Håndbok fra Skattedirektoratet
Skatte-ABC

I utgangspunktet er gaver/naturalytelser ervervet i arbeidsforhold skattepliktig inntekt for mottakeren. Dette gjelder også premier i konkurranser arrangert av arbeidsgiver. Se emnet T-6 Tilfeldige inntekter /gevinster, T-6-2.2 Nærmere om offentlig tilgjengelige tiltak arrangert av massemedia. Verdien av en skattepliktig gave fastsettes som utgangspunkt ut fra hva det ville ha kostet mottakeren å kjøpe vedkommende vare/tjeneste. Det er verdsettingen på overtakelsestidspunktet til privat eie som legges til grunn. Se likevel om unntak nedenfor, og under emnene N-1 Naturalytelser i arbeidsforhold og V-4 Velferdstiltak.

At gaven gis til den ansattes ektefelle eller barn fratar ikke gaven karakter av arbeidsvederlag for skattyteren. Om gaver/pengestøtte til livsopphold for medarbeidere i ulønnet oppdrag, se G-1-6.3 Gaver som direkte erstatter arbeidsvederlag.

Visse gaver i arbeidsforhold er skattefrie etter rammer og beløpsgrenser fastsatt av Finansdepartementet, jf. FSFIN § 5‑15‑1. Det er ikke noe vilkår for skattefrihet at gavene gis etter en generell ordning i bedriften.

Skattefritaket omfatter gaver til så vel ansatte som styremedlemmer, herunder varamedlemmer til styret. Skattefritaket gjelder også hvor den ansatte/styremedlemmet er aksjonær, og selv om det ikke er andre ansatte i selskapet. Et styremedlem kan motta skattefri gave fra hvert av de selskapene som man har verv i. Dette gjelder også styremedlemmer for selskaper i en konsernstruktur.

Gaven må i utgangspunktet bestå av en naturalytelse. Gavekort som ikke kan løses inn i kontanter, likestilles med gaver ytet i form av naturalytelser. Det samme gjelder gaver som i utgangspunktet består i penger, men hvor den ansatte leverer kvittering til arbeidsgiveren for kjøpet av gaven. Innenfor beløpsgrensene kan den skattefrie gaven også bestå i bl.a. fri bruk av arbeidsgivers bil, se emnet B-7 Bil – privat bruk, fri bolig, se emnet B-12 Bolig – fri bolig, rimelig lån i arbeidsforhold, se emnet L-4 Lån i arbeidsforhold og arbeidsgiverfinansierte EK-tjenester, se emnet E-3 Elektronisk kommunikasjon (telefon mv.). Den beregnede skattepliktige fordelen etter disse reglene kan derfor reduseres med det aktuelle skattefrie gavebeløpet.

Etter FSFIN § 5‑15‑1 første ledd er gave fra egen arbeidsgiver til en verdi av inntil kr 8 000 skattefri når gaven gis i anledning av at mottakeren har minst 20 års tjenestetid i bedriften. Deretter kan slike gaver gis etter minst 10 års ytterligere tjenestetid, således etter f.eks. 30, 40 og 50 års tjenestetid i bedriften. Utgjør verdien av gaven mer enn beløpsgrensen ovenfor, skattlegges det overskytende beløpet. Skattefritaket gjelder ikke for jubileumsgave i anledning kortere tjenestetid i bedriften, f.eks. 15 års tjenestetid, og ikke for gaver som gis oftere enn anvisningene som nevnt ovenfor. Skattefriheten er ikke betinget av at gaven gis etter en generell ordning.

Etter FSFIN § 5‑15‑1 annet ledd er jubileums- eller oppmerksomhetsgaver i arbeidsforhold skattefri for en verdi inntil kr 4 000 per år. Beløpsgrensen gjelder samlet for gaver fra både egen arbeidsgiver og tredjeparter, se FSFIN § 5‑15‑1 fjerde ledd annet punktum. Har den ansatte flere separate arbeidsforhold, gjelder beløpsgrensen for hvert arbeidsforhold. Gaven må bestå av annet enn pengebeløp. Utgjør verdien mer enn kr 4 000, skattlegges det overskytende beløpet som lønn, se FSFIN § 5‑15‑1 fjerde ledd første punktum. Det kreves ikke at gavene gis etter en generell ordning i bedriften.

Som jubileums- eller oppmerksomhetsgave regnes gaver i arbeidsforhold gitt i anledning av at

• bedriften har bestått i 25 år eller i et antall år som er delelig med 25 (f.eks. 75 år eller 125 år)
• mottakeren gifter seg
• mottakeren fyller 50 år, og deretter hvert tiende år (60, 70, 80 år osv.) eller
• mottakeren går av med pensjon eller slutter av annen grunn etter minst 10 år i bedriften

Andre gaver i arbeidsforhold enn de som er nevnt ovenfor og som består av annet enn pengebeløp (f.eks. julegaver, sommergaver, gavekort som ikke kan innløses i kontanter) er skattefrie når verdien ikke overstiger kr 5 000 i løpet av inntektsåret, se FSFIN § 5‑15‑1 tredje ledd. Beløpsgrensen gjelder samlet for gaver fra både egen arbeidsgiver og tredjeparter, se FSFIN § 5‑15‑1 fjerde ledd annet punktum. Utgjør verdien av gaven mer enn kr 5 000, skattlegges det overskytende, se FSFIN § 5‑15‑1 fjerde ledd første punktum. Skattefriheten er ikke betinget av at gaven er gitt etter en generell ordning i bedriften.

Gaver kan gis etter flere alternativer til samme skattyter i samme år. Gavereglene i FSFIN § 5‑15‑1 tredje ledd kan også anvendes i kombinasjon med andre regler om skattefrie goder, f.eks. reglene om skattefrie velferdstiltak, se emnet V-4 Velferdstiltak, V-4-1 Hva er velferdstiltak etter skatteloven og V-4-2.1.1 Generelt.

Ved vurderingen av hvor lenge bedriften har bestått eller av lengden på tjenestetiden i bedriften, kan i konsernforhold i enkelte tilfeller begrepet «bedrift» etter FSFIN § 5‑15‑1 omfatte mer enn bare det selskapet som direkte står som arbeidstakers arbeidsgiver. Når for eksempel et konsern viderefører det opprinnelige selskapets produkt som konsernets hovedprodukt, må konsernets selskaper anses som én bedrift etter FSFIN § 5‑15‑1.

Oppmerksomhetsgaver av bagatellmessig verdi, for eksempel blomster, konfekt, vinflaske mv. innenfor et vanlig prisnivå, anses i praksis ikke som skattepliktig for mottaker. Dette gjelder både i og utenfor ansettelsesforhold. Slike gaver er skattefrie, selv om det samme år ved andre anledninger mottas andre skattefrie gaver innenfor gjeldende beløpsgrenser.

Det er skattefrihet i anledning av at den ansatte mottar Det Kongelige Selskap for Norges vels medalje for lang og tro tjeneste. Om prisbelønninger, se emnet P-17 Prisbelønninger.

Selv om gaven ikke gis av arbeidsgiver, vil det foreligge skatteplikt hvis gaven har nær sammenheng med arbeidsforholdet. Avgjørende vil være om det i det konkrete tilfellet foreligger en så nær sammenheng mellom arbeidet eller arbeidsforholdet og gaven, at det er naturlig å anse den «vunnet» ved arbeidet, se f.eks. Utv. 1958/616 (Rt. 1958/583) (Hagerup).

Er det sannsynlig at gaven ikke hadde blitt gitt om arbeids- eller oppdragsforholdet ikke hadde foreligget, vil det i alminnelighet foreligge skatteplikt. Dette vil f.eks. gjelde hvis arbeidsgiverens forretningsforbindelser setter opp premier til den av de ansatte som oppnår det høyeste salget osv. Se om unntak nedenfor. Nærmere om tilknytningen, se emnet N-1 Naturalytelser i arbeidsforhold, N-1-2.2 Nærmere om tilknytningen.

Oppmerksomhetsgave ved spesielle anledninger (for eksempel jubileum) fra forretningsforbindelser og institusjoner er skattefri for mottaker når verdien av gaven etter omstendighetene er rimelig. Tilsvarende gjelder andre oppmerksomhetsgaver av bagatellmessig verdi, se G-1-2.2 Oppmerksomhetsgaver av bagatellmessig verdi.

Se også emnet R-13 Representasjon, R-13-2 Fordelsbeskatning av forretningsforbindelsen.

Tips (drikkepenger) er skattepliktig inntekt, se sktl. § 5‑10 bokstav a. Tips som tilfaller arbeidstakere behandles som lønn. Arbeidsgiver plikter å innrapportere tips, se sktfvl. § 7‑2 første ledd bokstav c, foreta forskuddstrekk, se skattebetalingsloven § 5‑6 første ledd bokstav a jf. sktl. § 5‑10 bokstav a, og betale arbeidsgiveravgift, se ftrl. § 23‑2 første ledd første punktum jf. sktfvl. § 7‑2 første ledd bokstav c. Disse pliktene gjelder uavhengig av om den ansatte mottar tips direkte fra kunde eller etter en form for fordeling.

I noen tilfeller arbeider personer frivillig i hel- eller deltidsstilling for en organisasjon uten at organisasjonen selv utbetaler lønn for arbeidet. «Avlønningen» av medarbeiderne er basert på at frivillige bidragsytere gir pengestøtte eller gaver direkte til den enkelte medarbeider til dekning av deres livsopphold.

Når slik gave og pengestøtte ytes fra mottakerens nære familie, kan det generelt legges til grunn at giver har hatt gavehensikt og at gaven er skattefri, se sktl. § 5‑50 tredje ledd og Skattedirektoratets retningslinjer av 29. mai 2015. Som nær familie anses mottakers

• slektninger i rett opp- eller nedstigende linje (f.eks. barn, barnebarn, foreldre, besteforeldre og oldeforeldre)
• fosterforeldre og fosterbarn
• søsken, svigerfamilie, tanter og onkler, nieser og nevøer

Gaver og pengestøtte som mottas fra andre enn mottakers nære familie anses normalt som skattepliktig lønn, se sktl. § 5‑10 bokstav a jf. § 5‑1 første ledd. Om fradragsrett for giver for slike ytelser, se G-1-7 Giverens inntektsfradrag

Dersom mottaker kan sannsynliggjøre at en giver som ikke er i nær familie har hatt gavehensikt fordi støtten ikke har sammenheng med det arbeidet som mottakeren gjør for organisasjonen, kan støtten anses som skattefri gave etter sktl. § 5‑50 tredje ledd. Dette kan f.eks. være pengegaver som ytes i forbindelse med fødselsdager, eller at giver også har gitt tilsvarende ytelser til andre personer som ikke har tilknytning til organisasjonen.

Bidrag som arbeidstakere eller arbeidsgivere mottar fra sine fagorganisasjoner er ikke skattepliktig inntekt, jf. sktl. § 5‑15 første ledd bokstav j nr. 5 og § 5‑31 bokstav b. Streikebidrag og lockoutbidrag er derfor skattefrie for mottakeren.

Fortsetter arbeidsgiver å betale ut lønn til streikende arbeidstakere, for så å få tilbakebetalt dette fra fagorganisasjonen, anses utbetalingene fullt ut som lønn når utbetalingene er behandlet som lønn når det gjelder opptjening av feriepengerettigheter, pensjonsrettigheter mv., se FIN 2. juli 1999 i Utv. 1999/1550.

Streikefondsmidler som fagforeningsorganisasjon utbetaler til medlem ved oppnådd pensjonsalder, er skattefri så langt utbetalingen ikke overstiger medlemmets tidligere innbetalinger til streikefond. Utbetaling ut over dette beløpet representerer avkastning og er skattepliktig som kapitalinntekt. Avkastningen tidfestes når størrelsen på utbetalingen er fastsatt. Blir utbetalingen fastsatt først etter medlemmets død, er avkastningen skattepliktig for dødsbo, enearving eller gjenlevende ektefelle/samboer i uskifte, jf. sktl. § 9‑7 første ledd. Se emnet A-17 Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet, A-17-2.5 Inntekter opptjent før dødsfallet, men som tidfestes etter dødsfallet.

Dekning av tapt arbeidsfortjeneste utbetalt fra arbeidsgiver- og lønnstakerorganisasjon er skattepliktig som lønnsinntekt. Slike utbetalinger har sammenheng med arbeidet for vedkommende organisasjon og kan derfor ikke anses som skattefritt bidrag etter sktl. § 5‑15 første ledd bokstav j nr. 5. Nærmere om begrunnelsen, se BFU 59/2004.