Håndbok fra Skattedirektoratet
Skatte-ABC

Mottar næringsdrivende bilgodtgjørelse for kjøring:

• i virksomhet, eller
• utenfor virksomhet med bil som er driftsmiddel i virksomhet

skal brutto godtgjørelse inntektsføres i regnskapet for virksomheten, jf. sktl. § 5‑1. For bilgodtgjørelse i virksomhet gjelder dette selv om bilen ikke anses som yrkesbil. Om fradrag for bilkostnadene, se emnet B-5 Bil – fradrag for bilkostnader.

Skattyter som både er næringsdrivende og lønnstaker, kan som lønnstaker bruke nettometoden/forenklet overskuddsberegning, se nedenfor, på godtgjørelse for yrkeskjøring utenfor virksomhet. Nettometoden/forenklet overskuddsberegning kan bare brukes når enten

• all yrkeskjøring gjelder arbeid utført som lønnstaker, eller
• bilen ikke anses som driftsmiddel, f.eks. fordi samlet yrkeskjøring i og utenfor virksomhet er under 6000 km per bil i året

Er vilkårene for å bruke nettometoden ikke oppfylt, skal brutto bilgodtgjørelse inntektsføres i regnskapet for virksomheten, jf. sktl. § 5‑1. Om fradrag for bilkostnadene, se emnet B-5 Bil – fradrag for bilkostnader.

Mottar deltaker i selskap med deltakerfastsetting reell utgiftsgodtgjørelse fra selskapet for bruk av egen bil for selskapet, skal kostnaden behandles som leiekostnad for selskapet, jf. sktl. § 10‑45. Deltakeren skal ta med bilgodtgjørelsen ved beregningen av overskudd/underskudd på bilholdet. Deltakeren kan velge å bruke forenklet overskuddsberegning selv om yrkeskjøringen er 6000 km eller mer i året.

Bilgodtgjørelse for yrkeskjøring med privatbil utenfor virksomhet utbetalt som kilometergodtgjørelse etter satser fastsatt av Skattedirektoratet eller etter lavere kilometersats, er ikke skattepliktig, jf. FSFIN § 5‑15‑7.

Med privatbil menes i denne sammenheng bil som ikke regnskapsbehandles (selv om bilen i løpet av året kjøres 6000 km eller mer i yrket). Satsen for 2025 er kr 3,50 per kilometer uansett kjørelengde, se sktl. § 5‑11 tredje ledd, jf. satsforskriften § 4.

Satsen gjelder uavhengig av biltype, også for bruk av el-bil, jf. satsforskriften § 4 første ledd. Satsen gjelder for kjøring både i Norge og i utlandet. Etter satsforskriften § 4 tredje ledd gjelder det tilleggssatser for passasjer, bruk av tilhenger, kjøring på skogs- og anleggsvei og hvor skattyter må frakte utstyr og materiell, se nærmere B-6-2.7 Tillegg til ordinær bilgodtgjørelse. Skattefrihet forutsetter at kravene til legitimasjon i skattebetalingsforskriften § 5‑6‑12 ellevte ledd er oppfylt, jf. satsforskriften § 4 annet ledd, se B-6-2.9 Formelle regler.

Skattefritaksregelen i FSFIN § 5‑15‑7 for overskudd på bilgodtgjørelse gjelder ikke hvis bilgodtgjørelsen er utbetalt for annet enn yrkeskjøring, for eksempel for besøksreiser eller arbeidsreiser. Om behandling av slik bilgodtgjørelse, se nedenfor. Ved avgjørelsen av hva som er yrkeskjøring i denne sammenhengen, gjelder reglene i FSFIN § 6‑44‑10 til § 6‑44‑14. Nærmere om hva som er yrkeskjøring, og om gruppering av reiser, se emnet R-7 Reise – avgrensning mellom arbeidsreiser, besøksreiser og yrkesreiser.

For tunge motorsykler og mopedbiler er satsen for beregning av overskudd kr 2,95 per km, se satsforskriften § 4 sjette ledd.

Ved bruk av snøscooter og ATV er satsen kr 10 per kilometer, jf. satsforskriften § 4 sjette ledd.

For å unngå full trekk- og skatteplikt på godtgjørelse som er utbetalt med høyere kilometersatser enn Skattedirektoratets satser, kan arbeidsgiver splitte godtgjørelsen i en skattefri del som er i samsvar med Skattedirektoratets kilometersatser og en del som arbeidsgiver fullt ut behandler som lønn, jf. skattebetalingsforskriften § 5‑6‑14.

Ovennevnte satser er ikke alltid sammenfallende med satsene i statens særavtaler. Utbetales godtgjørelse i tråd med statens særavtaler, kan dette derfor medføre skattepliktig overskudd. Om forenklet overskuddsberegning, se B-6-2.2.3 Forenklet overskuddsberegning, satser.

«Særavtale om dekning av utgifter til reise og kost utenfor Norge» (utenlandsregulativet) og «Særavtale om dekning av utgifter til reise og kost innenlands» (innenlandsregulativet) § 6 gir på visse vilkår rett til kjøregodtgjørelse for bruk av privat bil på delstrekninger der arbeidstaker ikke er med i bilen. Dette gjelder f.eks. kjøring til flyplass for å hente skattyteren. Regulativene forutsetter at arbeidstakeren er på tjenestereise og at kostnadsdekningen for reisen tur-retur til bringe- eller hentestedet fremstår som det rimeligste.

Kjøregodtgjørelsen er skattefri for mottakeren hvis

• vilkårene i særavtalen er oppfylt
• godtgjørelsen er utbetalt i samsvar med satsene fastsatt av Skattedirektoratet, jf. FSFIN § 5‑15‑7, og
• legitimasjonskravene i skattebetalingsforskriften § 5‑6‑12 ellevte ledd er oppfylt, jf. satsforskriften § 4 annet ledd og skattebetalingsforskriften § 5‑6‑12 tiende ledd.

For lønnstakere mv. skal godtgjørelse for kjøring i yrket som ikke følger satsene fastsatt av Skattedirektoratet, behandles etter den såkalte nettometoden, jf. sktl. § 5‑11 annet ledd bokstav a. Dette gjelder uavhengig av om bilkostnadene skal fastsettes etter regnskap (yrkesbiler) eller etter standardsatsene fastsatt av Skattedirektoratet (privatbiler). Om skillet mellom yrkesbiler og privatbiler, se emnet B-5 Bil – fradrag for bilkostnader. Nettometoden innebærer at bilgodtgjørelsen sammenholdes med fradragsberettigede kostnader, herunder eventuelle avskrivninger. Det er overskuddet som føres opp som inntekt og eventuelt underskudd som føres til fradrag. Underskudd som gjelder yrkeskjøring inngår i minstefradraget.

Har skattyteren i tillegg til yrkeskjøring med bilgodtgjørelse også yrkeskjøring uten bilgodtgjørelse, er det bare kostnader som gjelder kjøring med bilgodtgjørelse som skal sammenlignes med godtgjørelsen ved bruk av nettometoden. (Kostnader som gjelder yrkeskjøring uten bilgodtgjørelse kommer til fradrag utenom en eventuell overskuddsberegning og inngår eventuelt i minstefradraget.)

Lønnsmottakere mv. som ut fra ovenstående skulle avregnet bilgodtgjørelsen mot bilens faktiske kostnader (regnskapsbehandling for yrkesbil) fordi bilen brukes 6000 km eller mer i yrket, kan i stedet velge å avregne bilgodtgjørelsen mot kilometersatsene fastsatt av Skattedirektoratet, se nedenfor, på tilsvarende måte som for biler som ikke er yrkesbiler. Bilen behandles da som privatbil selv om den brukes 6000 km eller mer i yrket. Denne valgmuligheten gjelder ikke for bilgodtgjørelse mottatt i virksomhet. Ved forenklet overskuddsberegning for biler som brukes 6000 km eller mer i yrket, er det ikke fradragsrett for et eventuelt underskudd beregnet etter sats.

For biler som kunne vært ansett som yrkesbil, kan forenklet overskuddsberegning benyttes såfremt kjøringen kan legitimeres på tilfredsstillende måte gjennom en nøyaktig ført kjørebok eller ved reiseregninger. Dette gjelder uavhengig av om bilgodtgjørelsen er utbetalt som kilometergodtgjørelse, som et fast beløp eller en kombinasjon. Om kravet til kjørebok, se emnet B-5 Bil – fradrag for bilkostnader, B-5-4 Kjørebok.

Forenklet overskuddsberegning kan ikke brukes på godtgjørelse som utbetales for kjøring

• i virksomhet
• utenfor virksomhet når bilen også brukes i virksomhet og yrkeskjøringen i og utenfor virksomhet til sammen utgjør 6000 km eller mer i året (per bil)
• med bil som skattyter har fått stilt til disposisjon av arbeidsgiver o.l.

Kjøring som kommandittist/stille deltaker foretar for selskapet, anses ikke som kjøring i virksomhet når selskapet har valgt å behandle arbeidsgodtgjørelsen til vedkommende som lønn. I slike tilfeller vil reglene om forenklet overskuddsberegning på kilometergodtgjørelse kunne anvendes som for lønnstakere for øvrig.

Selv om skattyteren et tidligere år har fått fradrag beregnet på grunnlag av faktiske kostnader, kan han for et senere år for samme bil kreve å bli skattlagt etter reglene for forenklet overskuddsberegning. Skattyter må i et slikt tilfelle uttaksbeskattes som følge av overgangen til forenklet overskuddsberegning. Se emnene B-8 Bil – realisasjon/uttak og U-24 Uttak av formuesobjekter og/eller tjenester.

Selv om skattyter for tidligere år er blitt skattlagt etter reglene for forenklet overskuddsberegning, kan han kreve å bli skattlagt etter de faktiske kostnadene for samme bil for senere år. Bilen må fra tidspunktet for endring av fastsettingsmåte behandles som yrkesbil. Om inntektstillegg for privat bruk i slike tilfeller, se emnet B-7 Bil – privat bruk.

Ved forenklet overskuddsberegning sammenholdes mottatt bilgodtgjørelse med satsen for beregning av overskudd på kilometergodtgjørelse. Satsen for skattefri kjøregodtgjørelse er for 2025 kr 3,50 per km uansett kjørelengde, se sktl. § 5‑11 tredje ledd, jf. satsforskriften § 4 første ledd. Etter satsforskriften § 4 tredje ledd gjelder det tilleggssatser for passasjer, bruk av tilhenger, kjøring på skogs- og anleggsvei og hvor skattyter må frakte utstyr og materiell, se nærmere B-6-2.7 Tillegg til ordinær bilgodtgjørelse.

Satsen gjelder uavhengig av biltype og energiform (fossilt eller elkraft). Satsen gjelder både i Norge og i utlandet. Satsene er delvis ikke sammenfallende med satsene i statens særavtaler. Dette medfører at en godtgjørelse i tråd med «Særavtale om dekning av utgifter til reise og kost innenlands» kan gi et skattepliktig overskudd.

Ved forenklet overskuddsberegning er det i utgangspunktet ikke anledning til å fradragsføre spesielle bilkostnader i tillegg til fradragssatsen.

Kostnader til utbedring av bilskade eller egenandel/bonustap ved skade oppstått under kjøring hvor det er mottatt bilgodtgjørelse, kan imidlertid fradras i tillegg til kilometersatsene ved forenklet overskuddsberegning. Har arbeidsgiver/oppdragsgiver ytet full eller delvis erstatning for slike kostnader, skal kostnadene reduseres med erstatningen.

Parkeringskostnader, bompenger og ferjekostnader pådratt i forbindelse med yrkesbruk kommer særskilt til fradrag utenom overskuddsberegningen, såfremt de ikke er dekket av arbeidsgiver.

Kostnader som kan føres til fradrag utenom den forenklede overskuddsberegningen, inngår i minstefradraget.

For lønnstakere mv. skal godtgjørelse for besøksreise til hjemmet behandles etter nettometoden. Bilgodtgjørelsen sammenlignes med avstandsfradraget for besøksreiser, se emnet M-2 Merkostnader – besøksreiser til hjemmet, M-2-6 Arbeidsgiver dekker reisekostnader ved besøk i hjemmet. Overskuddet er skattepliktig og eventuelt underskudd er fradragsberettiget. Underskudd som gjelder besøksreise inngår ikke i minstefradraget.

Har skattyteren i tillegg til besøksreiser med bilgodtgjørelse også besøksreiser uten bilgodtgjørelse, er det bare avstandsfradrag/kostnader som gjelder kjøring med bilgodtgjørelse som skal sammenholdes med godtgjørelsen ved bruk av nettometoden. (Avstandsfradrag/kostnader som gjelder besøksreiser uten bilgodtgjørelse kommer til fradrag utenom en eventuell overskuddsberegning.)

Overskuddsberegning på vanlig måte gjelder i utgangspunktet også når skattyter mottar godtgjørelse for yrkeskjøring eller besøksreiser til hjemmet utført med bil som eies av andre og de øvrige vilkårene er oppfylt. Dette gjelder enten bilen leies fra andre eller er lånt vederlagsfritt, f.eks. av foreldrene.

Bruker arbeidstaker arbeidsgivers bil i forbindelse med arbeid, verv eller oppdrag for andre og bilgodtgjørelsen utbetales i samsvar med satsforskriften § 4, er bilgodtgjørelsen skattefri hvis arbeidstakeren skattlegges for privat bruk av bilen etter sktl. § 5‑13. Yrkeskjøringen anses da som en del av den skattlagte private bruken etter sktl. § 5‑13. Godtgjørelsen anses ikke å gi overskudd etter sktl. § 5‑11, selv om arbeidsgiver dekker alle kostnadene ved bilholdet. Godtgjørelse som ikke oppfyller vilkårene i satsforskriften § 4, er skattepliktig inntekt.

Inngår kjøringen for tredjepart som en del av arbeidsforholdet hos hovedarbeidsgiver, er godtgjørelsen skattepliktig som lønn for arbeidstakeren.

Godtgjørelse for reise mellom hjem og fast arbeidssted, der reisen etter skattereglene anses som arbeidsreise, behandles som ordinær lønn. Om hva som anses som arbeidsreise, se emnet R-7 Reise – avgrensning mellom arbeidsreiser, besøksreiser og yrkesreiser. Om fradrag for daglige arbeidsreiser, se emnet R-8 Reise mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreiser).

Om skattefritak for godtgjørelse til dekning av reise mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreise), der skattyteren arbeider for en veldedig eller allmennyttig organisasjon eller skjøtter et offentlig politisk verv, se emnet R-8 Reise mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreiser), R-8-11.3 Unntak, arbeid for veldedige organisasjoner eller politiske verv.

Godtgjørelse for dekning av kostnader som er direkte knyttet til hjemreise for skattyter som må avbryte utlandsopphold som følge av en ekstraordinær situasjon, f.eks. epidemier, er ikke skattepliktig. Eventuelle reiser mellom tjenestestedet i utlandet og Norge i forbindelse med start og opphør av det midlertidige oppholdet i Norge kan dekkes skattefritt som yrkesreise, se SKD 8. juli 2020 i Utv. 2020/845.

Blir det utbetalt kilometergodtgjørelse etter lavere satser enn de satsene som er fastsatt av Skattedirektoratet, kan det gis fradrag for differansen som underskudd, såfremt bilen ikke er yrkesbil (samlet yrkeskjøring under 6000 km i året). Fradrag for underskudd som gjelder yrkesbiler kan imidlertid bare beregnes på grunnlag av faktiske kostnader. Underskudd inngår i et eventuelt minstefradrag.

Bilgodtgjørelse må kunne legitimeres ved reiseregning som utarbeides av arbeidstakeren, jf. skattebetalingsforskriften § 5‑6‑12 ellevte ledd. Reiseregningen må i det minste gi opplysninger om

• arbeidstakers navn og adresse
• dato for avreise og hjemkomst for hver yrkes- eller tjenestereise
• formålet med reisen
• hvilke arrangement arbeidstakeren har deltatt på
• fremstilling av reiseruten med angivelse av lokal kjøring på oppdragsstedet og årsaken til eventuelle omkjøringer
• totalt utkjørt distanse i forbindelse med yrkes- eller tjenestereise, f.eks. beregnet på grunnlag av bilens kilometerteller, GPS-basert elektronisk kjørebok eller nettbasert kartprogram, og
• navn på passasjer det kreves passasjertillegg for

Reiseregningen må også signeres av arbeidstakeren.

Alle oppstillinger og reiseregninger etter denne bestemmelsen skal oppbevares som bilag til arbeidsgiverens regnskaper.

Reglene ovenfor forutsetter at arbeidsgiveren har gitt samtykke til bruk av egen bil.