet. Fordelen kan være innvunnet selv om den ansatte på ervervstidspunktet ikke kan realisere den fordelen som underprisen utgjør, f.eks. fordi det er knyttet bindingstid til aksjene slik at de ikke kan realiseres før etter en bestemt tid.
I den grad en eventuell aksjeverdi knytter seg til forventninger om den ansattes fremtidige arbeidsinnsats, anses denne verdien ikke som innvunnet på ervervstidspunktet, se bl.a. HRD i Rt. 2010/999 (Utv. 2010/1285) (First Securities ASA). (Tidligere ansatte i et verdipapirforetak stiftet et nytt selskap. I ansettelsesavtalen ble stifterne underlagt en oppsigelsestid på hhv. tre og ett år og en karensklausul. På stiftelsestidspunktet hadde selskapet ingen formell verdi ut over tegningskursen. Den reelle verdien besto av de inntekter som kunne forventes flere måneder senere, og i en inntektsstrøm som i stor grad ville være avhengig av de ansattes arbeidsinnsats. Verdistigning på aksjene grunnet et forventet oppkjøp noen uker etter stiftelsen var ikke innvunnet på stiftelsestidspunktet.) Saken gjaldt et nystiftet selskap hvor innskuddet tilsvarte verdien av selskapet på stiftelsestidspunktet, og alle stifterne betalte det samme per aksje. Se for øvrig SKD 1. januar 2022.
A-3-2.4.2 Ordninger hvor salgsvederlaget skal beregnes etter samme prinsipper som ved ervervet («Naken inn-naken ut-modellen»)
«Naken inn-naken ut-modellen» kjennetegnes ved at aksjene skal erverves og senere må overdras mot et vederlag som fastsettes til en nærmere bestemt matematisk verdi, f.eks. en andel av bokført verdi på hhv. ervervstidspunktet og det senere realisasjonstidspunktet. Aksjenes omsetningsverdi kan avvike fra den fastsatte matematiske verdien. Aksjene må vanligvis overdras til selskapet eller hovedaksjonær når den ansatte slutter i selskapet. Aksjonæren får vanligvis rett til utbytte som deles ut i eiertiden.
I den grad en eventuell underpris på ervervstidspunktet ikke knytter seg til forventninger om den ansattes fremtidige arbeidsinnsats, kan det foreligge en fordel på ervervstidspunktet, selv om den ansatte ikke får med seg noen merverdier når han realiserer aksjene, se SKD 1 januar 2022. Om det foreligger en fordel, vil bero på en konkret verdsettelse i den enkelte sak, hvor ulike momenter vil ha betydning. For eksempel vil forventninger om fremtidige utbetalinger være et sentralt moment i verdsettelsen. Restriksjoner knyttet til salg av aksjen kan være et verdireduserende element. I tillegg må øvrige vilkår som for eksempel medsalgsrett eller -plikt vurderes. Se også BFU 10/2020.
Skatteklagenemda har i et tilfelle hvor aksjevederlaget ved ervervs- og salgstidspunktet var beregnet etter samme prinsipper som nevnt ovenfor kommet til at det ikke var innvunnet noen skattepliktig fordel på ervervstidspunktet, se Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 NS 203/2018.
A-3-2.4.3 Kjøpesummen gjøres opp med lån
En underpris anses ikke innvunnet på ervervstidspunktet hvis differansen mellom omsetningsverdien og det som betales ved ervervet, for skatteformål kan anses som et reelt lån/kreditt. Et reelt lån/kreditt kan foreligge selv om det er avtalt at lånet skal falle bort i den grad aksjenes verdi på realisasjonstidspunktet er lavere enn på ervervstidspunktet, se HRD i Utv. 2000/993 (Rt. 2000/758) (Kruse Smith). (Ansatte betalte kr 10 for aksjer som ved ervervet hadde en beregnet verdi på kr 143. Dersom den ansatte sluttet i selskapet, hadde han plikt til å overdra aksjene til hovedaksjonæren. Vederlaget ved overdragelsen skulle fastsettes til en særskilt regulert matematisk verdi, og det skulle på dette tidspunktet gjøres fradrag for kr 133,02 (differansen mellom den matematiske verdien på kr 143,02 og tegningskursen på kr 10). Spørsmålet for Høyesterett var om aksjegevinsten kunne skattlegges som fordel vunnet ved arbeid, se A-3-4 Realisasjon. Skattemyndighetene hadde imidlertid ansett underprisen (kr 133) for ikke å være innvunnet ved ervervet. De ansatte fikk en vederlagsfri kreditt, ved at de fikk aksjonærrettigheter mot å betale en underpris, men spørsmålet om skattlegging av kreditten var ikke oppe for Høyesterett). Bortfall av lånet vil i et slikt tilfelle være skattepliktig som fordel vunnet ved arbeid. Se også BFU 8/2025.
Hvordan differansen mellom omsetningsverdien og det som betales er betegnet i avtalen har ingen betydning, f.eks. om det betegnes som kreditt, lån, betinget vederlag, restkjøpesum el. Se også SKD 28. mars 2022 i Utv. 2022/600.
Når det foreligger en kreditt/lån tilsvarende restvederlaget, vil en eventuell fordel i form av rimelig rente være skattepliktig som fordel vunnet ved arbeid når lånet er foranlediget av arbeidsforholdet, se emnet L-4 Lån i arbeidsforhold.
A-3-3 Tidfesting av inntektsføring
A-3-4 Realisasjon
A-3-4 Realisasjon
Håndbok fra Skattedirektoratet
Som utgangspunkt kan gevinst ved realisasjon av aksjer ikke skattlegges som fordel vunnet ved arbeid, se Rt. 1922/523 (Norberg) og HRD i Utv. 2000/993 (Rt. 2000/758) (Kruse Smith) (referert i A-3-2.4.3 Kjøpesummen gjøres opp med lån. Det ble bl.a. lagt vekt på at skattyterne for de innbetalte beløp, ble ansett for å utsette seg for den samme risiko som aksjonærer flest.) Se også og BFU 8/2025.
I noen tilfeller kan det foreligge særfordeler knyttet til realisasjonen slik at en gevinst må anses som fordel vunnet ved arbeid. Om et tilfelle hvor ansattes gevinst ved salg av aksjer ble ansett som en fordel vunnet ved arbeid, se HRD i Utv. 2000/1537 (Rt. 2000/1739) (Pre Finans). (Ansatte skulle erverve aksjer finansiert med lån. Aksjene kunne selges når som helst og hovedaksjonærene hadde plikt til å kjøpe dem. Gjelden skulle slettes ved tilbakelevering av aksjene. Aksjegevinsten ble ansett som en fordel vunnet ved arbeid.) Når fordel i form av underpris var skattepliktig på ervervstidspunktet, vil det som hovedregel ikke være aktuelt å skattlegge senere aksjegevinst som fordel vunnet ved arbeid, se SKD 1. januar 2022.
Om inngangsverdi og skatteplikt for gevinst ved realisasjon av aksjer mv. ervervet til underkurs i arbeidsforhold, se ellers emnet A-5 Aksjer – realisasjon, A-5-6.7 Ansattes aksjer ervervet til underpris.
A-3-5 Utbytte mm
A-3-5 Utbytte mm
Håndbok fra Skattedirektoratet
Om utbytte, lån, kreditt og andre utbetalinger til den ansatte i eiertiden, se emnene A-6 Aksjer – utbytte, L-5 Lån til aksjonær/deltaker, L-5-6.1 Skattemessig behandling hos aksjonær/deltaker og L-4 Lån i arbeidsforhold.
A-3-6 Aksjer som eies indirekte gjennom (holding)selskap
A-3-6 Aksjer som eies indirekte gjennom (holding)selskap
Håndbok fra Skattedirektoratet
Nærmere om aksjer som eies indirekte gjennom annet selskap, se SKD 28. mars 2022 i Utv. 2022/600.
A-3-7 Lønnsrapportering mv.
A-3-7 Lønnsrapportering mv.
Håndbok fra Skattedirektoratet
Fordelen ved kjøp av aksjer til underkurs er en trekkpliktig naturalytelse som inngår i grunnlaget for beregning av arbeidsgiveravgift, og skal innrapporteres.