Håndbok fra Skattedirektoratet
Skatte-ABC

Aksjonær bosatt/hjemmehørende i utlandet er i utgangspunktet skattepliktig til Norge (kildeskattepliktig) for utbytte. når utbyttet er utdelt fra aksjeselskap hjemmehørende i Norge, se sktl. § 2‑3 første ledd bokstav c, jf. § 10‑13 første ledd. Skatteplikten gjelder også for

• eier av egenkapitalbevis i norsk sparebank, se sktl. § 2‑3 første ledd bokstav c jf. § 10‑13 og § 10‑10 annet ledd
• innehaver av aksjesparekonto jf. sktl. § 10‑13 første ledd annet punktum
• andelshaver i verdipapirfond, jf. sktl. § 10‑10 første ledd første punktum
• skattyter som mottar utbyttekompensasjon etter avtale om verdipapirlån, jf. sktl. § 10‑10 første ledd annet punktum

Plikten til å svare kildeskatt gjelder som utgangspunkt både for fysiske personer og selskaper mv. For aksjeselskaper mv. er det imidlertid omfattende unntak fra plikten til å svare kildeskatt av utbytte (fritaksmetoden), jf. sktl. § 2‑38, se emnet F-32 Fritaksmetoden.

Selskaper og innretninger hjemmehørende i utlandet har som utgangspunkt plikt til å svare kildeskatt av aksjeutbytte mv. Selskaper hjemmehørende i Norge omfattes ikke av kildeskatteplikten. Selskaper mv. anses ikke hjemmehørende i Norge etter norsk internrett hvis de etter skatteavtale er hjemmehørende i en annen stat, jf. sktl. § 2‑2 åttende ledd.

Selskaper mv. som er hjemmehørende på Svalbard anses ikke hjemmehørende i utlandet ved anvendelsen av reglene om kildeskatt, jf. sktl. § 2‑35 annet ledd bokstav a annet punktum.

Utenlandske selskaper og innretninger er omfattet av fritaksmetoden som subjekt, dersom selskapet tilsvarer et norsk selskap mv. som faller inn under fritaksmetoden, jf. sktl. § 2‑38 første ledd bokstav i. I tillegg må selskapet være reelt etablert og drive reell økonomisk aktivitet i et EØS-land, på tilsvarende vilkår som fastsatt i sktl. § 10‑64 bokstav b, jf. sktl. § 2‑38 femte ledd. Dette innebærer at selskapet etter norsk intern rett er fritatt for skatteplikt (kildeskatt) for lovlig utdelt utbytte på aksjer i selskaper mv. hjemmehørende i Norge, jf. sktl. § 2‑38 annet ledd bokstav a. Om fritaksmetoden for selskaper hjemmehørende i EØS, se emnet F-32 Fritaksmetoden, F-32-2.3 Fritak for kildeskatt etter sktl. § 10‑13 for selskaper hjemmehørende i annet EØS-land.

Om endring av skattegrunnlaget og om refusjon ved for mye trukket kildeskatt, se U-13-6 Tilbakebetaling av for mye trukket kildeskatt.

Hvis aksjonæren er et utenlandsk selskap med deltakerfastsetting, anses aksjeutbyttet mottatt av de bakenforliggende deltakerne. Det skal svares kildeskatt av den forholdsmessige delen av utbyttet som skal tilordnes kildeskattepliktige deltakere. Om utbytte mottatt av et selskap med deltakerfastsetting som er selskapsrettslig etablert i et EØS-land, men som anses som et eget skattesubjekt etter norsk rett (hybridselskap), se emnet F-32 Fritaksmetoden, F-32-2.3 Fritak for kildeskatt etter sktl. § 10‑13 for selskaper hjemmehørende i annet EØS-land.

Skattesatsen fastsettes årlig i Stortingets skattevedtak og er fastsatt til 25 % regnet av utbetalt utbytte, jf. SSV § 3‑5 tredje ledd. Denne satsen skal alltid brukes av det utdelende selskap når det ikke er kjent for selskapet at den utenlandske aksjonæren omfattes av f.eks. fritaksmetoden eller av en skatteavtale som gir ham rett til en lavere kildeskattesats.

Er det inngått skatteavtale med det landet hvor aksjonæren, dvs. den virkelige rettighetshaver, er hjemmehørende/bosatt, skal norsk kildeskatt på utbytte til den utenlandske aksjonæren normalt svares etter den sats som er angitt i avtalen. Det er en forutsetning at den som mottar utbyttet både er omfattet av en skatteavtale og anses som den virkelige rettighetshaver etter skatteavtalen (beneficial owner).

Kildeskattesatsen i skatteavtalene er vanligvis 15 %, se nedenfor. I mange avtaler er satsen lavere når mottakeren er et selskap som eier over en viss prosent av selskapets kapital. Kravet til eierandel varierer, men er vanligvis 25 %. I enkelte avtaler er kravet til eierandel begrenset til 10 %. For selskaper hjemmehørende i en EØS-stat, vil det i disse tilfellene ofte være fritak for kildeskatt etter fritaksmetoden, se sktl. § 2‑38 og emnet F-32 Fritaksmetoden.

Avtalene har som regel særskilte regler som medfører at avtalens kildeskattebestemmelser ikke gjelder når utbyttet mottas gjennom et fast driftssted i Norge.

For aksjonærer som er hjemmehørende/bosatt i et EØS-land vil satsene bl.a. ha betydning for utbytte til fysiske personer.

For en oversikt over kildeskattesatsene i skatteavtalene som Norge har inngått, se Kildesatser - regjeringen.no .

Aksjeselskap, allmennaksjeselskap mv. som utbetaler utbytte mv. som omfattes av kildeskatteplikten etter sktl. § 10‑13, plikter å trekke kildeskatt av slikt utbytte, jf. sktbl. § 5‑4a første ledd første punktum. Tilsvarende gjelder for tilbyder av aksjesparekonto ved uttak fra aksjesparekonto som er skattepliktig etter sktl. § 10‑13, jf. sktbl. § 5‑4a første ledd annet punktum.

Innlåner av verdipapirer som etter avtale betaler utbyttekompensasjon som nevnt i § 10‑11 tredje ledd til kontraktsmotpart i utlandet, plikter å foreta trekke kildeskatt av slik kompensasjon, jf. sktbl. § 5‑4a andre ledd. Særlig om kildeskatt på utbyttekompensasjon, se emnet V-7 Verdipapirlån og realisasjon av lånte verdipapirer (dekket shortsalg), V-7-10.2.2 Kildeskatt i Norge på utbytte/utbyttekompensasjon for utbytte fra norsk selskap til utlåner bosatt/hjemmehørende i utlandet.

Det tas ved trekket ikke hensyn til fradrag for skjerming etter sktl. § 10‑12, jf. sktbl. § 5‑4a første ledd tredje punktum.

Grunnlaget for kildeskatten fastsettes og kildeskatten beregnes ved utdelende selskaps innsendelse av melding om trekk, jf. sktfvl. § 9‑1 tredje ledd og § 9‑2 annet ledd, jf. § 8‑8 tredje ledd.

Ved utdeling til utenlandsk selskap med deltakerfastsetting (dvs. et selskap som ikke er eget skattesubjekt) vil det være deltakernes skattemessige status som avgjør hva selskapet plikter å trekke. Dette har sammenheng med at selskapet med deltakerfastsetting skattemessig ikke anses som eier til utbyttet. Det vil derfor være den enkelte deltakers andel av utbyttet man tar stilling til ved trekk. Om deltakernes identitet eller den enkelte deltakers andel av utbyttet er ukjent, skal det trekkes 25 % kildeskatt på utbytte, jf. skattebetalingsforskriften § 5‑10a-1 første ledd.

Når en deltaker i et selskap med deltakerfastsetting er trukket for mye kildeskatt, kan den fastsatte kildeskatten endres gjennom endringsmelding fra det utdelende selskap, jf. sktfvl. § 9‑5, eller ved søknad om refusjon fra skattyter selv, jf. sktfvl. § 9‑6. Nærmere om gjeldende frister, se U-13-6 Tilbakebetaling av for mye trukket kildeskatt.

Når en utenlandsk aksjonær har krav på en lavere skattesats enn det som er trukket, kan den fastsatte kildeskatten enten endres gjennom endringsmelding fra det utdelende selskap, jf. sktfvl. § 9‑5, eller ved søknad om refusjon fra skattyter selv, jf. sktfvl. § 9‑6. Se for øvrig skatteforvaltingshåndboken, kommentarene til sktfvl. § 9‑5 og § 9‑6.

Det kan kreves tilbakebetaling av for mye betalt kildeskatt når det er trukket

• mer kildeskatt enn det som følger av satsen i skatteavtalen, se ovenfor
• kildeskatt på utbytte som er skattefritt etter sktl. § 2‑38 første ledd (fritaksmetoden)
• kildeskatt på utbytte til en fysisk person bosatt i en EØS-stat og kildeskatt med 25 % på skattepliktig utbytte etter skjerming er lavere enn kildeskatten etter skatteavtalen
• kildeskatt på utbytte til internasjonale organisasjoner mv. som ikke er skattepliktige i Norge

Ved endring av beregnet skatt gjennom endringsmelding fra utdelende selskap, må endringsmeldingen ha kommet frem til skattemyndighetene innen tre måneder etter leveringsfristen for meldingen om trekk, men likevel senest 31. desember i året da utbyttet ble utbetalt eller det tidligere tidspunktet da det oppsto adgang for den utenlandske aksjonæren til å få utbyttet utbetalt, jf. sktfvl. § 9‑5 første ledd annet punktum. Endringsmeldingen må inneholde en oversikt over de aksjonærer som endret skattetrekk gjelder, jf. skatteforvaltningsforskriften § 9‑5‑1.

Ved søknad fra den utenlandske aksjonæren om refusjon av for mye beregnet kildeskatt, er fristen for å fremsette slik søknad fem år regnet fra utgangen av året da fristen for fastsetting av grunnlaget og beregning av kildeskatten ved trekk løp ut, jf. sktfvl. § 9‑6 annet ledd annet punktum. Søknaden kan ikke fremmes før etter utløpet av den perioden det utdelende selskap har endringsadgang etter sktfvl. § 9‑5, jf. sktfvl. § 9‑6 annet ledd siste punktum. Søknad om refusjon av kildeskatt på aksjeutbytte etter sktfvl. § 9‑6 må inneholde opplysninger og dokumentasjon som godtgjør at skatten skal være lavere enn skattetrekket, jf. skatteforvaltningsforskriften § 9‑6‑1.

Det er en sentral ordning for tilbakebetaling av kildeskatt.

Fysiske personer som er skattemessig bosatt i annen EØS-stat, har krav på fradrag for skjerming etter sktl. § 10‑13 annet ledd. Når trukket kildeskatt er høyere enn den skatten som skal betales på utbyttet etter skjerming, kan skattyter søke om refusjon av for mye betalt kildeskatt, jf. sktl. § 10‑13 annet ledd og sktfvl. § 9‑6. Se nærmere om frister mv. i U-13-6.1 Generelt om tilbakebetaling av for mye trukket kildeskatt.

Den skatten som aksjonæren skal betale er den laveste av

• kildeskatt etter den sats som følger av skatteavtalen med aksjonærens bostedsstat, og
• kildeskatt med 25 % av skattepliktig utbytte etter skjerming, jf. SSV § 3‑5 tredje ledd

Dersom skjermingen overstiger årets utbytte, kan ubenyttet skjerming fremføres til fradrag i senere års utbytte på samme aksje, jf. sktl. § 10‑12 første ledd fjerde punktum. Krever ikke skattyter tilbakebetaling av for mye betalt kildeskatt på grunnlag av retten til skjerming, faller skjerming som ikke overstiger årets utbytte bort. Det samme gjelder hvis skjerming ikke påberopes som følge av at kildeskatten etter skatteavtalen er lavere enn skatt beregnet på utbyttet etter fradrag for skjerming.

Eksempel

Eksempel

En svensk personlig aksjonær eier aksjer i et norsk selskap. Aksjonæren får brutto utbytte på 100. Skjermingen for disse aksjene utgjør 8. Selskapet trekker kildeskatt med 15 % av bruttobeløpet, slik at aksjonæren får utbetalt 85 fra selskapet. Skattepliktig utbytte etter fradrag for skjerming er 92, og 25 % skatt av dette beløp er 23. Siden kildeskatt er begrenset til 15 % av brutto utbytte etter skatteavtalen, utgjør ikke trukket kildeskatt et høyere beløp enn det skattepliktig kan påberope seg. Aksjonæren har dermed ikke krav på noen tilbakebetaling av kildeskatt. Skjermingen faller da bort, og kan ikke fremføres til senere år.

Hvis eksemplet endres, slik at skjermingen i stedet er 50, utgjør kildeskatten iht. SSV § 3‑5 tredje ledd 12,5 (brutto utbytte minus skjermingsfradrag multiplisert med kildeskattesatsen på 25 %). Dette beløpet er lavere enn det beløpet som er trukket etter skatteavtalen (15) og skattyter kan dermed etter søknad få tilbakebetalt 2,5. Hele skjermingen er da utnyttet. Om beløpet ikke kreves tilbakebetalt, faller det ubenyttede skjermingsfradraget på 2,5 bort for senere år.