Håndbok fra Skattedirektoratet
Skatte-ABC

Som hovedregel er alle personer som er skattepliktig som bosatt i Norge ved utgangen av inntektsåret, skattepliktig for hele sin formue, jf. sktl. § 2‑1 syvende og niende ledd. Om unntak, se nedenfor.

Det avgjørende tidspunktet er utgangen av inntektsåret, det vil si den 31. desember kl. 24.00 der det ikke er avvikende regnskapsår. En skattyter som dør før dette tidspunktet, kan derfor ikke formuesbeskattes. Formuen skattlegges i slike tilfeller hos etterfølgerne. Se nærmere emnet A-18 Arvelater/etterlatte/dødsbo, A-18-2.1.4 Formue.

Om hvilke personer som anses bosatt i Norge, se emnet U-19 Utland – skattemessig bosted.

Det er unntak fra skatteplikt for bl.a. utlendinger som oppholder seg i Norge for å studere og for utenlandske diplomater, se emnet U-17 Utland – lønnsinntekter og pensjonsinntekter mv., U-17-5.1.2 Utenlandske studenter i Norge og U-17-3.7 Utenlandske diplomater.

Selskaper og innretninger som er selvstendige skattesubjekter, med unntak av dødsbo, er fritatt for formuesskatt til kommunen og fylkeskommunen, jf. sktl. § 2‑36 annet ledd. Om skattlegging av dødsbo, se emnet A-18 Arvelater/etterlatte/dødsbo, A-18-5 Skattlegging av dødsboet.

Følgende selskaper mv. hjemmehørende i Norge er etter sktl. § 2‑36 første ledd også fritatt for formuesskatt til staten:

• aksjeselskap og allmennaksjeselskap
• selskap eller sammenslutning som noen eier formuesandeler i eller mottar inntektsandeler fra, når ansvaret for selskapets eller sammenslutningens forpliktelser er begrenset til selskapets eller sammenslutningens kapital
• interkommunalt selskap, der deltakerne har delt ansvar for selskapets forpliktelser (DA)
• verdipapirfond
• statsforetak etter lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak, herunder statsforetak som produserer, omsetter, overfører eller distribuerer elektrisk kraft, se FIN 10. november 1994 i Utv. 1994/1436

Andre selskaper og sammenslutninger skal som hovedregel svare formuesskatt til staten. Dette vil bl.a. omfatte

• stiftelser
• kreditt- og hypotekforeninger
• selveiende finansieringsforetak
• sparebanker
• gjensidige forsikringsselskaper
• samvirkeforetak
• skattepliktige pensjonskasser, se FIN 2. mai 1994 i Utv. 1994/548

Det er omfattende generelle unntak fra beskatning for blant annet staten, fylkeskommuner, kommuner, skattefrie institusjoner, kirker og kirkesamfunn, diverse fond mv., se emnene K-1 Kommuner og S-15 Skattefrie institusjoner mv.

Forskningsinstitusjoner som er organisert som stiftelse og som mottar statlig basisbevilgning i henhold til «Retningslinjer for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter», er fritatt for skatt på formue, se sktl. § 2‑36 sjette ledd.

Fritaket gjelder bare for eiendeler som inngår i stiftelsens forsknings- og utviklingsvirksomhet. Eiendeler som inngår i annen type aktivitet som stiftelsen driver, faller utenfor skattefritaket. Som forsknings- og utviklingsarbeid anses kreativ virksomhet som utføres systematisk for å oppnå økt kunnskap. Forsknings- og utviklingsarbeid omfatter grunnforskning, anvendt forskning og utviklingsarbeid, jf. FSFIN § 2‑36‑1 annet punktum. Det har ikke betydning for skattefritaket om forskningen utføres mot vederlag eller ikke. Også oppdragsforskning anses som forsknings- og utviklingsarbeid i denne sammenhengen.

Skattefritaket kan for eksempel omfatte faste eiendommer, anlegg, maskiner, tekniske installasjoner og annet utstyr. Dersom eiendelene også benyttes i annen type virksomhet, skal det foretas en vesentlighetsvurdering, slik at eiendeler som hovedsakelig benyttes i forsknings- og utviklingsvirksomheten, omfattes av fritaket, jf. sktl. § 2‑36 sjette ledd annet punktum og FSFIN § 2‑36‑1 første punktum. Finansielle eiendeler som aksjer mv. omfattes når disse har en særlig og nær tilknytning til forskningsaktiviteten. Dette gjelder bl.a. aksjer i selskaper som eier bygninger eller laboratorier som benyttes i forskningen mv., jf. FSFIN § 2‑36‑1 tredje og fjerde punktum. Driftskapital i form av bankinnskudd, obligasjoner og andre likvider, finansielle eiendeler omfattes, men ikke kapitalplasseringer på børs e.l., jf. FSFIN § 2‑36‑1 femte punktum. Formuesskattefritaket for driftskapital er begrenset til en forholdsmessig andel som tilsvarer andelen av materielle og immaterielle eiendeler som hovedsakelig benyttes i instituttets forskningsaktivitet, jf. FSFIN § 2‑36‑1 siste punktum.

Skattefritaket er betinget av at stiftelsens økonomiske og ikke-økonomiske aktivitet og kostnadene knyttet til disse kan holdes atskilt og at formuesskattefritaket kommer den ikke-økonomiske aktiviteten til gode, se Ot.prp. nr. 1 (2007–2008) pkt. 22.3. Som ikke-økonomisk aktivitet anses bl.a. utdannelse med sikte på flere og bedre menneskelige ressurser, uavhengig forskning og utvikling med sikte på å erverve mer kunnskap og bedre forståelse, samt formidling av forskningsresultater.

Skattefordelen av formuesskattefritaket tilsvarer en beregnet skatt av nettoformuen på de formuesobjektene som hovedsakelig benyttes i forskningsaktiviteter, jf. FSFIN § 2‑36‑2 første og annet punktum. Ved beregningen av nettoformuen skal gjeld fordeles forholdsmessig etter forholdet mellom formuesobjekter som kommer inn under formuesskattefritaket og andre objekter, jf. FSFIN § 2‑36‑2 tredje punktum.

Et beløp som svarer til det fritatte skattebeløpet skal overføres fra forskningsinstituttets økonomiske aktiviteter til instituttets ikke-økonomiske aktiviteter, jf. sktl. § 2‑36 sjette ledd tredje punktum og FSFIN § 2‑36‑4 første ledd. Det må da beregnes en «fiktiv» formuesskatt for eiendeler som hovedsakelig er knyttet til stiftelsens forskningsaktiviteter og som uten fritaket ville blitt formuesbeskattet. Gjelder det en institusjon som ikke har erverv til formål og som er skattefri etter sktl. § 2‑32 første ledd, skal det ved beregningen ikke tas med eiendeler som er knyttet til den skattefrie virksomheten. Derimot omfatter beregningen eiendeler knyttet til eventuell skattepliktig økonomisk virksomhet som utøves av en slik forskningsstiftelse, jf. sktl. § 2‑32 annet ledd. Videre omfatter beregningen formuesskatt som etter de alminnelige reglene i sktl. § 2‑2, jf. §§ 4‑1 flg. ville blitt pålagt en forskningsstiftelse som anses å drive virksomhet (har erverv til formål). Ved beregningen skal formuesskatten fastsettes til det den ville ha utgjort etter de alminnelige reglene, dersom forskningsstiftelsen ikke hadde vært særskilt fritatt for formuesskatt etter sktl. § 2‑36 sjette ledd. Et beløp tilsvarende den beregnede formuesskatten (det fritatte skattebeløpet) må deretter overføres fra forskningsinstituttets økonomiske aktiviteter til de ikke-økonomiske aktivitetene. Fordelen skal overføres selv om den økonomiske delen av virksomheten isolert sett har gått med underskudd og den ikke-økonomiske delen isolert sett har gått med overskudd. Instituttene må gjennom sin regnskapsføring kunne dokumentere at fordelsbeløpet er tatt ut av den økonomiske aktiviteten og benyttet til ikke-økonomisk aktivitet, jf. FSFIN § 2‑36‑4 første ledd fjerde punktum.

Overføringen av fordelsbeløpet er kun en omdisponering av midler fra den økonomiske aktiviteten til den ikke-økonomiske aktiviteten og ikke noen fradragspost i den skattepliktige økonomiske aktiviteten.

Stiftelse som eier aksjer i forskningsinstitutt som mottar basisbevilgning, er fritatt for formuesskatt på aksjer i forskningsinstituttet, jf. sktl. § 2‑36 syvende ledd. Fritaket er begrenset til et beløp som svarer til en beregnet formuesskatt på eiendeler som hovedsakelig benyttes i instituttets forskningsaktiviteter og som ville vært den beregnede skattefordelen i det underliggende aksjeselskapet dersom det i stedet var organisert som en stiftelse, se FSFIN § 2‑36‑3 annet punktum og F-20-2.3.1 Forskningsstiftelse som mottar basisbevilgning. Skattefritaket er videre betinget av at skattefordelen kommer forskningsinstituttets ikke-økonomiske aktivitet til gode. Et beløp tilsvarende skattefordelen for stiftelsen må derfor overføres til det underliggende forskningsinstituttet og anvendes i dets ikke-økonomiske aktiviteter, jf. sktl. § 2‑36 syvende ledd siste punktum.

Om skatteplikt til Norge for personer som er bosatt/selskaper som er hjemmehørende i utlandet, se emnet U-9 Utland – formue, gjeld og gjeldsrenter.

Om skatteplikt til fastlandet for personer bosatt/selskaper hjemmehørende på Svalbard, se emnet S-23 Svalbard.

Bruttoformuen skattlegges hos den reelle eieren av formuesobjektet. Således skal rettigheter skattlegges hos rettighetshaveren dersom rettighetene er skattepliktig formue. Hvem som står som tinglyst hjemmelsinnehaver av en fast eiendom eller rettighet, er ikke avgjørende, men vil etter omstendighetene være et moment ved vurderingen av hvem som er eier. Om hvem som anses å være eier, se emnet E-1 Eierbegrepet.

Hvis eiendomsretten er omtvistet, skal det mest sannsynlige eierforholdet legges til grunn ved skattleggingen. Sentrale momenter vil være hvem som utøver rådigheten/eiendomsretten eller er i besittelse av formuesobjektet.

Ektefeller som oppfyller vilkårene for å bli skattlagt som ektefeller, se emnet E-2 Ektefeller, registrerte partnere og meldepliktige samboere, E-2-2 Vilkår for skattlegging som ektefeller, skattlegges under ett for formue, jf. sktl. § 2‑10. Tilsvarende gjelder for meldepliktige samboere, jf. sktl. § 2‑16. Om fordelingen av formuespostene mellom ektefellene eller de meldepliktige samboerne, se emnet E-2 Ektefeller, registrerte partnere og meldepliktige samboere, E-2-3 Skattlegging under ett for formue. Om fribeløp ved formuesbeskatningen, se SSV § 2‑1 og § 2‑3.

Formuesposter beskattes hos den av de ikke-meldepliktige samboerne som er reell eier. Er begge eiere, skattlegges formuesposten med en halvpart på hver, med mindre de ikke-meldepliktige samboerne godtgjør et annet eierforhold.

Om når barns og ungdoms formue skal skattlegges hos foreldrene og når barns og ungdoms formue kan skattlegges særskilt hos barnet, se emnet B-1 Barn og ungdom.

Om skattlegging av formue i selskap med deltakerfastsetting, se emnet S-5 Selskap med deltakerfastsetting – nettometoden. Om skattleggingen av formue i sameier, se emnet S-2 Sameie – skattlegging etter bruttometoden.

Om skattlegging av formue i boligselskap som ikke er eget skattesubjekt, se emnet B-9 Bolig – boligselskap mv. og andelshaverne, B-9-4 Formuesbeskatning for andelshavere i boligselskap som omfattes av særreglene i sktl. § 7‑3.

Om hvem som skal formuesbeskattes for leaset objekt, og eventuell forskuddsbetalt leasingleie, se emnet L-2 Leasing.

Påkostes et leid formuesobjekt av en leietaker, blir leietakeren normalt ikke eier av påkostningen. Verdien formuesbeskattes hos eieren av objektet. Unntaksvis anses leietaker som eier av påkostningen, se emnet E-1 Eierbegrepet, E-1-9.14 Leietakers påkostning.

Om trygdefinansiert bil, se emnet B-4 Bil – formue.

Om hvem som skal formuesbeskattes i forbindelse med dødsfall, se emnet A-18 Arvelater/etterlatte/dødsbo, A-18-2.1.4 Formue.

Om formuesbeskatning i forbindelse med konkurs og gjeldsforhandling, se emnene K-2 Konkurs og G-7 Gjeldsforhandling.

Når noen ved testament eller annen gyldig disposisjon har bestemt at inntektsnytelsen av kapital eller bruksnytelsen av en eiendom i en viss tid skal tilkomme en person, men at selve kapitalen eller eiendommen skal tilfalle en annen person, stiftelse eller innretning, beskattes kapitalen eller eiendommen som formue på rente- eller bruksnyterens hånd, så lenge denne retten vedvarer, jf. sktl. § 4‑50.

Om formuesbeskatning av utlånte verdipapirer, se emnet V-7 Verdipapirlån og realisasjon av lånte verdipapirer (dekket shortsalg).

Som skattepliktig bruttoformue regnes i utgangspunktet alle formuesobjekter med omsetningsverdi som skattyteren eier ved utgangen av inntektsåret, herunder fysiske gjenstander, verdipapirer, rettigheter mv. I utgangspunktet gjelder dette uansett hvor i verden eiendelene befinner seg. Nærmere om skattlegging av formue i utlandet, se emnet U-9 Utland – formue, gjeld og gjeldsrenter.

Som hovedregel er det skatteplikt for en formuespost selv om rettigheten/kravet ikke er forfalt til betaling eller er tilbakeholdt av yteren i henhold til avtale mv., se likevel om unntak nedenfor.

Det er uten betydning når eller hvordan skattyteren er blitt eier av vedkommende formuesobjekt. Følgelig skal den delen av årets inntekt som er i behold ved inntektsårets utgang, formuesbeskattes, f.eks. årets renter av bankinnskudd. Beløp mottatt som forskuddsbetaling tas med i formuen i den utstrekning midlene er i behold ved inntektsårets utgang. Dette gjelder selv om forskuddsbetalingen ikke er opptjent. Om eventuelt fradrag for det som skattyteren har plikt til å yte, se emnet G-5 Gjeld. Krav på erstatning etter skade, brann mv. er skattepliktig formue selv om erstatningens størrelse ennå ikke er avgjort. Om verdsettingen, se emnet S-11 Skadeserstatning, S-11-1.2 Verdsetting. Verdien av bygninger og anlegg under oppføring skal også tas med som formue, selv om de ikke er ferdige ved utløpet av inntektsåret. Om verdsetting av bygg og anlegg under oppføring, se emnet V-10 Virksomhet – arbeid under utførelse. Om verdsetting av bolig under oppføring, se emnet B-11 Bolig – formue, B-11-6 Bolig– og fritidseiendom under oppføring.

Personer bosatt i Norge er skattepliktig etter intern rett for formue i fast eiendom i utlandet, se emnet U-9 Utland – formue, gjeld og gjeldsrenter, U-9-2.1.1 Bosatt/hjemmehørende i Norge. Det samme gjelder dødsbo og visse selskaper hjemmehørende i Norge, se F-20-2.2 Selskaper mv. hjemmehørende i Norge. Nærmere om verdsetting av bolig og fritidsbolig, se emnet B-11 Bolig – formue. Om verdsetting av fast eiendom for øvrig, se F-20-8.2 Fast eiendom i utlandet.

Betingede rettigheter hvor kravet bare kan gjøres gjeldende hvis en fremtidig, uviss betingelse inntrer, f.eks. en ulykkesforsikring (suspensivt betinget rettighet), er ikke skattepliktig formue, jf. sktl. § 4‑2 første ledd bokstav a. Rettigheter hvor det ikke er knyttet noen betingelser til kravet, men hvor rettigheten faller bort dersom en fremtidig uviss betingelse inntrer (resolutivt betinget rettighet), skal ikke unntas fra formuesbeskatning. Det samme gjelder krav som forfaller på en fastsatt dato eller når skyldneren dør.

Verdien av tidsbegrenset rett til å bruke fast eiendom eller løsøre er ikke skattepliktig formue, jf. sktl. § 4‑2 første ledd bokstav b. Dette gjelder selv om retten er betalt på forskudd eller kjøpt av den opprinnelige rettighetshaveren. Om grensen mellom tidsubegrensede og tidsbegrensede retter, se emnet R-14 Rettigheter i fast eiendom. Om tilfeller hvor bruksnyter av en tidsbegrenset bruksrett likevel er skattepliktig for formuen av det objektet bruksretten er knyttet til, se F-20-3.13 Inntekts- eller bruksnytelse.

Verdien av følgende bruksrettigheter skal f.eks. ikke tas med ved formuesbeskatningen av rettighetshaveren såfremt de er tidsbegrensede:

• rett til vederlagsfri bruk av bolig, f.eks. føderåd
• rett til å bruke et leid skip (certeparti)
• rett til å bruke en leid tomt/grunnareal (festerett)
• veirett, fiskerett mv. på annens eiendom
• bruksrett etter en forpaktningskontrakt

Om formuesbeskatning av fiskeritillatelser knyttet til fiskefartøy, se emnet F-13 Fiske, F-13-5.2 Fiskeritillatelser.

Verdien av krav på periodiske ytelser som skal mottas i et begrenset tidsrom, er ikke skattepliktig formue, jf. sktl. § 4‑2 første ledd bokstav c. Dette unntaket omfatter krav på pensjoner, føderåd, festeavgift ved tidsbegrensede festekontrakter o.l. Krav på utbetaling av den enkelte termin er formue dersom terminen er forfalt til betaling.

Om formuesbeskatning av livrenter, se emnet F-24 Forsikring – livsforsikring (livrenteforsikring), F-24-2 Formue. Om formuesbeskatning av individuelle pensjonsordninger (IPA og IPS) og individuell sparing til pensjon, se F-20-4.4.12 Visse livsforsikringer og pensjonsspareordninger.

Krav på en fast kjøpesum som skal betales i avdrag er ikke en periodisk ytelse som omfattes av unntaket i sktl. § 4‑2 første ledd bokstav c. Om grensen mellom pensjon og betaling av kjøpesum, se emnet I-3 Inngangsverdi, I-3-2.1.8 Pensjon/føderåd (kår).

Verdien av krav på lønn, herunder feriepenger, er ikke skattepliktig formue så lenge kravet ikke er forfalt til betaling, jf. sktl. § 4‑2 første ledd bokstav d.

Unntaket gjelder ikke for krav på vederlag for oppdrag utført som ledd i virksomhet. Slike krav er skattepliktig formue etter hvert som avtalen oppfylles og skattyter har ervervet en ubetinget rett til betaling, se F-20-4.3 Avtale om kjøp av formuesobjekt, utførelse av arbeid mv..

Person som fyller 21 år eller er yngre i inntektsåret er fritatt for formuesskatt på visse engangserstatninger/forsikringsutbetalinger for personskade og tap av forsørger, jf. sktl. § 4‑22. Dette omfatter

• engangserstatning for personskade og tap av forsørger som i hovedsak utmåles etter prinsippene i skadeserstatningsloven kapittel 3 og yrkesskadeforsikringsloven
• engangserstatning for personskade og tap av forsørger etter en annen stats erstatningsrett, så langt erstatningen er fastsatt etter hovedsakelig tilsvarende prinsipper som i norsk erstatningsrett
• engangsutbetaling av ulykkes-, sykdoms- eller uføreforsikring ved skade, sykdom eller lyte
• engangsutbetaling av ulykkesforsikring eller dødsfallsforsikring ved tap av forsørger

Nærmere om formuesskattefritaket for ovennevnte erstatninger/utbetalinger, se emnet B-1 Barn og ungdom, B-1-4 Skattefrihet for formue ved mottak av visse engangserstatnings- og forsikringsutbetalinger til barn.

Verdien av krav på renteterminer og aksjeutbytte mv., er ikke skattepliktig formue så lenge kravet ikke er forfalt til betaling, jf. sktl. § 4‑2 første ledd bokstav d.

Avtaler om fastrenteinnskudd kan ofte innebære at rentene ikke skal tillegges kontoen før ved utløpet av for eksempel en fastsatt bindingstid, og ikke som normalt ved hvert årsskifte. Verdien av slike rentekrav inngår ikke i den skattepliktige formuen før ved årsskiftet etter at rentene er kapitalisert/godskrevet. På visse bankinnskudd får skattyteren godskrevet full rente hvert år, men må tåle reduksjon ved uttak med fastsatt prosent av det uttatte beløpet. Ved formuesfastsettingen skal innestående ikke reduseres med eventuell uttaksprovisjon som vil påløpe ved uttak av innestående beløp.

Opphavsretter til åndsverk eller patent er immaterielle rettigheter hvor verdien ikke er skattepliktig formue så lenge retten er i opphaverens eller oppfinnerens eie, jf. sktl. § 4‑2 første ledd bokstav e. Verdien er skattepliktig formue hos etterfølger, jf. sktl. § 4‑1 første ledd. Om hva som er åndsverk, se emnet P-16 Personinntekt – åndsverk og patenter, fordeling over tre år.

Verdien av forretningsverdi (goodwill) er ikke skattepliktig formue selv om den er ervervet mot vederlag og er aktivert i regnskapet/står på saldogruppe b, jf. sktl. § 4‑2 første ledd bokstav f. Om hva som er forretningsverdi, se emnet D-4 Driftsmiddel – immaterielt (ikke-fysisk) driftsmiddel.

Verdien av kunnskap, for eksempel teknisk eller merkantil kunnskap, er ikke skattepliktig formue, jf. sktl. § 4‑2 første ledd bokstav g.

Overskytende forskudd på skatt anses i prinsippet som skattepliktig formue, men skal i praksis ikke formuesbeskattes. Dette gjelder også tilgodeskatt som oppstår som følge av Skattefunnordningen og andre skattereduksjonsregler. Tilleggsforskudd som er innbetalt i løpet av inntektsåret, og som vesentlig vil overstige beregnet skatt, skal imidlertid tas med som fordring ved formuesfastsettingen.

Egenprodusert avling som er nødvendig for gårdsdriften, er ikke skattepliktig formue, jf. sktl. § 4‑2 første ledd bokstav h.

Midler i avtale om individuell sparing til pensjon som nevnt i sktl. § 6‑47 første ledd bokstav d er ikke skattepliktig formue, se sktl. § 4‑2 tredje ledd jf. FSFIN § 4‑2‑1. Det samme gjelder verdien av midler i individuell pensjonsordning (IPS) og individuelle pensjonsavtaler etter skatteloven (IPA)jf. FSFIN § 4‑2‑1 og FSFIN § 6‑47‑30. Skattefritakene gjelder ikke for midler plassert i premiefond. Forfalte terminer som ved årsskiftet ikke er utbetalt til skattyter, er alltid skattepliktig formue.

Verdien av livsforsikringer som er tegnet for å tilfredsstille tvungne innskudd i pensjonsordning, er ikke skattepliktig formue, jf. sktl. § 4‑2 første ledd bokstav j.

Om skattlegging av formue for personer bosatt/selskap hjemmehørende på Svalbard, se emnet S-23 Svalbard.

Fribeløpene nevnt nedenfor gjelder bare for personlige skattytere. Fribeløpene gjelder også for aktuelle formuesposter plassert i enkeltpersonforetak og som inngår i et regnskap. For deltakere i selskaper med deltakerfastsetting gjelder ikke fribeløpet for skattyterens andel av selskapets formue, se emnet S-5 Selskap med deltakerfastsetting – nettometoden.

Det er et fribeløp for verdien av privat innbo og løsøre som ikke gir inntekt, jf. sktl. § 4‑20 første ledd bokstav b. Fribeløpet gjelder felles for ektefeller når de skattlegges under ett (ikke atskilt), jf. sktl. § 4‑20 annet ledd. Om hva som inngår i fribeløpet og størrelsen av det, se emnet I-2 Innbo og løsøre.

Det er et fribeløp på kr 3 000 for personlige skattytere for beholdning av kontanter og tilsvarende likvide midler, jf. sktl. § 4‑20 første ledd bokstav a.

Ektefeller og meldepliktige samboere som skattlegges under ett (ikke atskilt) har bare rett til ett fribeløp. Det gis ikke særskilt fribeløp når barns kontantbeholdning skattlegges hos foreldrene, jf. sktl. § 4‑20 annet ledd.

Som tilsvarende likvide midler regnes f.eks. utenlandsk valuta, reisesjekk, kontantsjekk, mottatt sjekk som ikke er innløst/godskrevet og bankremisser.

Det er den bruttoformuen skattyteren eier ved utgangen av inntektsåret, normalt den 31. desember kl. 24.00 som skal skattlegges hos vedkommende (1. januar kl. 00.00 i fastsettingsåret). Eierskifte som skjer etter utløpet av inntektsåret, f.eks. 1. januar året etter, tas ikke i betraktning med mindre kjøpsavtalen helt eller delvis er oppfylt før utgangen av inntektsåret. Tilsvarende tas det ikke hensyn til at formuesposten ødelegges etter dette tidspunktet, f.eks. om boligen brenner den 1. januar i året etter inntektsåret.

For skattytere med avvikende regnskapsår skal formuesfastsettingen omfatte formuen ved utløpet av siste regnskapsår før 1. januar i fastsettingsåret.

Formuesskattepliktig skattyter skal ved formuesfastsettingen gis en rabatt ved verdsettingen av driftsmidler, herunder næringseiendom, og aksjer, egenkapitalbevis og andeler i selskaper med deltakerfastsetting.

Nærmere om næringseiendom, se F-20-9 Verdsetting, næringseiendom.

Verdsettingsrabatten omfatter

• børsnoterte aksjer som verdsettes til 80 % av kursverdien, jf. sktl. § 4‑12 første ledd
• ikke børsnotert aksje som verdsettes til 80 % av forholdsmessig andel av selskapets samlede skattemessige formuesverdi, jf. sktl. § 4‑12 annet ledd
• egenkapitalbevis som verdsettes til 80 % av kursverdien, jf. sktl. § 4‑12 femte ledd
• aksjeandel i verdipapirfond som verdsettes til 80 % av aksjeandelens verdi, jf. sktl. § 4‑12 sjette ledd annet punktum
• driftsmidler (utenom sekundærbolig, næringseiendom og akvakulturtillatelse) som verdsettes til 70 % av skattemessig formuesverdi etter sktl. § 4‑17 annet ledd. Som driftsmiddel i denne sammenhengen anses også jord- og skogbrukseiendom, se nedenfor.
• akvakulturtillatelser som verdsettes til 25 % av omsetningsverdien, jf. sktl. § 4‑17 tredje ledd
• andel i selskap med deltakerfastsetting som verdsettes til 80 % av andelens verdi beregnet etter sktl. § 4‑40, jf. § 4‑40 siste punktum
• næringseiendom som verdsettes til 80 % av eiendommens beregnede utleieverdi, jf. sktl. § 4‑10 syvende ledd første punktum

For sekundærbolig gis det ikke verdsettingsrabatt, jf. sktl. § 4‑10 tredje ledd.

Som nevnt ovenfor i femte strekpunkt skal jord- og skogbrukseiendom i forhold til verdsettingsrabatten anses som driftsmiddel som faller inn under sktl. § 4‑17. Dette gjelder også de delene av eiendommen som ikke er driftsmidler, f.eks. våningshus og kårboliger. Nærmere om dette, se emnet J-2 Jordbruk – allment.

Fradrag for tilhørende gjeld skal også reduseres tilsvarende ved formuesfastsettingen, jf. sktl. § 4‑19. Nærmere om reduksjon av tilhørende gjeld, se emnet G-5 Gjeld, G-5-3.5.3 Reduksjon av verdien av gjeld som forholdsmessig faller på eiendeler med verdsettingsrabatt.

For at det ikke skal gis rabatt to ganger ved fastsettingen av formuesverdien på ikke-børsnoterte aksjer og andeler i selskap med deltakerfastsetting (først ved verdsettingen av selskapets eiendeler og deretter ved skattleggingen av aksjonærene/deltakerne), skal selskapets eiendeler og gjeld som hovedregel medregnes til full verdi ved verdsettingen av aksjene/andelene uten hensyn til særlige regler om rabatt i sktl. kap. 4. Se sktl. § 4‑12 syvende ledd første punktum og § 4‑40 annet punktum. Dette gjelder likevel ikke for akvakulturtillatelser, som skal verdsettes til 25 % av omsetningsverdien, jf. sktl. § 4‑12 syvende ledd annet punktum og § 4‑40 tredje punktum.

For skattyter som har mistet sin egen bolig som følge av brann eller naturskade, skal formuesverdien av erstatningen fastsettes med samme prosentsats som anvendes på primærbolig i den utstrekning erstatningen er i behold ved utgangen av det året erstatningen utbetales, jf. sktl. § 4‑55. Bestemmelsen gjelder bare ved formuesfastsettingen for det inntektsåret erstatningen utbetales. Ved formuesfastsettingen for år etter utbetalingsåret, skal eventuell gjenstående erstatning formuesbeskattes etter ordinære regler.

Om verdsetting av

• boligeiendommer og fritidseiendommer, herunder boligeiendommer utleid i virksomhet, se emnet B-11 Bolig – formue, sktl. § 4‑10 og takseringsreglene § 1‑1‑1
• jordbrukseiendommer inklusiv husbehovskog (skog som bare er tilstrekkelig til å dekke gårdens behov for brensel, gjerdematerialer og mindre reparasjoner), men ikke skogbruk, se emnet J-2 Jordbruk – allment
• skogbrukseiendom, se emnet S-17 Skogbruk
• fast eiendom med hjemfallsrett, se HRD i Utv. 1958/619 (Rt. 1958/801)
• næringseiendom, se F-20-9 Verdsetting, næringseiendom
• fast eiendom i utlandet, se F-20-8.2 Fast eiendom i utlandet
• andre faste eiendommer, herunder tomter utenfor virksomhet, se sktl. § 4‑10 første ledd, takseringsreglene § 1‑1‑2 og emnet T-13 Tomt

Om verdsetting av bolig- og fritidseiendommer i utlandet, se emnet B-11 Bolig – formue, B-11-9 Utland

Reglene i FSFIN § 4‑10 om verdsetting av ikke-utleid næringseiendom gjelder ikke for eiendom i utlandet, jf. FSFIN § 4‑10‑3 tredje ledd siste punktum. Disse verdsettes etter takseringsreglene § 2‑1‑1. Forholdet mellom formuesverdi og salgsverdi i den kommunen i Norge hvor eieren er bosatt/hjemmehørende, er veiledende for verdsettingen, se HRD i Utv. 1997/41 (Rt. 1996/1628) (International Farvefabrikk AS). Omsetning påvirker normalt ikke eiendommens fastsatte formuesverdi.

Reglene i FSFIN § 4‑10 om verdsetting av utleid næringseiendom gjelder også for eiendom i utlandet, se F-20-9.6 Verdsetting av utleid næringseiendom.

Ved verdsetting av annen fast eiendom i utlandet tas det utgangspunkt i salgsverdien der eiendommen ligger. Forholdet mellom formuesverdi og salgsverdi i vedkommende kommune i Norge er veiledende for verdsettingen, se HRD i Utv. 1997/41 (Rt. 1996/1628) (International Farvefabrikk AS). Formuesverdien skal verken overstige 80 % av eiendommens kostpris inkludert grunn, eller 80 % av eiendommens markedsverdi, se takseringsreglene § 1‑1‑2.

Formuesverdien av næringseiendom skal som hovedregel fastsettes til 80 % av en beregnet utleieverdi, jf. sktl. § 4‑10 syvende ledd. Dette gjelder uavhengig av om eiendommen er utleid eller ikke. Det er i FSFIN § 4‑10 fastsatt regler for verdsetting av både utleid og ikke-utleid næringseiendom, jf. FSFIN § 4‑10‑3 første og annet ledd. Om hvilke typer eiendom som omfattes, se F-20-9.3 Eiendommer som omfattes. Om reduksjon av fradrag for forholdsmessig andel av gjeld som faller på eiendel med verdsettingsrabatt, se emnet G-5 Gjeld, G-5-3.5.3 Reduksjon av verdien av gjeld som forholdsmessig faller på eiendeler med verdsettingsrabatt.

Hvis beregnet utleieverdi av næringseiendommen overstiger dokumentert omsetningsverdi, kan skattyter kreve at formuesverdien settes ned til 80 % av dokumentert omsetningsverdi, jf. sktl. § 4‑10 syvende ledd siste punktum. Dokumentasjonen må skrive seg fra tiden etter 1. januar i inntektsåret, for at den skal få virkning for formuen ved inntektsårets utgang. Det er i FSFIN § 4‑10‑10 gitt regler om hvordan formuesverdien kan fastsettes i de fem påfølgende årene etter at slik nedsetting er foretatt. Skattyter som har krevd slik nedsettelse, kan kreve at formuesgrunnlaget for de fem påfølgende årene settes til beregnet utleieverdi redusert med et forholdsmessig fradrag som settes til det prosentvise avviket mellom beregnet utleieverdi etter hovedregelen, og den dokumenterte omsetningsverdien. Skattyter som krever nedsettelse for inntektsåret 2025 kan dermed kreve slikt fradrag fra og med inntektsåret 2026, til og med inntektsåret 2030.

Eksempel

Eksempel på fastsetting av formuesverdi påfølgende inntektsår etter nedsettingen.

Næringseiendom har beregnet utleieverdi kr 10 000 000. Verdien fastsatt etter hovedregelen i sktl. § 4‑10 syvende ledd er 80 % av dette, dvs. kr 8 000 000.

Eiendommens dokumenterte omsetningsverdi er kr 8 000 000, og formuesverdien i år 1 er etter krav fra skattyter satt til kr 6 400 000 (kr 8 000 000 x 80 %), jf. sktl § 4‑10 syvende ledd siste punktum.

Det prosentvise avviket mellom beregnet utleieverdi og dokumentert omsetningsverdi er 20 % ((100 x 2 000 000)/10 000 000).

Dersom beregnet utleieverdi i år 2 utgjør kr 9 600 000, skal denne verdien reduseres med 20 %, det vil si en reduksjon på kr 1 920 000. Beregnet utleieverdi som skal legges til grunn ved fastsettingen i år 2 blir da kr 7 680 000 (9 600 000 – 1 920 000). Formuesverdi dette året blir kr 6 144 000 (80 % av 7 680 000))

Reglene i FSFIN § 4‑10 om verdsetting av næringseiendom omfatter alle typer næringseiendom, herunder tomter. Reglene omfatter for eksempel kontorlokaler, butikker, lager, produksjonslokaler/fabrikker, overnattingssteder, tomter, parkeringshus, verksteder mv. som eieren bruker selv eller leier ut. Om unntak, se nedenfor.

For utleide fritidseiendommer gjelder reglene bare dersom utleien er så omfattende at den regnes som virksomhet for utleieren eller inngår i annen virksomhet for utleieren, jf. FSFIN 4-10-2 annet ledd. Om når utleie av fritidseiendom anses som virksomhet i seg selv, se emnet V-9 Virksomhet – allment, V-9-3.4.12 Utleie av bygninger. Bedriftshytter hvor bruken faller inn under reglene om rimelig velferdstiltak, jf. FSFIN § 5‑15‑5 første ledd, anses ikke som utleid fritidsbolig etter FSFIN § 4‑10‑2 annet ledd. Slike hytter verdsettes etter reglene for fritidseiendommer, se emnet B-11 Bolig – formue. Derimot omfattes fritidseiendom som ansatt eller aksjonær disponerer mot fullt vederlag eller på en slik måte at det gir grunnlag for fordelsbeskatning av brukeren. Se FIN 18. januar 2011 i Utv. 2011/272.

Reglene i FSFIN § 4‑10‑3 første ledd om verdsetting av utleid næringseiendom, omfatter også utleid næringseiendom i utlandet.

Følgende eiendommer omfattes aldri av reglene om verdsetting av næringseiendom, jf. FSFIN § 4‑10‑2 tredje ledd:

• primærbolig som verdsettes etter sktl. § 4‑10 annet ledd
• sekundærbolig som verdsettes etter sktl. § 4‑10 tredje ledd
• andel i boligselskap som verdsettes etter sktl. § 4‑10 femte ledd, jf. annet og tredje ledd
• jordbrukseiendom og skog som verdsettes etter sktl. § 4‑11
• vannkraftanlegg som verdsettes etter sktl. § 18‑5

Boligeiendommer og andeler i boligselskap verdsettes etter reglene om boligeiendom selv om de inngår i en utleievirksomhet, se emnet B-11 Bolig – formue

Brukes en eiendom både til boligformål og næringsformål, skal eiendommen verdsettes som næringseiendom hvis arealet som brukes til annet næringsformål enn utleie til bolig, utgjør minst halvparten av eiendommens areal. En eiendom som for eksempel inneholder 300 kvm næringslokale (utleid eller ikke-utleid) og fire utleide boenheter på til sammen 220 kvm, samt egen boligdel på 60 kvm, skal verdsettes etter reglene for næringseiendom da næringsdelen utgjør det største arealet (boligarealet utgjør i dette tilfellet til sammen 280 kvm). Hvis mer enn halvparten av næringsarealet er utleid, skal hele eiendommen verdsettes etter reglene for utleid næringseiendom.

Reglene om verdsetting av næringseiendom i FSFIN § 4‑10‑3 omfatter ikke eiendom som i sin helhet eies av ikke-børsnotert selskap, hvor selskapet ved utgangen av inntektsåret direkte eller indirekte i sin helhet eies av et børsnotert aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Det samme gjelder eiendom eid av ikke-børsnotert selskap som ved utgangen av inntektsåret direkte eller indirekte i sin helhet er eid av personer eller institusjoner som er fritatt for skatteplikt etter sktl. § 2‑30 (skattefri institusjon). Se FSFIN § 4‑10‑3 tredje ledd, jf. § 4‑12‑5 første ledd annet og tredje punktum.

Realiseres aksjer i et ikke-børsnotert aksjeselskap slik at vilkårene for fritak fra oppgaveplikt i FSFIN § 4‑12‑5 første ledd annet eller tredje punktum ikke lenger er oppfylt, skal næringseiendom eid av selskapet i realisasjonsåret likevel verdsettes etter reglene om verdsetting av næringseiendom i FSFIN § 4‑10‑3 første eller annet ledd, jf. FSFIN § 4‑10‑9 fjerde ledd.

Ikke utleid næringseiendom i utlandet omfattes ikke av verdsettingsreglene i FSFIN § 4‑10, jf. FSFIN § 4‑10‑3 tredje ledd annet punktum. Om verdsetting av ikke-utleid næringseiendom i utlandet, se F-20-8.2 Fast eiendom i utlandet.

I noen tilfeller vil det oppstå spørsmål om hvorvidt en aktivitet gjelder utleie som sådan, eller om andre innsatsfaktorer er så vidt betydelige at eiendommen må verdsettes etter reglene om ikke-utleid næringseiendom. Drift av et hotell vil f.eks. normalt være en aktivitet hvor andre innsatsfaktorer er så betydelige at utleien av rom mv. ikke medfører at bygningsmasse kan klassifiseres som utleid næringseiendom når eieren driver aktiviteten selv. Slik aktivitet vil normalt inkludere drift av resepsjon, servering, mv. i et slikt omfang at nevnte fasiliteter må anses som driftsmidler i annen virksomhet.

Reglene om verdsetting av utleid næringseiendom i sktl. § 4‑10 fjerde ledd skal anvendes dersom den utleide delen av eiendommen, herunder en forholdsmessig andel av fellesområder, overstiger 50 % av eiendommens samlede areal, jf. FSFIN § 4‑10‑3 første ledd. Det ses i denne sammenhengen bort fra grunnareal (tomt) der bygningene utgjør eiendommens hovedfunksjon, jf. FSFIN § 4‑10‑3 første ledd annet punktum. Næringseiendom hvor utleid del ikke overstiger 50 % av samlet areal, verdsettes etter reglene om ikke-utleid næringseiendom, jf. FSFIN § 4‑10‑3 annet ledd, se F-20-9.7 Verdsetting av ikke-utleid næringseiendom.

I bygning som omfatter flere matrikkelenheter, skal hver matrikkelenhet på vanlig måte behandles som egen eiendom ved vurderingen av om den enkelte eiendommen omfattes av reglene om verdsetting av utleid næringseiendom. Bygning som bare inneholder én matrikkelenhet og som anses som næringseiendom etter FSFIN § 4‑10‑2, verdsettes under ett selv om en del av bygningen ikke brukes i virksomhet, for eksempel som egen bolig for eieren. Om verdsetting i slike tilfeller, se FSFIN § 4‑10‑8. Om oppdeling av matrikkelenhet i underenheter eller verdsetting under ett av flere matrikkelenheter i særlige tilfeller, se F-20-9.9 Oppdeling av matrikkelenhet i underenheter eller verdsetting under ett av flere matrikkelenheter.

Formuesverdien av utleid næringseiendom fastsettes til 80 % av eiendommens beregnede utleieverdi, jf. sktl. § 4‑10 syvende ledd første punktum.

Grunnlaget for beregnet utleieverdi ved fastsetting av formuesverdien per 1. januar i året etter inntektsåret, fastsettes til gjennomsnittet av samlet brutto utleieinntekt for inntektsåret og de to foregående inntektsårene, fratrukket eierkostnader, jf. FSFIN § 4‑10‑4 annet ledd. Alle reelle leieinntekter skal inngå i beregningen, herunder naturalytelser og motregning mv. Hvordan partene betegner ytelsene er normalt ikke avgjørende. Eierkostnadene fastsettes sjablongmessig til 10 % av gjennomsnittet av brutto utleieinntekter, jf. FSFIN § 4‑10‑4 annet ledd siste punktum.

Har ikke eiendommen vært utleid i tre år, skal inntektsårets brutto utleieinntekt fratrukket eierkostnader legges til grunn. I slike tilfeller skal eierkostnader fastsettes til 10 % av inntektsårets brutto utleieinntekt. jf. FSFIN § 4‑10‑6.

Om beregning av utleieinntektene i tilfeller hvor eiendommen ikke er utleid hele året, se F-20-9.6.4 Utleie deler av inntektsåret, bortfall av utleieinntekt mv.. Om tilfeller hvor bare deler av eiendommen er utleid, se F-20-9.6.5 Utleie av deler av næringseiendom.

Beregnet utleieverdi fremkommer ved at grunnlaget divideres med en kalkulasjonsfaktor, jf. FSFIN § 4‑10‑4 fjerde ledd. Kalkulasjonsfaktoren fastsettes til årsgjennomsnittet av renten for statsobligasjoner med 10 års løpetid i inntektsåret, pluss et tillegg på 5 prosentpoeng. Kalkulasjonsfaktoren avrundes til nærmeste tusendel. I kalkulasjonsfaktoren legges det til 1 prosentpoeng for eiendommer i andre kommuner enn Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger, se Prop. 1 LS (2023-2024). Kalkulasjonsfaktoren beregnes og kunngjøres av Skattedirektoratet i januar året etter inntektsåret, jf. FSFIN § 4‑10‑5.

For inntektsåret 2024 var kalkulasjonsfaktoren i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger 0,086. For næringseiendom i andre kommuner var kalkulasjonsfaktoren 0,096.

Ved fastsetting av formuesverdien for utleid næringseiendom i utlandet benyttes kalkulasjonsfaktoren 0,096, dvs. samme kalkulasjonsfaktor som for eiendommer i andre kommuner i Norge enn Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger.

Prosentsatsen i eksemplet er den lovfestede satsen i sktl. § 4‑10 syvende ledd første punktum på 80 %.

Eksempel

Eksempel basert på kalkulasjonsfaktor 0,096 for inntektsåret 2024

Gjennomsnittet av brutto utleieinntekter for inntektsåret og de to foregående årene utgjør kr 1 000 000. Fra dette beløpet fratrekkes sjablongmessig fastsatte eierkostnader på 10 %, dvs. kr 100 000. Grunnlaget utgjør da kr 900 000 som skal divideres med kalkulasjonsfaktor 0,096.

Kr 900 000 : 0,096 = kr 9 375 000.

Formuesverdien blir etter dette: Kr 9 375 000 x 80 % = kr 7 500 000

For eiendom som leies ut hele året, er det totale utleieinntekter i inntektsåret som er grunnlaget for beregning av utleieverdi. Ved utleie av næringseiendom i deler av inntektsåret skal samlet utleieinntekt omregnes til hva utleieinntekten hadde utgjort for hele året ved å dividere faktisk utleieinntekt på antall måneder næringseiendommen har vært leid ut, og multiplisere med 12. Samme fremgangsmåte benyttes ved inntektsbortfall i en del av inntektsåret. Se FSFIN § 4‑10‑7 første ledd. Utleie i deler av en måned avrundes opp til nærmeste hele måned, jf. FSFIN § 4‑10‑7 tredje ledd.

For eiendom som det ikke er mulig å leie ut i deler av året (sesongavhengig utleie), skal faktisk brutto utleieinntekt benyttes som grunnlag for beregnet utleieverdi etter FSFIN § 4‑10‑4 annet ledd, jf. FSFIN § 4‑10‑7 fjerde ledd.

Ved inntektsbortfall hele inntektsåret skal siste innrapporterte utleieverdi legges til grunn, forutsatt at eiendommen ikke blir benyttet av eieren ved utgangen av inntektsåret, jf. FSFIN § 4‑10‑7 annet ledd.

Ved delvis utleie av næringseiendom, men hvor utleien er så omfattende at eiendommen faller inn under reglene for utleid næringseiendom, skal inntektsårets utleieinntekt omberegnes til en størrelse som skal tilsvare utleieinntekt som om hele eiendommen var utleid, jf. FSFIN § 4‑10‑8. Dette gjøres ved å dividere inntektsårets utleieinntekt med utleid areal, og deretter multiplisere med eiendommens samlede areal. Forholdsmessig andel av fellesområder medregnes som utleid del av eiendommen der tilgang til slikt areal inngår i avtalt leie. Det ses i denne sammenhengen bort fra grunnareal (tomt) der bygningene utgjør eiendommens hovedfunksjon.

Ved overdragelse av utleid næringseiendom til ny eier i inntektsåret, skal verdsettingen i ervervsåret bygge på overtakende eiers utleieinntekt, jf. FSFIN § 4‑10‑9 annet ledd. Månedsleie hos ny eier må omberegnes til årsleie på tilsvarende måte som beskrevet i F-20-9.6.4 Utleie deler av inntektsåret, bortfall av utleieinntekt mv.. Denne bestemmelsen gjelder i de tilfellene hvor eiendommen anses som utleid næringseiendom også for den nye eieren.

Blir eiendommen delt eller seksjonert i inntektsåret, skal matrikkelenhet som leies ut verdsettes på grunnlag av utleieinntekt fra og med tidspunktet for registrering i matrikkelen, jf. FSFIN § 4‑10‑9 tredje ledd. Månedsleie for ny matrikkelenhet må omberegnes til årsleie på tilsvarende måte som beskrevet i F-20-9.6.4 Utleie deler av inntektsåret, bortfall av utleieinntekt mv..

Redusert utleieinntekt som følge av utleie til nærstående, til selskap i samme konsern eller i andre tilfeller hvor leie ikke er avtalt på armlengdes vilkår, skal ikke påvirke formuesverdsettingen. I slike tilfeller kan skattemyndighetene fastsette grunnlaget for formuesverdsettingen ved skjønn, jf. sktl. § 13‑1. Se Ot.prp. nr. 1 (2008–2009) pkt. 3.3.5.

Formuesverdien av ikke-utleid næringseiendom skal fastsettes på grunnlag av en beregnet utleieverdi, jf. FSFIN § 4‑10‑4 første ledd. Grunnlaget for den beregnede utleieverdien skal være produktet av eiendommens areal og en beregnet kvadratmeterleie multiplisert med faktoren 0,9, jf. FSFIN § 4‑10‑4 tredje ledd første punktum. Den beregnede utleieverdien framkommer ved at grunnlaget divideres med en kalkulasjonsfaktor på samme måte som for utleid næringseiendom, se eksemplet i F-20-9.6.3 Hovedregel om verdsetting. Formuesverdien settes til 80 % av den beregnede utleieverdien, jf. sktl. § 4‑10 syvende ledd første punktum.

Kvadratmeterleien differensieres etter areal, eiendomstype og geografisk beliggenhet på grunnlag av beregninger fra Statistisk sentralbyrå, jf. FSFIN § 4‑10‑4 tredje ledd tredje punktum. Den beregnede kvadratmeterleien finnes ved å bruke kalkulatoren (næringskalkulatoren) på skatteetaten.no

Skattyter kan ved verdsetting av næringseiendom velge om bruksareal (BRA) eller bruttoareal (BTA) skal legges til grunn, jf. FSFIN § 4‑10‑9 sjette ledd.

Ofte omfatter en eiendom flere kategorier med hensyn til eiendomstype, for eksempel butikk og lagerlokale. I slike tilfeller skal utgangspunktet være den kategorien som eiendommen i hovedsak faller inn under beregnet etter forholdet mellom arealbruken. Hele eiendommen skal da formuesverdsettes ved bruk av kvadratmetersatsen for denne typen eiendom, jf. FSFIN § 4‑10‑4 tredje ledd siste punktum.

Hver matrikkelenhet skal vurderes under ett i forhold til om eiendommen skal verdsettes som utleid eller ikke-utleid næringseiendom. Dette innebærer at sjablongmetoden for ikke-utleid næringseiendom i utgangspunktet skal anvendes ved formuesverdsettingen hvis halvparten eller mer av arealet blir benyttet som ikke-utleid næringseiendom, jf. FSFIN § 4‑10‑3 første ledd. Dette medfører at også den utleide delen skal formuesverdsettes etter sjablongmessig fastsatte kvadratmetersatser. Motsatt skal eiendommen verdsettes etter reglene om utleid næringseiendom hvis utleid areal utgjør mer enn halvparten av arealet.

I FSFIN § 4‑10‑9 syvende ledd er det gitt en bestemmelse om at flere matrikkelenheter i særlige tilfeller kan ses under ett ved formuesverdsettingen eller at én matrikkelenhet kan deles opp i flere underenheter ved verdsettingen.

I utgangspunktet er det eiendommens reelle status ved utgangen av inntektsåret som skal være avgjørende for hvilke regler for fastsetting av formuesverdi som skal anvendes. Selv om en næringseiendom har vært utleid det meste av året, skal den verdsettes etter reglene for ikke-utleid næringseiendom dersom eieren før årets utgang har tatt den i bruk til annen inntektsgivende aktivitet enn utleie, jf. FSFIN § 4‑10‑7 første ledd siste punktum. Omvendt skal næringseiendom som er utleid ved årets utgang, alltid verdsettes etter reglene for utleid næringseiendom.

Formuesverdien av eiendom som går over fra å være næringseiendom til fritidseiendom, skal for overgangsåret bygge på beregnet utleieverdi fra foregående inntektsår, jf. FSFIN § 4‑10‑9 første ledd. Dette gjelder også ved eierskifte når eiendommen er solgt fra eier som brukte den i virksomhet, til ny eier som bruker eiendommen utenfor virksomhet. Bestemmelsen i sktl. § 4‑10 sjette ledd om at verdien kan settes ned etter krav fra skattyter hvis den overstiger 30 % av markedsverdien, gjelder imidlertid også i disse tilfellene.

Om verdsetting av næringsbygg under oppføring, se emnet V-10 Virksomhet – arbeid under utførelse, V-10-2.2 Formue.

Om verdsetting av aksjer, se emnet A-4 Aksjer – formue.

Om formuesbeskatning av akvakulturtillatelser, se emnet A-11 Akvakultur (havbruk), A-11-6.1 Akvakulturtillatelse.

Om verdsetting av arbeider under utførelse for egen regning med sikte på salg eller til egen bruk, se emnet V-10 Virksomhet – arbeid under utførelse, V-10-2.2 Formue. Om verdsetting av arbeid under utførelse for fremmed regning, se emnet V-10 Virksomhet – arbeid under utførelse, V-10-3.2 Formue.

Avskrivbare driftsmidler på saldogruppene a, c og d, verdsettes til 70 % av saldoverdien, jf. sktl. § 4‑17 annet ledd. Formuesverdien skal settes lavere dersom skattyteren påviser at omsetningsverdien er lavere. Saldo i saldogruppe j (fast teknisk installasjon i bygning) inngår ved formuesfastsettingen som en del av bygningen, og skal derfor ikke anses som egen formuespost.

Er saldoverdien i saldogruppe a, c, eller d negativ, settes formuesverdien til kr 0.

Om fritak for formuesskatt på visse engangserstatninger og engangsutbetalinger fra forsikring knyttet til personskade og tap av forsørger for barn og ungdom som fyller 21 år eller er yngre, se F-20-4.4.5 Erstatningsutbetaling og engangsutbetaling av forsikring til personer som fyller 21 år eller er yngre i inntektsåret og emnet B-1 Barn og ungdom, B-1-4 Skattefrihet for formue ved mottak av visse engangserstatnings- og forsikringsutbetalinger til barn.

Om verdsetting av bil, se emnet B-4 Bil – formue.

Om formuesverdi for boligeiendommer og fritidseiendommer, herunder boenhet i boligselskap, se emnet B-11 Bolig – formue. Om reglene ved overgang fra næringseiendom til fritidsbolig i inntektsåret, se F-20-9.10.2 Overgang fra næringseiendom til fritidseiendom. Om formue knyttet til andel i boligselskap utenom boenheten, se emnet B-9 Bolig – boligselskap mv. og andelshaverne, B-9-4 Formuesbeskatning for andelshavere i boligselskap som omfattes av særreglene i sktl. § 7‑3.

Om verdsetting av egenkapitalbevis, se emnet A-4 Aksjer – formue, A-4-3.2 Egenkapitalbevis.

Om verdsetting av ulike finansielle instrumenter som opsjoner, terminkontrakter mv., se emnene om finansielle instrumenter.

Om formuesbeskatning, herunder verdsetting av fiskeritillatelser, se emnet F-13 Fiske, F-13-5.2 Fiskeritillatelser.

Om verdsetting av fordringer, se emnet F-18 Fordringer.

Om verdsetting av fritidsbåter, se emnet F-33 Fritidsbåter.

Bygning(-er) hvor eieren selv driver virksomhet i form av kortidsutleie (hotell/gjestgiveri mv.) anses ikke som utleid næringseiendom, men verdsettes etter reglene for ikke-utleid næringseiendom, jf. FSFIN § 4‑10‑3 annet ledd. Dette fordi andre innsatsfaktorer enn eiendommen som sådan i slike tilfeller vil være av vesentlig betydning for størrelsen av inntektene.

Hvis eieren leier ut slik bygning til et annet foretak som driver hotell mv. må formuesverdien fastsettes etter reglene for utleid næringseiendom, jf. FSFIN § 4‑10‑3 første ledd.

Internettdomene hvor domenenavnet har en selvstendig markedsverdi, er skattepliktig formue etter sktl. § 4‑1, og verdsettes til omsetningsverdien per 1. januar i fastsettingsåret. Hvis domenet anses som driftsmiddel i inntektsgivende aktivitet, fastsettes formuesverdien til 70 % av skattemessig formuesverdi, jf. sktl. § 4‑17 annet ledd.

Det brukes en kapitaliseringsfaktor for å beregne nåverdien av en tidsubegrenset ytelse. Ved kapitalisering av slike ytelser skal det brukes en kapitaliseringsfaktor på 10, se takseringsreglene § 1‑1‑7 og § 2‑1‑5. Er f.eks. festeavgiften kr 2 000 per år, vil formuesverdien som skal legges til grunn ved formuesfastsettingen, være kr 2 000 multiplisert med kapitaliseringsfaktoren 10, dvs. kr 20 000.

Om verdsetting av lager i skogbruk, se emnet S-17 Skogbruk.

Om verdsetting av levende dyr og oppdrettsfisk mv., se emnene J-2 Jordbruk – allment, R-6 Reindrift, F-13 Fiske, A-11 Akvakultur (havbruk) og takseringsreglene § 3‑1‑4 «Varelager, buskap og oppdrettsfisk».

Om verdsetting av livsforsikring, se emnet F-24 Forsikring – livsforsikring (livrenteforsikring) og emnet F-23 Forsikring – livsforsikring (kapitalforsikring).

Om verdsetting av melkekvoter, se emnet J-2 Jordbruk – allment, J-2-6.2 Melkekvote.

Om verdsetting av diverse privat innbo og løsøre, se emnene I-2 Innbo og løsøre, B-4 Bil – formue, F-33 Fritidsbåter og C-1 Campingvogner.

Rettigheter i fast eiendom som tilligger en jordbrukseiendom, skal normalt verdsettes under ett med jordbrukseiendommen. Om hva som skal verdsettes særskilt på skogbrukseiendom, se emnet S-17 Skogbruk.

Om verdsetting av jakt- og fiskerett, se emnet S-17 Skogbruk.

Skattedirektoratet fastsetter veiledende normer for verdsetting av skip, borefartøy/rigger og fiskebåter, se takseringsreglene § 2‑1‑4 «verdsetting av skip, fiskefartøyer, borefartøyer mv.» og SKD 21. mai 2001 i Utv. 2001/1653.

Private snøscootere verdsettes på samme måte som bil, se emnet B-4 Bil – formue.

Tegningsrettsaksjer og frittstående tegningsretter skal formuesbeskattes hos innehaveren fra det tidspunktet generalforsamlingens beslutning er registrert i Foretaksregisteret, se asl./asal. § 11‑11 og § 11‑13.

Om formuesbeskatning av warrants, se FIN 16. november 1995 i Utv. 1995/1268.

Aksjonærers fortrinnsrett til å tegne aksjer etter asl./asal. § 10‑4 skal ikke formuesbeskattes separat.

Utenlandske forsikringsselskapers nettoformue i Norge settes til 10 ganger selskapets beregnede årsinntekt, med mindre nettoformuen fastsatt på ordinær måte blir større, jf. sktl. § 4‑18. Skattytere som med hjemmel i EØS-avtalen eller skatteavtale omfattes av ikke-diskrimineringsbestemmelser, kan påberope seg de generelle reglene for beregning av formue der dette er mer gunstig enn sjablongregelen i sktl. § 4‑18, se FIN 13. januar 2003 i Utv. 2003/142.

Om verdsetting av vannkraftforetak mv., se emnet K-6 Kraftforetak - vannkraft, K-6-7 Formue.

Om verdsetting av varebeholdning, se emnet V-2 Varebeholdning. Om verdsetting av varebeholdning i jordbruk, se takseringsreglene § 3‑1‑4.

Om verdsetting av verdipapirer utenom aksjer, se emnet V-5 Verdipapirer.