Håndbok fra Skattedirektoratet
Skatte-ABC

For at en fusjon skal være skattefri etter reglene i sktl. §§ 11‑2 til 11-3 og §§ 11‑6 til 11-10, må alle vilkårene for skattefri fusjon som beskrevet nedenfor være oppfylt. Er ett eller flere av vilkårene ikke oppfylt, behandles fusjonen etter de vanlige reglene, dvs. at fusjonen anses som en vanlig skattepliktig realisasjon, se F-34-3 Hovedregel, skatteplikt. Vilkårene må være oppfylt for alle selskapene som omfattes av fusjonsavtalen.

Om fusjon etter ulovfestet rett, se F-34-6 Skattefri fusjon etter ulovfestet rett.

Selskaper hjemmehørende i Norge kan fusjonere skattefritt etter sktl. §§ 11‑2 til 11-3 og §§ 11‑6 til 11-10 når følgende vilkår er oppfylt:

• Selskapene som fusjonerer må være av en selskapstype som nevnt i F-34-5.2 Selskaper og sammenslutninger som kan bruke reglene om skattefri fusjon.
• Et overtakende aksjeselskap eller likestilt selskap må være likeartet med overdragende selskap eller sammenslutning, men et overtakende selskap med deltakerfastsetting kan ha en annen selskaps- og ansvarsform enn det overdragende selskap med deltakerfastsetting, se F-34-5.2 Selskaper og sammenslutninger som kan bruke reglene om skattefri fusjon.
• Fusjonen må være gjennomført på en av de måtene som er beskrevet i F-34-5.3 Fusjonsformer som fyller vilkårene for skattefri fusjon.
• Samtlige eiendeler, rettigheter og forpliktelser i det overdragende selskapet må overføres til det overtakende selskapet, se F-34-5.3 Fusjonsformer som fyller vilkårene for skattefri fusjon. Om kombinert fisjon/fusjon, se emnet F-11 Fisjon – innenlands.
• Det overdragende selskapet må oppløses i forbindelse med fusjonen, jf. sktl. § 11‑9. Dette gjelder både aksjeselskap og likestilte selskaper samt selskaper med deltakerfastsetting. Se likevel om kombinert fisjon/fusjon i emnet F-11 Fisjon – innenlands.
• Fusjonsvederlaget til aksjonær/deltaker må være av den typen og ha det omfanget som beskrevet i F-34-5.6 Fusjonsvederlaget.
• Det må være skattemessig kontinuitet på selskapsnivå jf. sktl. § 11‑7 første ledd. Overtakende selskap må videreføre de skattemessige verdiene og ervervstidspunktene for eiendeler, rettigheter og forpliktelser som overføres.
• Det må være skattemessig kontinuitet på eiernivå, dvs. at alle skatteposisjoner, herunder inngangsverdier og skjermingsgrunnlag videreføres uendret jf. sktl. § 11‑7 fjerde ledd. Se også F-34-5.7 Skattemessig kontinuitet.
• Ved fusjon i konsern der vederlaget er aksjer i det overtakende selskapets morselskap (trekantfusjon) jf. asl./asal. § 13‑2 annet ledd, og hvor kapitalforhøyelsen gjennomføres ved at morselskapet får en fordring på det overtakende selskapet, skal verdien på denne fordringen settes lik fordringens pålydende, jf. sktl. § 11‑7 annet ledd.

Det er ikke noe krav at fusjonen skal være lovlig etter selskapsrettslige eller regnskapsrettslige regler. Det er heller ikke noe krav at de selskapene som fusjoneres driver noen form for virksomhet eller at en eventuell virksomhet overføres. Ved fusjon av ansvarlige selskaper, er det ikke stilt krav om at noen av selskapene har positiv kapital, verken regnskapsmessig eller skattemessig, se FIN 19. desember 1997 i Utv. 1998/114.

Selv om alle ovenstående vilkår er oppfylt, kan skatteposisjon som representerer en skattefordel falle bort og skatteposisjon som representerer en skatteforpliktelse kan inntektsføres uten rett til avregning mot underskudd, jf. sktl. § 13‑3, se emnet T-8 Tilsidesettelse – bortfall av skatteposisjoner. Det kan også være aktuelt å sette til side hele eller deler av fusjonen etter omgåelsesreglene i sktl. § 13‑2, se emnet T-10 Tilsidesettelse – omgåelse.

Om kombinert fisjon/fusjon, se emnet F-11 Fisjon – innenlands, F-11-4.2.3 Kombinert fisjon/fusjon (fisjonsfusjon).

Følgende selskaper og sammenslutninger kan bruke reglene om skattefri fusjon i sktl. § 11‑2 til 11-10:

• aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper hjemmehørende i Norge jf. sktl. § 11‑2 første ledd og § 11‑1 annet ledd
• samvirkeforetak (SA) som er stiftet i samsvar med samvirkelova og hjemmehørende i Norge, når fusjonen gjennomføres etter reglene i samvirkelova kap. 8, jf. sktl. § 11‑2 annet ledd
• selskaper og sammenslutninger som er skattemessig likestilt med aksjeselskap og allmennaksjeselskap etter bestemmelsene i sktl. § 10‑1, jf. sktl. § 11‑2 tredje ledd. Om hvilke selskaper som anses likestilt med aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper etter sktl. § 10‑1, se emnet A-7 Aksjeselskap mv. – allment, A-7-3.1 Hovedregel om hvilke selskaper som skattlegges som aksjeselskaper.
• selskaper med deltakerfastsetting etter sktl. § 10‑40 til § 10‑45, jf. sktl. § 11‑3. Om hvilke selskap som benytter nettometoden ved deltakerfastsettingen, se emnet S-4 Selskap med deltakerfastsetting – allment om deltakerfastsetting. Kraftforetak som benytter bruttometoden ved deltakerfastsettingen kan ikke inngå i en skattefri fusjon, jf. sktl. § 10‑40 annet ledd.

To eller flere aksjeselskaper eller allmennaksjeselskaper kan fusjoneres uten skattlegging av selskapene og aksjonærene når fusjonen skjer etter kapittel 13 i aksjeloven eller kapittel 13 i allmennaksjeloven jf. sktl. § 11‑2 første ledd.

Etter etablert praksis vil et utenlandskregistrert aksjeselskap som er underlagt aksjelovgivning i registreringsstaten, men skattemessig hjemmehørende i Norge, anses som et aksjeselskap etter sktl. § 11‑2 første ledd, se BFU 11/2012 og 14/2012. Dette innebærer at fusjon mellom et norskregistrert aksjeselskap og et utenlandskregistrert aksjeselskap hjemmehørende i Norge kan foretas i medhold av sktl. § 11‑2 første ledd når fusjonen skjer etter aksjelovene kapittel 13. Dette gjelder uavhengig av hvilket av selskapene som er overtakende selskap, se FIN 27. april 1998 i Utv. 1998/838.

Selskaper og sammenslutninger som er skattemessig likestilt med aksjeselskap og allmennaksjeselskap etter bestemmelsene i sktl. § 10‑1, kan fusjoneres etter de samme prinsipper og vilkår som gjelder for aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper jf. sktl. § 11‑2 tredje ledd. Om hvilke selskaper og sammenslutninger som anses skattemessig likestilt med aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, se emnet A-7 Aksjeselskap mv. – allment, A-7-3.1 Hovedregel om hvilke selskaper som skattlegges som aksjeselskaper. Et boligselskap som får inntekten fastsatt etter skatteloven § 7‑3 faller utenfor fusjonsreglene, jf. skatteloven sktl. § 11‑2 og § 10‑1 annet ledd. Om fusjon av boligselskaper etter ulovfestet rett, se F-34-6.4 Fusjon mellom borettslag.

Overtakende selskap eller sammenslutning må være likeartet med overdragende selskap eller sammenslutning, jf. sktl. § 11‑2 tredje ledd annet punktum. Dette innebærer at selskapene som fusjonerer må ha samme selskaps- og ansvarsform, jf. Ot.prp. nr. 71 (1995–1996) pkt. 8.2. Et selskap som faller inn under definisjonen av aksjeselskap i aksjeloven § 1‑1 annet ledd uten å være registrert som sådant, anses i alminnelighet som likeartet med et aksjeselskap, se BFU 23/2012. Et SE-selskap, jf. SE-loven, anses i denne sammenheng også som likeartet med aksjeselskap eller allmennaksjeselskap jf. Prop. 78 L (2010–2011) pkt. 9.5.2. Selskap som ikke går inn under aksjelovene eller SE-loven, f.eks. sparebank, kan bare fusjoneres skattefritt når det overtakende og overdragende selskapet er registrert med samme selskapsform. For foretak som er registrert som BA må det i tillegg vurderes konkret om de skal anses som likeartet.

Om fusjon etter ulovfestet rett, se F-34-6 Skattefri fusjon etter ulovfestet rett.

Ifølge sktl. § 11‑3 må et overtakende selskap med deltakerfastsetting ha samme selskaps- og ansvarsform som det overdragende selskapet. I praksis godtas det likevel at overtakende selskap har en annen selskaps- og ansvarsform så lenge det er et selskap med deltakerfastsetting, se BFU 2/2011.

Reglene om skattefri fusjon av aksjeselskaper og likestilte selskaper omfatter følgende fusjonsformer:

• Minst to selskaper fusjonerer ved å overdra alle eiendeler, rettigheter og forpliktelser til et nytt selskap som stiftes i forbindelse med fusjonen, jf. asl./asal. § 13‑2. De overdragende selskapene oppløses og eierne (f.eks. aksjonærene) får eierandeler (f.eks. aksjer) i det overtakende selskapet (fusjon med vederlag).
• Selskap fusjonerer ved å overdra alle eiendeler, rettigheter og forpliktelser til et bestående selskap (opptak), jf. asl./asal. § 13‑2. Det overdragende selskapet oppløses og eierne (f.eks. aksjonærene) får eierandeler (f.eks. aksjer) i det overtakende selskapet (fusjon med vederlag).
• Fusjon gjennomføres som nevnt i de to ovenstående strekpunktene, men vederlaget til aksjonærene i det/de overdragende selskap(-ene) består i stedet av aksjer i det overtakende selskapets morselskap (trekantfusjon) jf. asl./asal. § 13‑2 annet ledd.
• Datterselskap fusjoneres inn i morselskap ved at alle eiendeler, rettigheter og forpliktelser overføres til morselskapet uten vederlag, jf. asl. § 13‑23 og asal. § 13‑24. Datterselskapet oppløses (fusjon uten vederlag).
• Morselskap fusjoneres inn i datterselskap ved at alle eiendeler, rettigheter og forpliktelser overføres til datterselskapet mot vederlag, jf. asl. § 13‑2 første ledd. Morselskapet oppløses. Vederlag kan ytes ved egne aksjer i datterselskapet, jf. Finansdepartementets uttalelse av 16. mars 2015 i Utv. 2015/723.
• To aksjeselskaper hvor den samme eieren eier samtlige aksjer i selskapene, og hvor det ene selskapets eiendeler, rettigheter og forpliktelser som helhet overføres til det andre selskapet uten vederlag (fusjon uten vederlag), jf. asl. § 13‑24.

Derimot anses for eksempel fusjon etter asl./asal. § 13‑2 annet ledd der vederlaget er aksjer i annet datterselskap (firkantfusjon), ikke som skattefri fusjon, jf. sktl. § 11‑2 første ledd annet punktum.

Skattefri fusjon av selskaper med deltakerfastsetting kan gjennomføres på følgende måter:

• Et selskap erverver alle eiendeler, rettigheter og forpliktelser fra to eller flere andre selskaper (de overdragende selskapene oppløses).
• Et selskap erverver alle eierandelene i et annet selskap som deretter oppløses.

Følgende fusjonsformer av samvirkeforetak (SA) følger reglene om skattefri fusjon:

• Minst to samvirkeforetak (SA) fusjonerer ved å overdra alle eiendeler, rettigheter og forpliktelser til et foretak som stiftes i forbindelse med fusjonen, jf. samvirkelova § 102. De overdragende foretakene oppløses og medlemmene får medlemskap i det overtakende/nystiftede samvirkeforetaket (fusjon med vederlag).
• Samvirkeforetak (SA) fusjonerer ved å overdra alle eiendeler, rettigheter og forpliktelser til et bestående samvirkeforetak (opptak), jf. samvirkelova § 102. Det overdragende foretaket oppløses og medlemmene får medlemskap i det overtakende samvirkeforetaket (fusjon med vederlag).

For at en fusjon skal være skattefri, er det ikke noe generelt krav om at den skal være gjennomført på lovlig måte etter selskapsrettslige og regnskapsrettslige regler. Kravet til anvendelse av selskapsrettslige regler er således begrenset til de reglene som skattelovens bestemmelser viser til. Dette gjelder for eksempel kravene i sktl. § 11‑2 første og annet ledd om at fusjonen må skje etter henholdsvis aksjeloven kapittel 13 og samvirkelova kapittel 8.

Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper hjemmehørende i Norge kan fusjoneres uten skattlegging når fusjonen skjer etter asl./asal. kap. 13. Dette innebærer at aksjelovenes krav til fusjonsformer og kravet om at tilleggsvederlag ikke må overstige 20 % av totalt vederlag, må være oppfylt. Etter sktl. § 11‑2 første ledd annet punktum godtas ikke fusjon som nevnt i asl./asal. § 13‑2 annet ledd (firkantfusjon, det vil si vederlag i form av aksjer i et annet datterselskap), som skattefri. Fusjonsprosedyren skal følge bestemmelsene i asl./asal. kap. 13. For selskaper stiftet i utlandet, men hjemmehørende i Norge, gjelder de samme kravene til fusjonsformer og tilleggsvederlag.

For selskap med deltakerfastsetting må fusjonen gjennomføres i samsvar med sktl. § 11‑3. Herunder må kravet til tilleggsvederlagets størrelse være oppfylt, jf. F-34-5.6.9 Selskaper med deltakerfastsetting. For selskaper med deltakerfastsetting er det ikke spesielle selskapsrettslige regler om fusjon i selskapsloven.

De selskapsrettslige reglene for fusjon mellom samvirkeforetak (SA) er tatt inn i samvirkelova kap. 8. Samvirkeforetak kan fusjoneres uten skattlegging av foretakene eller deltakerne/medlemmene når fusjonen skjer etter reglene i samvirkelova kap. 8, jf. sktl. § 11‑2 annet ledd.

Fusjon mellom et samvirkeforetak (SA) og et heleid datterselskap (AS/ASA) følger reglene i asl./asal. §§ 13‑23/13-24, se samvirkelova § 118.

Sparebanker anses likestilt med aksjeselskap etter sktl. § 10‑1 første ledd jf. § 2‑2 første ledd bokstav b. Sparebanker kan fusjonere uten skattlegging når fusjonen skjer etter de samme prinsipper og vilkår som gjelder for aksjeselskap og allmennaksjeselskap, jf. sktl. § 11‑2 tredje ledd. Fusjon av sparebanker er regulert i finansforetaksloven kapittel 12, og kan gjennomføres etter ulike modeller. Hvordan transaksjonen gjennomføres, avhenger blant annet av hvordan sparebankene er organisert.

De regnskapsrettslige reglene for fusjon av aksjeselskap reguleres av regnskapsloven, se regnskapsloven § 5‑14 og § 5‑16, og Norsk regnskapsstandard (NRS Fusjon). For selskap som følger IFRS kan det være avvikende regler. Regnskapslovens regler om fusjon gjelder også for samvirkeforetak og for selskaper med deltakerfastsetting, se regnskapsloven § 5‑14 og § 5‑16.

For at en fusjon skal være skattefri, er det ikke noe krav om at den må være gjennomført på lovlig måte etter regnskapsrettslige regler. Dette innebærer for eksempel at anvendelse av feil regnskapsprinsipp ikke medfører at en fusjon faller utenfor reglene om skattefri fusjon i sktl. kapittel 11.

Ved fusjon av aksjeselskap må fusjonsvederlaget bestå av vederlagsaksjer i det overtakende selskapet, eventuelt i morselskapet til det overtakende selskapet, se nedenfor. Vederlagsaksjene fordeles forholdsmessig mellom aksjonærene i det overdragende selskapet. Om fusjon ved oppskriving av pålydende, F-34-5.6.2 Aksjeselskaper, oppskriving av pålydende.

Fusjoner kan selskapsrettslig også gjennomføres ved å skrive opp pålydende på aksjene i det overtakende selskapet (tilskriving), se nedenfor.

Det er ikke noe krav at vederlagsaksjene ved en fusjon må ha tilsvarende rettigheter som aksjene i det overdragende selskapet, se BFU 30/2011. Dette gjelder uavhengig av om vederlaget er aksjer i overtakende selskap eller overtakende selskaps morselskap.

Vederlagsaksjene vil normalt bli skaffet til veie ved forhøyelse av aksjekapitalen i det overtakende selskapet med grunnlag i den nettoverdien selskapet mottar. Det finnes noen unntak fra dette f.eks. ved mor-/datterfusjoner, se F-34-9.4 Spesielt om innfusjonering av datterselskap og trekantfusjoner, se F-34-5.6.3 Trekantfusjon – generelt. Kapitalforhøyelsen ved fusjon følger reglene i aksjelovene kap. 10 (fusjon ved overtakelse) eller kap. 2 (fusjon ved stiftelse av nytt selskap). Også ved fusjon gjelder at aksjer ikke kan tegnes til underkurs, dvs. at kapitalinnskuddet ved fusjon ikke kan være mindre enn vederlagsaksjenes pålydende, jf. asl./asal. § 10‑12 fjerde ledd og § 2‑12 første ledd.

Aksjonærene i det overdragende selskapet kan i tillegg til slike aksjer motta tilleggsvederlag som ikke overstiger 20 % av omsetningsverdien av det samlede vederlaget til alle aksjonærene i hvert av de overdragende selskapene, jf. asl./asal. § 13‑2 første ledd. Det er de mottatte aksjenes verdi på tidspunktet for styrenes godkjennelse av fusjonsplanen som skal legges til grunn. Tilleggsvederlag kan bestå både av kontantytelser og naturalytelser. Det er ikke noe krav om at alle aksjonærene mottar likt tilleggsvederlag. Således kan enkelte aksjonærer utløses helt. Ulik utdeling vil imidlertid føre til ulik skattemessig behandling hos aksjonærene, se F-34-10.5 Tilleggsvederlag.

Det samlede vederlaget for aksjonærene i det overdragende selskapet fremgår av fusjonsplanen. Utdelinger/vederlag som mottas på grunnlag av selvstendige egenkapitaltransaksjoner foretatt før fusjonen, anses ikke som fusjonsvederlag/tilleggsvederlag, se BFU 8/2019 (som gjaldt aksjebytte).

Fusjoner kan i enkelte tilfeller selskapsrettslig også gjennomføres ved å skrive opp pålydende på aksjene i det overtakende selskapet (tilskriving), og det aksepteres også skatterettslig forutsatt at nærmere bestemte vilkår er oppfylt, se SKD 21. januar 2002 i Utv. 2002/600 og SKD 25. november 2020 i Utv. 2020/1207 som omtaler typetilfeller der dette aksepteres. Det er da ikke behov for å verdsette selskapene og beregne bytteforhold. Skatteposisjonene på aksjene i det overdragende selskapet må omfordeles, slik at skatteposisjonene på den eldste aksjen i det overdragende selskapet omfordeles på den eldste aksjen i det overtakende selskapet mv. På den måten opprettholdes størst mulig grad av skattemessig kontinuitet.

Tilhører det overtakende selskapet et konsern, kan fusjonsvederlaget være aksjer i morselskapet, se asl./asal. § 13‑2 annet ledd. Dette forutsetter at følgende vilkår er oppfylt:

• Selskapene som deltar i fusjonen er enten aksjeselskaper eller allmennaksjeselskaper.
• Morselskapet alene eller sammen med andre konsernselskaper eier mer enn 90 % av aksjene og har en tilsvarende andel av de stemmene som kan avgis på generalforsamlingen i det overtakende selskapet.

Hvis minst ett av selskapene i fusjonen er et allmennaksjeselskap, følges reglene i allmennaksjeloven. Ellers følges reglene i aksjeloven.

Trekantfusjoner hvor vederlagsutstedelsen i morselskapet skjer med bakgrunn i datterselskapets kapitalforhøyelse og uten å etablere fordring mellom morselskap og datterselskap («kapitalutvidelsesmodellen»), kan ikke gjennomføres med skattemessig kontinuitet, se BFU 27/2014.

Kapitalforhøyelsen i morselskapet kan i tilfeller som nevnt i F-34-5.6.3 Trekantfusjon – generelt gjennomføres ved at en fordring som utstedes av det overtakende selskapet, og som tilsvarer den regnskapsmessige verdien på egenkapitalen det overtakende selskapet tilføres ved fusjonen, nyttes som aksjeinnskudd jf. asl./asal. § 13‑2 annet ledd. Den regnskapsmessige verdien på egenkapitalen vil være avhengig av hvilke regnskapsmessige prinsipper som benyttes ved fusjonen (kontinuitet eller transaksjon). Fordringen vil da utgjøre et tingsinnskudd i morselskapet.

Skattemessig verdi på fordringen skal settes lik fordringens pålydende, jf. sktl. § 11‑7 annet ledd.

Før 2023 var det et krav om at skattemessig inngangsverdi skulle settes til den skattemessige egenkapitalen som ble tilført det overtakende selskapet ved fusjonen. Dette medførte at det normalt oppsto latent gevinst eller tap hos morselskapet, og motsvarende tap eller gevinst hos datterselskapet. Etter endringslov 20. desember 2023 del VI (overgangsregelen) kan selskap som etter den tidligere regelen har en slik latent skatteposisjon som er oppstått før 20. desember 2023, velge å utligne forskjellen uten beskatning. Dette gjelder selv om fordringen er realisert før utløpet av inntektsåret 2023. Et selskap som har vært part i en trekantfusjon som er gjennomført i 2023, vil ikke ha noen slik skatteposisjon, siden fordringens verdi fra og med 2023 skal settes til pålydende. Er fusjonen gjennomført før 20. desember 2023, kan selskap som ville hatt en slik skatteposisjon etter de tidligere reglene, likevel velge at det etableres en slik skatteposisjon. Dette kan være aktuelt hvor datterselskapet er solgt, og det er tatt hensyn til skatteposisjonen ved fastsettingen av vederlaget på aksjene. Valgfriheten er i alle disse tilfellene betinget av at selskapene som var mor- og datterselskap da fordringen ble stiftet, treffer samme beslutning, se siste punktum i overgangsregelen.

Gevinst eller tap ved realisasjon av fusjonsfordring er skattepliktig/fradragsberettiget for morselskapet, jf. sktl. § 11‑7 tredje ledd første og annet punktum. En konvertering av fusjonsfordringen til aksjekapital i datterselskapet er å anse som realisasjon av fordringen for morselskapet (kreditor), dvs. skatteplikt for gevinst eller fradragsrett for tap.

Ved gevinst-/tapsberegningen skal utgangsverdien på fordringen utgjøre verdien av vederlagsaksjene på konverteringstidspunktet, se nærmere emnet A-5 Aksjer – realisasjon, A-5-6.10 Aksjer ervervet ved konvertering av lån til selskapet. Om inngangsverdien på fordringen, se F-34-5.6.4 Trekantfusjon med fordring – generelt.

Hvis fusjonsfordringen innfris delvis, vil det oppstå en skattepliktig gevinst i den utstrekning nedbetalingsbeløpet, sammen med ev. tidligere nedbetalinger, overstiger fordringens skattemessige inngangsverdi.

For debitor, dvs. det overtakende selskapet, vil en gevinst eller tap på morselskapets hånd medføre et motsvarende fradragsberettiget tap eller skattepliktig gevinst, jf. sktl. § 11‑7 tredje ledd siste punktum.

Ved trekantfusjoner er det anledning til å yte vederlagsaksjer fra selskaper som bare har en indirekte eierforbindelse til det overtakende selskapet. Av disse er det kun morselskaper som kan utstede vederlagsaksjer (ikke søsterselskaper), men i en eierkjede med flere mellomliggende selskaper kan alle selskapene ovenfor det overtakende selskapet utstede vederlagsaksjer. Dette forutsetter at de generelle betingelsene er oppfylt, se F-34-5.6.3 Trekantfusjon – generelt, og at transaksjonen gjennomføres med tilstrekkelig skattemessig kontinuitet. Om et eksempel fra praksis, se BFU 34/2006.

Det er ved trekantfusjon anledning til å yte vederlagsaksjer dels fra det overtakende datterselskapet og dels fra morselskapet (konsernfusjon med delt vederlag). Dette kan være aktuelt hvor både aksjonærene i det overtakende selskapets morselskap og morselskapet selv eier aksjer i det overdragende selskap. Skattefrie fusjoner kan også gjennomføres hvor det bare er en indirekte eierforbindelse mellom det overtakende selskapet og morselskapet slik at det er det øverste morselskapet som utsteder vederlagsaksjer, se F-34-5.6.7 Trekantfusjon med indirekte eierskap.

Selskapsrettslig er det i noen tilfeller adgang til å gjennomføre en trekantfusjon med delt vederlag ved økning av pålydende. Det er i så fall en forutsetning at fusjonen kan gjennomføres med kontinuitet, se Nærings- og Fiskeridepartementet 13. februar 2019. I uttalelse SKD 25. november 2020 i Utv. 2020/1207 fremkommer det at trekantfusjon med delt vederlag i visse tilfeller kan gjennomføres uten beskatning ved økning av pålydende og uten verdsettelse av overtakende selskap. Det er en forutsetning at transaksjonen gjennomføres med skattemessig kontinuitet. Den rettsforståelsen som ble lagt til grunn i BFU 7/2016 gir ikke lenger uttrykk for gjeldende rett.

Fusjonsvederlag i form av aksjer i annet datterselskap i et konsern, godtas ikke skattemessig som annet enn tilleggsvederlag, jf. sktl. § 11‑2 første ledd siste punktum.

Deltakere i overdragende selskap får vederlag ved at de mottar andeler i overtakende selskap. Dersom deltakerne eier andeler i det overtakende selskap fra før får deltakeren vederlag ved at andelen i overtakende selskap øker i verdi som følge av tilførte midler fra overdragende selskap. Der det er ulik eiersammensetning i overdragende og overtakende selskap, vil eiere som før fusjonen var eier av overtakende selskap, få endret eierbrøk. Der det er identisk eiersammensetning i de to fusjonerende selskapene, vil eierbrøken være den samme i det overtakende selskapet etter fusjonen. Se SKD 1. mars 2019 i Utv. 2019/308.

Maksimalt tilleggsvederlag til deltakere i selskaper med deltakerfastsetting framgår av sktl. § 11‑3. Deltakerne som mottar vederlag ved fusjon av selskaper med deltakerfastsetting, kan i tillegg til andeler i det overtakende selskapet, bare motta et tilleggsvederlag som utgjør maksimalt 20 % av det samlede vederlaget.

Om fusjonsvederlaget ved fusjon av samvirkeforetak, se F-34-10.5.4 Samvirkeforetak.

Sparebanker kan være helt eller delvis selveiende og kan ha to egenkapitalklasser; grunnfondskapital og eierandelskapital. Eierandelskapital er tilknyttet egenkapitalbevis som gir eierbeføyelser i foretaket, mens grunnfondskapitalen ikke er knyttet til egenkapitalbevis. Ved fusjonen får egenkapitalbeviseierne i den overdragende banken, egenkapitalbevis i den overtakende banken.

Sparebanker kan fusjoneres slik at det opprettes en eller flere sparebankstiftelser i forbindelse med omorganiseringen og slik at sparebankstiftelsene dermed blir eiere av egenkapitalbevis i sparebanken, jf. sktl. § 11‑2 tredje ledd tredje punktum. Dette likestilles med vederlag til eiere av det overdragende selskap.

Grunnlaget for selskapsutdelinger må være likt før og etter fusjonen. Størrelsen av innbetalt aksjekapital og overkurs som kunne vært utdelt uten beskatning for aksjonæren, skal videreføres hos det overtakende selskapet.

Det overtakende selskapet må videreføre sine egne og overta det overdragende selskapets skattemessige inngangsverdier og ervervstidspunkter. Har begge selskapene samlesaldoer i saldogruppene, a, c eller d, skal disse slås sammen for hver av gruppene. Tilsvarende gjelder dersom selskapene før fusjonen eide hver sin andel i samme driftsmiddel som inngår på egen saldo eller hver sin andel i samme driftsmidler som inngår i saldogruppe j (faste tekniske installasjoner i samme bygning).

Det overtakende selskapet overtar også det overdragende selskapets øvrige skatteposisjoner. Overføring av skatteposisjoner som f.eks. betinget avsatte gevinster, negative saldoer, tomme positive saldoer, gevinst og tapskonto og fremførbart underskudd, skal skje til skattemessig verdi. Det samme gjelder latent skatteforpliktelse knyttet til fritatt inntekt ved konsernintern overføring, jf. FSFIN § 11‑21‑10 første ledd, jf. BFU 11/2023.

Ved trekantfusjon der kapitalforhøyelsen i morselskapet gjennomføres ved at en fordring utstedt av overtakende selskap benyttes som aksjeinnskudd, skal skattemessig verdi av fordringen settes lik fordringens pålydende, jf. sktl. § 11‑7 annet ledd. Se også F-34-5.6.4 Trekantfusjon med fordring – generelt.

Midler som livsforsikringsselskap og pensjonsforetak forvalter i investeringsvalg- og kollektivporteføljen skal skattlegges i tråd med regnskapsreglene, jf. sktl. § 8‑5 fjerde ledd. Ved fusjon og fisjon skal skattemessig verdi for de nevnte eiendelene fastsettes hos det overtakende selskapet i tråd med regnskapsreglene, jf. sktl. § 8‑5 sjette ledd. Differanse mellom verdiene nevnt ovenfor og de skattemessige verdiene hos overdragende selskap, er skattepliktig eller fradragsberettiget for overtakende selskap i året for virkningstidspunktet for fusjonen. Dette gjelder imidlertid ikke ved innfusjonering av datterselskap i den grad eierandelene i datterselskapet er ført etter egenkapitalmetoden, jf. sktl. § 8‑5 sjette ledd tredje punktum. Se også emnet F-26 Forsikringsforetak – livsforsikrings- og pensjonsforetak, F-26-6 Fusjon og fisjon.

For å oppfylle kravet til kontinuitet hos aksjonæren, må alle skatteposisjoner aksjonæren hadde i tilknytning til sine aksjer i det overdragende selskapet overføres til vederlagsaksjene i det overtakende selskapet, jf. sktl. § 11‑7 fjerde ledd, jf. sktl. § 11‑7 fjerde ledd. Dette gjelder bl.a.

• inngangsverdier
• ervervstidspunkter
• skjermingsgrunnlag
• ubenyttet skjermingsfradrag
• innbetalt aksjekapital og overkurs
• eiertid etter sktl. § 2‑38 tredje ledd
• utsatt utflyttingsskatt etter sktl. § 10‑70 syvende ledd, jf. BFU 6/2023

Er antall aksjer før og etter fusjonen forskjellig, må ervervstidspunkt, inngangsverdi og andre skatteposisjoner omfordeles, herunder tillegg eller fradrag som følge av kapitalendringer og ubenyttet skjerming, jf. sktl. § 11‑7 fjerde ledd. Ved fusjon av selskaper med identisk eiersammensetning, og hvor vederlaget består i oppskrivning av pålydende på aksjene i det overtakende selskapet, må eventuelle ulike skatteposisjoner knyttet til aksjene i det overdragende selskapet omfordeles slik at posisjonene knyttet til den/de eldste aksjene, omfordeles på den/de eldste aksjene i det overtakende selskapet, osv., se BFU 17/2011.

Nærmere om omfordeling av inngangsverdi og andre skatteposisjoner, se emnet A-5 Aksjer – realisasjon, A-5-6 Inngangsverdi.

For aksjonærer som er realisasjonsbeskattet for tilleggsvederlaget (skjev utdeling), må inngangsverdien reduseres med den inngangsverdien som har inngått i gevinst-/tapsberegningen for de aksjene som anses realisert.

Deltakernes skatteposisjoner knyttet til andeler i selskaper med deltakerfastsetting skal føres videre, se sktl. § 11‑7 fjerde ledd. Dette gjelder blant annet kostpris og anskaffelseskostnader for andelen, deltakerens innskudd i selskapet og ubenyttet skjerming for tidligere år.

Skatteposisjoner knyttet til egenkapitalbevis i sparebanker, videreføres på egenkapitalbevisene i det overtakende selskap.

Hvor vederlaget består av egenkapitalbevis som utstedes eller overføres til en sparebankstiftelse opprettet av den overdragende sparebanken, se F-34-5.6.11 Sparebanker, skal samlet inngangsverdi settes lik virkelig verdi av egenkapitalbevisene, jf. sktl. § 11‑7 fjerde ledd andre punktum.

For selskaper og sammenslutninger som ikke oppfyller vilkårene i F-34-5.2 Selskaper og sammenslutninger som kan bruke reglene om skattefri fusjon, er det i administrativ praksis åpnet for skattefri fusjon etter ulovfestet rett.

Det er i administrativ praksis åpnet for at selskaper og sammenslutninger som er likestilt med aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper jf. sktl. § 11‑2 tredje ledd, sktl. § 10‑1, kan innfusjonere sitt heleide aksjeselskap. Dette vil kunne gjelde dersom fusjonspartene har et vesentlig sammenfall i beskatningsmåte og materielle skatteregler på selskaps- og eiernivå. For øvrig må vilkårene som nevnt i F-34-5 Skattefri fusjon etter reglene i sktl. kap. 11 være oppfylt så langt de kodifiserer tidligere ulovfestede regler.

Følgende fusjoner har blitt godkjent med skattemessig virkning i administrativ praksis:

• fusjon av interkommunalt selskap og heleid aksjeselskap, se BFU 10/2019
• fusjon av samvirkeforetak (SA) med et heleid aksjeselskap, jf. samvirkelova § 118. Se FIN i Utv. 1997/412, BFU 17/2009 og BFU 05/2010
• fusjon av sparebank med et heleid aksjeselskap, se FIN i Utv. 1997/412
• fusjon av boligbyggelag med et heleid aksjeselskap, se BFU 12/2006
• fusjon av gjensidig forsikringsselskap med et heleid aksjeselskap, se FIN 26. september 1997 i Utv. 1997/1296. Pensjonskasse som reguleres av forskrift 30. juni 2006 nr. 869 til forsikringsvirksomhetsloven (livsforsikring mv.) likestilles i denne sammenheng med gjensidig forsikringsselskap, se FIN 26. mai 1999 i Utv. 1999/1320.
• fusjon av interkommunalt selskap med delt ansvar og heleid datterselskap når begge selskapene er underlagt de særlige reglene om beskatning av kraftforetak, se FIN 14. januar 1999 i Utv. 1999/708

Fusjon av et borettslag (som ikke skattlegges etter skatteloven § 7‑3) med sitt heleide aksjeselskap har i praksis også blitt godtatt som skattefri fusjon, se BFU 38/2008 , BFU 17/2013 , BFU 16/2023 , BFU 6/2024 og BFU 7/2024. Etter sktl. § 11‑2 fjerde ledd kan Finansdepartementet gi forskrift om at det ikke skal være adgang til å foreta slik fusjon. Bestemmelsen trådte i kraft fra og med 15. oktober 2025, men slik forskrift forelå ikke ved avslutningen av redaksjonsarbeidet for Skatte-ABC 2025/26. Ifølge Prop. 1 LS (2025-2026) pkt. 6 vil det bli gitt forskriftsbestemmelser om at fusjonen faller innenfor den tidligere praksisen om skattefri fusjon, hvis beslutningen om fusjon er sendt Foretaksregisteret innen 15. oktober 2025. Den tidligere praksisen om skattefri fusjon skal dessuten fortsatt gjelde for aksjeselskap som eier tomt hvor det per 15. oktober 2025 enten

• forelå gyldig rammetillatelse eller igangsettingstillatelse for bygging av nye boliger, eller
• er gjennomført forhåndssalg av én eller flere boligenheter etter bustadoppføringslova

Adgangen til å fusjonere heleid aksjeselskap inn i borettslag vil dessuten bestå frem til 1. april 2026 for aksjeselskap som eide tomt per 15. oktober 2025 og der det per 15. oktober 2025

• ikke forelå midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest for boligbygg, eller
• forelå planer om oppføring av nye boliger som vil utgjøre minst 50 % av eksisterende boliger på tomten

Det forekommer også skattefri ulovfestet fusjon der aksjeselskapet er overtakende selskap, og andre likestilte enheter blir fusjonert inn i selskapet. I administrativ praksis har det blitt godtatt at aksjeselskap innfusjonerer sitt heleide borettslag (som ikke skattlegges etter sktl. § 7‑3), se SKD 6. desember 2019 i Utv. 2020/139. Om tilsvarende transaksjon der AS-et er overdragende selskap, se F-34-6.2 Innfusjonering av heleid aksjeselskap.

Borettslag som får inntekten fastsatt etter sktl. § 7‑3, omfattes ikke av reglene om skattefrie fusjoner etter sktl. § 11‑2 tredje ledd og § 10‑1 annet ledd. Se nærmere ovenfor, F-34-5.2.3 Skattefri fusjon av selskap mv. likestilt med aksjeselskap og allmennaksjeselskap.

Fusjon etter burettslagslova kapittel 10 mellom to borettslag som skattlegges etter sktl. § 7‑3 kan gjennomføres skattefritt på ulovfestet grunnlag, se FIN 27. mars 2015 i Utv. 2015/721.

Følgende fusjoner har i administrativ praksis ikke blitt ansett som skattefrie:

• fusjon av borettslag som skattlegges etter skatteloven § 7‑3 med heleid aksjeselskap, herunder borettslag som før fusjonen skattlegges som selskap, men som oppfyller vilkårene i skatteloven § 7‑3 i fusjonsåret. Se nærmere BFU 34/2007 og Skatteklagenemnda SKNS1-2025-12 .
• fusjon av stiftelse med et heleid datterselskap, se BFU 01/2015
• fusjon av andelslag (tidligere samvirkelag) og forening, se BFU 20/2009
• fusjon av samvirkeforetak med et aksjeselskap eid av et annet samvirkeforetak, hvor vederlaget er medlemskap i det andre samvirkeforetaket, se SKD 7. mai 2021 i Utv. 2021/738
• fusjon av studentsamskipnad (jf. Studentsamskipnadsloven av 14. desember 2007 nr. 16) og aksjeselskap, se Skatteklagenemnda SKNS1-2022-25

For aksjeselskap får fusjonen virkning fra det tidspunktet fusjonen selskapsrettslig er inntrådt. Det innebærer at fusjonen anses gjennomført skattemessig når den er registrert i Foretaksregisteret, se sktl. § 11‑10 annet ledd og asl. § 13‑16 /asal. § 13‑17. Virkningstidspunktet for fusjonen er det samme enten fusjonen er skattefri eller skattepliktig.

Fusjon av selskaper med deltakerfastsetting får virkning fra det tidspunktet det overdragende selskapet foretar innskudd i det overtakende selskapet, jf. sktl. § 11‑10 første ledd. Innskudd forfaller straks forpliktelsen er stiftet, og fusjonsavtalen vil derfor være avgjørende for virkningstidspunktet. Virkningstidspunktet for fusjonen er det samme enten fusjonen er skattefri eller skattepliktig.

Om virkningstidspunktet ved fusjon av sparebanker og forsikringsselskap, se FIN 16. juni 1997 i Utv. 1997/900.

Fusjon av samvirkeforetak (SA) får virkning fra det tidspunktet da virkningene av fusjonen selskapsrettslig er inntrådt etter samvirkelova § 116.

Ved skattefri fusjon anses de overdragende selskapene videreført gjennom det overtakende selskapet. Således anses eventuell virksomhet drevet av de overdragende selskapene ikke som opphørt, så fremt det overtakende selskapet fortsetter å drive virksomheten.

Det overtakende selskapet skattlegges for sin egen og overdragende selskaps samlede inntekt i fusjonsåret.

Årets underskudd i et av de fusjonerte selskapene kan føres til fradrag i årets samlede inntekt hos det overtakende selskapet.

En skattefri fusjon fører ikke til at underskudd i fusjonsåret eller året forut for dette i overdragende selskap som oppløses, kan tilbakeføres etter sktl. § 14‑7. Dette gjelder selv om virksomheten i overdragende selskap ikke videreføres i det overtakende selskapet.

Overskudd/underskudd fra årets begynnelse og fram til fusjonstidspunktet fordeles på deltakerne i det overdragende selskapet etter eierandel før fusjonen.

Yter det overtakende selskapet tilleggsvederlag i form av formuesobjekter mv., som hos aksjonærene behandles som utbytte, skal det foretas uttaksbeskatning hos selskapet når vilkårene for dette er oppfylt. Behandles tilleggsvederlaget som realisasjonsvederlag (innløsning av enkeltaksje) hos aksjonær, skal det foretas gevinst-/tapsberegning hos selskapet for de eiendelene som benyttes som tilleggsvederlag. Dette gjelder tilsvarende for selskap med deltakerfastsetting, men slik at tilleggsvederlag som behandles som utbytte for aksjonær, behandles som utdeling etter sktl. § 10‑42 for deltaker.

Om skattefritak etter sktl. § 2‑38 for visse selskaper (fritaksmetoden), se emnet F-32 Fritaksmetoden.

Ved innfusjonering av datterselskap i morselskap, vil morselskapets aksjer i datterselskapet bli slettet. Verdien av aksjene blir erstattet med verdien av eiendelene i datterselskapet.

Ved skattefri fusjon behandles aksjonærene/deltakerne som om de ikke har realisert sine aksjer/andeler. Det skal derfor ikke foretas gevinstbeskatning eller gis tapsfradrag. Om unntak ved tilleggsvederlag, se F-34-10.5 Tilleggsvederlag. Om skattemessig kontinuitet, se F-34-5.7 Skattemessig kontinuitet.

Ved innfusjonering av datterselskap i morselskap, vil morselskapets aksjer i datterselskapet bli slettet. Dette får i utgangspunktet ingen innvirkning på inngangsverdien på aksjene i morselskapet.

Utdeling etter sktl. § 10‑42 før fusjonstidspunktet tilordnes de respektive deltakerne i det overdragende selskapet som har mottatt utdelingen.

Utbytte etter sktl. § 10‑11 som besluttes utdelt av det overdragende selskapet før fusjonstidspunktet, tilordnes de respektive aksjonærene i det overdragende selskapet før fusjonen.

Skattefritaket ved fusjon omfatter ikke tilleggsvederlag til aksjonær eller deltaker, jf. sktl. § 11‑6. Tilleggsvederlag beskattes etter skattelovens alminnelige regler, se nedenfor.

Utdeles tilleggsvederlag likt til alle aksjonærer i et av de overdragende selskapene, skal dette behandles som utbytte og eventuelt gi rett til skjerming, se emnet A-6 Aksjer – utbytte. Om behandling av utbytte til utenlandske aksjonærer, se emnet U-12 Utland – kapitalinntekter og kapitalgevinster, U-12-5.2 Intern rett, bosatt/hjemmehørende i utlandet.

Får noen av aksjonærene færre vederlagsaksjer enn bytteforholdet skulle tilsi, og et forholdsmessig større tilleggsvederlag enn andre aksjonærer, er dette en delvis realisasjon som utløser beskatning av gevinst/fradrag for tap. Den delen av tilleggsvederlaget som overstiger tilleggsvederlag som de øvrige aksjonærene får, anses som vederlag for aksjene. Antallet realiserte aksjer vil være differansen mellom mottatte aksjer og det antallet aksjonæren skulle hatt etter bytteforholdet. Om et eksempel på tilleggsvederlag ved trekantfusjon, se SKD 26. august 2011 i Utv. 2011/1246. Om skattefritak etter sktl. § 2‑38 for visse selskaper (fritaksmetoden), se emnet F-32 Fritaksmetoden.

Eventuell kontantutløsning mot nedskrivning av selskapets skattemessig innbetalte aksjekapital, anses som skattefri tilbakebetaling av innbetalt kapital som skal redusere aksjonærens inngangsverdi. Så langt utbetalingen dekkes av opptjent kapital, f.eks. tidligere fondsemisjon, eller aksjekapitalen ikke endres, er utbetalingen å anse som utbytte etter sktl. § 10‑11.

Tilleggsvederlag som deles ut likt til alle deltakere ved fusjon av selskap med deltakerfastsetting, jf. sktl. § 11‑3, behandles skattemessig som en vederlagsfri utdeling, så langt utdelingen ikke anses som tilbakebetaling av innbetalt kapital.

Om hva som regnes som tilbakebetaling av innbetalt kapital, se emnet S-9 Selskap med deltakerfastsetting – utdeling, S-9-8 Hva regnes som innbetalt kapital.

Får noen av deltakerne mindre eierandel enn bytteforholdet skulle tilsi, og et større tilleggsvederlag enn andre deltakere, er dette en hel eller delvis realisasjon av andel som utløser beskatning av gevinst/fradrag for tap. Den delen av tilleggsvederlaget som overstiger tilleggsvederlag som de øvrige deltakerne får, anses som vederlag for eierandelene. Størrelsen av den realiserte eierandelen vil være differansen mellom den eierandelen deltakeren skulle hatt etter bytteforholdet og den mottatte eierandelen.

Hovedregelen er at hvert medlem i det overdragende foretaket får tildelt medlemskap i det overtakende foretaket. Dette gjelder i utgangspunktet uansett hvor lenge vedkommende har vært medlem og hvor stor omsetning vedkommende har hatt med det overdragende foretaket. Om eventuelt tilleggsvederlag for medlemmer ved fusjon av samvirkeforetak (SA), se samvirkelova § 106.