Håndbok fra Skattedirektoratet
Skatte-ABC

Følgende gevinster er skattefrie, uavhengig av beløp og uavhengig av om utbetaling skjer samlet eller oppdelt over en periode, jf. sktl. § 5‑50 annet ledd

• gevinster vunnet ved pengespill som omfattes av pengespilloven, f.eks. gevinster fra Norsk Tipping A/S og gevinster vunnet i Norsk Rikstoto
• gevinster vunnet i pengespill og lotterier i en annen EØS-stat som godtgjøres å tilsvare de pengespill som lovlig kan tilbys i Norge, og som er underlagt offentlig tilsyn og kontroll i hjemstaten og ikke har et kommersielt formål. Skattyter må kunne godtgjøre (det vil si fremskaffe relevant og tilstrekkelig dokumentasjon for) at det aktuelle spillet tilsvarer de spill eller lotterier som lovlig kan tilbys i Norge, se Ot.prp. nr. 1 (2003–2004) pkt. 6. Om et tilfelle hvor et pengespill i et EØS-land ikke tilsvarte slikt spill som lovlig kan tilbys i Norge, se LRD (LG-2015-162007) i Utv. 2016/1060. (Det utenlandske pengespillet som saken gjaldt hadde et kommersielt formål.)
• gevinster vunnet ved deltakelse i offentlig tilgjengelige tiltak arrangert av massemedia, f.eks. aviser, TV eller radio, se f.eks. FIN 11. februar 2003 i Utv. 2003/465

I Norge har andre tilbydere enn Norsk Tipping AS og Norsk Rikstoto en begrenset adgang til å tilby pengespill med tillatelse av Lotteritilsynet, se pengespilloven § 17 flg. Uten tillatelse kan privatpersoner og organisasjoner bl.a. ikke tilby pengespill med omsetning over kr 200 000 per kalenderår, og overskuddet må i utgangspunktet gå til ikke-fortjenestebasert formål, se pengespilloven § 22.

Skattefritaket for tiltak arrangert av massemedia omfatter ikke gevinster vunnet i tiltak arrangert av andre, f.eks. annonsører, foreninger mv., selv om tiltaket offentliggjøres, refereres mv. gjennom massemedia, se FIN 20. april 1994 i Utv. 1994/772. Om konkurranser lagt ut på internett, se FIN 21. desember 2000 i Utv. 2001/196.

Skattefritaket gjelder ikke når gevinsten må anses som vederlag for arbeid/virksomhet, fordi gevinsten har nær sammenheng med mottakerens utdanning, arbeid eller virksomhet.

Tiltak som kun er åpent for særskilt inviterte personer, f.eks. tidligere eller nåværende idrettsutøvere eller andre kjente personer, kan ikke anses som offentlig tilgjengelig og vil derfor ikke være omfattet av skattefritaket i sktl. § 5‑50 annet ledd bokstav c, se SKD 6. februar 2017 i Utv. 2017/171. Slike gevinster vil som hovedregel være skattepliktige som lønn eller virksomhetsinntekt.

Om skatteplikt for honorar eller erstatning for tapt inntekt for å delta i et program e.l, se T-6-3.3.4 Fordel vunnet ved arbeid eller virksomhet.

Tilfeldige gevinster ved konkurranser, spill, lotterier og lignende som ikke er skattefrie etter sktl. § 5‑50 annet ledd, se T-6-2 Tilfeldige gevinster som er skattefrie uavhengig av beløpsgrense, anses skattepliktige, men bare hvis den enkelte gevinst utgjør mer enn kr 10 000, se sktl. § 5‑50 første ledd. Dette gjelder for eksempel gevinst oppnådd ved utenlandske spill og lotterier mv., som faller utenfor den gruppen pengespill og lotterier i et annet EØS-land hvor gevinsten kan være skattefri, se T-6-2.1 Generelt om tilfeldige gevinster som er skattefrie uavhengig av beløpsgrense.

Gevinst ved spill, konkurranser, lotterier og lignende anses som utgangspunkt som tilfeldige, selv om vinnersjansene kan øke ved at skattyter opparbeider seg visse kunnskaper, ferdigheter mv.

Gevinster ved lykkespill, oddsspill mv. som på grunn av stort omfang ikke lenger har det samme elementet av tilfeldighet, faller utenfor sktl. § 5‑50 første ledd. Se nærmere T-6-3.3.2 Særlig om pokerspill og oddsspill (sportsbetting) mv. og T-6-3.3.3 Særlig om lykkespill mv.. Det samme gjelder gevinster som hovedsakelig oppnås som et resultat av den enkeltes kunnskap, ferdigheter, snarrådighet mv., se nærmere T-6-3.3.1 Inntekter/gevinster som hovedsakelig oppnås på grunnlag av kunnskap, ferdigheter, snarrådighet mv..

Inntekt/gevinst som hovedsakelig oppnås som et resultat av den enkeltes kunnskaper, ferdigheter, snarrådighet mv. anses ikke som tilfeldig, og er derfor ikke skattepliktig etter sktl. § 5‑50 første ledd. Slik inntekt anses normalt som skattefri inntekt, med mindre den kan anses som fordel vunnet ved arbeid eller virksomhet.

Som skattefri inntekt anses f.eks. premier i kunnskapskonkurranser utenfor eget yrkesområde, herunder sporadiske premier i amatørkonkurranser. Slike inntekter er skattefrie når de ikke har karakter av å være vederlag for arbeidet med å delta, se Ot.prp. nr. 76 (1989–90) og Utv. 1980/322 (FIN). Dette gjelder normalt også premier i slagordkonkurranse samt vervepremier som oppnås for å verve familie, venner osv.

Om premier vunnet i idrettskonkurranser, se emnet I-1 Idrett, I-1-3 Idrettsutøvere, ikke-økonomisk aktivitet.

Om pokerspill og sportsbetting (oddstipping), se T-6-3.3.2 Særlig om pokerspill og oddsspill (sportsbetting) mv..

Om grensen mot prisbelønninger, se emnet P-17 Prisbelønninger, P-17-3 Premier i amatørkonkurranser. Om grensen mot virksomhet, se emnet V-9 Virksomhet – allment, V-9-3.2 Avgrensing mot ikke-økonomisk aktivitet – krav til overskuddsevne.

Poker og oddsspill (sportsbetting) mv. er spill hvor tilfeldighetene i større eller mindre grad er medvirkende for muligheten for gevinst. Som utgangspunkt anses gevinst fra slike spill som tilfeldig inntekt som er skattepliktig etter sktl. § 5‑50.

I noen tilfeller kan imidlertid kunnskap, ferdigheter, snarrådighet mv. også ha en innvirkning på utfallet. Inntektene kan da falle utenfor sktl. § 5‑50, se LRD (Gulating) 26. mai 2016 i Utv. 2016/1314. (En person hadde gjennom mange år spilt turneringspoker i stort omfang, i store konkurranser og vunnet betydelige beløp i premier. Retten så det slik at gevinstene ikke kunne anses som tilfeldige gevinster etter sktl. § 5‑50. Retten la bl.a. vekt på at selv om poker er et spill hvor tilfeldigheter har betydning, kan tilfeldighetene reduseres sterkt gjennom spillerens kunnskap og snarrådighet.).

Spilling som drives målrettet og er av et visst omfang kan også ha innvirkning på utfallet. Dette gjelder uavhengig av spillerens ferdigheter. I skatteklagenemndsavgjørelsene SKNS1-2019-42 og SKNA-2022-149, som gjaldt sportsbetting, kom nemnda til at aktivitetens intensitet og omfang tilsa at gevinstene ikke var tilfeldige. Det var innslag av tilfeldigheter, men da i forhold til når gevinsten inntraff.

Det må foretas en konkret vurdering i den enkelte sak av om omfanget av spillingen er av en slik karakter at skatteplikten skal vurderes etter reglene om tilfeldige gevinster etter sktl. § 5‑50, eller om den skal vurderes etter reglene om virksomhet. I praksis innebærer dette at det må foretas en helhetlig analyse av omfanget og intensiteten av spillingen. Momenter det kan være relevant å se hen til i en slik helhetsvurdering kan være innsats og gevinster (spillhistorikk), innskudd- og uttak på spillkonto, hyppighet av spillingen, om det er lagt ned en målrettet innsats, om aktiviteten er/fremstår bevisst og over hvor lang tid spillingen har foregått.

Se også SKD 3. juli 2023 i Utv. 2023/1211.

Gevinst ved lykkespill mv. hvor kunnskap, ferdigheter, snarrådighet mv. ikke har innvirkning på utfallet, anses som utgangspunkt som tilfeldig gevinst etter sktl. § 5‑50 første ledd. Når slike spill spilles i stor skala, er ikke lenger det samme elementet av tilfeldighet til stede. I slike tilfeller faller gevinsten utenfor sktl. § 5‑50 første ledd, se avgjørelse av Skatteklagenemnda, SKNS1-2020-160. Inntekten anses da som skattefri inntekt.

Det må vurderes konkret om omfanget og varigheten av spillingen er av en slik karakter at gevinstene ikke kan anses som tilfeldige. Momenter det kan være relevant å se hen til i en slik vurdering vil være innsats og gevinster (spillhistorikk), innskudd- og uttak på spillkonto, hyppighet av spillingen og over hvor lang tid spillingen har foregått.

Se også SKD 3. juli 2023 i Utv. 2023/1211

Reglene om tilfeldige gevinster/inntekter etter sktl. § 5‑50 første ledd gjelder ikke når gevinsten/inntekten må anses vunnet ved arbeid/virksomhet, fordi den har nær sammenheng med mottakerens utdanning, arbeid eller virksomhet. Gevinsten/inntekten vil da være skattepliktig etter sktl. § 5‑1 første ledd.

Som fordel vunnet ved arbeid eller virksomhet anses f.eks. honorarer og andre vederlag for å delta i reportasjer, programmer, tilstelninger mv. Gevinst fra offentlig tilgjengelig tiltak arrangert av massemedia er skattefri etter sktl. § 5‑50 annet ledd bokstav c, men ikke hvis gevinsten har nær sammenheng med skattyters arbeid eller virksomhet, se T-6-2 Tilfeldige gevinster som er skattefrie uavhengig av beløpsgrense.

Gevinster som hovedsakelig oppnås som et resultat av den enkeltes kunnskap, ferdigheter, snarrådighet mv. faller utenfor sktl. § 5‑50. Hvis slike inntekter ikke kan anses som skattepliktig arbeidsinntekt eller virksomhetsinntekt, anses de som skattefrie, se T-6-3.3.1 Inntekter/gevinster som hovedsakelig oppnås på grunnlag av kunnskap, ferdigheter, snarrådighet mv.. Gevinst ved lykkespill, se T-6-3.3.3 Særlig om lykkespill mv., kan imidlertid ikke anses som virksomhetsinntekt.

Arbeidsinntekt kan være skattefri etter andre bestemmelser. Om skattefrihet for arbeidsvederlag som ikke er lønnsopplysningspliktig, se sktl. § 5‑15 første ledd bokstav i. Om skattefrihet for erkjentlighetsgaver med verdi opp til kr 500 for enkeltstående arbeidsprestasjon, og om skattefrihet for gaver i arbeidsforhold, se emnet G-1 Gaver og tilskudd i arbeidsforhold mv..

Dusør i tilfeller der det utloves en økonomisk påskjønnelse for informasjon som bidrar til oppklaring av en sak der det antas å foreligge et straffbart forhold, typisk i samråd med politiet, vil ikke være skattepliktig etter sktl. § 5‑50 første ledd, se Finansministerens brev til Stortinget 28. august 2012 (svar på spørsmål nr. 1770). Dusøren vil likevel kunne være skattepliktig som vederlag for arbeid eller virksomhet på grunn av tilknytning til mottakers utdanning, arbeid eller virksomhet.

Inntekter fra deltakelse i pyramidespill kan være skattepliktig som tilfeldig inntekt etter sktl. § 5‑50. Slik inntekt kan også være skattepliktig som

• fordel vunnet ved virksomhet, se sktl. § 5‑1 første ledd, jf. § 5‑30 og § 5‑31
• fordel vunnet ved arbeid, se sktl. § 5‑1 første ledd, jf. § 5‑10 til § 5‑15
• fordel vunnet ved kapital, se sktl. § 5‑1 første ledd, jf. § 5‑20 og § 5‑21
• gevinst ved realisasjon av formuesobjekt, se sktl. § 5‑1 annet ledd og § 5‑30 annet ledd, jf. kap. 9. Se også blant annet emnet A-5 Aksjer – realisasjon

Hjemmel for skattlegging må vurderes konkret for den enkelte skattyter og for den enkelte inntekt. Om ulike skattespørsmål i forbindelse med deltakelse i T5PC og WGI, se SKD 13. april 2005 i Utv. 2005/843 og SKD 7. oktober 2004 i Utv. 2005/838.

Gevinst ved salg av domenenavn (internettadresse) anses ikke som tilfeldig gevinst. Slik gevinst er skattepliktig etter sktl. § 5‑1, jf. § 9‑2 første ledd bokstav e, eventuelt som fordel vunnet ved virksomhet.

Inntekt ved salg av hage- og naturprodukter faller utenfor sktl. § 5‑50. Bruttoinntekt ved slikt salg opptil kr 10 000 er skattefri, forutsatt at aktiviteten ikke er utøvet i virksomhet, jf. FSFIN § 5‑15‑6.

Når en tilfeldig inntekt/gevinst er skattepliktig etter sktl. § 5‑50 første ledd, gis det bare fradrag for dokumenterte kostnader (innsats) som er direkte knyttet til den skattepliktige inntekten/gevinsten i det enkelte spill. Om hva som er ett spill, se T-6-3.2 Nærmere om beløpsgrensen. Se likevel T-6-3.5 Lempning av skatt på tilfeldig gevinst ved spill o.l. etter sktl. § 5‑50 om lempning av skatten hvor skattyter har deltatt i flere spill og bare hatt gevinst i enkelte spill.

Hvis gevinsten/inntekten anses som en arbeids-/virksomhetsinntekt, se T-6-3.3.4 Fordel vunnet ved arbeid eller virksomhet, gis det fradrag etter sktl. § 6‑1 for kostnader til å erverve, vedlikeholde eller sikre den skattepliktige inntekten. Fradrag for kostnader knyttet til arbeidsinntekt vil normalt inngå i minstefradraget.

Om avskjæring av fradragsrett etter sktl. § 6‑51 ved kontant betaling på kr 10 000 eller mer, se emnet K-4 Kostnader – allment om fradrag, K-4-6 Betaling via bank som vilkår for fradragsrett.

Skattlegging av gevinster fra aktivitet som faller inn under sktl. § 5‑50 første ledd kan i noen tilfeller gi urimelig stor fastsatt skatt i forhold til samlet netto gevinst gjennom inntektsåret. Dette skyldes at det ved gevinstberegningen bare gis fradrag for de kostnadene (innsatsen) som knytter seg til de konkrete skattepliktige gevinstene i de enkelte spill, ikke kostnader til aktiviteten for øvrig. se T-6-3.4 Fradragsrett. I slike tilfeller kan nettogevinsten, når en ser alle gevinster og kostnader knyttet til disse under ett, bli vesentlig lavere enn den skattepliktige gevinsten slik den fastsettes etter sktl. § 5‑50 første ledd. Det er heller ikke uvanlig at skattyters netto resultat av den samlede aktiviteten etter sktl. § 5‑50 første ledd går med underskudd ett år selv om skattyter mottar store skattepliktige enkeltgevinster samme året.

Når det av særlige grunner knyttet til fastsettingen av skatten virker særlig urimelig å fastholde hele kravet, kan skattyter, etter at skattefastsettingen er foretatt, søke skattekontoret om lempning av skatten på gevinsten, se sktfvl. § 9‑9.

Sktfvl. § 9‑9 kan gi grunnlag for lempning av skatt på tilfeldige gevinster etter sktl. § 5‑50 første ledd, jf. SKD 8. januar 2016 i Utv. 2015/2303. Lempning forutsetter at saken er godt opplyst og dokumentert, og skattekontoret kan sette som vilkår for lempning at skattyter gir kontoret innsyn i spillhistorikken på skattyters konti hos spilltilbyderne.

Ved lempningen skal

• nettoinntekten beregnes slik at samtlige tilfeldige gevinster etter sktl. § 5‑50 første ledd tas med, herunder gevinster på inntil kr 10 000. Det skal gis fradrag for kostnader i form av innsats, også for spill som ikke har gitt gevinst
• skatten lempes ved at den settes ned med differansen mellom fastsatt skatt på skattepliktige gevinster etter sktl. § 5‑50 første ledd og beregnet skatt på netto gevinster (nettoinntekten)
• det ikke tas hensyn til gevinst ved spill som er skattefri etter sktl. § 5‑50 annet ledd og innsats knyttet til slike gevinster
• hvert år vurderes for seg. Dette gjelder selv om skattesaken kommer opp ved kontroll som omfatter flere inntektsår
• Underskudd som fremkommer ved at netto resultat av tilfeldige gevinster gir tap, kan ikke fradras i annen alminnelig inntekt. Slikt underskudd kan heller ikke fremføres mot positive tilfeldige gevinster senere år