Håndbok fra Skattedirektoratet
Skatte-ABC

I den innledende fase av et oppkjøp kan det oppstå kostnader til vurdering av virksomhetens fremtidige strategi, kartlegging og vurdering av målselskaper etc. før man går inn i forhandlinger. Kostnader som oppstår på dette stadiet og som har tilknytning til den løpende drift og ikke knytter seg til noe bestemt erverv, kan fradragsføres direkte etter sktl. § 6‑1 eller sktl. § 6‑24. Se LRD 2. mai 2002 (Borgarting) i Utv. 2002/1006 (Aker Material Handling AS). Fradragsrett er aktuelt både hvor virksomheten vurderes kjøpt opp ved aksjekjøp eller på annen måte og uavhengig av om oppkjøpet gjennomføres eller ikke.

Kostnader i den innledende fase som knytter seg til aksjeinntekter som er fritatt for beskatning etter fritaksmetoden, og som ville vært fradragsberettiget etter sktl. § 6‑1 utenfor fritaksmetoden, omfattes av fradragsretten i sktl. § 6‑24 første ledd, se Prop. 1 LS (2016–2017) pkt. 12.3.

Kostnader pådratt for å forberede og gjennomføre et bestemt oppkjøp, må normalt anses knyttet til ervervet av aksjene eller virksomheten og må aktiveres. Eksempler på slike kostnader er kostnader til analyser, kontraktsforhandlinger, kontraktsutforming, bedriftsgjennomgang (due diligence) og gjennomføring av selve overtakelsen. Også kostnader til utarbeidelse av konkurransemelding må vanligvis aktiveres som ervervskostnader, se Skatteklagenemnda (stor avdeling) SKNS1-2022-68. Det samme gjelder kostnader til etteroppgjør/revisjon. Se LRD 2. mai 2002 (Borgarting) i Utv. 2002/1006 (Aker Material Handling AS).

Aktiveringsplikten gjelder uavhengig av om oppkjøpet skjer i form av aksjer eller på annen måte og uavhengig av om det gjelder aksjer som faller inn under fritaksmetoden.

I enkelte tilfeller kan kostnader pådratt på dette stadiet anses som driftskostnader som kan fradragsføres direkte etter sktl. § 6‑1 eller § 6‑24 første ledd. Dette kan være aktuelt hvor kostnadene er pådratt for å skape driftsmessige synergier mellom eksisterende selskap på kjøpersiden og det selskap man vurderer å kjøpe. Slike kostnader kan være fradragsberettiget selv om de er pådratt før overtakelsen. Fradragsretten forutsetter at kostnadene er båret av det selskapet som skal samarbeide med det oppkjøpte selskapet. Fradragsrett gjelder også for kostnader til å integrere den ervervede virksomheten i kjøpers eksisterende virksomhet (f.eks. fusjon) se f.eks. LRD 2. mai 2002 (Borgarting) i Utv. 2002/1006 (Aker Material Handling AS).

Om fradragsføring av kostnader til finansiering, herunder juridisk bistand for å oppnå lån, se emnet R-12 Renter av gjeld, R-12-6.23 Omkostninger ved låneopptak mv..

I den etterfølgende fase av oppkjøpet kan det oppstå kostnader til integrering, organisering og markedsføring mv. Slike kostnader vil normalt være direkte fradragsberettiget etter sktl. § 6‑1 eller § 6‑24 første ledd. En forutsetning er at kostnadene enten tilordnes en enhet på kjøpersiden som har direkte nytte av integreringen mv., eller kjøperen selv, se T-14-5 Tilordning til riktig skattesubjekt.

Om fradrag for stiftelseskostnader, emisjonskostnader og kostnader i forbindelse med børsintroduksjon, se emnet A-7 Aksjeselskap mv. – allment, A-7-7.7 Kostnader ved stiftelse av selskap, nytegning av aksjekapital og børsintroduksjon.

Aktiveringspliktige kostnader til oppkjøp av foretak eller aksjer skal aktiveres på det/de objekt(er) som erverves. Ved erverv av alle eiendeler (innmaten) i en virksomhet, skal samlede oppkjøpskostnader fordeles mellom og tilordnes de enkelte formuesobjektene i virksomheten som inngangsverdi.

I den innledende fase før et mulig salg av foretak eller aksjer, kan det for selger oppstå kostnader som ikke kan anses knyttet til et bestemt salg, men som har sammenheng med den løpende drift. Slike kostnader kan fradragsføres direkte, jf. § 6‑1 og § 6‑24 første ledd. Om behandlingen for kjøper, se T-14-4.1 Oppkjøp som gjennomføres – kjøpers kostnader.

Kostnader pådratt i forbindelse med forberedelse og gjennomføring av et salg av foretak og aksjer utenfor fritaksmetoden kommer til fradrag ved gevinstberegningen av de objekter som realiseres. Se emnet U-4 Utgangsverdi, U-4-2.1 Generelt om realisasjon. Kostnader pådratt ved forberedelse og gjennomføring av salg av aksjer som omfattes av fritaksmetoden er ikke fradragsberettigede, jf. sktl. § 6‑24 annet ledd. Om et eksempel på vurderingen av om kostnadene har tilstrekkelig nær tilknytning til salg av aksjer innenfor fritaksmetoden, se LRD 1. desember 2017 (Borgarting) (LB-2016-169114) (Holta Invest AS) (Kostnader til voldgiftssak om honorar til meglerforetak for bistand ved salg av aksjer måtte anses som ikke-fradragsberettigede realisasjonskostnader.)

Kostnader til oppkjøp som ikke gjennomføres, er fradragsberettiget såfremt kostnadene ville vært direkte fradragsberettiget dersom oppkjøpet hadde blitt gjennomført, se T-14-4.1 Oppkjøp som gjennomføres – kjøpers kostnader. Dette gjelder også hvor formålet var å erverve aksjer som faller inn under fritaksmetoden, jf. sktl. § 6‑24 første ledd. Om anvendelse av sktl. § 6‑24, se emnet A-7 Aksjeselskap mv. – allment, A-7-7.5.2 Løpende kostnader. Slike kostnader fradragsføres løpende, jf. sktl. § 14‑2 annet ledd.

Kostnader som ville vært aktiveringspliktige hvis oppkjøpet hadde blitt gjennomført, er fradragsberettiget hvis kostnadene/tapet har tilknytning til en virksomhet, jf. sktl. § 6‑2 annet ledd, eller hovedformålet med å pådra seg kostnadene var å erverve skattepliktig inntekt, jf. sktl. § 6‑1. Om tilknytningskravet etter § 6‑1, se emnene K-4 Kostnader – allment om fradrag, K-4-5 Tilknytning til skattepliktig inntekt eller inntektserverv og T-1 Tap, T-1-3.2 Fradragsrett for formuestap etter sktl. § 6‑1. Slike kostnader fradragsføres direkte i det året det er klart at oppkjøp ikke vil finne sted. Hvis hovedformålet med å pådra seg kostnadene var å erverve aksjer som faller inn under fritaksmetoden, er det ikke fradragsrett hvis kostnadene ville vært aktiveringspliktige hvis oppkjøpet hadde blitt gjennomført, jf. sktl. § 6‑24 annet ledd. Dette gjelder uavhengig av om kostnadene har tilknytning til en virksomhet.

Om forholdet mellom kostnader, tap og underskudd, se emnet T-1 Tap, T-1-1 Forholdet mellom kostnader, tap og underskudd.

Fradrag for kostnader til erverv av aksjer mv. som omfattes av fritaksmetoden er avskåret etter sktl. § 6‑24 annet ledd. Dette gjelder uavhengig av om aksjeervervet blir gjennomført. Se også HRD i Utv. 2016/1909 (HR-2016-02249-A) (Evry) (Høyesterett kom til at det heller ikke forelå fradrag for kostnader til oppkjøp som ikke ble gjennomført før 2016, da siste del av annet ledd ble tilføyet.)

Spørsmålet om fradragsrett må vurderes når kostnaden er endelig pådratt, dvs. hvor det er klart at oppkjøpet ikke blir noe av. Om fritaksmetoden, se emnet F-32 Fritaksmetoden.

Var formålet å erverve aksjer i selskaper hjemmehørende i Norge, vil utbytte og gevinst være omfattet av fritaksmetoden og dermed alltid være skattefri. Kostnad som følge av et oppkjøp som ikke gjennomføres er da ifølge sktl. § 6‑24 annet ledd ikke fradragsberettiget. Tilsvarende gjelder forsøk på erverv av aksjer i et selskap hjemmehørende i et annet EØS-land som ikke er lavskatteland. Dette gjelder også forsøk på erverv av aksjer i selskap som er hjemmehørende i et lavskatteland innenfor EØS dersom selskapet er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet, jf. sktl. § 2‑38 tredje ledd.

Inntekt av aksjer i selskaper hjemmehørende i lavskatteland utenfor EØS og i lavskatteland innenfor EØS som ikke er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i et EØS-land, er ikke omfattet av fritaksmetoden, jf. sktl. § 2‑38 tredje ledd. Kostnad ved forsøk på erverv av slike aksjer er dermed fradragsberettiget. Dette gjelder selv om tap ved realisasjon av aksjer i selskaper hjemmehørende i lavskatteland innenfor EØS faller innenfor fritaksmetoden, se emnet F-32 Fritaksmetoden, F-32-3.7 Utbytte, gevinst og tap på aksjer mv. i selskap hjemmehørende i annet EØS-land.

Gevinst på eierandel i selskap hjemmehørende i land utenfor EØS som ikke er lavskatteland, er skattepliktig, med mindre eier-/overskuddsandelen sammenhengende i de to siste årene frem til innvinningstidspunktet har vært minst 10 %, jf. sktl. § 2‑38 tredje ledd bokstav b. Utbytte på slike aksjer er skattepliktig, med mindre skattyteren sammenhengende i en periode på to år som omfatter innvinningstidspunktet, har hatt en eier-/utbytteandel på minst 10 %, jf. sktl. § 2‑38 tredje ledd bokstav d. Om dette, se emnet F-32 Fritaksmetoden, F-32-3.8.2 Utbytte og gevinst på aksjer mv. i selskap mv. hjemmehørende i land utenfor EØS som ikke er lavskatteland. Kostnader ved forsøk på å investere i slike aksjer vil dermed være fradragsberettiget, med mindre kravet til eiertid og eier-/utbytteandel allerede er oppfylt fordi kjøperen eier andre aksjer i selskapet fra før.

Kostnader til salg som ikke gjennomføres er fradragsberettigede såfremt kostnadene ville vært fradragsberettigede eller ville redusert utgangsverdien dersom salg hadde blitt gjennomført, se omtalen i T-14-4.3 Oppkjøp som ikke gjennomføres – kjøpers kostnader som gjelder tilsvarende for selger. Kostnadene vil være fradragsberettiget etter § 6‑1 eller § 6‑2 annet ledd hvis en gevinst hadde vært skattepliktig. Se emnet T-1 Tap, T-1-3.2.2 Særlig om kostnader til realisasjon som ikke gjennomføres.

Gjelder det aksjer som omfattes av fritaksmetoden, foreligger det ikke fradragsrett for kostnader som ellers skulle inngått i gevinst-/tapsberegningen, jf. sktl. § 6‑24 annet ledd.

I den innledende fase, før et mulig salg av aksjer eller andeler i et selskap, kan det for det selskapet som vurderes solgt (målselskapet) oppstå kostnader som har sammenheng med det mulige salget. Etter at avtale om salg er inngått, kan målselskapet pådra seg kostnader knyttet til gjennomføringen av salget av aksjene/andelene.

For slike kostnader, kan det bli spørsmål om hvem som er riktig tilordningsenhet for kostnadene. Om tilordning av kostnader til riktig skattesubjekt, se T-14-5 Tilordning til riktig skattesubjekt .

For kostnader som skal eller kan tilordnes målselskapet, kan det bli spørsmål om kostnadene er pådratt av hensyn til aksjonærene eller av hensyn til selskapet selv. Spørsmålet stiller seg på samme måte, uavhengig av om salget gjennomføres. Som utgangspunkt er det avgjørende om hensynet til selskapet selv er hovedformålet med å pådra seg kostanden, se emnet K-4 Kostnader – allment om fradrag , K-4-5.2 Formålet med pådragelsen av kostnaden . Hvor disse formålene er «innbyrdes avhengige og overlappende» vil kostnadene være fradragsberettigede for målselskapet. Dette forutsetter at kostnadene anses som «nødvendige og egnede», og at det foreligger «nær og påtagelig forbindelse» mellom kostnadene og inntekten, jf. HRD i Utv. 2008/1135 (Rt. 2008 s. 794) (Korsvold).

I den innledende fase kan hovedformålet med å pådra seg kostnadene være å sørge for at aksjonærene får høyest mulig pris for aksjene. Formålet med å pådra seg kostnadene anses da ikke som «innbyrdes avhengige og overlappende», slik at kostnadene dermed ikke er fradragsberettiget for målselskapet. Se HRD i Utv. 2018/638 (HR-2018-00570-A) (Ericsson) (Et børsnotert selskap hadde inngått avtale med en finansiell rådgiver om et tilretteleggingshonorar som skulle betales dersom det ble inngått avtale om salg av aksjene i selskapet. Etter hvert inngikk selskapet også en avtale om termineringsgebyr til en potensiell kjøper, dersom selskapet i stedet ble solgt til en konkurrerende kjøper. Kostnadene til termineringsgebyret var pådratt av hensyn til aksjonærene alene og var ikke fradragsberettiget. Hovedformålslæren kom til anvendelse på tilretteleggingshonoraret, og fradragsrett ble nektet fordi hovedformålet med å pådra kostnadene var knyttet til aksjonærenes interesse i høyest mulig pris på aksjene). Se på den annen side to eksempler fra Skatteklagenemnda der det ble gitt fradrag fordi hovedformålet med å pådra kostnadene var knyttet til selskapets egne behov: SKNS1-2024-40 og SKNS1-2025-1 .

Kostnader som oppstår i den innledende fase ved en fusjon kan f.eks. være kostnader til kartlegging av mulige alternativer, f.eks. om det skal tas sikte på et oppkjøp eller en fusjon, vurdering av oppkjøps eller fusjonspartnere mv. Slike kostnader knytter seg normalt til den løpende drift, og disse kan fradragsføres som driftskostnader, jf. sktl. § 6‑1 første ledd første punktum, se SKD 8. februar 2013 i Utv. 2013/227.

En fusjon vil som oftest innebære en kapitalforhøyelse, ev. stiftelse av nytt selskap. Kostnader til kapitalforhøyelse eller stiftelse kan fradragsføres direkte når kostnadene dekkes av selskapet, se emnet A-7 Aksjeselskap mv. – allment, A-7-7.7 Kostnader ved stiftelse av selskap, nytegning av aksjekapital og børsintroduksjon. Dette omfatter kostnader forbundet med utarbeidelse av stiftelsesdokumenter og aksjonæravtaler, avholdelse av generalforsamling, utfylling og innsending av registreringsskjemaer til Foretaksregisteret, garantiprovisjoner til sikring av stiftelsens gjennomføring og advokat- og revisorhonorar i denne sammenhengen, se SKD 8. februar 2013 i Utv. 2013/227.

Dekkes slike kostnader av aksjonærene, må kostnadene aktiveres som en del av inngangsverdien på aksjene, se SKD 8. februar 2013 i Utv. 2013/227.

Kostnader til utarbeidelse av fusjonsplan, verdivurderinger, rådgivning, utarbeidelse av rapporter, due diligence mv. i forbindelse med fusjon anses normalt som kostnader til reorganisering av virksomhet, og vil være fradragsberettiget etter sktl. § 6‑1 første ledd første punktum, se LRD 2. mai 2002 (Borgarting) i Utv. 2002/1006 (Aker Material Handling AS) og SKD 8. februar 2013 i Utv. 2013/227.

Om kostnader til reorganisering dekkes av aksjonærene, må kostnadene aktiveres som en del av aksjenes inngangsverdi, se SKD 8. februar 2013 i Utv. 2013/227.

I en etterfølgende fase kan selskapet ha kostnader til integrering, organisering og markedsføring i det fusjonerte selskapet. Slike kostnader anses normalt knyttet til ordinær drift, og kan fradragsføres etter sktl. § 6‑1 første ledd første punktum, se SKD 8. februar 2013 i Utv. 2013/227.

I enkelte tilfeller kan en fusjon bare være et ledd i oppkjøp av et formuesobjekt eller virksomhet, slik at det hovedsakelige formålet ikke er reorganisering av virksomheten, men å erverve et formuesobjekt eller en virksomhet. I slike tilfeller vil ikke vilkåret om tilknytning etter sktl. § 6‑1 første ledd uten videre være oppfylt når det gjelder kostnader til analyser mv., se SKD 8. februar 2013 i Utv. 2013/227.

For kostnader til analyser, rådgivning, kontraktsforhandlinger, verdsetting, due diligence mv. må det vurderes i hvert tilfelle om det er ervervskostnader som skal aktiveres på aksjene. Aktiveringsplikt kan f.eks. være aktuelt hvis aksjonærene i det overdragende selskapet selger seg ut like før eller etter fusjonen.

Kostnader som gjelder selve gjennomføringen av fusjonen, herunder kostnader til utarbeidelse av dokumentasjon, avholdelse av generalforsamling mv., kan fradragsføres etter sktl. § 6‑1 første ledd første punktum når de dekkes av de fusjonerende selskaper. Dekkes kostnadene av aksjonærene, må kostnadene aktiveres som en del av inngangsverdien på aksjene.