Håndbok fra Skattedirektoratet
Skatte-ABC

Skattedirektoratet fastsetter veiledende normer for verdsetting av fiskefartøyer. Se takseringsreglene § 2‑1‑4.

Tidsubegrensede tillatelser/rettigheter som konsesjoner og deltakeradganger skattlegges som formue, jf. sktl. § 4‑1. Formuesskatteplikten gjelder uavhengig av når tillatelsen ble ervervet, jf. sktl. § 4‑54. Deltakeradgang etter lov 26. mars 1999 nr. 15 om rett til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) anses som en tidsubegrenset rettighet, se HRD i Utv. 2014/1847 (Rt. 2014/1025).

Formuesverdien av fiskeritillatelser skal ifølge praksis fastsettes til kostpris redusert med ev. avskrivninger, se F-13-7.14 Fiskeritillatelser, fradrag for avskrivninger. Da det ikke ytes vederlag ved første gangs tildeling av fiskeritillatelser, medfører dette i praksis at fiskeritillatelser/-rettigheter som konsesjoner og deltakeradganger bare skattlegges som formue dersom de er ervervet i annenhåndsmarkedet.

Tidsbegrensede fiskeritillatelser, f.eks. tidsbegrensede strukturkvoter, regnes ikke som formue, jf. sktl. § 4‑2 første ledd bokstav a og URD 21. oktober 2010 (Fjordane tingrett) i Utv. 2010/1645.

Ved kjøp av fiskefartøy med overføring av fiskeritillatelser skal kjøpesummen fordeles mellom fiskefartøyet, redskap, annet tilbehør og fiskeritillatelser.

Lager av tørrfisk, saltfisk, hummer, laks og reker mv. som ikke er solgt ved utgangen av året, tas med som varelager. Om verdsettingen, se emnet V-2 Varebeholdning.

Om arbeidstøy, se F-13-7.32 Sjøhyre mv..

Om avskrivninger, se emnene om driftsmidler.

Om barns inntekt, se emnet B-1 Barn og ungdom og om minstefradrag i barns lottinntekt, se emnet M-6 Minstefradrag, og FIN i Utv. 1975/105.

Bergingslønn som mottas i forbindelse med assistanse til andre fartøyer, er skattepliktig virksomhetsinntekt.

Bergingslønn som utbetales, er fradragsberettiget kostnad i virksomhet. Utbetaling fra forsikringsselskap til dekning av slik kostnad er skattepliktig virksomhetsinntekt.

Om bil, se emnene om bil.

Bot som ilegges for ulovlig fiske er ikke fradragsberettiget. Nærmere om skattereglene for bøter mv., se emnet B-21 Bot, gebyr mv.

Alle fiskere i Norge som står i Fiskermanntallet, blad B, har rett til dagpenger under arbeidsledighet.

Garantikassen for fiskere utbetaler dagpengene direkte til den enkelte fisker og innrapporterer beløpet. Det blir trukket skatt ved utbetalingen. Utbetalingen er skattepliktig og skal tas med som personinntekt med bruttobeløpet.

Det skal ikke beregnes minstefradrag i dagpenger som erstatter virksomhetsinntekt i fiske, herunder mannskapslott.

Om deltakeradgang/strukturkvote, se F-13-7.11 Fiskeritillatelser, generelt.

Om ektefellers felles bedrift, se emnet E-2 Ektefeller, registrerte partnere og meldepliktige samboere.

Om erstatning for tap av driftsinntekter i fiske, se F-13-7.33 Skadeserstatning.

Fiskeritillatelser er fiske- og fangsttillatelser som tilligger det enkelte fiskefartøy under én bestemt eier. Både personlig skattyter og selskap kan være eier av fiskeritillatelser, herunder deltakeradganger, se HRD i Utv. 2014/1847 (Rt. 2014/1025). Fiskeritillatelser omfatter konsesjoner, deltakeradganger og enhets- og strukturkvoter. Den enkelte fiskeritillatelse gir anvisning på en bestemt kvotefaktor som igjen bestemmer fartøyets fangstandel av den årlige totalkvoten på det enkelte fiskeslag. Kvotefaktorene er fastsatt med utgangspunkt i fartøyenes hjemmelslengde og/eller lastekapasitet.

Når et fartøy skifter eier eller når et fartøy kondemneres, vil den tidligere eieren oppgi sine fiskeritillatelser knyttet til fartøyet. Ved eierskifte vil ny tillatelse tildeles den nye eieren etter søknad til fiskerimyndighetene. Hos selgeren er gevinst ved oppgivelse av fiskeritillatelser skattepliktig, og tap er fradragsberettiget etter de alminnelige reglene om realisasjon av driftsmidler.

Vederlag betalt ved en overføring til ny eier av fartøyet, vil reflektere verdien av tillatelsene ved at kjøperen kommer i posisjon til å få tildelt tillatelser som følge av at selgeren oppgir sine. Slik overføring av fiskeritillatelser mellom eiere av fiskerfartøy kan også i visse tilfeller skje uten at fartøy skifter eier. Dette gjelder f.eks. tildeling av deltakeradgang for et bestemt fartøy ved at eieren av et annet fartøy oppgir tilsvarende deltakeradgang for sitt fartøy, jf. forskrift 19. desember 2024 nr. 3322 om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske og enkelte andre fiskerier i 2025 (deltakerforskriften) § 50.

Når begrepet «kostpris» brukes nedenfor i forbindelse med fiskeritillatelser, er dette den prisen den nye innehaveren har betalt til den tidligere innehaveren for å komme i posisjon til å få utstedt tillatelser. Ofte vil kontrakt om eierskifte av fartøy inngås med forbehold om at erververen får tildelt tillatelser i forlengelse av at selgeren har oppgitt sine.

Skifte av eierform ved skattefri omdanning etter FSFIN § 11‑20, utløser ikke skatteplikt for fiskeritillatelser knyttet til fartøy som inngår. Dette gjelder selv om tillatelsen formelt oppgis av det overdragende foretaket, for så å tildeles det overtakende selskapet, se BFU 5/2013. Se også emnet V-11 Virksomhet – omdanning/skifte av eierform, V-11-3.8.8 Særlig om fiskeritillatelser. Tilsvarende vil gjelde ved skattefri fusjon eller fisjon etter sktl. kapittel 11. Dette gjelder selv om fartøyet ikke inngår i fisjonen/fusjonen, se LRD (LG-2012-81908 – LG-2012-88309 – LG-2012-88328 – LG-2012-88346) 15. mai 2013 i Utv. 2013/1230.

Fiskeritillatelser anses som immaterielle driftsmidler. Ved overdragelse av fiskefartøy med oppgivelse og tildeling av tillatelser, skal de ulike tillatelsene verdsettes særskilt. Det vil bare rent unntaksvis foreligge verdier som kan anses som forretningsverdi (goodwill). Til hjelp ved fordelingen kan det finnes opplysninger i kjøpekontrakt, lånesøknad, styreprotokoller, hos skipsmegler mv. Videre kan det være aktuelt å fastslå teknisk verdi på fartøyet. Det kan også være aktuelt å benytte tilgjengelige opplysninger om salg av fiskefartøy uten fiskeritillatelse.

Fordeling/oppsplitting av vederlaget vil normalt være uten skattemessig betydning for selgeren.

Fiskeritillatelser som ikke er tidsbegrenset kan bare avskrives hvis verdifallet er åpenbart, jf. sktl. § 6‑10 tredje ledd første punktum. Noen fiskeritillatelser er tidsbegrensede og kan da avskrives lineært, jf. sktl. § 14‑50. Avskrivning kan foretas fra og med det første inntektsåret de får kvotemessig virkning (kan utnyttes). Om avskrivninger av de ulike typene tillatelser, se nedenfor.

Enkelte av de norske fiskeriene for den havgående flåten er begrenset til bestemte fiskefartøyer med konsesjon for slikt fiske. Konsesjon er varige tillatelser tildelt med hjemmel i § 12 i lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven).

Konsesjoner anses ikke som tidsbegrensede og kostpris kan derfor bare avskrives ved åpenbart verdifall, jf. sktl. § 6‑10 tredje ledd første punktum. Se emnet D-4 Driftsmiddel – immaterielt (ikke-fysisk) driftsmiddel og LRD 28. januar 2002 i Utv. 2002/471 (Ytterstad Fiskeriselskap AS). (Lagmannsretten fant at verdien av ringnotkonsesjon ved kjøp av fiskefartøy var et immaterielt driftsmiddel som ikke kunne avskrives.)

En betydelig del av de norske fiskeriene er begrenset til fartøy med deltakeradgang. Deltakeradgang gis formelt for ett år av gangen av fiskerimyndighetene i medhold av § 21 i deltakerloven. Det kreves likevel ikke at fartøyeier skal søke og tildeles individuelle tillatelser hvert år. For fartøy som oppfyller vilkårene fornyes normalt deltakeradgangen årlig.

Deltakeradganger anses ikke som tidsbegrensede, og kostpris kan derfor bare avskrives ved åpenbart verdifall, jf. sktl. § 6‑10 tredje ledd første punktum. Se emnet D-4 Driftsmiddel – immaterielt (ikke-fysisk) driftsmiddel og LRD 28. januar 2002 i Utv. 2002/471 (Ytterstad Fiskeriselskap AS. Lagmannsretten fant at ringnotkonsesjon var et immaterielt driftsmiddel hvor inngangsverdien ikke kunne avskrives.).

Fartøy/fartøyeiere med visse typer deltakeradganger (jf. deltakerloven § 21) kan søke om å få overført et fartøys kvoteandeler for ulike fiskerier til andre fartøy som strukturkvote hos samme eller andre eiere som tilfredsstiller fastsatte vilkår, jf. forskrift 7. november 2003 nr. 1309 om spesielle kvoteordninger for kystfiskeflåten § 7. En tilsvarende ordning gjelder for havfiskeflåten, jf. forskrift 4. mars 2005 nr. 193 om strukturkvoteordning mv. for havfiskeflåten § 5 (lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova). En slik konvertert kvoteandel kan fordeles på flere fartøy som strukturkvote. Det mottakende fartøyet får en forhøyet kvoteandel på betingelse av at det avgivende fartøyet permanent tas ut av alle fiskerier som fartøyet har konsesjon, deltakeradgang mv. for.

Strukturkvoter tildeles for ett år av gangen og kan tildeles i inntil 20 år. Strukturkvote som er tildelt første gang før 2007, kan tildeles i inntil 25 år regnet fra og med 2008. Fiskerimyndighetenes prøving av om vilkårene for tildeling er oppfylt, gjøres før første gangs tildeling. Årlig tildeling skjer deretter normalt uten ny prøving. Da strukturkvoter kan tildeles i et begrenset antall år, avskrives de lineært etter sktl. § 14‑50. Kostpris for strukturkvoter tildelt første gang før 2007 kan avskrives over 25 år, regnet fra og med inntektsåret 2008.

Kostpris på strukturkvoter som er tildelt i 2007, kan avskrives lineært over 20 år (fra inntektsåret 2008). Siste år med avskrivning vil etter dette være 2027.

Kostpris på strukturkvoter som er tildelt i 2008 eller senere, avskrives lineært over 20 år fra og med det året strukturkvoten får kvotemessig virkning.

Ved tildeling av strukturkvoter til erstatning for bortfalt strukturkvote etter forskrift 7. november 2003 nr. 1309 om spesielle kvoteordninger for kystfiskeflåten § 11a, vil antallet år den nye kvoten kan tildeles for, beregnes med utgangspunkt i tidspunktet for første gangs tildeling av den bortfalte strukturkvoten, jf. forskriften § 11a tredje punktum. Ble f.eks. den opprinnelige kvoten første gang tildelt i 2008, vil den kvoten som tildeles til erstatning for den opprinnelige, kunne tildeles t.o.m. år 2027 (totalt 20 år). Hvis kvoten tildeles annet fartøy under samme eier, kan den lineære avskrivningen av eventuell kostpris på den opprinnelige kvoten videreføres upåvirket av «fartøybyttet». Blir kvoten tildelt fartøy under annen eier mot vederlag til den som har oppgitt kvoten, anses dette som realisasjon av immaterielt driftsmiddel. Inngangsverdien for ny eier må avskrives lineært over gjenværende periode, jf. forskriften § 11 første ledd og § 11a tredje punktum. Om behandling av gevinst/tap hos tidligere eier, se emnet D-5 Driftsmiddel – realisasjon av driftsmiddel.

Løpetiden for ny strukturkvote som tildeles ved splitting av strukturkvote etter forskrift 7. november 2003 nr. 1309 om spesielle kvoteordninger for kystfiskeflåten § 11b, regnes fra tidspunktet for tildelingen av den opprinnelige strukturkvoten, jf. forskriften § 11b annet punktum. Blir den utskilte andelen av kvoten tildelt et annet fartøy under samme eier, kan den lineære avskrivningen av eventuell kostpris på den opprinnelige kvoten videreføres upåvirket av «kvotesplittingen». Hvis den utskilte delen av kvoten tildeles fartøy under annen eier mot vederlag til den som har oppgitt kvoteandelen, anses dette som delvis realisasjon av immaterielt driftsmiddel. Inngangsverdien for ny eier må avskrives lineært over gjenværende periode, jf. forskriften § 11 første ledd og § 11a tredje punktum. Om behandling av gevinst/tap hos tidligere eier, se emnet D-5 Driftsmiddel – realisasjon av driftsmiddel.

Se for øvrig emnet D-4 Driftsmiddel – immaterielt (ikke-fysisk) driftsmiddel, D-4-2.2.3 Avskrivning for tidsbegrensede immaterielle driftsmidler.

Arbeidsgiver plikter å tegne visse forsikringer for mannskapet han til enhver tid har i sin tjeneste. Til den som har mannskap i tjeneste tilbyr forsikringsselskapene en såkalt pakkeforsikring. Denne forsikringen omfatter følgende:

• persondel som omfatter:
  • yrkesskadeforsikring
  • avtalte tilleggsdekninger til yrkesskadeforsikringen
  • gruppelivsforsikring
• sjødel som omfatter:
  • forlishyre
  • sykehyre
  • dødsfallshyre
  • mannskapstøy og eiendeler
  • hjemsendelsesomkostninger ved skade eller sykdom

Premie til pakkeforsikring medfører ikke skatteplikt for mannskapet, men er fradragsberettiget for den som drifter fartøyet/båteier.

Ved landligge på grunn av kvoteregulering av fiske mv. vil det forekomme at kostnadsført forsikringspremie på fartøy, redskap o.l. blir nedsatt. Nedsettingen skal redusere premiefradrag/tas til inntekt det året den blir avregnet/utbetalt.

Tilbakebetalingen (ristornering) skal innrapporteres av forsikringsselskapet, se skatteforvaltningsforskriften § 7‑3‑4 første ledd bokstav c nr. 10.

Betaling for frakting, slep mv. under fiske blir som regel fordelt på deltakerne i fisket på samme måte som lottene og tas også med i oppgjøret fra fisket.

Om forholdet til særskilt fradrag for fiskere og fangstfolk, se F-13-8 Særskilt fradrag for fiskere og fangstfolk.

Netto salgsinntekt fra fritidsfiske, er som hovedregel skattepliktig som arbeidsinntekt for den delen av inntekten som overstiger kr 10 000, jf. skatteloven § 5‑1, § 5‑10 og FSFIN § 5‑15‑6 første ledd. For å komme fram til netto salgsinntekt gis det fradrag for faktiske kostnader som er direkte knyttet til den solgte fangsten. Dette kan for eksempel være kostnader til drivstoff, agn, eventuelle avgifter og andre trekk på fiskerens avregning. Andre kostnader inngår normalt i minstefradraget. Se også Skattedirektoratets prinsipputtalelse avgitt 17. februar 2021 i Utv. 2021/488 og på Fritidsfiske – Skatteetaten.

Om den skattemessige behandlingen av inndragning av fangst og/eller redskap ved ulovlig fiske, se emnet U-1 Ulovlige inntekter, fradrag for bestikkelser mv..

Kostnader til kommunikasjonsutstyr om bord (for eksempel VHF-radio, nødradio og nødpeileutstyr) er fradragsberettiget etter de vanlige reglene for driftsmidler.

Om fradrag for telefonkostnader, se emnet E-3 Elektronisk kommunikasjon (telefon mv.).

Om konsesjon, se F-13-7.11 Fiskeritillatelser, generelt.

Om kontingent til Norges Fiskarlag, se emnet K-3 Kontingenter, K-3-3 Norges Fiskarlag.

Om kontingent til Norges Kystfiskarlag, se emnet K-3 Kontingenter, K-3-5 Yrkes- og næringsorganisasjoner.

Det er fradragsrett for kostnad til kosthold under fiske og fangst, jf. sktl. § 6‑60 fjerde ledd. Er det felles kosthold om bord, skal disse felleskostnadene fremgå av båtens/rederens regnskap.

Fri kost under fiske er skattefri, jf. sktl. § 5‑15 første ledd bokstav e nr. 1. Dette gjelder uavhengig av om skattyter er enslig, gift eller samboer.

Fiskere med bokføringsplikt, herunder de med årsregnskapsplikt, skal føre de faktiske kostutgiftene i regnskapet.

Hjemmefiskere (overnatting hjemme) vil ofte ha vanskeligheter med å skille kostutgifter i fiske fra kostutgifter i hjemmet. Fradraget må da fastsettes ved skjønn. I praksis kan skattyter i slike tilfeller benytte en sats på kr 128 per dag dersom han er på sjøen sammenhengende hele dagen, jf. takseringsreglene § 3‑3‑2.

Ikke-bokføringspliktige lottakere kan fradragsføre kostutgifter som de har dekket selv utenom felles kosthold. Kostnadene må dokumenteres.

Lottakere som deltar i hjemmefiske (overnatting hjemme) og som ikke kan dokumentere kostutgiftene, kan fastsette fradraget til kr 128 per dag dersom fiskeren er på sjøen sammenhengende hele dagen, jf. takseringsreglene § 3‑3‑2.

Ved felles fangst foretas oppgjør ved at nettoutbyttet av fangsten etter fradrag for fellesutgifter (delingsfangsten) fordeles på båtlott, redskapslott og mannskapslott. Mannskap mv. som deltar i den felles fangsten, får sin andel av mannskapslotten.

All lottinntekt behandles som inntekt av virksomhet. Dette gjelder også for mannskapslott. Fiskere som mottar lottinntekt anses som virksomhetsutøvere. Om minstefradrag for skoleelever/studenter som ikke oppfyller kravet til særskilt fradrag for fiskere, se emnet M-6 Minstefradrag, M-6-3.4.2 Fiske.

På en del fartøyer mottar noen av mannskapet både lott- og hyreinntekt. Andre mottar utelukkende hyre. Hyre kan være fastsatt som et fast beløp per tidsenhet, men er ofte resultatavhengig, for eksempel regulert som en viss andel av lotten. Hyre dekkes av fellesutgiftene eller av båtlotten. Hyre beskattes som hovedregel som lønn. Hyre som båteieren tar ut som eneeier, behandles ikke som hyre, men som en del av virksomhetsinntekten. Godtgjørelse for egen arbeidsinnsats som deltaker tar ut av et selskap med deltakerfastsetting, behandles heller ikke som hyre, men som arbeidsgodtgjørelse til deltaker, jf. selskapsl. § 2‑26, se emnene S-5 Selskap med deltakerfastsetting – nettometoden og P-12 Personinntekt – arbeidsgodtgjørelse i selskap med deltakerfastsetting. I et kommandittselskap kan kommandittistens hyre ved arbeid om bord behandles som lønn, se emnet S-5 Selskap med deltakerfastsetting – nettometoden, S-5-4.3.2 Deltaker med ansvar begrenset til et beløp.

Lott, parter og hyreutbetaling skal innrapporteres gjennom a-ordningen.

Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift av hyre til mannskapet på fartøy som driver fiske. Av all annen hyreutbetaling betales arbeidsgiveravgift. Se for øvrig emnet A-14 Arbeidsgiveravgift – avgiftsplikt og grunnlag.

Timegodtgjørelse som rederi utbetaler til mannskap som faktisk deltar i lossing, anses ikke som inntekt ved fiske, og utbetalingen blir arbeidsgiveravgiftspliktig.

Ved laksefiske, sildefiske mv. kan fiskeren måtte betale landslott fordi han har festet fiskeredskap fast i land på andres eiendom. Slik landslott betales etter avtale eller etter en bestemt prosentandel av fangsten. Landslott er fradragsberettiget for fisker i den utstrekning vedkommende inntektsbeskattes for den aktuelle fangsten.

Landslott er skattepliktig for mottakeren.

Garantilott fra Garantikassen for fiskere er skattepliktig og behandles som inntekt ved deltakelse i fiske. Beløpet utbetales til båteier eller den som har ansvaret for oppgjør. Denne fordeler beløpet på mannskapet i henhold til Garantikassens avregning. Garantilotten skal innrapporteres.

Kjøp av overlevingsdrakt kan fradragsføres i anskaffelsesåret dersom kostpris er under kr 30 000, jf. sktl. § 14‑40 annet ledd. Er kostprisen høyere, skal den tilføres saldo i saldogruppe d. Kostprisen regnes inklusiv merverdiavgift når avgiften ikke kommer til fradrag i avgiftsoppgjør. Ved første gangs anskaffelse av drakter, må anskaffelsene ses under ett i forhold til grensen for aktivering og avskrivning/direkte fradragsføring.

Premie til pensjonstrygden etter lov 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere (Fiskerpensjonsloven er fradragsberettiget, jf. sktl. § 6‑45. Pensjonsalder for fiskere er 60 år, jf. lov 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere (Fiskerpensjonsloven).

For øvrig gjelder de ordinære reglene om pensjonsordninger i arbeidsforhold også for fiskere, se emnene P-6 Pensjon i arbeidsforhold – foretakspensjon, P-7 Pensjon i arbeidsforhold – innskuddspensjon og P-8 Pensjon i arbeidsforhold – pensjon utbetalt av arbeidsgiver over driften mv.. Lottakere anses som virksomhetsutøvere, og har rett til fradrag for tilskudd til innskuddspensjon etter sktl. § 6‑46 fjerde ledd, selv om kravet til ansatte mv. ikke er oppfylt, se emnet P-7 Pensjon i arbeidsforhold – innskuddspensjon, P-7-3.3 Innehaver (eier) av foretak hvor kravene til ansatte ikke er oppfylt.

Fordelen ved privat bruk av båt til ferieturer e.l. er skattepliktig inntekt.

Produktavgift som er pålagt fiskerinæringen, er fradragsberettiget. For inntektsåret 2025 er satsen for produktavgift fastsatt til 2 % av omsetningen.

Om grensen mellom påkostning og vedlikehold, se emnene om driftsmidler og emnet V-3 Vedlikehold.

Lottakere som selv holder redskap, men som ikke er registrert som merverdiavgiftspliktig, har rett til å få refundert merverdiavgiften, jf. merverdiavgiftsloven § 10‑6. Søknaden om refusjon sendes skattekontoret, jf. merverdiavgiftsforskriften § 10‑6‑2. Refusjonsbeløpet er skattepliktig inntekt.

Reisekostnader som fiskeren har ved på- og avmønstring, er fradragsberettiget etter reglene for yrkesreise. Mannskap som bare har hyre (lønnstakere) kan velge å behandle reisen etter reglene for besøksreiser. Fradraget føres direkte i skattemeldingen. Reisekostnader skal ikke redusere beregningsgrunnlaget for særskilt fradrag for fiskere og fangstfolk, jf. FSFIN § 6‑60‑1 annet ledd.

Om fradrag for reise ved besøk i hjemmet, se emnet M-2 Merkostnader – besøksreiser til hjemmet.

Avsetning til selvassuransefond kan foretas med virkning for inntektsfastsettingen når fartøyet er på minst 50 registertonn brutto og brukes i virksomhet, jf. sktl. § 8‑6.

Foreligger det ikke full kaskoforsikring for fartøyet, vil eieren være selvassurandør for den delen av skaden som ikke dekkes av kaskoforsikringen. Det kan avsettes beløp som tilsvarer differansen mellom premie for full kaskoforsikring og den premie som faktisk betales. Årets avsetning reduseres eller faller bort dersom skattyteren samme år krever fradrag for tap som skyldes selvassuranse, og som ikke dekkes av tidligere års avsetning.

Ubenyttet avsetning som ikke er brukt innen 10 år, skal inntektsføres det året 10-årsfristen utløper. Avsetning foretatt for inntektsåret 2015 og som ikke er benyttet innen utgangen av 2025 må således inntektsføres i inntektsåret 2025. Tilbakeførte avsetninger til selvassuransefond skattlegges i den kommunen hvor skattyteren er skattepliktig for tilbakeføringsåret.

Ved salg eller tap av fartøy inntektsføres eventuell ubenyttet del av selvassuransefond. Skattyteren kan imidlertid velge å få medregne fondet i salgssummen/erstatningen. Om føring på gevinst-/tapskonto, se emnet G-4 Gevinst- og tapskonto.

Fiskere kan fradragsføre faktiske kostnader til sjøhyre mv. herunder hansker og støvler. Fiskere med bokføringsplikt skal føre kostnader til sjøhyre mv. i regnskapet.

Lottakere har rett til fradrag for faktiske kostnader til sjøhyre mv., herunder hansker og langstøvler. Foreligger ikke dokumentasjon, kan fradraget settes til kr 3 300 for kostnader til sjøhyre mv. for helårsfiskere under forutsetning av at de dekker kostnadene selv. For sesongfiskere kan fradraget settes til kr 2 200. Se takseringsreglene § 2‑3‑6.

Om mottatt erstatning ved tap av avskrivbare driftsmidler, se emnet D-5 Driftsmiddel – realisasjon av driftsmiddel. Om mottatt erstatning for delvis skade, se emnet S-11 Skadeserstatning.

Mottatt erstatning for helt eller delvis tap av fangst er skattepliktig som inntekt av virksomhet.

Mottatt erstatning for tapt fiske er skattepliktig som inntekt av virksomhet.

Under fiske kan det oppstå situasjoner hvor fiskeren yter direkte erstatning for skade eller tap til andre uten at dette dekkes av forsikringsselskapet. Om fradragsrett for slike erstatninger, se emnet S-11 Skadeserstatning, S-11-13 Fradrag for betaleren. Fradragsføres slike utbetalinger, må det opplyses hvem som har mottatt erstatningen.

Det kan kreves fradrag for dokumenterte merkostnader til telefon, ekstra avis mv.

Om kostnader til studiereiser mv., se emnet S-21 Studiereise/kongressdeltagelse mv..

Utbetalte sykepenger er skattepliktig inntekt. Det skal ikke beregnes minstefradrag i sykepenger som erstatter inntekt av virksomhet, herunder lottinntekt i fiske, se F-13-7.23 Lott/hyre.

Om innrapportering av sykepenger, se Skatteforvaltningshåndboken, omtalen av sktfvl. § 7‑2.

Føringstilskudd er skattepliktig inntekt av fiske.

Om investeringstilskudd, se emnet I-3 Inngangsverdi, I-3-10.6 Tilskudd.

Om underskudd, se emnet U-2 Underskudd.

Verdien av fisk fra egen fangst som tas ut privat, er skattepliktig inntekt.

Uttak av fisk til eget bruk settes til kr 2 050 per husstandsmedlem, jf. takseringsreglene § 3‑2‑3. For barn under 10 år og for personer over 70 år reduseres satsen til det halve.

Om grensen mellom vedlikehold og påkostning, se emnet V-3 Vedlikehold.

Fiskere som i minst 130 dager av inntektsåret personlig har deltatt i fiske eller fangst på havet eller langs kysten, har krav på et særskilt fradrag for fiskere og fangstfolk i alminnelig inntekt. Fradraget gis ikke i personinntekt. Fradraget utgjør 30 % av netto arbeidsinntekt om bord under fiske på havet eller ved kysten, maksimalt kr 154 000, jf. sktl. § 6‑60.

Som deltakere i fiske regnes hele mannskapet om bord på en fiskebåt. Kokk, maskinist mv. har således krav på dette fradraget på lik linje med de som arbeider på dekk og deltar i selve fisket.

Fyller en person vilkårene for særskilt fradrag for fiskere og fangstfolk og særskilt fradrag for sjøfolk i samme inntektsår, skal han først kreve særskilt fradrag for sjøfolk innenfor maksimalbeløpet på kr 83 000, jf. sktl. § 6‑61. Se for øvrig emnet S-10 Sjøfolk, S-10-3 Særskilt fradrag for sjøfolk (sjømannsfradrag). Da maksimalbeløpet for særskilt fradrag for fiskere er kr 154 000, kan det i slike tilfelle kreves særskilt fradrag for fiskere inntil summen av de særskilte fradragene for sjøfolk og fiskere utgjør kr 154 000.

For å ha krav på det særskilte fradraget må skattyter ha drevet eller deltatt i fiske eller fangst på havet eller langs kysten. Dette omfatter alle former for saltvannsfiske og fangstvirksomhet på sjøen, uten hensyn til om skattyter har drevet virksomheten alene eller sammen med andre. Dette gjelder også dykking etter skjell fra båt. Reglene om særskilt fradrag i alminnelig inntekt gjelder både for bokføringspliktige fiskere, lottfiskere og lønns-/hyremottakere i fiske.

Skattyter skal ha særskilt fradrag for fiskere og fangstfolk selv om han har (eller derved får) et samlet underskudd ved fastsetting av alminnelig inntekt. Samlet underskudd som inkluderer særfradraget for fiske, behandles på vanlig måte ved at det overføres til fradrag hos ektefellen eller fremføres til fradrag et senere år når vilkårene for øvrig er oppfylt, se emnet U-2 Underskudd.

Maksimumsbeløpet på kr 154 000 gjelder for hver person og for hvert inntektsår.

Har begge ektefeller rett til særskilt fradrag for fiskere og fangstfolk, gjelder maksimumsbeløpet for hver av dem.

Den beløpsmessige maksimalgrensen for særskilt fradrag for fiskere og fangstfolk avkortes ikke om skattyteren dør i løpet av året.

Den beløpsmessige maksimalgrensen for særskilt fradrag for fiskere og fangstfolk avkortes ikke om skattyteren har vært bosatt i Norge bare en del av året, f.eks. på grunn av inn eller utflytting. Skattyter må imidlertid ha hatt inntekt av fiske i minst 130 dager i den perioden av inntektsåret han har vært bosatt i Norge.

Den beløpsmessige maksimalgrensen for særskilt fradrag for fiskere og fangstfolk skal ikke økes selv om skattyteren får utbetalt og skattlegges for inntekt av fiske opptjent i tidligere år i tillegg til årets fiskeinntekt. Dette gjelder også om skattyteren ikke har utnyttet maksimalbeløpet fullt ut i de tidligere årene.

Følgende inntekter av fiske skal tas med i grunnlaget for særskilt fradrag:

• nettoinntekt av enefiske
• mannslott
• hyre-/lønnsinntekt som aktiv fisker
• garantilott (minstelott)
• feriepenger
• redskapslott
• sykepenger/sykelønn som fisker
• erstatning fra forsikringsselskap for tap av løpende arbeidsinntekt i fiske når mottaker er aktiv fisker, og det er sannsynlig at vilkårene om driftstid mv. ville blitt oppfylt hvis den erstatningsutløsende hendelsen ikke hadde inntrådt
• verdien av fisk til eget bruk med det beløpet som blir skattlagt
• skipperlott til eier når eieren deltar aktivt i fiske, men bare for slik lott som ikke overstiger beløp som fremgår av tariffavtale eller eventuell individuell avtale om fordeling av felles fangst

Følgende inntekter inngår ikke i beregningsgrunnlaget:

• båtlott
• inntekt ved sanking av tang og tare
• dagpenger under arbeidsløshet
• vederlag for arbeid på land med egning av liner, sløying av fisk, reparasjon av båt og redskaper mv. Om særskilt fradrag for såkalte «landmenn» tilknyttet båtlag som deltar i slikt arbeid, se F-13-8.4.7 Arbeid på land
• fraktinntekter, når fartøyet tas ut av fiske for å utføre fraktoppdrag eller slepeoppdrag. Dette gjelder også kortere tilfeldige oppdrag.

Følgende kostnader skal redusere beregningsgrunnlaget:

• kostutgifter, herunder kostutgifter som ikke er ført til fradrag som felleskostnader
• dokumenterte merkostnader ut over kostutgifter, som f.eks. utgifter til telefon, ekstra avis mv.
• for lottfiskere; kostnader til redskap som lottfisker holder og som skal dekkes av lottinntekten
• for enefisker; bare kostnader i den utstrekning de vedrører inntekten av enefiske

Beregningsgrunnlaget skal ikke reduseres med følgende kostnader:

• kostnader til sjøhyre mv.
• reisekostnader ved på- og avmønstring
• reisekostnader ved besøk i hjemmet, herunder kost- og småutgifter på reisen
• rentekostnader
• minstefradrag i hyre-/lønnsinntekt
• kostnader til trygdepremier

Fisker som ikke er registrert eller registreringspliktig i merverdiavgiftsmanntallet, skal ta med inntekter og kostnader inklusiv merverdiavgift ved inntektsfastsettingen. Det samme gjelder ved fastsetting av inngangsverdi for driftsmidler, for eksempel redskap, sml. sktl. § 14‑40 første ledd bokstav a, tredje punktum.

Får en uregistrert lottfisker etter søknad refundert kostnadsført merverdiavgift i forbindelse med kjøp av redskap, jf. mval. § 10‑6 første ledd, skal det refunderte beløpet inntektsføres.

Skyldig merverdiavgift ved inntektsårets utgang er fradragsberettiget som gjeld.

Merverdiavgift som fiskeren eventuelt har til gode ifølge den årlige skattemeldingen for merverdiavgift, er skattepliktig formue.