Håndbok fra Skattedirektoratet
Skatte-ABC

Reglene om aktivering av kostpris i saldogrupper og avskrivning etter saldoreglene gjelder ifølge sktl. § 6‑10 første ledd, jf. § 14‑40 første ledd bokstav a, for fysiske driftsmidler som

• er anskaffet hovedsakelig til bruk i økonomisk aktivitet, herunder lønnet arbeid, se emnet D-1 Driftsmiddel – allment om fradrag for inngangsverdi,
• verdiforringes ved slit og/eller elde. (Om hvilke fysiske driftsmidler som ikke anses å verdiforringes ved slit og/eller elde, se emnet D-1 Driftsmiddel – allment om fradrag for inngangsverdi),
• er betydelige, dvs. har en inngangsverdi på kr 30 000 eller mer, se emnet D-3 Driftsmiddel – direkte fradragsføring, og
• er varige, dvs. har en total gjenværende fysisk/økonomisk levetid på minst 3 år ved ervervet, se emnet D-3 Driftsmiddel – direkte fradragsføring.

Alle vilkårene ovenfor må i utgangspunktet være oppfylt. Et varig driftsmiddel som ikke er betydelig, kan etter skattyters valg likevel tas inn på saldo og avskrives. Tilsvarende gjelder for et driftsmiddel som er betydelig, men ikke varig.

Om når en beholdning av flere objekter som hver for seg ikke er betydelige, må ses samlet som ett driftsmiddel, se emnet D-1 Driftsmiddel – allment om fradrag for inngangsverdi, D-1-3.3 Beholdning av driftsmidler.

Om behandling av kostpris for andre fysiske driftsmidler, se emnet D-1 Driftsmiddel – allment om fradrag for inngangsverdi.

Om når forretningsverdi kan avskrives etter saldoreglene i saldogruppe b, se emnet D-4 Driftsmiddel – immaterielt (ikke-fysisk) driftsmiddel.

Om hva som er ett eller flere driftsmidler, se D-2-6.12 Oppdeling av et driftsmiddel og emnet D-1 Driftsmiddel – allment om fradrag for inngangsverdi.

Driftsmidler som avskrives etter saldoreglene, plasseres i en av de saldogruppene som er nevnt i sktl. § 14‑41, se D-2-1 Oversikt over reglene om avskrivning på/inntektsføring av saldo. Et avskrivbart driftsmiddel skal i utgangspunktet ikke deles opp, men plasseres i den saldogruppen som det etter en helhetsvurdering har mest til felles med og som ligger nærmest driftsmidlets antatte tekniske og økonomiske levetid, se Ot.prp. nr. 19 (1983–1984) s. 17. Om unntak, se D-2-6.12 Oppdeling av et driftsmiddel.

Driftsmidler som inngår i saldogruppene a, b, c og d avskrives på samlesaldoer for hver gruppe, jf. sktl. § 14‑41 fjerde ledd første punktum. Om avskrivningssatsene, se D-2-9.2 Satsene.

Driftsmidler i saldogruppe j, (fast teknisk installasjon i bygninger, herunder varmeanlegg, kjøle- og fryseanlegg, sanitæranlegg, heisanlegg o.l.) avskrives på egen samlesaldo for hver enkelt bygning, jf. sktl. § 14‑41 fjerde ledd siste punktum

Driftsmidler som inngår i de øvrige saldogruppene føres på egen saldo for hvert enkelt driftsmiddel, jf. sktl. § 14‑41 fjerde ledd tredje punktum.

Saldogruppe a omfatter kontormaskiner o.l. Følgende driftsmidler regnes som kontormaskiner

• kopimaskiner/skannere/skrivere
• makuleringsmaskiner
• lokale telefonsentraler, telefonapparater mm. utenom mobiltelefoner
• videokonferanseutstyr
• kasseapparat, kortterminaler og utstyr (hardware) knyttet til hjelpefunksjoner for kasseapparat mv.
• datautstyr, som pc, skjermer mv.
• system for elektronisk tidsregistrering

Følgende driftsmidler regnes ikke som kontormaskiner

• kantineutstyr, som f.eks. oppvaskmaskin, mikrobølgeovn/stekeovn og kaffeautomat, selv om dette utstyret er plassert i kontorlokaler
• rengjøringsutstyr
• alarmanlegg/overvåkningsanlegg
• fotoutstyr
• lege- og tannlegeinstrumenter

Om behandlingen av inngangsverdi for ervervet forretningsverdi, se emnet D-4 Driftsmiddel – immaterielt (ikke-fysisk) driftsmiddel.

Saldogruppe c omfatter vogntog, lastebiler, busser, varebiler, drosjebiler og kjøretøy for transport av funksjonshemmede, jf. sktl. § 14‑41 første ledd bokstav c. Lastebilhengere og semitrailere avskrives på saldogruppe c selv om disse ikke erverves sammen med trekkvogn. Ambulansebiler og begravelsesbiler avskrives også i saldogruppe c.

Kjøretøy som ikke er registreringspliktige eller som bare er tillatt brukt utenfor offentlig vei, inngår ikke i saldogruppe c. Det samme gjelder kjøretøy som må anses som anleggsmaskiner. Etter dette inngår ikke veiskraper, veivalser, dumpere o.l. i saldogruppe c, men i saldogruppe d.

Med «buss» menes bil med plass til minst 10 personer inkl. fører (bil i kjøretøygruppe M 2 og M 3). Se kjøretøyforskriften § 2‑2.

Med «lastebil» menes bil for godsbefordring med totalvekt på over 3500 kg (bil i kjøretøygruppe N 2 og N 3).

Med «drosjebiler» menes biler som er godkjent som og hovedsakelig brukes som driftsmiddel til ervervsmessig persontransport.

Med «kjøretøy for transport av funksjonshemmede» menes kjøretøy som tilfredsstiller tekniske krav for løyve til transport av funksjonshemmede, jf. forskrift 3. desember 2009 nr. 1438 om universell utforming av motorvogn i løyvepliktig transport mv. Dette vil fremgå av vognkortet.

En bil som eies av en funksjonshemmet for egentransport, anses ikke som «kjøretøy for transport av funksjonshemmede».

I saldogruppe d inngår alt løsøre som ikke går inn i de andre saldogruppene, som f.eks. personbiler, traktorer, andre rullende maskiner og materiell, andre maskiner, redskap, instrumenter, inventar mv. Gruppen kan for eksempel omfatte elektroniske installasjoner i bygninger som ikke er knyttet til bygningens brukelighet som bygning (saldogruppe j), og som heller ikke anses som kontormaskiner (gruppe a). Dette kan for eksempel være teknisk utstyr for trådløst nettverk til bruk i publikumsarealer som trafikkterminaler, venterom mv.

Med personbiler menes biler som er registrert som personbil, herunder stasjonsvogner, campingbiler og kombinerte biler.

Med maskiner, redskaper mv. menes traktorer, dumpere, veiskraper, mobilkraner, lifter og andre anleggsmaskiner, snøscootere, motorsykler mv. Produksjonsmaskiner i en fabrikk, roboter, mv. kan inngå i saldogruppe d, men her må det trekkes en grense mot tekniske hjelpe- og tilleggsinstallasjoner som nevnt i sktl. § 14‑41 første ledd bokstav h, se D-2-6.9 Saldogruppe h, bygg og anlegg, hoteller, losjihus, bevertningssteder mv.. Mindre, ubemannede luftfartøy (droner) som opereres av personell nede på bakken, f.eks. til bruk ved filmopptak og fotografering, kan avskrives i saldogruppe d. Om droner som i størrelse og funksjon har mest til felles med fly eller helikopter, se D-2-6.7 Saldogruppe f, fly, helikopter.

Saldogruppe f omfatter fly, helikopter mv. Gruppen omfatter også større ubemannede luftfartøy (droner) som i størrelse og funksjon har mest til felles med fly eller helikopter. Om mindre droner, se D-2-6.5.3 Maskiner, redskaper mv..

Saldogruppe g omfatter anlegg for overføring og distribusjon av elektrisk kraft og elektroteknisk utrustning i kraftforetak. Gruppen omfatter også slike driftsmidler benyttet i annen virksomhet. Nærmere om hvilke driftsmidler dette omfatter, se emnet K-6 Kraftforetak - vannkraft. Se også Prop. 1 LS (2011–2012) pkt. 17.2.3, og LRD 23. april 2008 i Utv. 2008/981 (Hydro Aluminium AS)

Saldogruppe h omfatter bygg og anlegg, hoteller mv. I gruppen inngår bl.a. lagerbygg og visse produksjonsanlegg, avskrivbare arbeider- og funksjonærboliger, samt utleiehytter. Som anlegg regnes i denne sammenhengen også tekniske hjelpe- og tilleggsinstallasjoner i industrianlegg mv., herunder renseanlegg, trykkluftanlegg, kjølesystemer og lignende, jf. sktl. § 14‑41 første ledd bokstav h annet punktum. Felles for slike anlegg er at de normalt ikke utgjør en del av selve produksjonsmaskineriet, men innehar hjelpefunksjoner som går ut på å bringe innsatsfaktorer fram til produksjonsmaskineriet eller på annen måte bistå i produksjonen. Slike driftsmidler har i alminnelighet en størrelse, funksjon og selvstendighet i forhold til andre driftsmidler som gjør det naturlig å anse dem som selvstendige driftsmidler som skal avskrives på egen saldo i saldogruppe h. En slik installasjon vil ofte bestå av flere komponenter. Et renseanlegg kan for eksempel bestå av rør, tanker, pumpestasjoner, filtre, utstyr for fortløpende rensing av filtre og vifter. Til sammen vil disse komponentene utgjøre et eget anlegg.

Solcelleanlegg som ikke er fastmontert på/integrert i bygning brukt til annen bruk, skal anses som et selvstendig driftsmiddel og avskrives i saldogruppe h.

Ved avgrensningen mellom saldogruppe d (maskiner) og saldogruppe h (bygg og anlegg) må det foretas en konkret vurdering hvor relevante momenter vil være objektets fysiske beskaffenhet, bruk og funksjoner og antatt teknisk og økonomisk levetid, se Prop. 1 LS (2011–2012) pkt. 17.2. Se for øvrig LRD 29. mars 2006 (Gulating) i Utv. 2006/581 (Gasnord), LRD 23. april 2008 (Borgarting) i Utv. 2008/981 (Hydro Aluminium AS), LRD 6. oktober 2011 (Hålogaland) i Utv. 2011/1512 (Alcoa Norway ANS), LRD (LG-2016-10924) i Utv.2017/761 (Mongstad Refining DA) og LRD (LB-2016-159541) i Utv. 2018/45 (Herøya Næringspark AS).

Nærmere om skillet mellom løsøre, faste installasjoner og bygning/anlegg, se D-2-6.12.3 Skillet mellom løsøre, faste installasjoner og bygning/anlegg.

I sktl. § 14‑41 første ledd bokstav h annet punktum er det presisert at tekniske hjelpe- og tilleggsinstallasjoner i industrianlegg mv. skal betraktes som ett anlegg. Se for øvrig Prop. 1 LS (2011–2012) pkt. 17.2.3. Om avskrivningssats på anlegg med forventet levetid på under 20 år, se D-2-9.2.2 Spesielt om bygg/anlegg med kort levetid/brukstid.

Om administrasjonsbygg innenfor et fabrikkområde, se D-2-16.5.5 Administrasjonsbygg.

Saldogruppe h omfatter også «hoteller, losjihus og bevertningssteder mv.». Denne ordlyden kan ikke fortolkes utvidende, se HRD i Utv. 2005/465 (Rt. 2005/306).

Frukt- og bærfelt inngår i saldogruppe h, jf. sktl. § 14‑41 første ledd siste punktum. I utgangspunktet skal hvert felt anses som et eget anlegg. Felt som hører naturlig sammen, f.eks. fordi de er etablert i samme inntektsår og avskrives med samme sats, skal anses som ett anlegg. Det er kostnadene til planter og planting som kan avskrives, og ikke kostprisen på grunnarealet. Om avskrivningssatsene, se D-2-9.2.4 Spesielt om frukt- og bærfelt.

Til og med inntektsåret 2019 kunne kostnader til etablering og nyplanting av frukt- og bærfelt først fradragsføres i det året feltet ble ryddet. Det er i Prop. 1 LS (2019–2020) pkt. 8.3.4 gitt anvisning på at tidligere års investeringer i eksisterende felt hvor kostnadene etter tidligere regler først kunne fradragsføres ved rydding av feltet, kunne tas inn på saldo fra og med inntektsåret 2020.

Saldogruppe i omfatter forretningsbygg. Med forretningsbygg menes bygg som benyttes hovedsakelig til kontorer, salgsvirksomhet og tjenesteyting, med unntak av overnattings- og serveringsvirksomhet. Virksomhet med undervisning og drift av helsestudio anses som tjenesteyting i denne forbindelse, se HRD i Utv. 2005/465 (Rt. 2005/306). Sykehus, barnehager, skoler, alders- og sykehjem mv. omfattes også av gruppen forretningsbygg.

Bygg som utelukkende er brukt til lager, er ikke å anse som forretningsbygg. Lager tilknyttet forretningslokale vil normalt anses som en del av forretningslokalet ved vurdering av saldogruppe.

Faste tekniske installasjoner som er integrert i en bygning og som tjener bygningens generelle brukelighet som bygning, skal aktiveres og avskrives på egen saldogruppe j med én samlesaldo for hver bygning. Saldogruppe j omfatter faste tekniske installasjoner i bygninger, herunder varme- og ventilasjonsanlegg, kjøle- og fryseanlegg, elektrisk anlegg, sanitæranlegg, heisanlegg og lignende, jf. sktl. § 14‑41 første ledd bokstav j. Solcellepaneler fastmontert på bygning og som forsyner bygningen med strøm, anses også som fast teknisk installasjon. Dette gjelder selv om strømproduksjonen fra panelene i perioder overstiger forbruket i bygningen og ev. tilliggende bygninger slik at overskuddsproduksjon selges til kraftleverandør. Det er ingen bestemte krav til hvordan solcellepanelene er montert på bygningen.

Saldogruppe j omfatter ikke faste tekniske installasjoner som er selvstendige anlegg eller installasjoner som er integrert i anlegg. For eksempel må tekniske installasjoner i et renseanlegg bestående som egen lokalitet, avskrives i saldogruppen for anlegg (saldogruppe h). Som anlegg i denne sammenhengen regnes f.eks. også utendørs svømmebasseng, dvs. svømmebasseng som ikke ligger i en bygning eller inngår som en del av en bygning. Nærmere om svømmebasseng og faste tekniske installasjoner knyttet til slike, se D-2-16.32 Svømmebasseng.

Driftsmidler som er installert i bygning hovedsakelig av hensyn til produksjonen av varer og tjenester i den aktuelle virksomheten, skal normalt ikke anses som faste tekniske installasjoner i bygg. Slike installasjoner må i stedet enten henføres til saldoen for bygget, anses som selvstendig anlegg, eller som maskiner. Kjøle- og fryseanlegg mv. som ikke er fastmontert i bygningen, anses ikke som fast teknisk installasjon, se LRD 25. juni 2009 (Frostating) i Utv. 2009/1158 (Hamat AS). (Ikke-fastmontert kjøle- og fryseanlegg i en dagligvareforretning skulle avskrives i saldogruppe d. Retten la vekt på at kjøleutstyret som besto av prefabrikkerte elementer (med vegger, gulv og tak for kjøle- og fryserom) lett kunne demonteres og fjernes.)

For bygninger som skifter eier i inntektsåret, skal selgers utgangsverdi/kjøpers inngangsverdi fordeles mellom bygningssaldo og saldo for faste, tekniske installasjoner etter omsetningsverdi. Tomtens andel av overdragelsessummen må holdes utenfor fordelingen da denne ikke er avskrivbar.

Normalt vil kostpris for et driftsmiddel som funksjonelt og fysisk utgjør én enhet, ikke kunne fordeles på forskjellige saldogrupper. Om fast teknisk installasjon i bygning som likevel avskrives på egen saldo selv om installasjonen fysisk er en del av bygningen, se D-2-6.11 Saldogruppe j, fast teknisk installasjon i bygninger. Nærmere om de generelle kriteriene ved vurderingen av om det foreligger ett eller flere driftsmidler, se emnet D-1 Driftsmiddel – allment om fradrag for inngangsverdi, D-1-3 Ett eller flere driftsmidler og SKD 27. juni 2014 i Utv. 2014/1447.

Om et tilfelle hvor komponenter i en produksjonslinje måtte anses som egne driftsmidler, se LRD 6. oktober 2011 (Hålogaland) i Utv. 2011/1512 (Alcoa Norway ANS). Dersom en komponent i en sammensatt produksjonsinnretning skal anses som et eget driftsmiddel, må det foretas en tilordning av komponenten til korrekt saldogruppe ut fra en vurdering av hvor den naturlig hører hjemme. Dette må vurderes ut fra gjenstandens fysiske beskaffenhet, funksjonalitet, rolle i forhold til produksjonsprosessen og levetid. Nærmere om tekniske hjelpe- og tilleggsinstallasjoner i industrianlegg som skal avskrives på egen saldo i saldogruppe h, se D-2-6.9 Saldogruppe h, bygg og anlegg, hoteller, losjihus, bevertningssteder mv..

Om et tilfelle hvor nedgravde trekkrør og fiberkabler for telekommunikasjon trukket gjennom disse, måtte anses å ha en slik fysisk og funksjonell sammenheng at de måtte anses som ett og samme driftsmiddel og avskrives på saldogruppe d, se LRD (LB-2021-86675) og emnet D-1 Driftsmiddel – allment om fradrag for inngangsverdi, D-1-3 Ett eller flere driftsmidler.

Om vindkraftverk, se D-2-16.37.1 Saldoavskrivning på vindkraftverk ervervet før 19. juni 2015 og etter utgangen av 2021..

Kostpris for fast eiendom med eid tomt skal fordeles på bygninger og grunn. Bare den delen av kostprisen som faller på bygning og faste tekniske installasjoner i denne, kan tas inn på saldo for avskrivning. Tilsvarende skal kostpris for bygning på festet grunn fordeles mellom bygning og faste tekniske installasjoner på den ene side, og eventuelt vederlag for festeretten på den annen side. Har eiendommen flere bygninger og/eller bygning som er seksjonert, skal hver bygning/seksjon inn på egen saldo og vurderes for seg i forhold til saldogrupperingen. Eventuelle faste tekniske installasjoner skal avskrives på egen samlesaldo for hver bygning/hver seksjon, se D-2-6.11 Saldogruppe j, fast teknisk installasjon i bygninger.

Om andre spørsmål vedrørende avskrivning på bygg, se D-2-16.5 Bygninger.

Spesielt om egen boligdel i avskrivbart bygg, se D-2-16.5.3 Kombinerte bygg.

Fast teknisk installasjon i bygning skal avskrives i saldogruppe j på egen samlesaldo for hver bygning/seksjon. Dette gjelder installasjoner som varme- og ventilasjonsanlegg, kjøle- og fryseanlegg, elektrisk anlegg, sanitæranlegg, heisanlegg og lignende, jf. sktl. § 14‑41 første ledd bokstav j. Saldogruppe j omfatter bare driftsmidler som til og med inntektsåret 2008 etter sin art var avskrevet i saldogruppene for bygg og anlegg og forretningsbygg (saldogruppene h og i). En forutsetning er at anleggene er en integrert del av bygningen, se LRD 25. juni 2009 i Utv. 2009/1158 (Frostating). Avgrensningen mellom løsøre og fast teknisk installasjon i bygning ble ikke endret ved innføringen av saldogruppe j.

Produksjonsmaskiner kan avskrives i saldogruppe d, selv om de er fast installert. Bygningsmessige arbeider som har funksjonell sammenheng med produksjonsmaskiner på nye og bestående bygg, som for eksempel spesielle røropplegg, spesielle elektriske anlegg, avskjermingsutstyr, samt spesielle fundamenter og forsterkninger som blir oppført sammen med bygget før produksjonsmaskineriet, kan anses å være gjort i forbindelse med montering av produksjonsmaskinene, og avskrives sammen med maskinene, jf. sktl. § 14‑41 tredje ledd. Se FIN 20. april 2005 i Utv. 2005/697 og FIN 4. oktober 2005 i Utv. 2005/1172. Slike anlegg mv. skal ikke avskrives i saldogruppe j selv om de er av teknisk art, da de ikke anses å tjene bygningens funksjonalitet som bygning, se Ot.prp. nr. 1 (2008–2009) punkt 13.3 side 100 andre spalte. Alternativet til saldogruppe d vil i slike tilfeller være saldoen for bygningen (gruppe h eller i). Det må trekkes et skille mellom bygningsmessig arbeid ved montering av produksjonsmaskineri, jf. sktl. § 14‑41 tredje ledd, og tekniske hjelpe- og tilleggsinstallasjoner som skal avskrives som egne anlegg i saldogruppe h, jf. sktl. § 14‑41 første ledd bokstav h annet punktum. Nærmere om slike tekniske hjelpe- og tilleggsinstallasjoner i industrianlegg mv., se D-2-6.9 Saldogruppe h, bygg og anlegg, hoteller, losjihus, bevertningssteder mv..

Om skillet mellom bygning/anlegg og annet selvstendig formuesobjekt som løsøre og fast teknisk installasjon i forhold til grensen mellom utskifting og vedlikehold, se emnet V-3 Vedlikehold.

I praksis godtas det fordeling av kostpris for fiskefartøyer og kostpris for teknisk/elektronisk utstyr, som kraftblokk, fiskepumpe, ekkolodd, asdic, radar, navigasjonsutstyr og radiotelefonanlegg mv. på henholdsvis saldogruppe e (skip mv.) og saldogruppe d (driftsløsøre).

Er teknisk/elektronisk utstyr i fiskefartøy mv. ført på saldogruppe d (driftsløsøre) i ervervsåret, skal kostnadene til utskifting av slikt utstyr aktiveres på saldo. Skattyter kan imidlertid velge enten å aktivere utskiftingen på saldogruppe e (skip mv.) eller d (driftsløsøre).

Bruker kommune, fylkeskommune, stat eller skattefrie institusjoner en bygning både i skattepliktig virksomhet og til skattefrie formål, er det bare inngangsverdien for den delen av bygningen som brukes i den skattepliktige virksomheten som skal danne grunnlag for saldoavskrivning.

Driftsmidler i saldogruppene a–d samles på én saldo for hver saldogruppe (samlesaldoer) i hver atskilt virksomhet. Som utgangspunkt er det ikke anledning til å opprette flere saldoer i samme virksomhet innenfor hver av saldogruppene a-d, når virksomheten drives innenfor én kommune. Drives derimot samme virksomhet i flere kommuner, og virksomheten omfattes av reglene om stedbunden skattlegging, skal det opprettes saldoer for hver kommune, jf. sktl. § 14‑41 fjerde ledd annet punktum.

Driftsmidler i saldogruppene e–i føres på hver sin saldo som bare inneholder vedkommende driftsmiddel (egen saldo), jf. sktl. § 14‑41 fjerde ledd tredje punktum. Det er ikke anledning til å lage samlesaldoer (mer enn et driftsmiddel på saldoen) i saldogruppene e–i.

Driftsmidler i saldogruppe j, (fast teknisk installasjon i bygninger, herunder varmeanlegg, kjøle- og fryseanlegg, elektrisk anlegg, sanitæranlegg, heisanlegg og lignende), skal avskrives på egen samlesaldo for hver bygning/hver seksjon der slike driftsmidler er installert, jf. sktl. § 14‑41 fjerde ledd siste punktum.

Ved kjøp av andeler i samme driftsmiddel på forskjellige tidspunkter, skal alle andelene inn på samme saldo. Det samme gjelder påkostning på forskjellige tidspunkter på et driftsmiddel.

I selskap med deltakerfastsetting er det selskapet som skal opprette saldoer, jf. sktl. § 10‑41 første ledd.

I sameie og i kraftselskap hvor deltakeren fastsetter skattegrunnlaget etter bruttometoden, jf. sktl. § 10‑40 annet ledd annet punktum, skal hver av deltakerne opprette sine egne saldoer som omfatter deltakerens andel av sameiegjenstandene.

Driver et enkeltpersonforetak/selskap med deltakerfastsetting flere virksomheter, skal det for saldogruppene a–d være egen samlesaldo for hver av virksomhetene for de driftsmidlene som brukes i vedkommende virksomhet.

Bruker eieren et driftsmiddel i mer enn én heleid virksomhet, skal hele driftsmidlet likevel føres inn på saldo i bare én av virksomhetene.

Ektefeller som driver atskilte virksomheter, skal opprette saldoer for hver sine virksomheter. Felles bedrift anses som én virksomhet i forhold til saldoreglene. Driver ektefeller felles virksomhet som selskap med deltakerfastsetting, jf. sktl. § 10‑48 og FSFIN § 10‑48‑1, er det selskapet som skal opprette saldoer, se D-2-6.13.2 Selskap med deltakerfastsetting.

Fastsettingen av avskrivningsgrunnlaget i anskaffelsesåret er ikke bindende for senere inntektsår. Hvis et driftsmiddel er behandlet uriktig i forhold til avskrivningsreglene, kan skattyter endre dette ved egenfastsetting etter sktfvl. § 9‑4. Endring av fastsettingen mer enn tre år etter leveringsfristen for angjeldende inntektsår der et driftsmiddel er behandlet uriktig i forhold til avskrivningsreglene, må eventuelt behandles som en endring av skattefastsettingen etter sktfvl. § 12‑1, jf. sktfvl. § 9‑4 annet ledd. Nærmere om reglene for endring av skattefastsettingen, se Skatteforvaltningshåndboken.

Grunnlaget for beregning av årets avskrivninger i saldogruppe a–j og for inntektsføring av negativ saldo i gruppe a, c, d og j, er saldoverdien ved utgangen av inntektsåret etter eventuelt tillegg for tilgang av driftsmidler og fradrag for eventuell nedskrivning med realisasjonsvederlag/uttaksverdi, men før fradrag for årets saldoavskrivning.

Overfører skattyteren et driftsmiddel i saldogruppene a–d eller j fra en virksomhet til en annen virksomhet, herunder til ektefellens virksomhet, skal rest nedskrevet verdi skilles ut fra saldo i den opprinnelige virksomheten og tilføres saldo i den andre virksomheten med samme beløp. Dette gjelder selv om rest nedskrevet verdi er under beløpsgrensen for direkte fradragsføring.

For forretningsbygg ervervet før 1. januar 1984 er avskrivningsgrunnlaget opprinnelig inngangsverdi (kostpris) for bygning eksklusiv tomt, redusert med skattemessige avskrivninger i 1984 eller senere. Samlede av- og nedskrivninger før og etter 1. januar 1984, skal likevel ikke overstige opprinnelig kostpris. Dette innebærer at avskrivningen skal stoppe når avskrivningsgrunnlaget er lik summen av skattemessige avskrivninger før 1984 (nedre grense). På dette tidspunktet vil hele kostprisen ha kommet til fradrag.

Ved fordeling av saldo i henhold til overgangsregelen i FSFIN § 14‑41‑1 skal 40 % av både saldogrunnlaget og den nedre grensen for avskrivning være overført til saldogruppe j for faste tekniske installasjoner per 31.12. 2008, se «Meldingen om likningen for inntektsåret 2009» (SKD 1/2010), pkt. 11.1.3 i Utv. 2010 s. 654.

Dersom eieren bosetter seg i et forretningsbygg som er ervervet før 1. januar 1984, skal den forholdsmessige delen av saldoverdien (avskrivningsgrunnlaget) per 1. januar i inntektsåret som knytter seg til egen boligdel, skilles ut. Nedre grense for avskrivning må reduseres tilsvarende. Dette gjelder både bygningssaldoen og saldoen for faste tekniske installasjoner i bygningen (saldogruppe j).

Påkostninger etter 1. januar 1984 på forretningsbygg ervervet før 1. januar 1984 tillegges både avskrivningsgrunnlag og restbeløp til nedskrivning.

Er forretningsbygget nedskrevet til nedre grense før påkostningen, er hele inngangsverdien allerede kommet til fradrag gjennom avskrivninger tidligere år. En påkostning vil da innebære etablering av en ny saldo. Det skal i slike tilfeller ikke etableres noen ny tilsvarende nedre grense for den nye saldoen.

Ved skattemyndighetenes skjønnsfastsetting av skattegrunnlaget når skattyter selv ikke har foretatt noen fastsetting, jf. sktfvl. § 12‑2, bør det normalt beregnes saldoavskrivninger ut fra gjeldende maksimumssatser. Det skal også tas hensyn til inntektsføring av negativ saldo.

Når skattyteren leverer skattemelding for det første året etter det tidsrommet hvor skattemelding ikke er levert for, må han som inngående verdi anvende utgående saldoverdier etter siste skjønnsfastsetting, korrigert for erverv og realisasjon av driftsmidler som eventuelt er foretatt i det tidsrommet det ikke foreligger skattemeldinger for.

Saldoverdien ved utgangen av året beregnes med utgangspunkt i saldoverdien ved årets begynnelse. Saldoverdien ved årets begynnelse kan være negativ i gruppe a, c, d og j.

Saldoverdien for samlesaldo i saldogruppene a til d skal tillegges inngangsverdi (kostpris) for driftsmidler som er ervervet i løpet av året, se sktl. § 14‑42 annet ledd bokstav a, jf. § 14‑41 fjerde ledd første punktum. Inngangsverdi for ny fast teknisk installasjon i bygninger i saldogruppe j, tillegges den samlesaldoen som er knyttet til bygningen som driftsmidlet skal installeres i, se sktl. § 14‑42 annet ledd bokstav a, jf. § 14‑41 fjerde ledd siste punktum. For saldogruppene e til i, opprettes det ny saldo for hvert driftsmiddel som er ervervet i året, jf. sktl. § 14‑41 fjerde ledd tredje punktum.

Tidspunktet for når et driftsmiddel anses ervervet, er

• ved kjøp, gavemottakelse o.l.: når det er levert i forhold til avtale mellom partene (risikoen er gått over, se emnet E-1 Eierbegrepet)
• ved egen tilvirkning: når det er ferdig, eller
• ved arv hvor virksomheten fortsetter:
• for gjenlevende ektefelle/enearving som overtar boet udelt: dødsfallstidspunktet
• i andre tilfeller: når vedkommende overtar eierrådigheten (oppebærer inntektene/ansvar for kostnadene)

Det kreves ikke at et levert driftsmiddel er tatt i bruk for at inngangsverdien skal kunne tas inn på saldo.

Erverver skattyter en gjenstand som senere skal inngå som del av et driftsmiddel, skal inngangsverdien aktiveres, men ikke tilføres saldo før den inngår i det ferdige driftsmidlet.

Ved etappevis levering/tilvirkning av et driftsmiddel, f.eks. ved oppføring av bygning, kan kostprisen for det som er tatt i bruk tilføres saldo i vedkommende år. Det er ikke tilstrekkelig at det er inngått kontrakt. Det er også uten betydning når driftsmidlet betales. Således kan ikke forskuddsbetaling tilføres saldoen for år forut for leveringsåret.

Det har ikke betydning om leverandører har sikret seg salgspant (eiendomsforbehold) i gjenstanden.

Saldo skal tilføres driftsmidlets inngangsverdi. Om hva som er driftsmidlets inngangsverdi, se emnet I-3 Inngangsverdi.

I kombinerte avskrivbare bygg skal egen boligdel ikke være med i saldo for bygningen, jf. sktl. § 14‑42 tredje ledd. Som egen boligdel regnes enhver bolig som disponeres av eieren til egen bruk, selv om det ikke er eierens faste bolig. Bygget inngår på saldo med en forholdsmessig del av inngangsverdi (kostpris/nedskrevet verdi) av bygning eksklusiv tomt, regnet etter forholdet mellom utleieverdiene, slik:

Om avskrivning på kombinerte bygg, se for øvrig D-2-16.5.3 Kombinerte bygg.

Eies et ikke-seksjonert bygg/seksjon av flere skattytere i sameie med bruttofastsetting, og en eller noen av eierne bor i bygget/seksjonen, skal likevel hele bygningen/seksjonen vurderes under ett med hensyn til om det er avskrivbart. Ved vurdering av hvilken saldogruppe driftsmidlet skal inn på, vurderes bygget/seksjonen under ett, eksklusiv boligdeler som eierne bor i innenfor rammen av vedkommendes eierandel.

Egen boligdel skal ikke tas inn på saldo (eventuelt tas ut ved innflytning) for de av sameierne som bosetter seg i bygget. En slik sameiers andel av byggets inngangsverdi/saldoverdi reduseres med boligdelens andel av hele bygget, jf. FIN 30. januar 1986 i Utv. 1986/53.

Eksempel

Eksempel

Kjøper fire skattytere et avskrivbart bygg sammen (med 25 % hver) og en av sameierne bor i 20 % av bygningen, skal hver av de som ikke bor i bygningen tilføre sin saldo 25 % av byggets kostpris. Den sameieren som bor der skal tilføre saldoen for avskrivning 25 % minus 20 %, dvs. 5 % av kostprisen.

Dersom en sameier som eier 25 % bor i 30 % av bygningen, skal hver av de andre sameierne likevel tilføre sine saldoer 25 % av byggets kostpris. Den som bor der kan ikke tilføre saldoen noen del av kostprisen, fordi egen boligdel er større enn eierandelen.

Om selskapets avskrivninger når deltaker i selskap med deltakerfastsetting bor i bygning tilhørende selskapet, se emnet S-5 Selskap med deltakerfastsetting – nettometoden, S-5-4.6.3 Avskrivning på egen boligdel i avskrivbart bygg.

Påkostning i året på avskrivbart driftsmiddel skal tilføres saldo. Dette gjelder selv om påkostningen isolert sett er under beløpsgrensen for direkte fradragsføring, eller har en varighet på under 3 år, jf. sktl. § 14‑40 tredje ledd. Påkostningen tilføres saldo i den utstrekning påkostningen er levert/ferdig i inntektsåret.

Bor eieren i et avskrivbart bygg, skal påkostninger som utelukkende gjelder egen boligdel ikke tilføres saldo. Påkostninger som utelukkende gjelder avskrivbar del av bygget, tilføres saldoen i sin helhet. Påkostninger som gjelder begge deler av bygget fordeles etter reelle leieverdier slik de er etter påkostningen.

Ved omdisponering av formuesobjekt fra omløpsmiddel til driftsmiddel, skal den verdien som er lagt til grunn ved inntektsføringen ved omdisponering av omløpsmidlene tilføres saldo, se emnet U-24 Uttak av formuesobjekter og/eller tjenester, U-24-2.3.7 Omdisponering innenfor eierens inntektsgivende aktivitet.

Nedskrivning av driftsmidler etter regnskapsloven har ingen virkning for saldoverdien. Det samme gjelder reversering av slik nedskrivning og endring av regnskapsmessige verdier ved skattefrie omdanninger.

Ved realisasjon av driftsmidler, kan skattyter velge å inntektsføre vederlaget, helt eller delvis, jf. sktl. § 14‑44 første ledd første punktum. I den utstrekning salgsvederlag mv. for driftsmidler ikke inntektsføres i realisasjonsåret, skal vederlaget for driftsmiddel

• i saldogruppene a–d og j; nedskrives på saldo i realisasjonsåret, jf. sktl. § 14‑44 annet ledd. Negativ saldo i saldogruppe b (forretningsverdi) overføres til gevinst og tapskonto. Om inntektsføring av negativ saldo i saldogruppe a, c, d og j, se D-2-10 Inntektsføring av negativ saldo
• i saldogruppene e–i; være utgangspunkt for beregning av gevinst/tap i forhold til saldoverdien, jf. sktl. § 14‑44 tredje ledd. Hver saldo i disse saldogruppene inneholder bare ett driftsmiddel og saldoen gjøres opp i realisasjonsåret. Beregnet gevinst/tap på saldoen skal overføres til virksomhetens felles gevinst- og tapskonto

«Realisasjonsåret» i sktl. § 14‑44 første ledd første punktum er det året eiendomsretten til det realiserte formuesobjektet opphører hos den tidligere eieren, for eksempel ved at det overføres til erververen (tidfesting etter realisasjonsprinsippet). Avtale om realisasjon er ikke tilstrekkelig, se emnet R-1 Realisasjonsbegrepet, R-1-2.2 Forholdet mellom opptjening (innvinning) og tidfesting.

Utrangering av avskrivbart driftsmiddel i saldogruppene a, c, d og j fører ikke til at saldoen skal reduseres. Ved utrangering av avskrivbart driftsmiddel i saldogruppene e–i skal saldoen gjøres opp og restverdien overføres til gevinst-/tapskonto. Selges f.eks. driftsmidlet til kondemnering, behandles vederlaget på samme måte som ved vanlig salg av driftsmidler.

Nærmere om når utrangering innebærer realisasjon, se emnet R-1 Realisasjonsbegrepet.

Om realisasjon av avskrivbare driftsmidler som ikke omfattes av reglene om saldoavskrivning, se emnet D-5 Driftsmiddel – realisasjon av driftsmiddel.

Ved skattepliktig uttak av driftsmidler, behandles den fastsatte uttaksverdien på samme måte som et salgsvederlag, jf. sktl. § 14‑44 femte ledd og ovenfor.

Om skatteplikt og skattemessig behandling ved uttak av driftsmidler til egen bruk eller til gaveoverføring, se emnet U-24 Uttak av formuesobjekter og/eller tjenester.

Ved flytting til en annen kommune av virksomhet som omfattes av reglene om stedbunden skattlegging, skal saldoene overføres uendret. Ved flytting av driftsmiddel fra en virksomhet til en annen virksomhet hos samme eier, skal nedskrevet verdi av driftsmidlet flyttes uendret til den andre virksomheten, se nedenfor.

I visse tilfeller skal en saldo reduseres helt eller delvis med driftsmidlers rest nedskrevet verdi uten kostnadsfradrag. Dette kan f.eks. være aktuelt når

• skattyter overfører driftsmidlene uten skattlegging til selskap med deltakerfastsetting eller eget aksjeselskap etter reglene om skattefri omdanning, se FSFIN § 11‑20‑6 annet ledd og emnet V-11 Virksomhet – omdanning/skifte av eierform
• skattyter selger jordbrukseiendom, for så vidt angår rest nedskrevet verdi vedrørende driftsbygningene og annet hvor gevinsten er helt eller delvis skattefri, se emnet J-5 Jord- og skogbruk – realisasjon
• driftsmiddel helt eller delvis slutter å være avskrivbart, f.eks. fordi utleiebolig i avskrivbart bygg utseksjoneres, skattyteren tar i bruk del av avskrivbar bygning til egen bolig, se ovenfor, eller et forretningsbygg ikke lenger er avskrivbart fordi det leies ut til boligformål
• skattyter opphører med virksomhet og har samlesaldo som splittes i «tom positiv saldo» som kan avskrives og resterende saldo som ikke kan avskrives. Se emnet V-12 Virksomhet – opphør av virksomhet, V-12-3.1.2 Avskrivninger og V-12-3.1.3 Oppgjør for saldoverdi
• driftsmiddel skal flyttes fra en saldo til en annen innenfor samme virksomhet, f.eks. pga. seksjonering av bygning eller bruksendring fra industribygg til forretningsbygg
• driftsmiddel flyttes fra en virksomhet til en annen hos samme eier
• driftsmiddel går over til et annet aksjeselskap i forbindelse med skattefri fisjon
• et driftsmiddel inndras fordi det har vært brukt i forbindelse med en straffbar handling, se emnet U-1 Ulovlige inntekter, fradrag for bestikkelser mv.
• skattyter går konkurs, når det gjelder de driftsmidlene som trekkes inn i konkursboet, se emnet K-2 Konkurs
• skattyter overfører driftsmiddel til ektefelle enten for bruk i ektefellens egen virksomhet eller i forbindelse med skifte av fellesbo ved separasjon/skilsmisse
• driftsmidler overføres skattefritt til annet selskap i konsern, se emnet A-9 Aksjeselskap mv. – konserninterne overføringer
• eieren tar driftsmidlet ut til egen bruk og omsetningsverdien er lavere enn nedskrevet verdi (ikke-fradragsberettiget tap), se emnet T-1 Tap, T-1-2.5 Nærmere om uttak
• uttak av driftsmidler til egen bruk eller gaveoverføring ikke er skattepliktig, f.eks. gaveoverføring av hel virksomhet ved generasjonsskifte.

For driftsmidler i saldogruppe e–i vil rest nedskrevet verdi for hele driftsmidlet være lik saldoverdien. Ved oppdeling av bygning, f.eks. pga. seksjonering, skal nedskrevet verdi for hele bygget fordeles forholdsmessig etter leieverdien for de enkelte seksjonene. Eventuell saldo i saldogruppe j (faste tekniske installasjoner i bygningen), jf. sktl. § 14‑41 første ledd bokstav j og fjerde ledd, må også fordeles på samme måte.

For driftsmidler i saldogruppene a–d og j (samlesaldoer) vil rest nedskrevet verdi i visse tilfeller gi seg selv. Dette gjelder for eksempel dersom

• den saldoen driftsmidlet står på er kr 0 eller negativ. Ingen driftsmidler på vedkommende saldo vil da ha rest nedskrevet verdi
• alle driftsmidlene på en saldo overdras, eller det overdras en ideell andel av alle driftsmidlene på saldoen. Rest nedskrevet verdi vil da vanligvis være saldoverdien eller den forholdsmessige andelen av denne
• saldoen var kr 0 eller negativ da driftsmidlet ble tilført saldo og det senere ikke er tilført andre driftsmidler på saldoen. Er saldoverdien positiv, vil driftsmidlets nedskrevne verdi være lik saldoverdien
• driftsmidlet er anskaffet i året. Rest nedskrevet verdi vil da være opprinnelig kostpris fradratt offentlige tilskudd som skal fradras, nedskrivinger med betinget skattefritak mv.

I andre tilfeller kan det være behov for å finne rest nedskrevet verdi på ett eller flere driftsmidler som inngår i en saldo (saldo a–d eller j) sammen med driftsmidler som fortsatt skal være på saldoen. Dersom skattyteren har ført et fullstendig skatteregnskap for hvert enkelt driftsmiddel, skal den nedskrevne verdien som framgår av dette regnskapet legges til grunn. Dersom slikt skatteregnskap ikke foreligger, kan rest nedskrevet verdi beregnes ved en oppstilling som viser hvilke av- og nedskrivninger som er foretatt på det enkelte driftsmidlet.

Rest nedskrevet verdi kan likevel ikke settes høyere enn den verdien driftsmidlet er tilført saldo med inkl. påkostninger, men etter nedskrivning f.eks. med tilskudd.

Om særregler for deling av saldo ved overføring av eiendeler i virksomhet mellom selskaper innenfor et konsern, og mellom selskaper med deltakerfastsetting med hovedsakelig samme eierinteresser, se emnet A-9 Aksjeselskap mv. – konserninterne overføringer.

Flytter skattyteren i år etter anskaffelsesåret inn i egen boligdel i kombinert bygg, må saldoverdiene for både bygningen og for faste tekniske installasjoner justeres, såfremt boligdelen ikke er en egen seksjon. Saldoene skal reduseres med den delen av nedskrevet verdi som faller på egen boligdel. Denne delen beregnes som en forholdsmessig del av bygningens/tekniske installasjoners nedskrevne verdi på uttakstidspunktet, regnet etter leieverdiene.

Flytter eieren ut av egen boligdel i avskrivbart bygg/seksjon, skal tidligere utskilt beløp, tillagt eventuelle påkostninger, tas inn på saldo i utflyttingsåret. Beløp som er utskilt i 2008 eller tidligere, må ved inntak på saldo splittes opp i en del som vedrører bygningen og en annen del som gjelder tekniske installasjoner før beløpene tillegges de respektive saldoene.

Blir boligdelen leid ut til boligformål, kan eieren velge å la være å ta tidligere utskilt beløp inn på saldo så lenge han kan realisere boligdelen skattefritt, se for øvrig emnet B-15 Bolig – realisasjon.

De lovbestemte avskrivningssatsene i tabellen nedenfor angir bare øvre grense for avskrivning de enkelte år. Skattyteren kan hvert år for hver gruppe velge om han vil avskrive og hvor stor avskrivning han vil foreta innenfor maksimalsatsene. Unnlatt avskrivning et år gir ikke rett til avskrivning utover maksimalsatsene et senere år. Det kan foretas full avskrivning etter de fastsatte årssatsene for driftsmidler, uansett på hvilket tidspunkt i inntektsåret de er ervervet/levert.

De lovbestemte avskrivningssatsene gjelder uavhengig av om et driftsmiddel var nytt eller brukt da det ble ervervet.

Saldoene i gruppene a–d og j skal fortsatt avskrives selv om de ikke inneholder driftsmidler (tom positiv saldo). Det kan ikke foretas avskrivning i saldogruppene e til i når eiendomsretten til hele driftsmidlet er opphørt ved inntektsårets utgang.

Om hvilke driftsmidler som inngår i de enkelte saldogruppene, se D-2-6 Inndeling i saldogrupper.

Avskrivningssatsene fremgår av sktl. § 14‑43 og er som følger:

Bygg (saldogruppe h) med kort levetid, dvs. bygg med så enkel konstruksjon at det må antas å ha en brukstid på 20 år eller mindre fra oppføringen, kan avskrives med inntil 10 %. Det samme gjelder anlegg med en brukstid på 20 år eller mindre fra det er nytt.

Husdyrbygg i jord- og skogbruk kan saldoavskrives med en sats på inntil 6 %, jf. sktl. § 14‑43 tredje ledd. Avgrensningen til bygg i jord- og skogbruk innebærer at bygninger til hester i ridesentre, for turisme, trav og galoppsport mv. faller utenfor. Det samme gjelder bygninger som brukes til hunde- og kattepensjonat/-hotell.

For at en bygning skal kunne avskrives med forhøyet sats for husdyrbygg i jord- og skogbruk, må minst 50 % av arealet brukes til dette formålet. I denne sammenhengen skal alle arealer som brukes som ledd i husdyrholdet telle med, herunder fôrlager. Frittstående bygninger uten husdyrrom faller imidlertid utenfor selv om de brukes som ledd i husdyrholdet, for eksempel til fôrlager. Dersom bruken av en bygning har endret seg i løpet av året, er det bruken ved utgangen av året som er avgjørende. Vanlig, kortvarig opphold mellom gammel og ny dyrebesetning regnes ikke som bruksendring. Avskrivningssatsen på 6 % gjelder bare for bygninger med brukstid på over 20 år fra oppføringen. Om bygninger med kortere levetid, se D-2-9.2.2 Spesielt om bygg/anlegg med kort levetid/brukstid.

For frukt- og bærfelt som skal avskrives i saldogruppe h, gjelder 2 ulike avskrivningssatser. Plantefelt med frukttrær kan saldoavskrives med inntil 10 % årlig, mens felt med bærbusker kan saldoavskrives med inntil 20 % årlig. Kostnader til planting av f.eks. jordbærplanter, kan fradragsføres direkte hvis plantene forventes å ha en levetid på mindre enn 3 år.

Er beregningsgrunnlaget for saldoavskrivningen ved årets utgang (før årets avskrivning) mindre enn kr 30 000 på den enkelte saldo, kan restverdien fradragsføres helt eller delvis etter skattyterens eget valg, jf. sktl. § 14‑47 første ledd. Beløpsgrensen gjelder både i og utenfor virksomhet.

Er saldoen negativ ved utgangen av inntektsåret i saldogruppene a, c, d eller j etter alle bevegelser, skal det dette året inntektsføres minst en så stor prosentandel av den negative saldoen som tilsvarer maksimal avskrivningssats for vedkommende saldogruppe, jf. sktl. § 14‑46.

Negativ saldo ved utgangen av inntektsåret i saldogruppe b, overføres til gevinst og tapskonto, jf. sktl. § 14‑44 tredje ledd annet punktum.

Er negativ saldo ved årsskiftet i en av saldogruppene a, c, d eller j mindre enn kr 30 000 etter alle bevegelser unntatt årets inntektsføring, skal hele restsaldoen inntektsføres, jf. sktl. § 14‑47 annet ledd. Beløpsgrensen gjelder både i og utenfor virksomhet.

Skattemyndighetene kan fastsette skattegrunnlaget ved skjønn når skattyter selv ikke har foretatt noen fastsetting, jf. sktfvl. § 12‑2, Ved skjønnsfastsettingen skal inntektsføring av negativ saldo normalt fastsettes til saldogruppens maksimale avskrivningssats, jf. sktl. § 14‑46. Rest negativ saldo under kr 30 000 skal inntektsføres i sin helhet, se D-2-10.2 Inntektsføring av rest negativ saldo under kr 30 000. Om behandling av gevinst- og tapskonto i slike tilfeller, se emnet G-4 Gevinst- og tapskonto, G-4-3.2 Skjønnsfastsetting.

Om inntektsføring av negativ saldo i saldogruppene a, c, d og j ved opphør av skatteplikt til Norge, se D-2-14.3 Negativ saldo i saldogruppene a, c, d, og j.

Om skattemessig behandling når driftsmiddel tas ut av norsk beskatningsområde uten at driftsmidlet skifter eier, se emnet U-7 Utland – driftsmiddel som tas inn i eller ut av norsk beskatningsområde.

Ved opphør av skatteplikt til Norge skal tom positiv saldo i saldogruppene a, c, d og j fradras i sin helhet i det året skatteplikten til Norge opphører. Om behandling av tapssaldo på gevinst- og tapskonto ved opphør av skatteplikt til Norge, se emnet G-4 Gevinst- og tapskonto, G-4-3.4 Oppgjør av kontoen.

Utgangspunktet er at negativ saldo i saldogruppene a, c, d og j skal inntektsføres i sin helhet det året skatteplikten til Norge opphører, jf. sktl. § 14‑48 tredje ledd.

Er visse vilkår oppfylt, kan imidlertid negativ saldo i disse saldogruppene fortsatt inntektsføres etter vanlige regler når skattyter blir bosatt/hjemmehørende i annen EØS-stat, jf. sktl. § 14‑48 fjerde ledd. Dette gjelder også når skatteplikten til Norge opphører ved en fusjon eller fisjon etter sktl. § 11‑11 første ledd, jf. sktl. § 14‑48 femte ledd. Nærmere om reglene ved fusjon og fisjon over landegrensene, se henholdsvis emnet F-35 Fusjon over landegrensene og emnet F-12 Fisjon over landegrensene.

Ved opphør av skatteplikt til Norge, må følgende vilkår være oppfylt for at inntektsføringen kan skje etter de vanlige reglene:

• Personlig skattyter må bli/være skattepliktig som bosatt i annen EØS-stat, jf. sktl. § 14‑48 fjerde ledd første punktum. Det er ikke noe krav om at personlig skattyter driver virksomhet.
• Selskap må bli hjemmehørende i annen EØS-stat. Blir selskapet hjemmehørende i lavskatteland innenfor EØS, må det være reelt etablert og drive reell økonomisk aktivitet i dette landet, se sktl. § 14‑48 fjerde ledd første punktum, jf. sktl. § 10‑64 bokstav b.
• Skattyter må stille sikkerhet dersom det ved utflyttingen eller på et senere tidspunkt foreligger en reell risiko for at skattekravet ikke kan inndrives. Sikkerhet må stilles i form av bankgaranti, pant i verdipapirer eller på annen betryggende måte, jf. sktl. § 14‑48 fjerde ledd tredje punktum. Kravet til sikkerhet fastsettes av Skattedirektoratet, som med endelig virkning avgjør om det foreligger en reell risiko for at skattekravet ikke kan inndrives, jf. sktl. § 14‑48 fjerde ledd fjerde og femte punktum. Foreligger det ikke lenger noen slik risiko, skal Skattedirektoratet etter krav fra skattyter treffe avgjørelse om at sikkerhetsstillelse ikke lenger er påkrevet, jf. sktl. § 14‑48 fjerde ledd sjette punktum.

Retten til fortsatt inntektsføring etter vanlige regler faller bort, jf. sktl. § 14‑48 fjerde ledd syvende og åttende punktum, hvis

• kravet til sikkerhet i et senere inntektsår ikke lenger er oppfylt,
• personen/selskapet blir bosatt/hjemmehørende i et land utenfor EØS,
• et selskap flytter til et lavskatteland innenfor EØS og ikke er/blir reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet der, eller
• selskap som er hjemmehørende i et lavskatteland innenfor EØS opphører med reell økonomisk aktivitet i dette landet.

Ved bortfall av retten til fortsatt inntektsføring skal resterende negativ saldo i saldogruppene a, c, d og j inntektsføres i sin helhet det første året vilkårene ikke lenger er oppfylt.

Om behandling av gevinstsaldo på gevinst- og tapskonto ved opphør av skatteplikt til Norge, se emnet G-4 Gevinst- og tapskonto.

Alle som ved utgangen av inntektsåret eier driftsmidler som kan avskrives etter saldoreglene, skal levere spesifikasjon av saldo. Det samme gjelder alle som har negativ saldo i saldogruppene a, c, d eller j, eller tom positiv saldo i saldogruppene a–d eller j. Spesifikasjon av saldo må leveres også for år hvor skattyter ikke krever skattemessige avskrivninger. Spesifikasjonen skal leveres selv om virksomheten er opphørt dersom vilkårene ovenfor er oppfylt.

Det skal leveres egen spesifikasjon for hver av saldogruppene a–d og j. For driftsmidler i saldogruppene e–i skal det leveres egen spesifikasjon for hvert driftsmiddel. Spesifikasjon av saldo skal leveres selv om saldoverdien er null eller negativ.

Selskap med deltakerfastsetting skal spesifisere selskapets samlede saldoverdi for driftsmidlene. Deltakerne skal ikke spesifisere saldoverdier.

I sameie med bruttofastsetting, skal hver av sameierne spesifisere saldo. Avskrivningene skal bare omfatte den enkelte sameierens andel av driftsmidlet.

Ektefeller som driver atskilte virksomheter, skal spesifisere hver sine saldoer. I felles bedrift skal felles saldoer for virksomheten spesifiseres. Hvis ektefellenes felles virksomhet er registrert og drives som et selskap med deltakerfastsetting, jf. FSFIN § 10‑48, gjelder reglene for slike selskap, se D-2-15.1.2 Selskap med deltakerfastsetting.

Drives flere virksomheter, skal det opprettes egne saldoer for hver av virksomhetene.

Bruker eieren et driftsmiddel i flere heleide virksomheter, skal saldoen likevel bare spesifiseres ett sted for driftsmidlet. Hvis flere personlige foretak eller selskaper eier et driftsmiddel i sameie uten at driftsmidlet benyttes i felles virksomhet, skal hver av dem ta med sin sameieandel av driftsmidlet på saldo.

Førstegangs asfaltering av vei skal aktiveres, og kan tilføres saldo for avskrivning når veien er anlagt hovedsakelig i forbindelse med økonomisk aktivitet. Det samme gjelder ved asfaltering av parkeringsplasser, gårdsplasser mv. Inngangsverdien aktiveres på saldogruppe h. Senere asfaltering behandles normalt som vedlikehold.

Brukes bygning på bensinstasjon bare til salg av drivstoff, varer mv., anses den som alminnelig forretningsbygg og skal avskrives i saldogruppe i, se FIN 15. februar 1984 i Utv. 1984/201. Bygning som utelukkende brukes til verksted, smørehall og/eller vaskehall, avskrives i saldogruppe h. Kombinerte bygg må vurderes konkret. Skilting som er festet til bygningene, og som forutsettes tatt ned ved flytting eller ved fornyelse/endring av logoer, avskrives i saldogruppe d.

Det er i praksis lagt til grunn at drivstoffpumper med tilhørende betalingsterminaler skal avskrives i saldogruppe d. Drivstofftankene med rørframføring og fundamenter for drivstoffpumpene avskrives i saldogruppe h.

Flaggstenger, samt master for innfesting av skilter, priselektronikk, mv., avskrives i saldogruppe h. Selve skiltene med tilhørende elektronikk, avskrives i saldogruppe d.

Kasseapparater og betalingsterminaler (utenom betalingsterminaler fysisk tilknyttet selve drivstoffpumpene) samt systemplattform (hardware) tilknyttet disse driftsmidlene, avskrives i saldogruppe a som kontormaskiner og lignende.

Om ladestasjoner, se D-2-16.22 Ladestasjoner for elbiler.

Om adgangen til avskrivning på personbil, stasjonsvogn, varebil, herunder varebil med åpent lasteplan («pick-up»), se emnet B-5 Bil – fradrag for bilkostnader.

Demonstrasjonsbiler kan vanligvis ikke anses som driftsmidler bestemt til varig bruk. Vanligvis vil disse bilene bli solgt etter kort tid, ofte etter bare noen måneder. Demonstrasjonsbilene anses derfor som en del av varebeholdningen som midlertidig tas ut til demonstrasjonsbruk for senere å gå tilbake til varebeholdningen uten reduksjon av inngangsverdien.

I visse tilfeller pålegges huseiere å skaffe biloppstillingsplasser (parkeringsplasser). I noen tilfeller kan skattyteren fri seg fra denne plikten ved å betale et engangsbeløp til det offentlige. Slike beløp kan fradragsføres direkte, se FIN 8. mars 1985 i Utv. 1985/269 om fradrag for gebyr til tilfluktsrom. I uttalelsen legges til grunn at beløpet må likestilles med avgift på fast eiendom, jf. sktl. § 6‑15.

Hovedregelen er at bygninger som brukes i økonomisk aktivitet kan avskrives, med unntak for boligbygg. Ved vurderingen av hvilken saldogruppe som skal benyttes, er det avgjørende hvilke aktiviteter som foregår i bygget. Se HRD i Utv. 2005/465 (Rt. 2005/306) og D-2-6 Inndeling i saldogrupper.

Om egen boligdel i avskrivbart bygg, se D-2-8.2.3 Egen boligdel i avskrivbart bygg, generelt. Grunnen under bygninger kan ikke avskrives, se likevel D-2-16.17 Grunn/bygning.

Om skille mellom bygning og grunn, se D-2-16.17 Grunn/bygning.

Frittstående bygninger anses som egne driftsmidler selv om de står på samme matrikkelnummer og eies av samme skattyter. Bygninger som ligger inntil hverandre og med gjennomgang slik at de kan fungere som én bygning, anses som ett driftsmiddel med mindre de er seksjonert. Hvorvidt et bygningskompleks i andre tilfeller anses som én eller flere bygninger må vurderes konkret. I utgangspunktet må det legges vekt på om bygningskomplekset etter en eksteriørmessig bedømmelse framstår som ett eller flere bygg og den interiørmessige/bruksmessige tilknytningen.

Hver seksjon i en seksjonert bygning behandles som et eget bygg/driftsmiddel.

Et kombinert bygg som ikke er seksjonert, kan avskrives dersom mer enn halvparten av leieverdien gjelder bruk som gir rett til avskrivning. Ved vurderingen av om bygget er avskrivbart, medregnes leieverdien av både egen og utleid boligdel.

Når de enkelte delene av et avskrivbart bygg isolert sett kan henføres til forskjellige saldogrupper, eller deler av bygget ikke er avskrivbart (boligdel), vurderes bygget under ett i forhold til spørsmålet om henføring til saldogruppe. Ved denne vurderingen skal egen boligdel holdes utenfor. Eventuell utleid boligdel regnes med under saldogruppe i. Kan f.eks. minst 50 % av den samlede utleieverdien av bygget henføres til gruppen forretningsbygg, skal hele bygningen (inkl. eventuell utleiebolig, men ekskl. egen boligdel) avskrives i denne gruppen (gruppe i).

Er bygget delt i eierseksjoner etter lov 16. juni 2017 nr. 65 om eierseksjoner, bedømmes hver seksjon for seg når det gjelder spørsmålet om seksjonene er avskrivbare og hvilken saldogruppe seksjonene skal gå inn på. Dette gjelder selv om seksjonene eies av samme skattyter. Kostpris for seksjonens andel av fellesareal i bygget, tas inn på samme saldo som kostpris for seksjonen.

Et bygg anses seksjonert når seksjoneringen er tinglyst. Seksjoneringen og hva hver seksjon omfatter er bindende ved fastsettingen.

Administrasjonsbygg behandles som forretningsbygg. Slike bygninger som ligger innenfor et område hvor det foregår industriell produksjon, og som inngår som ledd i den samlede produksjonsvirksomheten, skal likevel avskrives på saldogruppe h for bygg og anlegg.

Regelen om at boligbygg ikke kan avskrives gjelder i utgangspunktet for alle slags boligbygg, herunder pendlerboliger, fritidsboliger, leiegårder, våningshus, kårboliger og forpakterboliger på gårdsbruk. Når bygningen ikke kan avskrives, kan heller ikke faste tekniske installasjoner i bygningen avskrives.

Boliger og hytter som nyttes til korttidsutleie, med stadig skifte av leieboere, kan avskrives. Dette gjelder f.eks. utleiehytter, hoteller, asyl- og flyktningemottak samt vanlige boliger/leiligheter som hovedsakelig anvendes til kortidsutleie, f.eks. via nettbasert markedsplass som bl.a. Airbnb. Bedriftshytter med stadig skifte av brukere kan også avskrives når denne bruken er av betydelig omfang. Om utleiehytter, se også emnet J-2 Jordbruk – allment. Om sjablongbeskatning ved korttidsutleie av egen bolig og fritidsbolig, se emnet B-17 Bolig – utleie (fritaksbehandling). Om gjeterhytter i reindriftsnæringen, se emnet R-6 Reindrift, R-6-7.16 Gjeterhytter.

Tar eieren en tidligere saldoavskrevet bolig mv. i bruk som egen bolig/fritidsbolig, foreligger vilkårene for uttaksbeskatning. Om uttaksbeskatning, se emnet U-24 Uttak av formuesobjekter og/eller tjenester.

Funksjonær- og arbeiderboliger kan avskrives når disse ved en samlet vurdering er så nær tilknyttet bedriftens virksomhet at de naturlig kan likestilles med egentlige driftsbygninger. Avskrivningsretten er her også betinget av at bygningen(-e) er utsatt for særlig verdiforringelse dersom eierens virksomhet legges ned. Er disse vilkårene ikke oppfylt, kan det ikke kreves fradrag for avskrivning på slike boliger. Se HRD i Utv. II/184 (Rt. 1923/96) (Sulitjelma – avskrivninger ble godtatt) og Utv. 1972/503 (Rt. 1972/874) (Viking–Askim – avskrivninger ble ikke godtatt). Funksjonær- og arbeiderboliger avskrives eventuelt i saldogruppe h (bygg og anlegg).

Om avskrivning på røkterbolig mv., se emnet J-2 Jordbruk – allment, J-2-8.8.5 Røkterbolig mv..

Om avskrivning på skogskoie mv., se emnet S-17 Skogbruk, S-17-14.30 Skogskoier.

For flyttbare bygg må det vurderes konkret om bygget skal avskrives i saldogruppe d eller h. Anleggsbrakker ment til midlertidig bruk under en anleggsperiode, og som har midlertidige løsninger for tilknytning til strøm, vann og avløp, avskrives i saldogruppe d, se avgjørelse i Skatteklagenemnda (stor avdeling) NS 142/2017. Anleggsbrakkene ble i dette tilfellet brukt i gjennomsnitt mellom sju og åtte måneder på samme sted, og aldri mer enn to år.

Brakker og plasthaller som er satt opp på faste fundamenter og ment for mer enn rent midlertidig bruk, avskrives normalt i saldogruppe h.

Om avskrivning på stabbur, se emnet J-2 Jordbruk – allment, J-2-8.58 Stabbur.

Terminalbygg på lufthavn må normalt anses som forretningsbygg da det hovedsakelig vil bestå av kontorarealer, publikumsarealer med tjenesteyting i form av service- og infosenter samt forretninger og kiosker. Dette gjelder selv om en mindre del av arealene vil bestå av bevertningssteder, se avgjørelse i Skatteklagenemnda (stor avdeling) NS 7/2016.

Datautstyr, som PC, skjermer mv. (hardware) må normalt anses å ha en levetid på over tre år. Masseproduserte dataprogrammer behandles som fysisk driftsmiddel og følger reglene i sktl. kap. 14. Slike programmer anses som eget driftsmiddel og må normalt anses å ha en levetid på over tre år. Ved kjøp av PC og masseproduserte programmer under ett kan kostnadene for programvaren aktiveres sammen med kostnadene til PC-en.

Spesiallaget dataprogram (software) behandles som immaterielt driftsmiddel. Om eventuelle avskrivninger, se emnet D-4 Driftsmiddel – immaterielt (ikke-fysisk) driftsmiddel.

Datautstyr, som PC, skjermer mv. føres i saldogruppe a – kontormaskiner, se D-2-6.2 Saldogruppe a, kontormaskiner o.l..

Innkapslete eller veggfaste kabler mellom veggkontakter og selve veggkontaktene til bruk i datanettverk, må anses som fast teknisk installasjon i bygningen og avskrives i saldogruppe j.

Mindre, ubemannede luftfartøy (droner) som opereres av personell nede på bakken, f.eks. til bruk ved filmopptak og fotografering, kan avskrives i saldogruppe d. Droner som i størrelse og funksjon har mest til felles med fly eller helikopter avskrives likevel i saldogruppe f.

Filmverk, dvs. originaleksemplar av filmverk samt de immaterielle rettighetene som er nødvendig for å utnytte filmverket, må anses som et immaterielt driftsmiddel. Om eventuelle avskrivninger, se emnet D-4 Driftsmiddel – immaterielt (ikke-fysisk) driftsmiddel.

Om inndeling i saldogrupper for driftsmidler i fiskeoppdrett (akvakultur), se emnet A-11 Akvakultur (havbruk).

Flytebrygger avskrives normalt i saldogruppe h. Er flytebryggene tilvirket på en slik måte og med bruk av materialer som tilsier at de må antas å ha en brukstid på 20 år eller mindre, kan de avskrives med inntil 10 %, jf. sktl. § 14‑43 annet ledd.

Flytedokk avskrives i saldogruppe e.

Frukt- og bærfelt avskrives i saldogruppe h med inntil henholdsvis 10 % og 20 %, jf. sktl. § 14‑41 første ledd bokstav h siste punktum og sktl. § 14‑43 tredje ledd. Kostnader til planter og planting av eksisterende frukt og bærfelt som i 2019 og tidligere er aktivert uten kostnadsføring, kunne også tas inn på saldo og avskrives med virkning fra og med 2020 som alternativ til full fradragsføring når feltet ryddes.

Om garasje i tilknytning til boligeiendom, eller i avskrivbart bygg, se emnet B-13 Bolig – garasje.

Distribusjonsnett for naturgass avskrives i saldogruppe h, se LRD 29. mars 2006 i Utv. 2006/581.

Om avskrivning/fradragsføring av gjødselkummer, se emnet J-2 Jordbruk – allment, J-2-8.5 Avskrivninger.

Kostnader til grøfting og nedgraving av rør for vanning på golfbane aktiveres på saldogruppe h. Vannspredere aktiveres på saldogruppe d. Kostnader til vegetasjon og opparbeidelse av selve terrenget med vanndammer og gressmatte er ikke fradragsberettiget verken direkte eller gjennom avskrivning.

Inngangsverdien (kostpris) for grunn kan ikke avskrives eller fradragsføres, men må aktiveres. Inngangsverdi for grunn hvor eiendomsretten er tidsbegrenset, f.eks. konsesjon med hjemfallsrett, kan likevel fradragsføres lineært over eierperioden.

Ved kjøp av bebygget eiendom, skal kostprisen fordeles på bygning, faste tekniske installasjoner og grunn. Fordelingen foretas ved skjønn. Ved skjønnet skal grunnens andel av kjøpesummen, meglerprovisjon, dokumentavgift, tinglysningsgebyr og andre kostnader, settes inklusiv verdien av de rettigheter/påkostninger som skal tillegges grunnens kostpris ved opparbeiding, se nedenfor.

Ved oppføring/utvidelse av bygning skal kostnader som har direkte tilknytning til bygningen og faste tekniske installasjoner i denne, aktiveres på saldo for henholdsvis bygningen og på saldogruppe j. Kostnader til andre grunnarbeider som har varig verdi, må henføres til grunnens kostpris og aktiveres uten avskrivning.

Til bygget regnes etter dette kostnader på grunnen innenfor den del av grunnen som dekkes av bygningen, f.eks. kostnader til rydding, grunnboring, planering, bortsprengning av fjell, fylling av forsenkninger i terrenget, utgravning av kjeller, peling av grunnen, støping av grunnmur mv., oppføring av forstøtningsmur mot utrasing mv. og avløp for overvann. Kostnader til arkitekt, byggekonsulent o.l. skal normalt tilordnes bygget. Kostnader til for eksempel boring for fjellvarme til bygningen må imidlertid aktiveres på saldogruppe j (fast teknisk installasjon i bygninger). Kostnadene til arbeider f.eks. utført av hensyn til parkeringsplass, lagrings-/opplagsplass eller anlegg av vei, kai, båtslipp eller tørrdokk, kan ikke tilføres bygningen. Det må vurderes om anlegget eller deler av dette likevel kan avskrives, se f.eks. om asfalt i D-2-16.1 Asfaltering.

Om kostnader til atkomstvei til bygningen, se D-2-16.36 Veianlegg. Kostnadene til anlegg av fortau kan ikke henføres til bygningen. Asfaltering av fortauet og veianlegget kan avskrives i saldogruppe h, se for øvrig D-2-16.1 Asfaltering

I forbindelse med større utbyggingsprosjekter er det ikke uvanlig at skattyter må påta seg forpliktelser til å utbedre/utbygge infrastruktur. Det kan dreie seg om tiltak både på skattyters eiendom og på andres, f.eks. offentlig eiendom. Ofte skal sluttproduktet tilfalle offentlig myndighet. Infrastrukturkostnader knyttet til tiltak som tar sikte på, og som etter sin art er egnet til varig å øke tomtens attraktivitet, skal aktiveres som en del av tomtekostnadene uten rett til avskrivning. Se HRD i Utv. 2015/589 (Rt.2015/242) (Bjørvika kontorbygg I AS) (Selskapet hadde kjøpt et forretningsbygg under oppføring og overtok i forbindelse med kjøpet plikten til å betale bidrag til infrastruktur. Høyesterett kom til at infrastrukturbidraget utgjorde en del av kjøpesummen for tomten.) Infrastrukturkostnadene skal aktiveres som en del av tomtekostnadene uavhengig av om fordelingen av kostnadene mellom grunneiendommene er basert på størrelsen av tomtene eller på bygningenes størrelse og utforming, se BFU 1/2009. Se også LRD i Utv. 2017/1719 (LB-2016-105250) (Metro Senter ANS). (Selskapet måtte, for å få tillatelse til bygging av et kjøpesenter, bekoste en omfattende utbygging av infrastruktur bl.a. knyttet til forbedring av trafikkforholdene i området, noe som kom både selskapet og øvrige brukere av området til gode. Kostnadene måtte i sin helhet aktiveres på tomten.)

Kostnader til grunnarbeider ved anlegg av grøntanlegg/hage/park rundt bygningen aktiveres uten avskrivning. Kostnader til nedgravde rør mv. for vanning av slike uteanlegg, skal aktiveres for avskrivning på saldogruppe h.

Om avskrivning på/fradragsføring av grøfter, se emnene J-2 Jordbruk – allment og S-17 Skogbruk.

Kaier/kaianlegg avskrives i saldogruppe h.

Anlegg for overføring og distribusjon av elektrisk kraft og elektroteknisk utrustning i kraftforetak avskrives i saldogruppe g. Det samme gjelder når slike driftsmidler benyttes i annen virksomhet, jf. sktl. § 14‑43 første ledd bokstav g. Se for øvrig emnet K-6 Kraftforetak - vannkraft.

Inngangsverdi for kunstgjenstander som ikke verdiforringes ved slit og/eller elde (malerier, skulpturer mv.) er ikke fradragsberettiget verken ved direkte fradragsføring eller ved avskrivning, se HRD i Utv. 1980/618 (Rt. 1980/1429).

Ladestasjon for elbil med eventuell tilhørende betalingsterminal avskrives i saldogruppe d. Kabelframføring mm. i bygning fra strømkilde til ladestasjon avskrives i saldogruppe h. Nedgravde kabler utendørs fram til frittstående ladestasjon samt fundament til slik ladestasjon avskrives også i saldogruppe h.

Kostnader til miljøsertifisering av nybygg, f.eks. BREEAM-sertifisering, må fordeles forholdsmessig på saldoene for bygning (gruppe h) og fast teknisk installasjon (gruppe j).

Om avskrivning/fradragsføring av plansiloer, se emnet J-2 Jordbruk – allment, J-2-8.5 Avskrivninger.

Reservedeler til driftsmidler kan etter skattyterens valg enten behandles som driftsmiddel eller som varer. Om reservedeler som er behandlet som varer, se emnet V-2 Varebeholdning. Velger skattyteren å behandle reservedeler som et driftsmiddel, skal inngangsverdien for reservedeler som

• ikke er varig og/eller ikke betydelig, etter skattyters valg fradragsføres direkte eller aktiveres på driftsmidlets saldo, se Ot.prp. 19 (1983–84) side 17, eller
• er varig og betydelig, aktiveres på driftsmidlets saldo.

Inngår reservedelene i en beholdning, skal beholdningen vurderes under ett med hensyn til om den er varig og betydelig.

Returemballasje er emballasje som følger med ved salget, men som det er forutsatt skal returneres og som det derfor betales pant for. Returemballasje som plastflasker og bokser som destrueres ved panting etter én gangs bruk, behandles som vare. Returemballasje som ikke destrueres ved panting/retur, men som forutsettes brukt flere ganger, f.eks. noen typer paller, kan etter skattyterens valg enten behandles som vare eller som driftsmiddel.

Behandles returemballasjen som driftsmiddel, skal

• utvidelse av beholdning av returemballasje anses som påkostning mens kostnader til erstatning av tapt returemballasje anses som vedlikehold, og
• utfakturert emballasje føres som depositumansvar, og tilbakekjøpt emballasje føres mot depositumkontoen. Størrelsen av kontoen for depositum må vurderes ved årets utgang.

Faste rørledninger for transport av væsker mv. utendørs kan anses som et eget driftsmiddel når disse ikke naturlig framstår som en del av et annet bygg eller anlegg. I slike tilfeller må rørledningen med tilhørende fundamenter, pumpestasjoner mv. aktiveres på egen saldo i saldogruppe h. Se LRD i Utv. 2018/45 (LB-2016-159541) (Herøya Næringspark AS).

Om skattemessig behandling av snøscooter, se emnet R-6 Reindrift, R-6-7.27 Snøscooter og emnet S-17 Skogbruk, S-17-14.32 Snøscooter.

Solcelleanlegg montert på bygning, og som forsyner bygningen og eventuelle tilliggende bygninger med elektrisk kraft, må aktiveres og avskrives som fast teknisk installasjon på saldogruppe j. Dette gjelder selv om solcelleanlegget deler av tiden produserer overskuddskraft som selges til strømleverandør. Det er ingen bestemte krav til hvordan solcelleanlegget er montert på bygningen. Dersom solcelleanlegget hovedsakelig tjener produksjon, lading av transportmidler, videresalg og annet, skal anlegget avskrives i saldogruppe h.

Et solcelleanlegg som ikke er fastmontert på/integrert i en annen bygning , skal anses som et selvstendig driftsmiddel og avskrives i saldogruppe h.

Spilleautomater avskrives i saldogruppe d.

Et nettselskaps beholdning av strømmålere installert hos sluttbrukerne skal skattemessig behandles som ett samlet driftsmiddel i saldogruppe d. En samlet utskifting av beholdningen må således aktiveres og avskrives selv om hver enkelt måler har en kostpris under beløpsgrensen for direkte fradragsføring, se LRD (LB-2022-179643) i Utv. 2023/901(gjaldt utskifting av samtlige målere som følge av krav til ny funksjonalitet). Anskaffelse av nye målere som følge av økt antall målepunkter må også aktiveres. Kostnader til reparasjon og utskifting av defekte målere kan imidlertid fradras direkte som vedlikehold. Nærmere om når beholdning av flere objekter skal ses sammen som ett driftsmiddel, se emnet D-1 Driftsmiddel – allment om fradrag for inngangsverdi, D-1-3.3 Beholdning av driftsmidler.

Innendørs svømmebasseng og basseng som er integrert i bygning, avskrives sammen med bygget. Tekniske installasjoner knyttet til et slikt basseng som f.eks. vannvarmer, renseanlegg og sirkulasjonspumpe avskrives i saldogruppe j.

Faste tekniske installasjoner som f.eks. vannvarmer, renseanlegg og sirkulasjonspumpe knyttet til utendørs svømmebasseng som ikke er del av en bygning, avskrives i saldogruppe h sammen med selve bassenget.

Innreder skattyter tilfluktsrom i bygget, skal ekstrakostnadene tilføres samme saldo som bygget. Det kan ikke foretas særskilt fradragsføring av ekstrakostnadene. Gebyr som blir pålagt byggherren mot at han fritas for plikten til å bygge privat tilfluktsrom, kan fradragsføres direkte, se FIN 8. mars 1985 i Utv. 1985/269. I uttalelsen legges til grunn at beløpet må likestilles med avgift på fast eiendom, jf. sktl. § 6‑15. Kostnader en bedrift har til erverv av rett til å bruke dertil innrettede lokaler som tilfluktsrom for sine ansatte, kan ikke fradragsføres/avskrives, jf. FIN 21. oktober 1988 i Utv. 1989/580.

Tilkoblingsavgift for vann og avløp skal aktiveres uten avskrivning.

Om avskrivning på vannforsyningsanlegg eller vanningsanlegg, se emnet J-2 Jordbruk – allment.

Veianlegg kan som hovedregel ikke avskrives. Inngangsverdien for veier anlagt i forbindelse med tidsbegrenset konsesjon med hjemfallsrett, kan likevel avskrives lineært etter reglene om tidsbegrensede rettigheter i sktl. § 14‑50. Det samme gjelder provisoriske veier i forbindelse med anleggsarbeid mv. Veier som anlegges i tilknytning til vindkraftanlegg er imidlertid ikke avskrivbare, selv om konsesjon er gitt for et visst antall år, se avgjørelse av Skatteklagenemnda Stor avdeling NS 7/2021 og NS 87/2021.

Om asfaltering av veier, se D-2-16.1 Asfaltering. Om fradragsføring av kostnader til veier i skogbruk, se emnet S-17 Skogbruk. Om veier som inngår i dyrkingsanlegg, se emnet J-2 Jordbruk – allment.

For driftsmidler i vindkraftverk ervervet før 19. juni 2015 og etter utgangen av 2021 gjelder de alminnelige reglene om saldoavskrivning. For disse gjelder nedenstående allokering til saldogruppe.

Ved anvendelsen av reglene om saldoavskrivning, skal det foretas en dekomponering slik at vindmølletårnet og komponentene på toppen av tårnet som utgjør selve vindmøllen (gir, rotor, generator og styringsutstyr), anses som egne driftsmidler, se FIN 21. august 1998 i Utv. 1998 s, 1189, Prop. 120 LS (2014–2015) pkt. 10.4.2 og avgjørelse fra Skatteklagenemnda (Stor avdeling) NS 7/2021.

Gir, rotor, generator og styringsutstyr mv. i vindmølle, avskrives i saldogruppe d.

Tårn hvor driftsmidler i vindkraftanlegget er montert, skal avskrives på saldogruppe h, bygg- og anleggsgruppen. Tilsvarende gjelder øvrige anlegg og bygninger.

Elektroteknisk utrustning i vindkraftverk avskrives i saldogruppe g.

Driftsmidler i vindkraftverk ervervet i tidsrommet 19. juni 2015 til og med inntektsåret 2021, avskrives med like store årlige beløp over fem år, jf. sktl. § 14‑51. Det var et vilkår at arbeidet på prosjektet ikke var påbegynt før 19. juni 2015. Bestemmelsen omfatter også internt nettanlegg og betongfundament for vindkraftverk. Som «internt nettanlegg» regnes alt nett i vindparken fram til og med eventuell første transformatorstasjon i planområdet til vindparken, jf. Prop. 120 LS (2014–2015) pkt. 10.4.2.

Da særregelen bare gjelder for driftsmidler ervervet til og med 2021, er siste år med avskrivning etter denne bestemmelsen inntektsåret 2025.