Håndbok fra Skattedirektoratet
Skatte-ABC
I-2 Innbo og løsøre
I-2-1 Privat innbo og løsøre
I-2-1.1 Formue
Håndbok fra Skattedirektoratet
I-2-1.1.1 Generelt
Alle skattyters eiendeler med økonomisk verdi inngår som utgangspunkt i formuesskattegrunnlaget, jf. sktl. § 4‑1 første ledd.
For privat innbo og løsøre som ikke gir inntekt, gjelder særlige verdsettelsesregler i sktl. § 4‑20 første ledd og takseringsreglene § 1‑1‑6. Innbo og løsøre som ikke kan anses som privat eller som er inntektsgivende, omfattes ikke av reglene om verdsettelse av privat innbo og løsøre. Om avgrensningen, se I-2-1.2.2 Realisasjon .
Motorkjøretøy, campingvogn og lystfartøy omfattes heller ikke av reglene om verdsettelse av privat innbo og løsøre. Som motorkjøretøy regnes bl.a. bil, mopedbil og motorsykkel. Som lystfartøy regnes båt med antatt salgsverdi (medregnet motor og fast utstyr) på kr 50 000 eller mer, jf. takseringsreglene § 1‑1‑5. Lystfartøy (fritidsbåt) med antatt salgsverdi under kr 50 000, omfattes av reglene om verdsettelse av innbo og løsøre.
Om verdsettelse av motorkjøretøy, se emnet B-4 Bil – formue .
Om verdsettelse av campingvogner, se emnet C-1 Campingvogner .
Om verdsettelse av lystfartøy/fritidsbåt med antatt salgsverdi på kr 50 000 eller mer, se emnet F-33 Fritidsbåter .
Løsøre som er integrert som en del av en bolig eller annen bygning verdsettes sammen med bygningen, og omfattes ikke av reglene om verdsettelse av privat innbo og løsøre.
I-2-1.1.2 Fribeløp
Privat innbo og løsøre som ikke gir inntekt, unntatt motorkjøretøy, campingvogn og lystfartøy med salgsverdi på kr 50 000 eller mer, medregnes ved formuesfastsettingen bare for den del som overstiger et fribeløp på kr 100 000, jf. sktl. § 4‑20 første ledd bokstav b. Personer som skattlegges under ett, har ett felles fribeløp, jf. sktl. § 4‑20 annet ledd.
I-2-1.1.3 Verdsetting av privat innbo og løsøre
Annet privat innbo og løsøre enn det som er særskilt nevnt ovenfor, verdsettes med utgangspunkt i forsikringsverdien (gjenanskaffelsesverdien), jf. takseringsreglene § 1‑1‑6. Fritidsbåt med antatt salgsverdi under kr 50 000 anses som innbo og løsøre i denne sammenheng.
Formuesverdien av privat innbo og løsøre verdsettes etter forsikringsverdien slik:
| kr 0 – 1 500 000 | 5 % |
| kr 1 500 000 – 1 900 000 | 20 % |
| over kr 1 900 000 | 40 % |
Dersom forsikringssummen ikke er kjent, for eksempel ved kollektiv hjemforsikring, eller når innbo og løsøre ikke er forsikret, kan antatt gjenanskaffelsesverdi tre i stedet for forsikringssummen ved beregningen ovenfor, jf. takseringsreglene § 1‑1‑6.
Verdsettingen til 5 % av forsikringssummen for innbo og løsøre med verdi inntil kr 1,5 mill. og 20 % av forsikringssummen for innbo og løsøre med verdi fra kr 1,5 mill. til kr 1,9 mill., sammenholdt med fribeløpet på kr 100 000, innebærer at innbo og løsøre ikke vil bli medregnet som formue hvis forsikringssummen er kr 1 625 000 eller lavere.
I-2-1.1.4 Skattested
Privat innbo formuesbeskattes alltid i bostedskommunen, også om innbo og løsøre er knyttet til fritidseiendom i annen kommune.
I-2-1.2 Inntekt
Håndbok fra Skattedirektoratet
I-2-1.2.1 Generelt
Innbo og løsøre som brukes av eieren eller familien anses ikke for inntektsgivende, se sktl. § 5‑21 første ledd. Det gis ikke fradrag for kostnader vedrørende slikt innbo og løsøre. Tilsvarende gjelder for innbo og løsøre hvor utleien er skattefri, f.eks. etter reglene om skattefri utleie av bolig- og fritidseiendom.
I-2-1.2.2 Realisasjon
Gevinst ved realisasjon av innbo og løsøre som har vært brukt i selgerens bolig eller husholdning er skattefri og tap er ikke fradragsberettiget, jf. sktl. § 9‑3 første ledd bokstav a og § 9‑4 første ledd, jf. § 9‑3 første ledd bokstav a.
Den nevnte unntaksregelen gjelder også privatbiler, moped, mopedbil, motorsykler, snøscootere, campingvogner og fritidsbåter som ikke er avskrivbare. Det samme gjelder biler brukt i yrket mot bilgodtgjørelse, når skattyteren ikke har fått fradrag for faktiske kostnader.
Gevinst ved salg av innbo og løsøre som ikke har vært brukt i selgerens bolig eller husholdning (brukt privat) er skattepliktig etter sktl. § 5‑1 annet ledd og tap er fradragsberettiget etter sktl. § 9‑4 første ledd.
Som innbo og løsøre som er brukt i selgerens bolig eller husholdning, anses eiendeler som brukes privat av skattyter og hans husstand og som ikke er inntektsgivende. Skattefritaket gjelder selv om eiendelene er verdifulle, f.eks. kunstverk, antikviteter, smykker mv. Skattefritaket omfatter også eiendeler benyttet i skattefri hobbyaktivitet, f.eks. frimerker, mynter og andre eiendeler som er anskaffet som samleobjekter. Eiendeler som regelmessig brukes av andre, omfattes ikke av skattefritaket. Dette gjelder selv om eiendelene ikke er inntektsgivende, f.eks. hvor utleien er skattefri etter reglene om skattefritak ved utleie av egen bolig. Skattefritaket gjelder heller ikke for objekter anskaffet som investeringsobjekter, dvs. objekter som er anskaffet med sikte på å oppnå fortjeneste ved videresalg.
Om når særskilt sporadisk utleie av innbo og løsøre ikke anses inntektsgivende, se I-2-2.2.3 Særskilt utleie av innbo og løsøre .
Om avgrensningen av skatteplikten, se f.eks. SKD 22. april 1981 i Utv. 1981/392. Se også URD 24. november 1981 (Dalane herredsrett) i Utv. 1982/41 (Bilmekaniker hadde kjøpt og solgt flere biler i løpet av 1979. Retten mente at den omsetning og reparasjon som hadde funnet sted, bare hadde dekket eget behov.) Se også avgjørelse fra Skatteklagenemnda (stor avdeling) NS 23/2018 (gevinst ved videresalg av biler og motorsykler kort tid etter ervervet og uten at de var brukt av skattyter, var skattepliktig).
Om virtuell valuta, se emnet V-13 Virtuelle eiendeler, V-13-2 Formue.
I-2-2 Innbo og løsøre som gir inntekt
I-2-2.1 Formue
Håndbok fra Skattedirektoratet
I-2-2.1.1 Fribeløp
Innbo og løsøre som hovedsakelig brukes i inntektsgivende aktivitet f.eks. i yrke mot godtgjørelse eller til utleie, anses ikke som privat innbo og løsøre og går derfor ikke inn under fribeløpet ved formuesbeskatningen. Om avgrensningen, se I-2-1.2.2 Realisasjon .
I-2-2.1.2 Verdsetting
Innbo og løsøre som brukes i inntektsgivende aktivitet anses som driftsmiddel og verdsettes til 70 % av skattemessig formuesverdi, jf. sktl. § 4‑17 annet ledd. Normalt vil eiendelens saldoverdi tilsvare den skattemessige formuesverdien. Avvik fra dette må gjøres dersom skattyter påviser at den faktiske verdien av saldogruppen er lavere. Hvor det ikke er foretatt avskrivninger, fastsettes verdien skjønnsmessig, se I-2-1.1.3 Verdsetting av privat innbo og løsøre.