Håndbok fra Skattedirektoratet
Skatte-ABC

Mottar næringsdrivende bilgodtgjørelse for kjøring:

• i virksomhet, eller
• utenfor virksomhet med bil som er driftsmiddel i virksomhet

skal brutto godtgjørelse inntektsføres i regnskapet for virksomheten, jf. sktl. § 5‑1. For bilgodtgjørelse i virksomhet gjelder dette selv om bilen ikke anses som yrkesbil. Om fradrag for bilkostnadene, se emnet B-5 Bil – fradrag for bilkostnader.

Skattyter som både er næringsdrivende og lønnstaker, kan som lønnstaker bruke nettometoden/forenklet overskuddsberegning, se nedenfor, på godtgjørelse for yrkeskjøring utenfor virksomhet. Nettometoden/forenklet overskuddsberegning kan bare brukes når enten

• all yrkeskjøring gjelder arbeid utført som lønnstaker, eller
• bilen ikke anses som driftsmiddel, f.eks. fordi samlet yrkeskjøring i og utenfor virksomhet er under 6000 km per bil i året

Er vilkårene for å bruke nettometoden ikke oppfylt, skal brutto bilgodtgjørelse inntektsføres i regnskapet for virksomheten, jf. sktl. § 5‑1. Om fradrag for bilkostnadene, se emnet B-5 Bil – fradrag for bilkostnader.

Mottar deltaker i selskap med deltakerfastsetting reell utgiftsgodtgjørelse fra selskapet for bruk av egen bil for selskapet, skal kostnaden behandles som leiekostnad for selskapet, jf. sktl. § 10‑45. Deltakeren skal ta med bilgodtgjørelsen ved beregningen av overskudd/underskudd på bilholdet. Deltakeren kan velge å bruke forenklet overskuddsberegning selv om yrkeskjøringen er 6000 km eller mer i året.

Bilgodtgjørelse for yrkeskjøring med privatbil utenfor virksomhet utbetalt som kilometergodtgjørelse etter satser fastsatt av Skattedirektoratet eller etter lavere kilometersats, er ikke skattepliktig, jf. FSFIN § 5‑15‑7.

Med privatbil menes i denne sammenheng bil som ikke regnskapsbehandles (selv om bilen i løpet av året kjøres 6000 km eller mer i yrket). Satsen for 2025 er kr 3,50 per kilometer uansett kjørelengde, se sktl. § 5‑11 tredje ledd, jf. satsforskriften § 4.

Satsen gjelder uavhengig av biltype, også for bruk av el-bil, jf. satsforskriften § 4 første ledd. Satsen gjelder for kjøring både i Norge og i utlandet. Etter satsforskriften § 4 tredje ledd gjelder det tilleggssatser for passasjer, bruk av tilhenger, kjøring på skogs- og anleggsvei og hvor skattyter må frakte utstyr og materiell, se nærmere B-6-2.7 Tillegg til ordinær bilgodtgjørelse. Skattefrihet forutsetter at kravene til legitimasjon i skattebetalingsforskriften § 5‑6‑12 ellevte ledd er oppfylt, jf. satsforskriften § 4 annet ledd, se B-6-2.9 Formelle regler.

Skattefritaksregelen i FSFIN § 5‑15‑7 for overskudd på bilgodtgjørelse gjelder ikke hvis bilgodtgjørelsen er utbetalt for annet enn yrkeskjøring, for eksempel for besøksreiser eller arbeidsreiser. Om behandling av slik bilgodtgjørelse, se nedenfor. Ved avgjørelsen av hva som er yrkeskjøring i denne sammenhengen, gjelder reglene i FSFIN § 6‑44‑10 til § 6‑44‑14. Nærmere om hva som er yrkeskjøring, og om gruppering av reiser, se emnet R-7 Reise – avgrensning mellom arbeidsreiser, besøksreiser og yrkesreiser.

For tunge motorsykler og mopedbiler er satsen for beregning av overskudd kr 2,95 per km, se satsforskriften § 4 sjette ledd.

Ved bruk av snøscooter og ATV er satsen kr 10 per kilometer, jf. satsforskriften § 4 sjette ledd.

For å unngå full trekk- og skatteplikt på godtgjørelse som er utbetalt med høyere kilometersatser enn Skattedirektoratets satser, kan arbeidsgiver splitte godtgjørelsen i en skattefri del som er i samsvar med Skattedirektoratets kilometersatser og en del som arbeidsgiver fullt ut behandler som lønn, jf. skattebetalingsforskriften § 5‑6‑14.

Ovennevnte satser er ikke alltid sammenfallende med satsene i statens særavtaler. Utbetales godtgjørelse i tråd med statens særavtaler, kan dette derfor medføre skattepliktig overskudd. Om forenklet overskuddsberegning, se B-6-2.2.3 Forenklet overskuddsberegning, satser.

«Særavtale om dekning av utgifter til reise og kost utenfor Norge» (utenlandsregulativet) og «Særavtale om dekning av utgifter til reise og kost innenlands» (innenlandsregulativet) § 6 gir på visse vilkår rett til kjøregodtgjørelse for bruk av privat bil på delstrekninger der arbeidstaker ikke er med i bilen. Dette gjelder f.eks. kjøring til flyplass for å hente skattyteren. Regulativene forutsetter at arbeidstakeren er på tjenestereise og at kostnadsdekningen for reisen tur-retur til bringe- eller hentestedet fremstår som det rimeligste.

Kjøregodtgjørelsen er skattefri for mottakeren hvis

• vilkårene i særavtalen er oppfylt
• godtgjørelsen er utbetalt i samsvar med satsene fastsatt av Skattedirektoratet, jf. FSFIN § 5‑15‑7, og
• legitimasjonskravene i skattebetalingsforskriften § 5‑6‑12 ellevte ledd er oppfylt, jf. satsforskriften § 4 annet ledd og skattebetalingsforskriften § 5‑6‑12 tiende ledd.

For lønnstakere mv. skal godtgjørelse for besøksreise til hjemmet behandles etter nettometoden. Bilgodtgjørelsen sammenlignes med avstandsfradraget for besøksreiser, se emnet M-2 Merkostnader – besøksreiser til hjemmet, M-2-6 Arbeidsgiver dekker reisekostnader ved besøk i hjemmet. Overskuddet er skattepliktig og eventuelt underskudd er fradragsberettiget. Underskudd som gjelder besøksreise inngår ikke i minstefradraget.

Har skattyteren i tillegg til besøksreiser med bilgodtgjørelse også besøksreiser uten bilgodtgjørelse, er det bare avstandsfradrag/kostnader som gjelder kjøring med bilgodtgjørelse som skal sammenholdes med godtgjørelsen ved bruk av nettometoden. (Avstandsfradrag/kostnader som gjelder besøksreiser uten bilgodtgjørelse kommer til fradrag utenom en eventuell overskuddsberegning.)

Overskuddsberegning på vanlig måte gjelder i utgangspunktet også når skattyter mottar godtgjørelse for yrkeskjøring eller besøksreiser til hjemmet utført med bil som eies av andre og de øvrige vilkårene er oppfylt. Dette gjelder enten bilen leies fra andre eller er lånt vederlagsfritt, f.eks. av foreldrene.

Bruker arbeidstaker arbeidsgivers bil i forbindelse med arbeid, verv eller oppdrag for andre og bilgodtgjørelsen utbetales i samsvar med satsforskriften § 4, er bilgodtgjørelsen skattefri hvis arbeidstakeren skattlegges for privat bruk av bilen etter sktl. § 5‑13. Yrkeskjøringen anses da som en del av den skattlagte private bruken etter sktl. § 5‑13. Godtgjørelsen anses ikke å gi overskudd etter sktl. § 5‑11, selv om arbeidsgiver dekker alle kostnadene ved bilholdet. Godtgjørelse som ikke oppfyller vilkårene i satsforskriften § 4, er skattepliktig inntekt.

Inngår kjøringen for tredjepart som en del av arbeidsforholdet hos hovedarbeidsgiver, er godtgjørelsen skattepliktig som lønn for arbeidstakeren.

Godtgjørelse for reise mellom hjem og fast arbeidssted, der reisen etter skattereglene anses som arbeidsreise, behandles som ordinær lønn. Om hva som anses som arbeidsreise, se emnet R-7 Reise – avgrensning mellom arbeidsreiser, besøksreiser og yrkesreiser. Om fradrag for daglige arbeidsreiser, se emnet R-8 Reise mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreiser).

Om skattefritak for godtgjørelse til dekning av reise mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreise), der skattyteren arbeider for en veldedig eller allmennyttig organisasjon eller skjøtter et offentlig politisk verv, se emnet R-8 Reise mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreiser), R-8-11.3 Unntak, arbeid for veldedige organisasjoner eller politiske verv.

Godtgjørelse for dekning av kostnader som er direkte knyttet til hjemreise for skattyter som må avbryte utlandsopphold som følge av en ekstraordinær situasjon, f.eks. epidemier, er ikke skattepliktig. Eventuelle reiser mellom tjenestestedet i utlandet og Norge i forbindelse med start og opphør av det midlertidige oppholdet i Norge kan dekkes skattefritt som yrkesreise, se SKD 8. juli 2020 i Utv. 2020/845.

Skattyter som bruker forenklet overskuddsberegning, anses ikke å ha overskudd på godtgjørelse etter satsene i satsforskriften § 4 tredje ledd for

• passasjer
• kjøring på skogs- og anleggsvei og/eller
• å ta med seg utstyr og materiell som på grunn av vekt og beskaffenhet for øvrig ikke er naturlig å plassere i bagasjerom eller på taket, se nedenfor. Slik godtgjørelse gis når skattyter frakter f.eks. etsende væsker, tilgrisede eller skitne gjenstander, eller utstyr som på grunn av sin beskaffenhet bør fraktes på tilhenger. Det samme gjelder gjenstander som er av en slik beskaffenhet at de stikker ut bak kjøretøyet og derfor må merkes.

Blir det utbetalt kilometergodtgjørelse etter lavere satser enn de satsene som er fastsatt av Skattedirektoratet, kan det gis fradrag for differansen som underskudd, såfremt bilen ikke er yrkesbil (samlet yrkeskjøring under 6000 km i året). Fradrag for underskudd som gjelder yrkesbiler kan imidlertid bare beregnes på grunnlag av faktiske kostnader. Underskudd inngår i et eventuelt minstefradrag.

Bilgodtgjørelse må kunne legitimeres ved reiseregning som utarbeides av arbeidstakeren, jf. skattebetalingsforskriften § 5‑6‑12 ellevte ledd. Reiseregningen må i det minste gi opplysninger om

• arbeidstakers navn og adresse
• dato for avreise og hjemkomst for hver yrkes- eller tjenestereise
• formålet med reisen
• hvilke arrangement arbeidstakeren har deltatt på
• fremstilling av reiseruten med angivelse av lokal kjøring på oppdragsstedet og årsaken til eventuelle omkjøringer
• totalt utkjørt distanse i forbindelse med yrkes- eller tjenestereise, f.eks. beregnet på grunnlag av bilens kilometerteller, GPS-basert elektronisk kjørebok eller nettbasert kartprogram, og
• navn på passasjer det kreves passasjertillegg for

Reiseregningen må også signeres av arbeidstakeren.

Alle oppstillinger og reiseregninger etter denne bestemmelsen skal oppbevares som bilag til arbeidsgiverens regnskaper.

Reglene ovenfor forutsetter at arbeidsgiveren har gitt samtykke til bruk av egen bil.