Håndbok fra Skattedirektoratet
Skatte-ABC

Innskuddspensjon er i utgangspunktet en sparebasert alderspensjon, jf. innskuddspensjonsloven § 2‑1.

Foretak som har innskuddsbasert alderspensjon kan i tillegg tegne en egen forsikringsavtale om uførepensjon etter tjenestepensjonsloven kap. 8 eller ytelser til etterlatte etter foretakspensjonsloven kap. 7, jf. innskuddspensjonsloven § 2‑4 første ledd. Premie til slik forsikring vil være fradragsberettiget etter reglene om tilskudd til tjenestepensjons- og foretakspensjonsordning.

Etter lov 21. desember 2005 nr. 124 om obligatorisk tjenestepensjon (OTP-loven) er arbeidsgiver pliktig til å ha pensjonsordning for sine ansatte, enten i form av foretakspensjon, innskuddspensjon eller som tjenestepensjon, jf. OTP-loven § 2 første ledd.

Skatteetaten fører tilsyn med arbeidsgivers plikt til å etablere og opprettholde tjenestepensjonsordning for de ansatte, se OTP-loven § 2 fjerde ledd. Finanstilsynet fører tilsyn med at pensjonsordningene oppfyller kravene i foretakspensjons-, innskuddspensjons- eller tjenestepensjonsloven, se OTP-loven § 2 femte ledd.

Innskuddspensjonsloven med forskrifter gir regler om hva en innskuddspensjonsordning kan og skal inneholde. Når avtalen er i samsvar med disse reglene, behandles den skattemessig etter reglene nedenfor. Innskudds-/tilskuddskvitteringer og meldinger til skattemyndighetene mv. skal merkes slik at det fremgår at det gjelder innskuddspensjonsordning etter loven. Foretaket (arbeidsgiver) og institusjonen, se P-7-1.2 Hvem avtalen kan inngås med, er ansvarlig for at pensjonsordningen er i samsvar med innskuddspensjonsloven med forskrifter, jf. innskuddspensjonsloven § 2‑8 fjerde ledd. Når institusjonen betegner pensjonsordningen som innskuddspensjonsordning etter loven, kan skattemyndighetene normalt gå ut fra at den er i samsvar med de fastsatte reglene.

Innehaver (eier) av foretak hvor det ikke er ansatte har også anledning til å inngå innskuddspensjonsordning for å sikre seg selv pensjonsrettigheter, jf. innskuddspensjonsloven § 2‑3 annet ledd, se P-7-3.3 Innehaver (eier) av foretak hvor kravene til ansatte ikke er oppfylt. Det samme gjelder frilansere, se P-7-3.4 Frilanser. Det kan også tegnes en egen forsikringsavtale om uførepensjon etter tjenestepensjonsloven kap. 8 eller ytelser til etterlatte etter foretakspensjonsloven kap. 7, jf. innskuddspensjonsloven § 2‑4 tredje ledd jf. første ledd. Premie til slik forsikring vil være fradragsberettiget etter reglene om tilskudd til tjenestepensjons- og foretakspensjonsordning.

Om foretakspensjon, se emnet P-6 Pensjon i arbeidsforhold – foretakspensjon. Om tjenestepensjon, se emnet P-9 Pensjon i arbeidsforhold – tjenestepensjon.

Innskuddspensjonsordning skal omfatte alle arbeidstakere i foretaket som har fylt 13 år, med mindre annet er fastsatt i innskuddspensjonsloven eller i forskrift, se innskuddspensjonsloven § 4‑2 første ledd.

Pensjonsordningen kan også omfatte arbeidsgiveren og annen person som må anses som innehaver av foretaket, herunder deltaker i selskap med deltakerfastsetting. se P-7-3.2 Arbeidsgiver.

Også frilansere og innehavere av foretak uten ansatte kan etablere innskuddspensjonsordning, jf. innskuddspensjonsloven § 2‑3 annet ledd, se P-7-3.3 Innehaver (eier) av foretak hvor kravene til ansatte ikke er oppfylt og P-7-3.4 Frilanser.

Arbeidstakeren (medlemmet) kan kreve fradrag i inntekten for sitt innskudd til innskuddspensjonsordning, jf. sktl. § 6‑47, med den begrensning som følger av innskuddspensjonsloven § 5‑6. Fradraget går ikke inn i minstefradraget etter § 6‑30 eller eventuelt 10 % standardfradrag, jf. sktl. § 6‑70 tredje ledd bokstav c. Innskuddet er fradragsberettiget dersom det er betalt innen 31. mars i året etter inntektsåret, se sktl. § 6‑47 første ledd bokstav b, jf. § 6‑46 femte ledd.

Arbeidstaker som slutter i et arbeidsforhold uten rett til straks begynnende pensjon, opphører ved fratredelsen å være medlem av pensjonsordningen. Vedkommende beholder sin rett til den pensjonskapital som er opptjent ved fratredelsen. Har den nye arbeidsgiveren innskuddspensjonsordning, har arbeidstakeren rett til å få pensjonskapital i henhold til pensjonskapitalbevis overført til denne.

Så lenge den berettigede ikke er medlem av annen innskudds- eller foretakspensjonsordning, har vedkommende rett til å innbetale årlige innskudd til pensjonsordningen på egen hånd (fortsatt pensjonssparing), jf. innskuddspensjonsloven § 6‑5. Innskudd til fortsatt pensjonssparing er ikke fradragsberettiget.

Dekker en eventuell ny arbeidsgiver innskudd til fortsatt pensjonssparing, skal beløpet skattlegges som lønn. Innenfor beløpsgrensene i FSFIN § 5‑15‑1 tredje ledd kan imidlertid innskuddet være skattefritt etter reglene om gaver i arbeidsforhold, se emnet G-1 Gaver og tilskudd i arbeidsforhold mv., G-1-2.1.4 Andre gaver av mindre verdi.

Arbeidsgiveren skal tegne en egen forsikring som gir rett til innskuddsfritak ved uførhet, jf. innskuddspensjonsloven § 2‑4 annet ledd. Vilkårene i bestemmelsene om premiefritak under uførhet i tjenestepensjonsloven må oppfylles hvis det skal gis inntektsfradrag for premie til forsikringen.

Forsikringen kan videreføres hos arbeidstakeren på individuelt grunnlag som en fortsettelsesforsikring etter foretakspensjonsloven § 4‑9 uten rett til fradrag for premien.

Premiefritak under uførhet i tilknytning til fortsettelsesforsikring etter foretakspensjonsloven § 4‑9 er ikke skattepliktig inntekt, se FSFIN § 5‑43‑2. Tilbakeført premie ved fortsettelsesforsikring er skattepliktig som alminnelig inntekt i den utstrekning det for inntektsåret 2006 eller tidligere er gitt fradrag for premien. Se for øvrig FIN 18. februar 2002 i Utv. 2002/595.

Arbeidsgiver kan kreve fradrag for innbetalinger til innskuddspensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, jf. sktl. § 6‑46 annet ledd.

Fradrag kan kreves for betalte beløp som dekker

• årets innskudd
• tilskudd til innskuddsfond med inntil 50 % av gjennomsnittet av årets innskudd og de to foregående års innskudd (eksklusiv tilskudd til innskuddsfond). Innskuddsfondet må ikke overstige 6 ganger gjennomsnittet av årets innskudd og de to foregående års innskudd. I de to første årene pensjonsordningen løper beregnes gjennomsnittet med utgangspunkt i en nevner på henholdsvis 1 og 2
• tilskudd og kostnad i henhold til innskuddspensjonsloven § 3‑4 femte ledd
• kostnad i henhold til innskuddspensjonsloven § 14‑1 fjerde ledd

Fradragsretten er betinget av at arbeidsgiver har avtale med det selskapet mv. der pensjonsordningen er tegnet om at dette ukrevet innrapporterer opplysninger om utbetalinger fra pensjonsordningen til skattemyndighetene i henhold til skatteforvaltningsloven, jf. sktl. § 6‑46 sjette ledd.

Det er også fradragsrett for den delen av årets innskudd som går til dekning av forvaltnings- og administrasjonskostnader, se FIN 28. november 2006 i Utv. 2006/1755.

Når arbeidsgiver har innskuddspensjonsordning som i tillegg til ansatte også omfatter innehaveren (eieren), er det også fradragsrett for den delen av innskudd og tilskudd som gjelder innehaverens pensjonsrettigheter.

Innskuddet, tilskuddet og kostnaden er fradragsberettiget når de er endelig betalt til institusjonen innen 31. mars i året etter inntektsåret, jf. sktl. § 6‑46 femte ledd. Det er også anledning til å inngå avtale om innskuddspensjon med tilbakevirkende kraft og med skattemessig fradragsrett dersom avtalen inngås og midlene innbetales innen 31. mars året etter inntektsåret.

Innskudd dekket av innskuddsfondet er ikke fradragsberettiget fordi fradraget er gitt ved innbetalingen til fondet.

Innskudd som et selskap med deltakerfastsetting betaler til innskuddspensjonsordning som omfatter arbeidende deltaker, er fradragsberettiget også for den delen som gjelder deltakers pensjonsrettigheter. Fradraget gis i selskapsinntekten før fordeling av nettoresultatet til deltakerne. Sammenlign FIN 17. februar 1997 i Utv. 1997/414 og Ot.prp. 77 (2005–2006) punkt 1.2. Selskapets betaling av premien anses ikke som en utdeling etter sktl. § 10‑42.

Arbeidsgiveren skal tegne en egen forsikring som gir rett til innskuddsfritak ved uførhet, jf. innskuddspensjonsloven § 2‑4 annet ledd. Vilkårene i bestemmelsene om premiefritak under uførhet i foretakspensjonsloven må oppfylles hvis det skal gis inntektsfradrag for premie til forsikringen.

I den utstrekning innskuddet dekkes av forsikringsytelsen og ytelsen ikke skattlegges, vil vilkårene for fradrag for innskudd ikke være oppfylt.

Se for øvrig FIN 18. februar 2002 i Utv. 2002/595.

Innehaver (eier) av foretak hvor kravene til ansatte i innskuddspensjonsloven § 2‑3 første ledd ikke er oppfylt, kan kreve fradrag for innbetalinger til innskuddspensjonsordning etter innskuddspensjonsloven § 2‑3 annet ledd, se sktl. § 6‑46 fjerde ledd, jf. Ot.prp. nr. 77 (2005–2006) kap. 1.

Ordningen etter innskuddspensjonsloven § 2‑3 annet ledd gjelder for

• innehaver av enkeltpersonforetak med positiv beregnet personinntekt. For ektefeller som deler overskuddet mellom seg i samsvar med sktl. § 2‑11 annet ledd, regnes hver av dem som innehavere, slik at de også kan oppfylle kravene til ansatte i innskuddspensjonsloven § 2‑3 første ledd. (Fradragsrett for innbetalinger til innskuddspensjonsordningen følger da av sktl. § 6‑46 annet ledd.)
• selskap med deltakerfastsetting hvor deltaker tar ut arbeidsgodtgjørelse, jf. sktl. § 12‑2 bokstav f, og
• aksjeselskap hvor eieren (aksjonæren) er ansatt og tar ut lønn fra selskapet, og hvor det enten ikke er andre ansatte, eller bare andre ansatte som hver har en arbeidstid og lønn som utgjør minst 20 prosent og mindre enn 75 prosent av full stilling, jf. innskuddspensjonsloven § 2‑3 annet ledd fjerde punktum jf. § 4‑2

Hvis foretaket tilfredsstiller kravene til antall ansatte, gjelder fradragsretten for innehavers innskudd i samme utstrekning som de ansattes innskudd, se P-7-3.2.1 Generelt og P-7-3.2.2 Selskap med deltakerfastsetting.

Fradrag etter sktl. § 6‑46 fjerde ledd for selvstendig næringsdrivende og deltakere i selskap med deltakerfastsetting, gis på tilsvarende vilkår som for arbeidsgivere, se sktl. § 6‑46 annet ledd og P-7-3.2 Arbeidsgiver. Er pensjonsordning opprettet for ansatt eier av aksjeselskap etter innskuddspensjonsloven § 2‑3 annet ledd, vil fradragsretten følge direkte av sktl. § 6‑46 annet ledd da selskapet i dette tilfelle vil være arbeidsgiver, jf. sktl. § 6‑46 annet ledd første punktum.

Fradragsretten omfatter også premie til risikoytelser etter foretakspensjonsloven knyttet til pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven § 2‑3 annet ledd, jf. sktl. § 6‑46 fjerde ledd annet punktum. Risikoytelser etter tjenestepensjonsloven omfatter uførepensjon, og risikoytelser etter foretakspensjonsloven omfatter ytelser til etterlatte og innskuddsfritak ved uførhet. Fradragsretten for slik premie kommer i tillegg til den maksimale innskuddsgrensen til alderspensjonsordning for selvstendig næringsdrivende og frilansere etter innskuddspensjonsloven § 2‑3 annet ledd og som omtales i neste avsnitt, se Ot.prp. nr. 24 (2007–2008) pkt. 3.2.2.

Årlig innskudd, jf. innskuddspensjonsloven § 2‑3 annet ledd, kan ikke overstige 7 % av

• beregnet personinntekt inntil 12 G for innehaver av enkeltpersonforetak. For ektefeller som skattlegges for forholdsmessig andel av overskuddet i felles bedrift, jf. sktl. § 2‑11 annet ledd gjelder grensen på 12 G for hver av dem
• godtgjørelse for arbeidsinnsats inntil 12 G til deltaker i selskap med deltakerfastsetting, jf. selskapsloven § 2‑26
• lønn inntil 12 G for eier (aksjonær) i aksjeselskap

Beregningsgrunnlaget for maksimalt fradragsberettiget innskudd er inntektsårets personinntekt før fradrag for årets innskudd. Innehaver av enkeltpersonforetak kan også benytte beregnet personinntekt i året forut for innskuddsåret som beregningsgrunnlag, se FIN 10. mars 2010 i Utv. 2010/634. Denne beregningsmåten må i så fall følges konsekvent.

For innehaver av enkeltpersonforetak vil fradraget i alminnelig inntekt redusere årets beregnede personinntekt tilsvarende. For deltaker med arbeidsgodtgjørelse og ansatt eier i aksjeselskap må innskuddet fradras i selskapets inntekt. For selskap med deltakerfastsetting innebærer dette at innskuddet skal redusere nettoresultatet før fordelingen på deltakerne, se Ot.prp. 77 (2005–2006) punkt 1.2.

Når institusjonen betegner pensjonsordningen som innskuddspensjonsordning etter loven, kan skattemyndighetene normalt gå ut fra at den er i samsvar med de fastsatte reglene.

Med frilanser menes en person som utfører arbeid eller oppdrag utenfor tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse, uten å være selvstendig næringsdrivende, jf. innskuddspensjonsloven § 1‑2 bokstav e.

Frilansere kan kreve fradrag tilsvarende som eiere av foretak uten ansatte, se sktl. § 6‑46 fjerde ledd, jf. innskuddspensjonsloven § 2‑3 annet ledd annet punktum. Fradragsretten for slik premie kommer i tillegg til den maksimale innskuddsgrensen til alderspensjonsordning etter innskuddspensjonsloven § 2‑3 annet ledd og som omtales i neste avsnitt, se P-7-3.3 Innehaver (eier) av foretak hvor kravene til ansatte ikke er oppfylt.

Maksimalt årlig innskudd til ordningen kan ikke overstige 7 % av samlet personinntekt fra frilansoppdrag inntil 12 G, jf. innskuddspensjonsloven § 2‑3 annet ledd. Eventuell personinntekt fra ansettelsesforhold vil ikke inngå i grunnlaget.

Fradraget gis kun i alminnelig inntekt.

Innskudd betalt av arbeidsgiver til innskuddspensjonsordning, beskattes ikke hos arbeidstaker, jf. sktl. § 5‑12 sjette ledd annet punktum.

Hvis arbeidstaker fortsetter innskuddspensjonsordningen på individuelt grunnlag etter at det tidligere arbeidsforholdet er opphørt og en ny arbeidsgiver dekker premiebetalingen, anses dette som fordel vunnet ved arbeid.

Reglene om alder ved uttak, periode for uttak og utbetaling er regulert i innskuddspensjonsloven §§ 7‑1 til 7-4. Reglene om utbetaling av gjenværende pensjonskapital som barnepensjon og etterlattepensjon er regulert i § 7‑7.

Utbetaling fra innskuddspensjonsordning, med unntak av uføreytelser, skattlegges som pensjonsinntekt for mottakeren enten denne er tidligere ansatt eller innehaver (eier), se sktl. § 5‑1 og § 12‑2 bokstav b. Det skal svares trygdeavgift lav sats, jf. ftrl. § 23‑3 annet ledd nr. 1 bokstav a. Utbetaling av uføreytelse etter særskilt forsikring etter lov om tjenestepensjon, jf. innskuddspensjonsloven § 2‑4 første ledd, er skattepliktig inntekt etter sktl. § 5‑42 bokstav b jf. § 12‑2 bokstav j og skattlegges som lønnsinntekt. Det skal svares trygdeavgift mellomsats, jf. ftrl. § 23‑3 annet ledd nr. 2 bokstav b.

Engangsbeløp utbetalt til fysisk person er personinntekt etter sktl. § 12‑2 bokstav e. Trygdeavgift skal svares med lav sats, jf. ftrl. § 23‑3 annet ledd nr. 1 bokstav a. Utbetaling av engangsbeløp til dødsbo skal skattlegges med en skattesats på 45 %, se sktl. § 5‑40 fjerde ledd og SSV § 3‑7.

Pensjoner og uføreytelser som utbetales i henhold til innskuddspensjonsordning skal skattlegges i det året utbetalingen finner sted (kontantprinsippet), jf. sktl. § 14‑3. Engangsbeløp og andre kapitalytelser i henhold til pensjonsordningen skal skattlegges det året det oppstår en ubetinget rett til ytelsen (realisasjonsprinsippet), jf. sktl. § 14‑2.