Håndbok fra Skattedirektoratet
Skatte-ABC

Reglene om grensen mellom arbeidsreiser og yrkesreiser i FSFIN § 6‑44‑10 flg., gjelder for alle som reiser uten overnatting mellom bolig og arbeidssted. Reglene gjelder også for reise mellom pendlerbolig og arbeidssted. Reglene gjelder både for lønnstakere og næringsdrivende.

Reglene gjelder selv om skattyteren har flere slike reiser per dag. Videre gjelder reglene uavhengig av hvor lang reisen er. Eksempelvis gjelder reglene ved daglig reise tur/retur med fly mellom bolig i Oslo og arbeidssted i Bergen.

I utgangspunktet kan skattyteren ikke velge hvordan reisen skal klassifiseres. Skattyteren kan likevel velge å omklassifisere den første og siste reisen mellom hjemmet og pendlerbolig fra yrkesreise til besøksreise når skattyter selv dekker kostnadene. Velger skattyter å anse reisen som besøksreise, inngår ikke kostnadene i minstefradraget.

At det er utbetalt godtgjørelse for bruk av bil til vedkommende reise, kan ikke tillegges vekt ved avgjørelsen av hvorvidt den enkelte reisen til det daglige arbeidsstedet er arbeidsreise eller yrkesreise. Grensedragningen får direkte betydning for hvordan godtgjørelsen skal behandles ved inntektsfastsettingen (og ved den forutgående trekkberegning og lønnsrapportering).

Følgende reiser uten overnatting utenfor boligen mv. skal som hovedregel behandles som arbeidsreiser, jf. FSFIN § 6‑44‑12 bokstavene a til c:

• reise mellom bolig og fast arbeidssted.
• reise mellom faste arbeidssteder. Dette gjelder både når de faste arbeidsstedene er i samme arbeidsforhold/virksomhet og når de er i forskjellige arbeidsforhold/virksomheter.
• reise mellom hjem eller arbeidssted og undervisningssted hvor det ytes undervisning etter introduksjonsloven. Dette gjelder uavhengig av om arbeidsstedet anses som fast.

Om hva som er fast arbeidssted, se R-7-2.8 Skillet mellom fast og ikke-fast arbeidssted.

Følgende reiser skal som hovedregel behandles som yrkesreiser:

• reise mellom bolig og ikke-fast arbeidssted, jf. FSFIN § 6‑44‑13 bokstav a
• reise mellom fast arbeidssted og ikke-fast arbeidssted, jf. FSFIN § 6‑44‑13 bokstav b
• reise mellom ikke-faste arbeidssteder (dette følger motsetningsvis av FSFIN § 6‑44‑12 bokstav b)
• reise med overnatting utenfor boligen, når overnattingen skjer av hensyn til arbeidet, jf. FSFIN § 6‑44‑13 bokstav c. Besøksreiser til hjemmet anses derimot ikke som yrkesreise. Se nærmere R-7-2.9 Nærmere om reiser med overnatting
• reise der stortingsrepresentant av hensyn til stortingsvervet må bo utenfor hjemmet, herunder besøksreiser til hjemmet, jf. FSFIN § 6‑44‑13 bokstav d.
• reise mellom bolig og fast arbeidssted før skattyteren påbegynner en yrkesreise, se FSFIN § 6‑44‑13 bokstav e. Dette gjelder såfremt
  • skattyteren oppholder seg kort tid på det faste arbeidsstedet og
  • ikke utfører alminnelig arbeid under oppholdet
  • Det samme gjelder for returreisen. Nærmere om vilkårene, se R-7-2.10 Nærmere om reise mellom bolig og fast arbeidssted i forbindelse med en viderereise
• reise mellom bolig og fast arbeidssted når arbeidet regelmessig gjør det påkrevd å frakte arbeidsutstyr, varer og lignende med bil, jf. FSFIN § 6‑44‑13 bokstav f. Om at det ikke gis fradrag for kostutgifter i slike tilfeller, se emnet M-4 Merkostnader – kost ved reiser/fravær fra hjemmet uten overnatting.
• reise ved tilkallinger utenom ordinær arbeidstid, jf. FSFIN § 6‑44‑13 bokstav g. Se nærmere R-7-2.12 Nærmere om tilkalling utenom ordinær arbeidstid
• reise mellom arbeidssted på sokkelinnretning, fartøy eller i utlandet og et oppmøtested for transport dit, se FSFIN § 6‑44‑13 bokstav h, jf. § 6‑44‑11 første ledd bokstav e. se nærmere R-7-2.8.5 Nærmere om oppmøtested.

Reglene om klassifisering av reise som arbeidsreise eller yrkesreise omfatter bl.a. reiser med henholdsvis utgangspunkt og sluttpunkt i skattyterens bolig. Bolig er i denne sammenheng den boligen skattyteren faktisk overnatter i før eller etter reisen. Normalt vil det enten være

• hjemmet (skattemessig bosted),
• overnattingssted ved arbeidsopphold utenfor hjemmet, herunder pendlerbolig, eller
• overnattingssted på yrkesreise mv., f.eks. hotell eller brakke.

Reglene om arbeidsreiser gjelder unntaksvis for reiser fra/til annen bolig, f.eks. fritidsbolig eller bolig på studiested. Slike reiser kan i visse tilfeller gi rett til fradrag etter reglene for daglig reise mellom bolig og fast arbeidssted. (Det kan imidlertid i slike tilfeller være særregler for hvilken reisestrekning som skal legges til grunn, se emnet R-8 Reise mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreiser).

Arbeidssted er et sted hvor skattyteren faktisk utfører arbeid eller er til stede i arbeidstiden. Et arbeidssted kan være fast eller ikke fast, jf. nedenfor. Det er ikke noe krav at skattyteren selv (for næringsdrivende) eller arbeidsgiveren (for arbeidstakere) har noen rettslig tilknytning til arbeidsstedet ved å eie eller leie det.

Innenfor det som defineres som ett arbeidssted, vil forflytninger mellom steder hvor arbeidet utføres, ikke regnes som arbeidsreise. Foregår arbeidet over et stort område, for eksempel en veistrekning, innenfor et fabrikkområde eller en skog, må det vurderes konkret om dette skal anses som ett arbeidssted eller flere arbeidssteder i forhold til disse reglene. Tilsvarende gjelder hvis det stedet hvor arbeidet utføres flytter seg, f.eks. ved anlegg av kraftledning eller asfaltering av vei.

Om mobilt arbeidssted, se R-7-2.8.8 Nærmere om mobilt arbeidssted.

Om når et oppmøtested hvor det ikke utføres arbeid, likestilles med fast arbeidssted, se nedenfor.

Ved klassifiseringen av reisen vil det ofte ha avgjørende betydning om skattyters arbeidssted er fast eller ikke-fast. Som fast arbeidssted anses, jf. FSFIN § 6‑44‑11 første ledd bokstavene a til d,

• sted hvor skattyter normalt utfører sitt arbeid. Har skattyter flere arbeidssteder i samme arbeidsforhold, anses han normalt å utføre sitt arbeid på det stedet hvor han tilbringer det meste av arbeidstiden i en kalendermåned (bokstav a)
• sted hvor skattyter ikke normalt utfører sitt arbeid, men som for skattyter er det samme i en periode på mer enn to uker (bokstav b)
• oppmøtested for tildeling av og/eller forberedelse til arbeid når oppmøtestedet er det samme i en periode på mer enn to uker (bokstav c)
• oppmøtested for transport til eller fra arbeidssted på sokkelinnretning, fartøy eller i utlandet (bokstav d).

Vurderingen av om det foreligger et fast arbeidssted foretas for hvert enkelt arbeidsforhold, jf. FSFIN § 6‑44‑11 annet ledd. Som arbeidsforhold anses i denne forbindelsen også en virksomhet eller en annen inntektsgivende aktivitet.

Med ikke-fast arbeidssted menes, jf. FSFIN § 6‑44‑11 tredje ledd bokstavene a til c,

• arbeidssted eller oppmøtested som ikke er nevnt ovenfor (bokstav a),
• særskilt sted for møte, kurs og lignende der skattyter er deltaker (bokstav b), eller
• sted hvor skattyter ikke arbeider mer enn 10 dager i inntektsåret. Det foretas en selvstendig vurdering for hvert arbeidsforhold (bokstav c).

Som fast arbeidssted anses det stedet hvor skattyter normalt utfører sitt arbeid, jf. FSFIN § 6‑44‑11 første ledd bokstav a. Dette vurderes isolert for hvert arbeidsforhold. Det skal særlig legges vekt på om skattyters arbeid på stedet skjer regelmessig og med en viss hyppighet i forhold til omfanget av arbeidsforholdet.

Har skattyter i ett og samme arbeidsforhold bare ett arbeidssted, vil dette være det faste arbeidsstedet. Dette gjelder som utgangspunkt selv om skattyter er der sjelden, uregelmessig og/eller mindre enn en halv dag, f.eks. fordi det er et bierverv eller skattyteren har deltidsjobb. Hvis skattyter arbeider mindre enn 10 dager i inntektsåret på det aktuelle arbeidsstedet, skal arbeidsstedet likevel ikke anses som fast, jf. FSFIN § 6‑44‑11 tredje ledd bokstav c.

Eksempel

Eksempel

Er en skattyter engasjert (utenfor virksomhet) direkte av en privatperson til å utføre renhold i oppdragsgivers hjem en gang i uken i mer enn 10 uker, skal arbeidsstedet vurderes isolert i forhold til dette arbeidsforholdet. Tilsvarende gjelder hvis skattyter bare er engasjert for å foreta en årlig hovedrengjøring i desember 11 arbeidsdager (ekskl. lørdag) på rad. Oppdragsgivers hjem blir i begge tilfeller skattyterens faste arbeidssted i dette arbeidsforholdet, siden skattyter normalt utfører sitt arbeid hos denne oppdragsgiveren (FSFIN § 6‑44‑11 første ledd bokstav a) og han arbeider der mer enn 10 dager i inntektsåret (FSFIN § 6‑44‑11 tredje ledd bokstav c). Dette gjelder uavhengig av om det er bierverv eller hovederverv for skattyteren.

Driver skattyter derimot virksomhet som renholder og arbeidet er utført som et ledd i denne virksomheten, vil skattyteren rent faktisk ha flere arbeidssteder i virksomheten. I eksemplet med rengjøring én gang i uken vil oppdragsgivers hjem ikke være fast arbeidssted. Derimot vil oppdragsgivers hjem være fast arbeidssted i eksemplet med hovedrengjøring, siden arbeidsstedet er det samme i mer enn to uker, jf. FSFIN § 6‑44‑11 første ledd bokstav b.

Hvis skattyter normalt utfører sitt arbeid på flere arbeidssteder i samme arbeidsforhold, se R-7-2.8.2 Nærmere om sted hvor skattyteren normalt utfører sitt arbeid, skal likevel bare det arbeidsstedet hvor det meste av arbeidstiden tilbringes i den enkelte kalendermåneden som nevnt i sktbl. § 5‑11 første ledd, anses å være det arbeidsstedet hvor skattyter normalt utfører sitt arbeid i denne kalendermåneden, jf. FSFIN § 6‑44‑11 første ledd bokstav a tredje punktum. Det må foretas en konkret vurdering av hvor skattyter normalt utfører sitt arbeid, hvor f.eks. arbeidets varighet og avtaleregulering, vil være momenter av betydning. I den utstrekning skattyter har to arbeidssteder hvor han normalt utfører sitt arbeid i samme arbeidsforhold, vil det stedet hvor han tilbringer det meste av arbeidstiden i en kalendermåned være vedkommendes faste arbeidssted den aktuelle måneden. Ved vurderingen skal det legges vekt på om arbeidssituasjonen har preg av å være forutsigbar og planmessig. Denne bestemmelsen (kalendermånedsregelen) får ikke anvendelse hvis arbeidsstedene er i forskjellige arbeidsforhold. Selv om det er samme arbeidsforhold, får den heller ikke anvendelse hvis de andre arbeidsstedene anses som faste arbeidssteder etter andre regler enn FSFIN § 6‑44‑11 første ledd bokstav a første og annet punktum, f.eks. to-ukersregelen i bokstav b.

Etter FSFIN § 6‑44‑11 første ledd bokstav a kan skattyter således bare ha ett fast arbeidssted i samme kalendermåned i samme arbeidsforhold. Arbeider skattyteren tilnærmet like mye på hvert av arbeidsstedene i samme kalendermåned, må det gjøres en totalvurdering av hvilket av arbeidsstedene som er det faste. Ved denne vurderingen skal det blant annet legges vekt på

• hvor de mest sentrale funksjoner utføres
• hvor det er flest medarbeidere
• hvor ledelsen befinner seg
• hvor administrasjonen er plassert
• hvilket sted som har kortest vei fra skattyterens bolig.

Ingen av momentene er alene avgjørende.

Denne vurderingen må i prinsippet foretas særskilt for hver kalendermåned i samme arbeidsforhold.

Skattyter kan i tillegg til et fast arbeidssted der han normalt utfører sitt arbeid (kalendermånedsregelen), også samtidig ha et annet fast arbeidssted etter andre regler i samme arbeidsforhold/virksomhet (sted for arbeid eller oppmøte etter toukersregelen, se FSFIN § 6‑44‑11 første ledd bokstav b og c).

Unntaksvis kan skattyter ha så mange arbeidssteder innenfor samme kalendermåned at ingen av dem kan utpekes som det arbeidsstedet hvor skattyteren normalt utfører sitt arbeid. Dette kan gjelde f.eks. for landbruksvikarer som stadig arbeider på forskjellige gårdsbruk eller hjemmehjelp/hjemmesykepleiere som arbeider i forskjellige hjem.

Om sokkelarbeidere, se emnet S-18 Sokkelarbeidere, S-18-2.3 Reise mellom hjem og plattform.

Hvorvidt direkte reise mellom bolig og de forskjellige arbeidsstedene er arbeidsreise, må avgjøres for hver enkelt reise og vil avhenge av om arbeidsstedet vedkommende dag kan anses som fast arbeidssted.

Spørsmålet om hvor skattyter normalt utfører sitt arbeid skal vurderes isolert i forhold til hvert enkelt arbeidsforhold, jf. FSFIN § 6‑44‑11 annet ledd. I utgangspunktet vil arbeid for samme arbeidsgiver være ett arbeidsforhold. Unntaksvis kan en skattyter for samme arbeidsgiver ha to eller flere arbeidsforhold. For eksempel kan en kommuneansatt, som både har arbeid i fast stilling og verv som bystyremedlem, anses å ha to separate arbeidsforhold, selv om det formelt er samme arbeidsgiver. Motsatt forekommer det at en skattyter har flere arbeidsgivere i samme arbeidsforhold. En ansatt i et datterselskap som for en kort periode utfører arbeid av samme type for morselskapet, kan for eksempel anses å utføre arbeidet i samme arbeidsforhold, selv om vedkommende også lønnes av morselskapet. Er det tvil, må det ved vurderingen blant annet legges vekt på følgende momenter:

• Er arbeidet formelt sett utført for samme arbeidsgiver.
• Er det aktuelle arbeidet en del av arbeidsavtalen, stillingsinstruksen mv. hos arbeidsgiveren.
• Har samme arbeidsgiver instruksjonsmyndighet i forholdet.
• Kreves det kompetanse av samme art.
• Utføres arbeidet på samme arbeidssted.

Ingen av momentene er alene avgjørende.

Om hva som er samme virksomhet og hva som inngår i virksomheten, se emnet V-9 Virksomhet – allment.

Oppmøtested for tildeling av og/eller forberedelse til arbeid skal regnes som fast arbeidssted når oppmøtestedet er det samme i en periode på mer enn to uker, jf. FSFIN § 6‑44‑11 første ledd bokstav c. Oppmøtested er et sted der skattyter ikke utfører selve arbeidet, men der han eller hun møter f.eks. for å få tildelt arbeidsoppdrag, forbereder seg til arbeidsoppdrag, henter verktøy eller påbegynner arbeidet på mobilt arbeidssted. Oppmøtested kan f.eks. være arbeidsgiverens kontor, foretakets lager mv. Det kan også være et sted som foretaket ikke disponerer, f.eks. sted for foretakets oppdragsgiver mv.

Oppmøtested for videretransport til sokkelinnretning, fartøy eller utlandet, regnes også som fast arbeidssted, jf. FSFIN § 6‑44‑11 første ledd bokstav d. Dette er f.eks. et sted hvor skattyter møter opp og hvor videretransporten besørges av arbeidsgiver/oppdragsgiver.

Regnes oppmøtestedet som et fast arbeidssted, vil reisen mellom bolig og oppmøtestedet som hovedregel være en arbeidsreise, jf. FSFIN § 6‑44‑12 bokstav a. Unntaksvis kan denne reisen være en yrkesreise. Dette vil være aktuelt hvis reisen faller inn under et av alternativene i FSFIN § 6‑44‑13 bokstavene e til g, se R-7-2.10 Nærmere om reise mellom bolig og fast arbeidssted i forbindelse med en viderereise, R-7-2.11 Nærmere om reiser hvor arbeidsutstyr medbringes og R-7-2.12 Nærmere om tilkalling utenom ordinær arbeidstid. Reisen mellom boligen og oppmøtestedet kan også være en besøksreise. Om den særlige bestemmelsen i FSFIN § 6‑44‑13 bokstav d om at besøksreiser alltid skal anses som yrkesreiser for stortingsrepresentanter som av hensyn til vervet må bo utenfor hjemmet, se R-7-2.5 Generelt om yrkesreiser, R-7-5.23 Stortingsrepresentanter mv. og emnet S-20 Stortingsrepresentanter mv.

Hvis det stedet hvor arbeidet utføres er et fast arbeidssted, jf. FSFIN § 6‑44‑11 første ledd bokstavene a og b, skal viderereisen mellom oppmøtestedet og det stedet hvor arbeidet utføres, i utgangspunktet anses som en arbeidsreise, jf. FSFIN § 6‑44‑12 bokstav b. Etter omstendighetene kan viderereisen til et fast arbeidssted være en yrkesreise, jf. FSFIN § 6‑44‑13. Dette gjelder for eksempel hvor skattyter av hensyn til arbeidet må bo utenfor hjemmet, jf. FSFIN § 6‑44‑13 bokstav c. (Besøksreise til hjemmet anses imidlertid ikke som yrkesreise.) Reisen mellom oppmøtested for transport og fast arbeidssted på sokkelinnretning, fartøy eller til arbeidssted i utlandet, anses alltid som yrkesreise, jf. FSFIN § 6‑44‑13 bokstav h. Dette gjelder selv om skattyter ikke overnatter på sokkelinnretningen mv.

Viderereise fra et oppmøtested som er fast arbeidssted til et arbeidssted som ikke er fast, skal anses som en yrkesreise, jf. FSFIN § 6‑44‑13 bokstav b.

Er oppmøtestedet et ikke-fast arbeidssted, og viderereisen skjer til et fast arbeidssted, skal reisen mellom oppmøtestedet og det faste arbeidsstedet som utgangspunkt anses som en yrkesreise, jf. FSFIN § 6‑44‑13 bokstav b. Reiseavstanden mellom bolig og direkte til det faste arbeidsstedet skal imidlertid anses som arbeidsreise, jf. FSFIN § 6‑44‑12 bokstav a. Dette betyr at det bare vil være en eventuell merreise ved å reise innom oppmøtestedet som regnes som yrkesreise.

Er oppmøtestedet overhodet ikke et arbeidssted, ses det helt bort fra oppmøtestedet ved vurderingen av reisen.

Foretas viderereisen fra det ikke-faste oppmøtestedet til et ikke-fast arbeidssted, regnes hele reisen som yrkesreise.

Et arbeidssted hvor skattyteren normalt ikke utfører sitt arbeid, jf. ovenfor, blir et fast arbeidssted i tillegg til andre faste arbeidssteder, såfremt skattyter arbeider der sammenhengende i mer enn to uker, jf. FSFIN § 6‑44‑11 første ledd bokstav b. Tilsvarende gjelder for oppmøtested for tildeling av og/eller forberedelse av arbeidsoppdrag, jf. ovenfor og FSFIN § 6‑44‑11 første ledd bokstav c.

Er toukerskravet oppfylt, vil arbeidsstedet være fast fra første dag, ikke fra den dagen toukerskravet oppfylles. Toukersperioden behøver ikke å ligge innenfor samme kalendermåned.

En sammenhengende periode på mer enn to uker innebærer i utgangspunktet at skattyter arbeider/møter opp på samme sted hver ordinære arbeidsdag i en sammenhengende tidsperiode på minst to uker pluss én dag. Perioden kan regnes fra hvilken som helst ukedag.

Det er tilstrekkelig at skattyter arbeider mer enn 50 % av arbeidstiden i løpet av dagen på arbeidsstedet for at denne dagen skal telle med i toukersperioden.

Fravær én dag for å utføre arbeid et annet sted i samme arbeidsforhold mv., vil avbryte toukersfristen umiddelbart. Fravær fra arbeidet på inntil tre sammenhengende dager, pga. sykdom, ferie, individuell avspasering mv., påvirker imidlertid ikke anvendelsen av toukersgrensen, jf. FSFIN § 6‑44‑11 fjerde ledd. Fravær på grunn av fridager som er generelle i samfunnet, for vedkommende bransje eller for vedkommende arbeidsgiver, som f.eks. fri på lørdager, helligdager, julaften og i romjulen, regnes ikke med i tredagersperioden. En som har fri lørdag og søndag, anses f.eks. ikke å bryte den sammenhengende perioden om han/hun også tar fri på fredag og mandag. Dette gjelder selv om de øvrige ansatte ellers arbeider ekstraordinært på slike dager, f.eks. for å overholde en frist. Fravær på torsdag og fredag i én uke, og mandag og tirsdag uken etter, regnes som fravær i fire sammenhengende dager.

Ved fravær som avbryter fristen, anvendes toukersregelen særskilt for hver periode før og etter fraværet.

Særskilt sted for møte, kurs o.l. der skattyter er deltaker, anses ikke som fast arbeidssted, se FSFIN § 6‑44‑11 tredje ledd bokstav b. Dette gjelder selv om kursstedet ellers ville blitt ansett som fast arbeidssted etter andre regler, for eksempel fordi kurset varer lengre enn to uker, jf. FSFIN § 6‑44‑11 første ledd bokstav b. Regelen gjelder uansett om det er skattyters foretak/skattyters arbeidsgiver som avholder møtet eller kurset, eller om det benyttes ekstern arrangør. Videre gjelder regelen uansett hvor lenge kurset varer.

Utfører skattyter normalt sitt arbeid på kursstedet, møtestedet mv., vil dette bli ansett som fast arbeidssted, jf. FSFIN § 6‑44‑11 første ledd bokstav a. For en kommunestyrerepresentant vil for eksempel møtested for kommunestyre være fast arbeidssted, da det er her representanten normalt utfører arbeidet. Dette gjelder med mindre et annet unntak får anvendelse, f.eks. FSFIN § 6‑44‑11 tredje ledd bokstav c om at sted hvor skattyteren ikke arbeider mer enn ti dager i inntektsåret skal anses som ikke-fast arbeidssted.

Bestemmelsen i FSFIN § 6‑44‑11 tredje ledd bokstav b gjelder heller ikke for personer som ikke er deltakere på kurs, møte mv. Dette kan for eksempel være personer som utelukkende er foredragsholdere eller arrangører.

Et mobilt arbeidssted (transportmiddelet) regnes som et ikke-fast arbeidssted ved anvendelse av reglene om arbeidsreiser, jf. FSFIN § 6‑44‑11 tredje ledd bokstav a, jf. første ledd. Hvorvidt reise mellom hjemmet og det mobile arbeidsstedet er en arbeidsreise, må avgjøres etter reglene om reise mellom hjem og oppmøtested, se R-7-2.8.5 Nærmere om oppmøtested.

Med mobilt arbeidssted menes et transportmiddel, i den perioden skattyteren arbeider om bord. Transportmiddelet er arbeidsstedet, uavhengig av hvor det befinner seg. Eksempler på mobilt arbeidssted er bil, tog, fly eller skip som skattyter arbeider om bord på, som f.eks. sjåfør, konduktør, flyger eller øvrig besetning. Hvis skattyter ikke arbeider om bord på transportmiddelet, men bare blir transportert til arbeidsstedet, anses transportmidlet ikke som mobilt arbeidssted. F.eks. anses en losbåt ikke som mobilt arbeidssted for en los, da han ikke utfører arbeid på losbåten. For mannskapet på losbåten, anses losbåten derimot som mobilt arbeidssted. Se for øvrig emnet M-4 Merkostnader – kost ved reiser/fravær fra hjemmet uten overnatting, M-4-3.2 Mobilt arbeidssted.

Et transportmiddel tjener ikke som arbeidssted på turer når det benyttes til privat formål for skattyter. Dette gjelder f.eks. en lastebil når denne brukes til kjøring mellom skattyters hjem og oppmøtested, eller et tog når togpersonellet reiser med toget mellom hjem og oppmøtested.

Mobile arbeidsmaskiner, som f.eks. gravemaskiner, mobilkran og asfaltleggingsmaskin, anses ikke som mobilt arbeidssted. Arbeidsstedet er i slike tilfeller det stedet hvor maskinen befinner seg.

Skattemessig anses ikke en person å være på reise mens vedkommende arbeider på et mobilt arbeidssted. Om den skattemessige behandlingen av langtransportsjåfører, se emnet L-1 Langtransportsjåfører.

På turer hvor skattyter overnatter utenfor hjemmet, må det vurderes om opphold på mobilt arbeidssted mens skattyter arbeider eller hviler skal behandles etter reglene for yrkesopphold eller pendleropphold, se nedenfor. Det samme gjelder om skattyter må overnatte utenfor transportmiddelet på slike turer.

Som yrkesreise anses reiser hvor skattyter av hensyn til arbeidet må overnatte utenfor hjemmet, jf. FSFIN § 6‑44‑13 bokstav c. Dette gjelder også reisen til overnattingsstedet når et arbeidsopphold starter, og returreisen når arbeidsoppholdet er ferdig. Pendleres besøksreise til hjemmet under arbeidsoppholdet anses ikke som yrkesreise, jf. FSFIN § 6‑4‑13 bokstav c annet punktum. Nærmere om avgrensningen mellom yrkesreise og besøksreise, se R-7-3 Grensen mellom yrkesreise og besøksreise.

Bestemmelsen i FSFIN § 6‑44‑13 bokstav c om yrkesreise gjelder tilsvarende hvis skattyter allerede har et overnattingssted ved arbeidsopphold utenfor hjemmet, for eksempel pendlerbolig, hotell eller brakke, og av hensyn til arbeidet må overnatte utenfor dette overnattingsstedet. Regelen gjelder uavhengig av hvordan overnattingen skjer, enten det f.eks. er på hotell under en yrkesreise, på et rutegående kommunikasjonsmiddel eller på et mobilt arbeidssted.

Det anses normalt som overnatting hvis skattyter er borte fra boligen 5 timer i tidsrommet fra kl. 22 til kl. 06. Det regnes ikke som overnatting dersom vedkommende arbeider i denne tiden og tiden inngår i ordinær arbeidstid. F.eks. vil skiftarbeidere eller nattevakter ikke anses å være på reise med overnatting utenfor hjemmet under nattarbeidet. Også skattytere med lengre sammenhengende opphold på arbeidsplassen inntil to døgn (48 timer) anses i denne sammenhengen ikke å være på reise med overnatting utenfor boligen når oppholdet inngår som en del av den ordinære arbeidstiden. Dette kan f.eks. gjelde sammenhengende vakter for leger, brannmannskap og enkelte fergemannskaper.

Yrkesreisen inkluderer reisen fra boligen til overnattingsstedet. Dette gjelder selv om reisen går via det stedet hvor det utføres arbeid under yrkesoppholdet, og selv om dette er et fast arbeidssted. Det samme gjelder reisen fra overnattingsstedet og helt tilbake til boligen.

Daglige reiser mellom overnattingsstedet og arbeidsstedet anses som en isolert reise. Denne reisen vurderes forskjellig avhengig av om arbeidsstedet er fast eller ikke-fast. Er arbeidsstedet fast, jf. FSFIN § 6‑44‑11 første ledd, skal reisen anses som arbeidsreise. Dette gjelder for eksempel en pendler som reiser mellom pendlerboligen og arbeidsstedet. Er arbeidsstedet ikke-fast, for eksempel hvor skattyter er på tjenestereise som ikke varer lengre enn to uker, anses denne reisen som en yrkesreise.

Eksempel

Eksempel

Skattyter er på et tre ukers oppdrag på et (midlertidig) arbeidssted, som i samsvar med FSFIN § 6‑44‑11 første ledd bokstav b (toukersregelen) er fast arbeidssted. Skattyter overnatter utenfor hjemmet.

Reisen mellom hjemmet og overnattingsstedet, eventuelt det (midlertidige) faste arbeidsstedet, ved oppstart og avslutning av oppdraget, vil være en yrkesreise, jf. FSFIN § 6‑44‑13 bokstav c, sml. HRD i Utv. 1999/14 (Rt. 1999/157). Daglig reise mellom overnattingsstedet og det (midlertidige) faste arbeidsstedet, vil derimot være arbeidsreise etter FSFIN § 6‑44‑12 bokstav a. (Unntaksvis kan denne reisen anses som en yrkesreise, se FSFIN § 6‑44‑13 bokstavene e til g.) I tillegg kan skattyter ha yrkesreiser og/eller besøksreiser til hjemmet i løpet av treukersperioden.

Hvis skattyter er innom det faste arbeidsstedet før han påbegynner en yrkesreise, kan også reisen mellom boligen og det faste arbeidsstedet på nærmere bestemte vilkår bli ansett som en yrkesreise. Se FSFIN § 6‑44‑13 bokstav e. Dette gjelder dersom

• viderereisen er en yrkesreise i samme arbeidsforhold, og
• skattyter oppholder seg i kort tid på det faste arbeidsstedet og ikke utfører alminnelig arbeid på det faste arbeidsstedet. I den grad det utføres arbeid på det faste arbeidsstedet, må aktiviteten ha direkte tilknytning til den påfølgende yrkesreisen i form av f.eks. å hente materiell eller personer.

Det samme gjelder for returreisen.

Det er ikke noe krav at skattyter overnatter utenfor hjemmet på yrkesreisen videre fra det faste arbeidsstedet.

Regelen gjelder ikke hvis viderereisen er en arbeidsreise eller en besøksreise.

For en del yrkesgrupper vil oppmøte før en videre yrkesreise være en del av den daglige og rutinemessige utførelsen av tjenesten (arbeidet). Dette vil for eksempel gjelde for yrkesgrupper der oppmøtestedet er det stedet vedkommende får tildelt arbeidsoppdrag, men hvor det normalt ikke utføres alminnelig arbeid. Slike tilfeller omfattes ikke av regelen. Her vil reisen mellom skattyters bolig og oppmøtestedet derfor i utgangspunktet anses som en arbeidsreise.

Personer som arbeider på sokkelinnretning, må som en del av den rutinemessige utførelsen av tjenesten møte fram på helikopterbasen før transporten til sokkelinnretningen. Tilsvarende vil tilbakereisen alltid skje via helikopterbasen. For disse vil reisen mellom skattyters bolig og oppmøtested i utgangspunktet anses som en arbeidsreise/besøksreise. Se også URD 14. januar 2010 (Stavanger tingrett) i Utv. 2010/303. (Retten la til grunn at FSFIN § 6‑44‑13 bokstav e ikke kunne få anvendelse for reisen mellom hjemmet og oppmøtestedet for arbeidstaker med arbeidssted på sokkelinnretning. Reisene mellom hjemmet og oppmøtestedet skulle derfor anses som besøksreiser. Da skattyter hadde krevd 10 % standardfradrag for utenlandske arbeidstakere, ble arbeidsgivers dekning skattepliktig.)

Enkelte skattytere blir i visse situasjoner i arbeidet tilkalt til det faste arbeidsstedet. Ved nødvendig tilkalling utenfor ordinær arbeidstid, regnes reisen mellom det stedet skattyter oppholder seg og det faste arbeidsstedet, som yrkesreise, se FSFIN § 6‑44‑13 bokstav g. Det samme gjelder for returreisen fra arbeidsstedet tilbake til det stedet skattyter ble tilkalt fra eller til boligen.

Har skattyter beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet og bare møter på tilkalling (bakvakt/hjemmevakt), anses tilkallingen i denne sammenheng å være utenfor ordinær arbeidstid. Reise ved tilkalling i forbindelse med slik beredskapsvakt anses dermed som yrkesreise.

Arbeidslediges reiser til arbeids- og velferdsetatens (NAV) kontor for registrering mv. behandles skattemessig som arbeidsreise.

En avløser i jordbruket arbeider vanligvis på så mange steder at ingen av dem kan utpekes som det stedet vedkommende normalt utfører arbeidet sitt. I slike tilfeller vil avløseren vanligvis ikke ha et slikt fast arbeidssted etter kalendermånedsregelen. Dette gjelder selv om det er en viss regelmessighet og hyppighet knyttet til arbeidet, i den forstand at det stadig er på de samme gårdsbrukene arbeidet utføres. Derimot kan han få fast arbeidssted etter toukersregelen.

Det er ikke særregler for bierverv. Ethvert bierverv vil utgjøre et eget arbeidsforhold, og behandles etter de ordinære reglene.

Har skattyter bare ett arbeidssted under utførelse av bierverv, vil dette arbeidsstedet være et fast arbeidssted, jf. FSFIN § 6‑44‑11 første ledd bokstav a. Reise mellom hjemmet og et fast arbeidssted for bierverv, vil være arbeidsreise med mindre reisen faller inn under et av unntakene, f.eks. at skattyter arbeider mindre enn 10 dager der i løpet av hele inntektsåret, jf. FSFIN § 6‑44‑11 tredje ledd bokstav c, eller skattyter overnatter på reisen, jf. FSFIN § 6‑44‑13 bokstav c.

For drosjeeier/-sjåfør vil drosjen være et mobilt arbeidssted. Drosjen vil derfor være et ikke-fast arbeidssted, se R-7-2.8.8 Nærmere om mobilt arbeidssted. Hvorvidt reise mellom hjemmet og det mobile arbeidsstedet er en arbeidsreise, må avgjøres etter reglene om reise mellom hjem og oppmøtested, se R-7-2.10 Nærmere om reise mellom bolig og fast arbeidssted i forbindelse med en viderereise.

Kjøring med drosjen før utøvelsen av arbeidet er påbegynt, f.eks. mellom hjem og oppmøtested som anses som fast arbeidssted, jf. FSFIN § 6‑44‑11 første ledd bokstav c, vil være arbeidsreise fordi drosjen ikke anses som et arbeidssted før arbeidet tar til (for eksempel ved drosjeholdeplass), se R-7-2.8.5 Nærmere om oppmøtested.

Når en gårdbruker er bosatt utenfor gårdsbruket, skal reisen mellom boligen og gårdsbruket anses som arbeidsreise, jf. FSFIN § 6‑44‑12 bokstav a, med mindre reisen faller inn under noen av unntakene. Reise innenfor gårdsbrukets arealer, inkludert eventuelt skogsareal, er yrkesreise.

Hjemmehjelp vil vanligvis ikke ha ett sted hvor vedkommende normalt utfører sitt arbeid og som kan utpekes til fast arbeidssted av den grunn, jf. FSFIN § 6‑44‑11 første ledd bokstav a.

Hjemmesykepleier vil vanligvis ikke ha ett sted som etter reglene skal anses som det stedet vedkommende normalt utfører sitt arbeid og som derfor kan utpekes til fast arbeidssted, jf. FSFIN § 6‑44‑11 første ledd bokstav a.

Enkelte håndverkere kan ha ett sted hvor de normalt utfører sitt arbeid i vedkommende kalendermåned, jf. FSFIN § 6‑44‑11 første ledd bokstav a, f.eks. på grunn av at de bare har ett arbeidssted det meste av denne måneden.

Andre håndverkere vil ofte ikke ha ett sted hvor vedkommende normalt utfører sitt arbeid og som kan utpekes som fast arbeidssted av den grunn.

Landbruksvikarer vil ofte ikke ha ett sted som etter reglene skal anses som det stedet vedkommende normalt utfører sitt arbeid og som derfor kan utpekes til fast arbeidssted, jf. FSFIN § 6‑44‑11 første ledd bokstav a. Hvis de heller ikke har noe oppmøtested som kan anses som fast arbeidssted, må reisen mellom hjemmet og de enkelte arbeidsstedene, anses som yrkesreise.

Kommuneleger vil ofte ha plikt til å utføre legevakttjeneste som en del av avtalen med arbeidsgiver. I slike tilfeller må legevakttjenesten anses å gjelde «samme arbeidsforhold» i forhold til FSFIN § 6‑44‑11 første ledd bokstav a. Reise mellom hjemmet og legevaktkontoret vil i slike tilfeller være arbeidsreise hvis legevaktkontoret er lokalisert samme sted som det vanlige arbeidsstedet. Utføres legevakttjenesten et annet sted, noe som ofte vil være tilfelle ved legevaktsamarbeid mellom kommuner, vil reise mellom hjemmet og stedet hvor legevaktkontoret er lokalisert være yrkesreise.

Om loser, se R-7-2.8.8 Nærmere om mobilt arbeidssted.

Dersom skattyter i forbindelse med kjøring mellom bolig og fast arbeidssted utfører arbeid på veien mellom boligen og det faste arbeidsstedet, og dette arbeidet utføres på et sted som ikke er fast arbeidssted, er veilengden mellom boligen og det faste arbeidsstedet en arbeidsreise. Må skattyter ta omveier for å utføre dette arbeidet, anses reisestrekning som overstiger avstanden mellom hjemmet og det faste arbeidsstedet som yrkesreise, jf. FSFIN § 6‑44‑14. Dette gjelder f.eks. hvor skattyter henter/leverer post i egen virksomhet eller for arbeidsgiveren. Postkontoret anses da som ikke-fast arbeidssted, jf. FSFIN § 6‑44‑11 tredje ledd bokstav a.

Om oppmøtested, se R-7-2.8.5 Nærmere om oppmøtested

Ekstra kjøring mellom bolig og fast arbeidssted i forbindelse med overtidsarbeid, er arbeidsreise. Ekstra kjøring mellom sted skattyter oppholder seg og fast arbeidssted ved nødvendig tilkalling utenom ordinær arbeidstid, anses likevel som yrkesreise, se R-7-2.12 Nærmere om tilkalling utenom ordinær arbeidstid.

Om skattefritak for arbeidsgivers dekning når reisen skyldes ekstraordinære forhold i arbeidet, se emnet R-8 Reise mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreiser), R-8-11.2 Unntak, refusjon av reisekostnader i visse særlige tilfeller.

Første reise til et arbeidssted hvor skattyteren overnatter og siste reise hjem derfra, er yrkesreise, jf. FSFIN § 6‑44‑13 bokstav c første punktum. Om skattyters valgrett, se R-7-2.2 Valgrett. Pendler skattyter i arbeidsperioden av private grunner til sin faste bolig, vil dette være besøksreiser. Hvorvidt de daglige reisene mellom pendlerboligen og arbeidsstedet er arbeidsreiser, vil avhenge av om arbeidsstedet er et fast arbeidssted for vedkommende.

Prester har oftest et prestekontor, enten i boligen eller på et annet sted. Prestekontoret må som hovedregel anses å være et fast arbeidssted, jf. FSFIN § 6‑44‑11 første ledd bokstav a. Presten reiser normalt hyppig til kirker og andre steder i distriktet. Disse stedene må for prester normalt anses som ikke-faste arbeidssteder. Dette gjelder selv om den totale arbeidstiden som går med til slike reiser overstiger den tiden som tilbringes på prestekontoret.

Reise mellom hjemmet og sted for skattepliktig inntektsgivende aktivitet som verken er virksomhet eller lønnet arbeid, omfattes ikke av reglene for reise mellom hjem og arbeidssted eller yrkesreiser. Dette kan f.eks. være tilsyn med utleiebolig eller drift av en skogeiendom hvor aktiviteten ikke er omfattende nok til å være virksomhet. Kostnadene vil imidlertid være fradragsberettiget etter sktl. § 6‑1, og fradragets størrelse skal i utgangspunktet fastsettes til faktiske kostnader. Ved bruk av privatbil kan skattyter i slike tilfeller anvende kilometersatsen for yrkeskjøring analogt.

Noen renholdsarbeidere vil ha bare ett sted hvor de normalt utfører sitt arbeid i vedkommende kalendermåned, jf. FSFIN § 6‑44‑11 første ledd bokstav a, f.eks. på grunn av at de bare har ett arbeidssted det meste av denne kalendermåneden.

Andre renholdsarbeidere vil ofte ikke ha noe sted hvor vedkommende normalt utfører sitt arbeid og som kan utpekes til fast arbeidssted av den grunn. Hvis de heller ikke har noe oppmøtested som kan anses som fast arbeidssted, må reisen mellom hjemmet og de enkelte arbeidsstedene anses som yrkesreise.

De fleste revisorer vil ha ett arbeidssted som kan utpekes som det stedet de normalt utfører sitt arbeid etter FSFIN § 6‑44‑11 første ledd bokstav a.

For selgere som kjører direkte til kundene uten å være innom et fast arbeidssted i løpet av dagen, regnes all kjøring som yrkesreise.

En skogeier som reiser fra gården og ut i egen skog som ligger i direkte tilknytning til gården, gis fradrag for bilkostnader etter de reglene som gjelder for yrkeskjøring.

Skogsarbeideres kjøring mellom bolig og arbeidssted regnes som yrkeskjøring dersom de må frakte med seg tyngre arbeidsutstyr o.l. hjem fordi det må utføres vedlikeholdsarbeid og stell av utstyret, jf. FSFIN § 6‑44‑13 bokstav f.

For reiser til styremøter, må det først tas stilling til om styrearbeidet er i et eget arbeidsforhold som bare omfatter styrevervet, eller om det er ledd i et annet arbeidsforhold eller en virksomhet.

Hvis arbeidsforholdet bare omfatter styrevervet, må det tas standpunkt til om stedet for styremøter er det eneste arbeidsstedet i dette arbeidsforholdet. I så fall vil møtestedet være det stedet skattyter normalt utfører sitt arbeid, jf. FSFIN § 6‑44‑11 første ledd bokstav a. Møtestedet vil derfor være det faste arbeidsstedet, med mindre reisen faller inn under noen av unntakene, f.eks. at skattyter arbeider der mindre enn 10 dager i løpet av hele inntektsåret eller overnatter på reisen. Unntaket for særskilt sted for møte i FSFIN § 6‑44‑11 tredje ledd bokstav b gjelder ikke når møtet avholdes der hvor skattyter normalt utfører sitt arbeid. Har skattyter unntaksvis også andre arbeidssteder i dette arbeidsforholdet, gjelder de vanlige reglene.

I noen tilfeller kan et styremøte være ledd i et annet arbeidsforhold eller virksomhet. Dette kan være tilfelle for en administrerende direktør som deltar på styremøte enten som direktør eller som valgt medlem av styret. Videre kan det gjelde for advokater hvor styrevervet etter en konkret vurdering må anses som en del av advokatens virksomhet.

For stortingsrepresentanter som av hensyn til vervet må bo utenfor hjemmet, skal alle hjemreiser/besøksreiser til hjemmet anses som yrkesreiser, jf. FSFIN § 6‑44‑13 bokstav d. Fra 1. oktober 2025 er bestemmelsen utvidet til også å gjelde medlemmer av regjeringen, statssekretærer og politiske rådgivere i departementene og ved statsministerens kontor. Se nærmere emnet S-20 Stortingsrepresentanter mv., S-20-6.3 Kostnader til besøksreise.

Om taxisjåfører, se R-7-5.4 Drosjer om drosjer.

Er en vaktmester tilsatt direkte hos en eller flere arbeidsgivere med ett oppdragssted hos hver, vil alle steder vaktmesteren utfører arbeid vanligvis være faste arbeidssteder, jf. FSFIN § 6‑44‑11 første ledd bokstav a.

Driver vaktmesteren egen virksomhet som vaktmester, vil alle stedene være oppdragssteder, og vanligvis vil ingen av stedene være der han normalt utfører sitt arbeid i vedkommende kalendermåned. Han kan likevel få fast arbeidssted etter toukersregelen, jf. FSFIN § 6‑44‑11 første ledd bokstav b.

Enkelte ansatte i vikarbyråer kan ha et sted hvor de normalt utfører sitt arbeid i vedkommende kalendermåned, f.eks. på grunn av at de bare har ett arbeidssted det meste av denne kalendermåneden, jf. FSFIN § 6‑44‑11 første ledd bokstav a.

Andre ansatte i vikarbyråer vil ofte ikke ha et sted hvor vedkommende normalt utfører sitt arbeid og som kan utpekes til fast arbeidssted av den grunn. Hvis de heller ikke har noe oppmøtested som kan anses som fast arbeidssted, må reisen mellom hjemmet og de enkelte arbeidsstedene anses som yrkesreise.