Håndbok fra Skattedirektoratet
Skatte-ABC

I utgangspunktet er gaver/naturalytelser ervervet i arbeidsforhold skattepliktig inntekt for mottakeren. Dette gjelder også premier i konkurranser arrangert av arbeidsgiver. Se emnet T-6 Tilfeldige inntekter /gevinster, T-6-2.2 Nærmere om offentlig tilgjengelige tiltak arrangert av massemedia. Verdien av en skattepliktig gave fastsettes som utgangspunkt ut fra hva det ville ha kostet mottakeren å kjøpe vedkommende vare/tjeneste. Det er verdsettingen på overtakelsestidspunktet til privat eie som legges til grunn. Se likevel om unntak nedenfor, og under emnene N-1 Naturalytelser i arbeidsforhold og V-4 Velferdstiltak.

At gaven gis til den ansattes ektefelle eller barn fratar ikke gaven karakter av arbeidsvederlag for skattyteren. Om gaver/pengestøtte til livsopphold for medarbeidere i ulønnet oppdrag, se G-1-6.3 Gaver som direkte erstatter arbeidsvederlag.

Oppmerksomhetsgaver av bagatellmessig verdi, for eksempel blomster, konfekt, vinflaske mv. innenfor et vanlig prisnivå, anses i praksis ikke som skattepliktig for mottaker. Dette gjelder både i og utenfor ansettelsesforhold. Slike gaver er skattefrie, selv om det samme år ved andre anledninger mottas andre skattefrie gaver innenfor gjeldende beløpsgrenser.

Det er skattefrihet i anledning av at den ansatte mottar Det Kongelige Selskap for Norges vels medalje for lang og tro tjeneste. Om prisbelønninger, se emnet P-17 Prisbelønninger.

Selv om gaven ikke gis av arbeidsgiver, vil det foreligge skatteplikt hvis gaven har nær sammenheng med arbeidsforholdet. Avgjørende vil være om det i det konkrete tilfellet foreligger en så nær sammenheng mellom arbeidet eller arbeidsforholdet og gaven, at det er naturlig å anse den «vunnet» ved arbeidet, se f.eks. Utv. 1958/616 (Rt. 1958/583) (Hagerup).

Er det sannsynlig at gaven ikke hadde blitt gitt om arbeids- eller oppdragsforholdet ikke hadde foreligget, vil det i alminnelighet foreligge skatteplikt. Dette vil f.eks. gjelde hvis arbeidsgiverens forretningsforbindelser setter opp premier til den av de ansatte som oppnår det høyeste salget osv. Se om unntak nedenfor. Nærmere om tilknytningen, se emnet N-1 Naturalytelser i arbeidsforhold, N-1-2.2 Nærmere om tilknytningen.

Oppmerksomhetsgave ved spesielle anledninger (for eksempel jubileum) fra forretningsforbindelser og institusjoner er skattefri for mottaker når verdien av gaven etter omstendighetene er rimelig. Tilsvarende gjelder andre oppmerksomhetsgaver av bagatellmessig verdi, se G-1-2.2 Oppmerksomhetsgaver av bagatellmessig verdi.

Se også emnet R-13 Representasjon, R-13-2 Fordelsbeskatning av forretningsforbindelsen.

Tips (drikkepenger) er skattepliktig inntekt, se sktl. § 5‑10 bokstav a. Tips som tilfaller arbeidstakere behandles som lønn. Arbeidsgiver plikter å innrapportere tips, se sktfvl. § 7‑2 første ledd bokstav c, foreta forskuddstrekk, se skattebetalingsloven § 5‑6 første ledd bokstav a jf. sktl. § 5‑10 bokstav a, og betale arbeidsgiveravgift, se ftrl. § 23‑2 første ledd første punktum jf. sktfvl. § 7‑2 første ledd bokstav c. Disse pliktene gjelder uavhengig av om den ansatte mottar tips direkte fra kunde eller etter en form for fordeling.

I noen tilfeller arbeider personer frivillig i hel- eller deltidsstilling for en organisasjon uten at organisasjonen selv utbetaler lønn for arbeidet. «Avlønningen» av medarbeiderne er basert på at frivillige bidragsytere gir pengestøtte eller gaver direkte til den enkelte medarbeider til dekning av deres livsopphold.

Når slik gave og pengestøtte ytes fra mottakerens nære familie, kan det generelt legges til grunn at giver har hatt gavehensikt og at gaven er skattefri, se sktl. § 5‑50 tredje ledd og Skattedirektoratets retningslinjer av 29. mai 2015. Som nær familie anses mottakers

• slektninger i rett opp- eller nedstigende linje (f.eks. barn, barnebarn, foreldre, besteforeldre og oldeforeldre)
• fosterforeldre og fosterbarn
• søsken, svigerfamilie, tanter og onkler, nieser og nevøer

Gaver og pengestøtte som mottas fra andre enn mottakers nære familie anses normalt som skattepliktig lønn, se sktl. § 5‑10 bokstav a jf. § 5‑1 første ledd. Om fradragsrett for giver for slike ytelser, se G-1-7 Giverens inntektsfradrag

Dersom mottaker kan sannsynliggjøre at en giver som ikke er i nær familie har hatt gavehensikt fordi støtten ikke har sammenheng med det arbeidet som mottakeren gjør for organisasjonen, kan støtten anses som skattefri gave etter sktl. § 5‑50 tredje ledd. Dette kan f.eks. være pengegaver som ytes i forbindelse med fødselsdager, eller at giver også har gitt tilsvarende ytelser til andre personer som ikke har tilknytning til organisasjonen.

Bidrag som arbeidstakere eller arbeidsgivere mottar fra sine fagorganisasjoner er ikke skattepliktig inntekt, jf. sktl. § 5‑15 første ledd bokstav j nr. 5 og § 5‑31 bokstav b. Streikebidrag og lockoutbidrag er derfor skattefrie for mottakeren.

Fortsetter arbeidsgiver å betale ut lønn til streikende arbeidstakere, for så å få tilbakebetalt dette fra fagorganisasjonen, anses utbetalingene fullt ut som lønn når utbetalingene er behandlet som lønn når det gjelder opptjening av feriepengerettigheter, pensjonsrettigheter mv., se FIN 2. juli 1999 i Utv. 1999/1550.

Streikefondsmidler som fagforeningsorganisasjon utbetaler til medlem ved oppnådd pensjonsalder, er skattefri så langt utbetalingen ikke overstiger medlemmets tidligere innbetalinger til streikefond. Utbetaling ut over dette beløpet representerer avkastning og er skattepliktig som kapitalinntekt. Avkastningen tidfestes når størrelsen på utbetalingen er fastsatt. Blir utbetalingen fastsatt først etter medlemmets død, er avkastningen skattepliktig for dødsbo, enearving eller gjenlevende ektefelle/samboer i uskifte, jf. sktl. § 9‑7 første ledd. Se emnet A-17 Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet, A-17-2.5 Inntekter opptjent før dødsfallet, men som tidfestes etter dødsfallet.

Dekning av tapt arbeidsfortjeneste utbetalt fra arbeidsgiver- og lønnstakerorganisasjon er skattepliktig som lønnsinntekt. Slike utbetalinger har sammenheng med arbeidet for vedkommende organisasjon og kan derfor ikke anses som skattefritt bidrag etter sktl. § 5‑15 første ledd bokstav j nr. 5. Nærmere om begrunnelsen, se BFU 59/2004.