Håndbok fra Skattedirektoratet
Skatte-ABC

Fordel ved rimelige lån i arbeidsforhold er som hovedregel skattepliktig etter sktl. § 5‑1. Regler om beregning av fordelen er gitt i sktl. § 5‑12 og FSFIN § 5‑12 A. Fordelen ved rimelig lån i arbeidsforhold kan imidlertid være skattefri som gave innenfor beløpsgrensene i FSFIN § 5‑15‑1, se nærmere emnet G-1 Gaver og tilskudd i arbeidsforhold mv.. Utenfor arbeidsforhold fordelsbeskattes ikke rimelige lån etter reglene i sktl. § 5‑12 og FSFIN § 5‑12 A.

Lån til arbeidstaker som eier aksjer i arbeidsgiverselskapet anses som utbytte dersom vilkårene i sktl. § 10‑11 fjerde til sjette ledd er oppfylt. Om unntak fra sktl. § 10‑11 fjerde ledd, se emnet L-5 Lån til aksjonær/deltaker, L-5-1 Generelt om lån til aksjonær/deltaker.

Lån som skattlegges som utbytte fordelsbeskattes ikke etter reglene om rimelige lån i arbeidsforhold.

Dersom reglene i sktl. § 10‑11 fjerde ledd ikke kommer til anvendelse, og lånet er gitt i egenskap av ansatt, gjelder reglene om rimelig lån i arbeidsforhold i sktl. § 5‑12 fjerde ledd jf. FSFIN § 5‑12A. Om ansatt som også er aksjonær i selskapet, se L-4-4.3 Lån til ansatt mv. som også er aksjonær.

Som hovedregel skattlegges fordel ved rimelig lån i arbeidsforhold dersom renten er lavere enn en normrentesats som fastsettes av Skattedirektoratet, og lånet er

• ytet av nåværende eller tidligere arbeidsgiver, eller
• ytet av andre og
• arbeidsgiver har formidlet lånet, eller
• lånet er foranlediget av arbeidsforholdet,

se sktl. § 5‑12 fjerde ledd og L-4-7 Fordelens størrelse.

Om normrentesatsen, se L-4-1.6 Normrenten.

Dersom den avtalte renten i låneforholdet er lik normrenten, foreligger det ingen skattepliktig fordel etter sktl. § 5‑12 fjerde ledd jf. FSFIN § 5‑12A. Som eksempler, se BFU 9/2024 og BFU 7/2025.

Det er uten betydning om arbeidsgiver selv har lånt pengene til lavere rente. Det er videre uten betydning om skattyteren kunne fått like rimelige lån hos andre utenfor arbeidsforhold, se Ot.prp. nr, 7 (1987–1988) punkt 3.4.1.2.

Det foreligger ikke noen fordel ved rimelige lån dersom arbeidsgiver yter lån på samme vilkår utenfor arbeidsforhold og låntaker ville ha fått lån på samme vilkår uten å være ansatt. Eksempler på lån som ikke omfattes av disse reglene, er:

• husbanklån til ansatte i Husbanken på ordinære vilkår
• fastrentelån, gitt av bank på ordinære markedsvilkår og som låntakeren ville ha fått uten å være ansatt i banken, men hvor lånet som følge av renteutviklingen har blitt et rimelig lån

Rentefordel ved rimelig lån i arbeidsforhold regnes etter sktl. § 5‑12 fjerde ledd ikke som skattepliktig inntekt når lånet på utbetalingstidspunktet

• ikke overstiger 3/5 av grunnbeløpet i folketrygden på utbetalingstidspunktet (ikke årsgjennomsnittet), og
• tilbakebetalingstiden er på høyst ett år. Det må finne sted en reell tilbakebetaling innen fristen

Grensen på 3/5 av grunnbeløpet gjelder for det enkelte arbeidsforhold. Hvis det opprinnelige lånet utgjør mindre enn 3/5 av grunnbeløpet, kan det tas opp ytterligere lån innenfor beløpsgrensen. Dette forutsetter at summen av opprinnelig lånesaldo for samtlige lån ikke overstiger 3/5 av grunnbeløpet.

Skatteplikten for rentefordel ved rimelige lån gjelder også når arbeidsgiveren er utenlandsk og arbeidstakeren er

• skattepliktig som bosatt i Norge, eller
• begrenset skattepliktig til Norge for arbeidsinntekt etter sktl. § 2‑3 første ledd bokstav d, e eller annet ledd, og
• skatteplikten til Norge ikke faller bort på grunn av skatteavtale.

Skattedirektoratet fastsetter normrenten forskuddsvis for tomånedersperioder i samsvar med FSFIN § 5‑12‑5. For 2025 er normrentesatsen som skal brukes av arbeidsgiver per tomånedersperiode:

Normrenten for hver tomånedersperiode publiseres på skatteetaten.no etter hvert som den fastsettes.

Som lån i denne sammenheng anses all gjeld i arbeidsforhold uavhengig av hvordan gjelden er oppstått. Det vil f.eks. omfatte

• regulære lån utbetalt i penger
• forskottering av private kostnader
• betalingsutsettelse, f.eks. ved kjøp av bil fra arbeidsgiver
• forskudd fra arbeidsgiver, f.eks. utbetaling av forskudd på lønn (se likevel under unntak nedenfor) og
• forskuddsbetaling av vederlag ved salg av formuesobjekt til arbeidsgiver

Sktl. § 5‑12 fjerde ledd om rimelige lån i arbeidsforhold er en spesialbestemmelse som går foran reglene om skattefritak for personalrabatter i FSFIN § 5‑15‑3, se emnet N-1 Naturalytelser i arbeidsforhold, N-1-5.1 Generelt om personalrabatt på varer og tjenester. Reglene om rimelig lån i arbeidsforhold kan imidlertid kombineres med reglene om gaver i arbeidsforhold, jf. FSFIN § 5‑15‑1. Om gaver i arbeidsforhold, se emnet G-1 Gaver og tilskudd i arbeidsforhold mv. Sktl. § 5‑12 fjerde ledd gjelder ikke for lån som omfattes av reglene om aksjonærlån i sktl. § 10‑11 fjerde ledd.

Forskudd på utgiftsgodtgjørelser anses ikke som lån når forskuddet er trekkpliktig. Det samme gjelder når forskuddet ikke er trekkpliktig og kredittiden ikke er lengre og forskuddet ikke større enn det praktiske hensyn gjør nødvendig. Om begrensning i trekkplikten for utgiftsgodtgjørelser, se skattebetalingsforskriften § 5‑6.

Forskudd på lønn og pensjon skattlegges i utgangspunktet etter kontantprinsippet, jf. sktl. § 14‑3, i det år lønnen eller pensjonen mottas. Ingen del av lønn/pensjon utbetalt i løpet av normal oppgjørsperiode anses som lån etter reglene om rimelige lån i arbeidsforhold. Er oppgjørsperioden en kalendermåned og utbetalingen foretas f.eks. den 15., altså forskuddsvis for den siste halvpart av kalendermåneden, regnes dette forskuddet ikke som lån i denne forbindelse.

Også forskuddsbetaling for en kortere periode ut over dette, skal skattlegges som lønn på utbetalingstidspunktet, med mindre utbetalingen har karakter av lån. Se nærmere emnet T-3 Tidfesting – kontantprinsippet, T-3-3.1.5 Forskuddsbetaling,

Det kan forekomme at arbeidstaker mottar en likviditetsfordel fra arbeidsgiver som etter sin art ikke omfattes av reglene om rimelig lån i arbeidsforhold, se for eksempel BFU8/2009. (Ansatte i boligutbyggingsselskap fikk en likviditetsfordel fordi de slapp å betale forskudd ved kontraktsinngåelse om kjøp av bolig fra selskapet. Fordelen ble ansett som en skattepliktig naturalytelse.) I slike tilfeller vil normrentesatsen likevel kunne legges til grunn ved skattlegging av arbeidstaker og ved arbeidsgivers beregning av grunnlag for arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk.

Rimelig rente i arbeidsforhold fordelsbeskattes uavhengig av lånets formål. Rentefordelen skal skattlegges selv om lånet utelukkende brukes til yrkesformål, f.eks. i arbeidsgiverens tjeneste, så som kjøp av datamaskin, lastebil o.l.

Rimelig rente i arbeidsforhold skal fordelsbeskattes selv om det er kortvarige lån, og selv om lånets løpetid ikke går over årsskiftet. Om unntak for mindre lån, se L-4-1.4 Unntak, lånet overstiger ikke 3/5 av grunnbeløpet i folketrygden.

Lånet anses gitt av arbeidsgiver når det er arbeidsgiver som yter lånet, og skattyter

• er eller har vært ansatt hos ham, herunder etter at vedkommende har gått av med pensjon, eller
• har eller har hatt arbeidsoppdrag utenom virksomhet for ham. Dette vil også omfatte medlemmer i styre, representantskap, råd, mv.

Ytes lånet etter at arbeidsforholdet er opphørt, er det et krav for eventuell skatteplikt etter reglene om lån i arbeidsforhold, at lånet har sammenheng med det tidligere arbeidsforholdet.

Om skillet mellom arbeid i og utenfor virksomhet, se emnet V-9 Virksomhet – allment.

Det er uten betydning om arbeidsgiveren selv har lånt pengene som lånes ut.

Arbeidsgiver regnes også som långiver når han formidler lånet, eller lånet på annen måte er foranlediget av arbeidsforholdet, jf. FSFIN § 5‑12‑2. Lån ytet fra andre enn arbeidsgiver vil dermed anses å være i arbeidsforhold og skal fordelsbeskattes blant annet dersom

• långiveren er et selskap i samme konsern som arbeidsgiver i henhold til asl./asal. § 1‑3 (etter asl./asal. er det nok med f.eks. flertall av stemmene for å anses som konsern)
• långiver er en annen virksomhet enn den skattyter er ansatt i og denne virksomheten drives av arbeidsgiver alene eller i fellesskap med andre
• arbeidsgiver garanterer for lånet
• långiver er egen pensjonskasse, fondsinnretning o.l. som arbeidsgiver har opprettet eller som følger av arbeidsavtale
• långiver står i forretningsforhold til arbeidsgiver og lånevilkårene er påvirket av låntakers arbeidsforhold hos arbeidsgiver
• lånet ytes av en bank til rimelig rente, foranlediget av at arbeidsgiveren har satt inn et større beløp i banken til lav eller ingen rente

BFU 8/2025 er et eksempel på at et lån ytet av en utenlandsk konsernspiss ble ansett som å være ytet i arbeidsforhold.

Er lånet gitt av forretningsforbindelser til arbeidsgiveren, f.eks. banker, forsikringsselskap mv., som også yter lån til andre, må det vurderes om lånevilkårene er påvirket av arbeidsforholdet. Om tilfelle hvor en bank tilbyr gunstige lånebetingelser til ansatte i bedrifter som har tjenestepensjonsordning i et forsikringsselskap som inngår i bankens konsern, se SKD 2. mars 2015 i Utv. 2015/1916. Lån som tilbys på gunstige vilkår til samtlige ansatte i virksomheter som har tegnet tjenestepensjonsavtale hos långiver, dvs. hvor avtalen ikke er fremforhandlet av den enkelte arbeidsgiver, kan ikke anses å være foranlediget av arbeidsforholdet. Etter uttalelsen må det samme gjelde hvor det

• tilbys begrensede renterabatter som etter forholdene er vanlig å tilby organisasjoner eller større grupper i næringslivet
• gis gebyrfritak (etableringsgebyr) fordi arbeidsgiveren har en tjenestepensjonsordning hos långiver, se dog emnet G-1 Gaver og tilskudd i arbeidsforhold mv., G-1-4 Personalrabatt på varer og tjenester.

Ovenstående gjelder selv om långiveren er en utenlandsk person eller et utenlandsk selskap. Lån gitt av fagforening til personer som ikke er ansatt i fagforeningen, anses ikke gitt i arbeidsforhold.

Når det er klart at lånet skyldes arbeidsforholdet, skal arbeidstakeren skattlegges for fordelen selv om en annen opptrer som låntaker. Dette vil blant annet være aktuelt for arbeidstakerens nåværende eller tidligere ektefelle, familiemedlemmer, nåværende eller tidligere samboer eller lignende. Det samme gjelder rimelig lån til selskap som arbeidstakeren eier, se f.eks. BFU 13/2023 . Se også BFU 9/2024 (her var imidlertid den avtalte renten lik normrenten og det forelå da ingen skattepliktig fordel).

Skattleggingen skal foretas uavhengig av om lånet opprinnelig er gitt til arbeidstaker selv og senere er gått over til andre, eller om lånet opprinnelig er gitt til den andre.

Fordelsbeskatning foretas hos arbeidstakeren. Dette gjelder selv om låntaker er en annen person enn arbeidstaker, se ovenfor.

Arbeider begge ektefeller/samboere for samme arbeidsgiver, skal i utgangspunktet fordelsbeskatningen foretas hos den som står som låntaker. Står begge som låntakere for samme lån, fordeles fordelen likt mellom dem.

I dødsåret skattlegges fordelen hos den avdøde arbeidstakeren frem til dødsfallstidspunktet. Etter dødsfallstidspunktet skattlegges fordel ved rimelige lån hos dødsbo, eller gjenlevende ektefelle når lånet fortsetter å bestå. Andre arvinger som overtar lånet, kan ikke fordelsbeskattes på grunnlag av avdødes arbeidsforhold.

Rentefordelen settes til differansen mellom

• et beregnet rentebeløp med grunnlag i normrenten (en sjablongmessig størrelse) og
• det faktiske rentebeløpet (inklusiv gebyrer) som skattyteren etter låneavtalen skal betale, se nedenfor

Dette gjelder uavhengig av om lånet løper med fast eller flytende rente. Videre gjelder reglene om lånet ytes i annen valuta enn NOK.

Fordelen beregnes med utgangspunkt i normrenten, selv om fordelen ville blitt lavere om fordelen hadde blitt beregnet på grunnlag av den rentesats som skattyteren ville betalt om han ikke hadde vært ansatt.

Rentefordelen beregnes normalt for hver kalendermåned, og behandles som en trekkpliktig naturalytelse.

Rentefordel på lån i utenlandsk valuta beregnes på samme måte som for lån i norsk valuta.

Har skattyteren flere lån i arbeidsforhold, skal eventuell rentefordel beregnes atskilt for hvert lån. Lavere rente enn satsene på ett lån kan ikke avregnes mot høyere rente enn satsene på et annet lån.

Normrentebeløpet er en sjablongmessig størrelse som beregnes månedlig med utgangspunkt i den til enhver tid gjeldende normrentesatsen. Ved opptak av nytt lån beregnes normrentebeløpet fra og med måneden lånet er tatt opp, med utgangspunkt i lånebeløpet ved opptaket. I et løpende lån beregnes normrentebeløpet på grunnlag av gjenstående lånebeløp ved kalendermånedens begynnelse, jf. FSFIN § 5‑12‑1. Dette gjelder også om lånet nedbetales eller forhøyes i løpet av måneden.

Normrentebeløpet beregnes for det antall måneder skattyter har hatt lånet. Del av måned regnes som hel måned.

Ved pengelån regnes normrentebeløpet fra og med den måneden lånet utbetales. Ved betalingsutsettelse ved kjøp av varer og tjenester regnes normrentebeløpet fra og med den vanlige forfallsmåneden uten rentebelastning i vedkommende bransje/bedrift.

Det er de faktisk påløpte rentene og gebyrene som utgjør sammenligningsgrunnlaget til normrentebeløpet.

Det rentebeløpet som skal sammenlignes med normrentebeløpet, er renten som påløper på grunnlag av avtalen inklusiv eventuelle gebyrer mv. som anses som renter, se emnet R-12 Renter av gjeld. Ved inngåelse/avslutning av låneforhold i løpet av måneden, skal del av måned anses som hel måned også for faktisk påløpte renter, se sktl. § 5‑12 fjerde ledd jf. skattebetalingsforskriften § 5‑8‑12 annet ledd.

Rentene fordeles på de kalendermånedene som de etter låneavtalen påløper selv om de betales på et annet tidspunkt. Dersom et lån nedbetales/forhøyes i løpet av en kalendermåned, må det tas hensyn til dette ved fordeling av de rentene som er påløpt. Gebyrer, herunder etableringsgebyr mv., henføres til betalingsmåneden.

Hel eller delvis ettergivelse av lån fra arbeidsgiver anses normalt som en fordel vunnet ved arbeid og behandles som lønn.

Er arbeidsgivers ettergivelse av lån et ledd i en frivillig eller tvungen gjeldsordning etter lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner, anses ettergivelsen av lån ikke som en fordel vunnet ved arbeid, og skal følgelig heller ikke behandles som lønn.

Ettergir arbeidsgiver lån til arbeidstaker, anses ikke ettergivelsen av lånet som fordel vunnet ved arbeid når ettergivelsen er begrunnet i reelle betalingsproblemer. Det er en forutsetning at arbeidstakerens betalingsproblemer er av en slik karakter at ettergivelse ville blitt gitt av en uavhengig kreditor og ikke har sammenheng med arbeidsforholdet. Ettergivelsen skal i slike tilfeller ikke behandles som lønn.

Nærmere om gjeldsettergivelse, se emnet G-6 Gjeldsettergivelse, foreldelse mv..

I den utstrekning gjeldsrenter som etter avtalen skal betales blir ettergitt av arbeidsgiver, er denne fordelen skattepliktig inntekt etter de samme reglene som gjelder ved arbeidsgivers/selskapets ettergivelse av hovedstol. Skattlagt fordel ved ettergivelse av renter er fradragsberettiget som gjeldsrenter.

Om hva som er ettergitt ved delvis ettergivelse av renter og hovedstol, se emnet R-12 Renter av gjeld, R-12-6.5.3 Ettergivelse under ett av hovedstol og renter.