Håndbok fra Skattedirektoratet
Skatte-ABC

Personer bosatt og selskaper mv. hjemmehørende i Norge har skatteplikt for inntekt og fradragsrett for underskudd knyttet til fast eiendom i utlandet, jf. sktl. § 2‑1 niende ledd og § 2‑2 sjette ledd.

Når inntekt av fast eiendom i utlandet skal skattlegges i Norge, skal inntekten fastsettes etter norske regler. Reglene om fritaksbehandling gjelder fullt ut for boliger i utlandet, på samme måte som for boliger som ligger i Norge.

Personer bosatt og selskaper mv. hjemmehørende i utlandet er skattepliktige hit for inntekt av fast eiendom i Norge, jf. sktl. § 2‑3 første ledd bokstav a. Om fradrag for gjeldsrenter, se emnet U-9 Utland – formue, gjeld og gjeldsrenter, U-9-5.2 Bosatt/hjemmehørende i utlandet. Om fradrag for kostnader, se U-12-9.2 Bosatt/hjemmehørende i utlandet.

Inntekt av fast eiendom kan etter skatteavtalene vanligvis skattlegges i det landet hvor eiendommen ligger, se f.eks. NSA art. 6.

Når skattyter som er bosatt/hjemmehørende i Norge har inntekt av fast eiendom i utlandet som etter skatteavtalen kan skattlegges der, skal inntekten også skattlegges i Norge når skatteavtalen anvender kreditmetoden for å unngå dobbeltbeskatning. Om unngåelse av dobbeltbeskatning etter kreditmetoden, se emnet U-20 Utland – unngåelse av dobbeltbeskatning, U-20-4 Kreditmetoden, allment. Når skatteavtalen anvender fordelingsmetoden (unntaksmetoden) for å unngå dobbeltbeskatning, skal inntekten ikke skattlegges i Norge.

Reglene i skatteavtalene om skattlegging av inntekt av fast eiendom og løsøre er ofte forskjellige. Det kan derfor være nødvendig å trekke grensen mellom fast eiendom og løsøre. Noen skatteavtaler har en opplisting av hva som skal regnes med til fast eiendom. Gir ikke denne opplistingen svar på spørsmålet, skal uttrykket «fast eiendom» defineres overensstemmende med gjeldende skattelovgivning i den stat hvor eiendommen ligger. Se f.eks. skatteavtalen med Tyskland, art. 6 nr. 2.

Personer bosatt og selskaper mv. hjemmehørende i Norge, har etter intern rett skatteplikt for gevinst og fradragsrett for tap ved realisasjon av fast eiendom i utlandet, jf. sktl. § 2‑1 niende ledd og § 2‑2 sjette ledd. Skattepliktig gevinst og fradragsberettiget tap skal fastsettes etter norske regler. For eksempel skal gevinst ved salg av bolig/fritidseiendom i utlandet ikke skattlegges dersom de ordinære vilkårene om eier- og brukstid er oppfylt. Tilsvarende skal det ikke gis fradrag for tap i et slikt tilfelle.

Personer bosatt og selskaper mv. hjemmehørende i utlandet, er skattepliktige hit for gevinst og har fradragsrett for tap ved realisasjon av fast eiendom i Norge, jf. sktl. § 2‑3 første ledd bokstav a. Skattepliktig gevinst og fradragsberettiget tap skal fastsettes etter norske regler.

Inngangsverdien fastsettes med utgangspunkt i kostprisen ved ervervet. Om fastsetting av inngangsverdi, se emnet I-3 Inngangsverdi.

Hovedregelen etter skatteavtalene er at gevinst ved realisasjon av fast eiendom kan skattlegges i den stat der eiendommen ligger, se f.eks. NSA art. 13 nr. 1.

Anvender skatteavtalen kreditmetoden for å unngå dobbeltbeskatning, skal gevinst som skattyter bosatt/hjemmehørende i Norge har ved realisasjon av fast eiendom i utlandet, og som etter skatteavtalen kan skattlegges der, også skattlegges i Norge. Om unngåelse av dobbeltbeskatning etter kreditmetoden, se emnet U-20 Utland – unngåelse av dobbeltbeskatning, U-20-4 Kreditmetoden, allment. Når skatteavtalen anvender fordelingsmetoden (unntaksmetoden) for å unngå dobbeltbeskatning, skal gevinsten ikke skattlegges i Norge.

Eksempel

Eksempel

Skattyter er bosatt i Norge etter internrett og skatteavtale og selger en fritidseiendom i Sverige som han har eid i tre år. Gevinsten er skattepliktig i Norge etter intern rett og etter skatteavtale. Skattepliktig gevinst fastsettes etter norske regler. Det kan gis kreditfradrag for den skatt som er betalt på salgsgevinsten i Sverige. Et eventuelt tap fastsatt etter norske regler, vil være fradragsberettiget i Norge.

Personer bosatt og selskaper mv. hjemmehørende i Norge, er skattepliktige hit for inntekt, herunder gevinst, av løsøre som befinner seg i utlandet etter de samme regler og unntak som gjelder for løsøre som befinner seg i Norge, jf. sktl. § 2‑1 niende ledd og § 2‑2 sjette ledd.

Personer bosatt og selskaper mv. hjemmehørende i utlandet er skattepliktig hit for eventuell inntekt som er skattepliktig etter norsk intern rett, herunder leieinntekter og gevinst ved realisasjon av løsøre som personen eier eller rår over i Norge, jf. sktl. § 2‑3 første ledd bokstav a. Løsøre omfatter alle fysiske gjenstander, herunder varer, men ikke bankinnskudd, pantobligasjoner, aksjer og andre verdipapirer. For at inntekten skal utløse skatteplikt, må skattyter ha enkelte juridiske eller faktiske rettigheter knyttet til løsøregjenstanden mens den befinner seg i Norge. Inntekt ved utleie på såkalte «dry leasing vilkår» til leietaker i Norge, dvs. helt passiv utleie uten at eieren har noen forpliktelser knyttet til den virksomheten som utleieobjektet benyttes i, anses ikke tilstrekkelig til å utløse skatteplikt for den utenlandske eieren, se FIN 29. februar 2012 i Utv. 2012/275.

Om et tilfelle hvor varepartier beregnet for videresalg var oppbevart på et tollager i Norge og utløste skatteplikt etter sktl. § 2‑3 første ledd bokstav a, se SKD 24. oktober 2019.

Om kildeskatt på vederlag til selskap mv. hjemmehørende i lavskatteland for bruk av eller retten til å bruke skip, fartøy, rigger mv., fly og helikopter (leiebetalinger), se emnet U-16 Utland – kildeskatt på royalty og leiebetalinger.

Hovedregelen etter skatteavtalene er at gevinst ved realisasjon av løsøre bare kan skattlegges i eierens bostedsstat, se NSA art. 13 nr. 6.

Gevinst ved realisasjon av løsøre som utgjør driftsmiddel knyttet til et fast driftssted for et foretak, og av løsøre knyttet til et fast sted som tjener utøvelsen av et fritt yrke, kan etter NSA art. 13 nr. 3 også skattlegges i den stat hvor det faste driftsstedet eller det faste stedet befinner seg.

Anvender skatteavtalen kreditmetoden for å unngå dobbeltbeskatning, skal gevinst som skattyter bosatt/hjemmehørende i Norge har ved realisasjon av løsøre i utlandet, og som etter skatteavtale kan skattlegges der, også skattlegges i Norge. Om unngåelse av dobbeltbeskatning etter kreditmetoden, se emnet U-20 Utland – unngåelse av dobbeltbeskatning, U-20-4 Kreditmetoden, allment. Når skatteavtalen anvender fordelingsmetoden (unntaksmetoden) for å unngå dobbeltbeskatning, skal gevinsten ikke skattlegges i Norge.

Skatteavtalene har normalt ingen egne bestemmelser om skattlegging av avkastning av løsøre. Slik inntekt omfattes av avtalens bestemmelse om annen inntekt, jf. NSA art. 22 nr. 1, som sier at annen inntekt enn de inntekter som omhandles av avtalens øvrige bestemmelser bare skal skattlegges i bostedslandet.

Reglene i skatteavtalene om skattlegging av inntekt av fast eiendom og løsøre er ofte forskjellige, og det kan derfor være nødvendig å trekke grensen mellom fast eiendom og løsøre. Noen skatteavtaler gir en nærmere opplisting av hva som skal regnes med til fast eiendom. Løser ikke denne opplistingen spørsmålet, skal uttrykket fast eiendom defineres overensstemmende med gjeldende skattelovgivning i den stat hvor eiendommen ligger, se f.eks. skatteavtalen med Tyskland art. 6 annet ledd.

Person bosatt og selskap mv. hjemmehørende i Norge er skattepliktig hit for renteinntekter opptjent i utlandet, jf. sktl. § 2‑1 niende ledd og § 2‑2 sjette ledd.

Norsk intern rett gir i utgangspunktet ikke hjemmel for å skattlegge utenlandsk kreditor for renter fra norsk debitor, herunder renter av innskudd i norsk bank. Tilsvarende gjelder for den delen av en utdeling fra verdipapirfond som etter sktl. § 10‑20 første ledd annet punktum skal behandles som renter, jf. sktl. § 10‑13 første ledd siste punktum. Om kildeskatt på renter som upersonlig skattyter betaler til nærstående selskap mv. som er hjemmehørende i lavskatteland, jf. sktl. § 10‑80, se emnet U-15 Utland – kildeskatt på renter.

Er kravet knyttet til virksomhet i Norge som en utlending driver eller er deltaker i, vil renter knyttet til dette kravet være skattepliktig som en del av den virksomhetsinntekten som skal skattlegges i Norge etter reglene om begrenset skatteplikt, sktl. § 2‑3 første ledd bokstav b, se emnet U-23 Utland – virksomhet, U-23-1.1.2 Bosatt/hjemmehørende i utlandet - generelt. Tilsvarende gjelder for rentedelen ved en utdeling fra verdipapirfond hvor fondsandelen knytter seg til en slik virksomhet, se U-12-5.2.1 Generelt. Pantobligasjoner eller andre rentebærende verdipapirer regnes ikke som løsøre etter sktl. § 2‑3 første ledd bokstav a.

Renteinntekter kan også skattlegges når skattyter krever fradrag for gjeldsrenter etter sktl. § 6‑71 annet ledd, jf. sktl. § 2‑3 tredje ledd.

Om fradrag for gjeld og gjeldsrenter, se emnet U-9 Utland – formue, gjeld og gjeldsrenter, U-9-5.2 Bosatt/hjemmehørende i utlandet.

I en del skatteavtaler er retten til å skattlegge renteinntekter fordelt mellom kildestaten og bostedsstaten. Kildestaten gis rett til å skattlegge rentene med en viss prosent av bruttobeløpet. Når en skattyter som er bosatt/hjemmehørende i Norge har renteinntekter fra utlandet som etter skatteavtalen kan skattlegges i kildestaten, skal inntekten også skattlegges i Norge dersom skatteavtalen anvender kreditmetoden for å unngå dobbeltbeskatning. I Norge kan det da kreves kreditfradrag for skatt som dokumenteres betalt i utlandet og som ligger innenfor rammen av satsene i den aktuelle skatteavtale. Se f.eks. avtalene med Belgia, Brasil, Canada, Israel, Japan og Tyrkia.

Enkelte avtaler gir kildestaten hele beskatningsretten. Motsatt er det en rekke avtaler som tillegger bostedsstaten hele beskatningsretten, se f.eks. NSA art. 11 nr. 1.

Har en stat etter sin interne lovgivning gått bort fra å kildebeskatte renteinntekter uten tidsbegrensning, kommer tax sparing-bestemmelsen (i de skatteavtaler som inneholder en slik bestemmelse) ikke til anvendelse. Tax sparing innebærer at det skal gis kreditfradrag i bostedsstaten, selv om inntekten ikke er skattlagt i kildestaten. Renteinntektene kan derved skattlegges fullt ut i Norge, se FIN 4. mai 2007 i Utv. 2007/1034 om artikkel 24 nr. 1 e) i den tidligere skatteavtalen med Malta.

Om kildeskattesatsen på renteinntekter fra Chile, se brev fra FIN til SKD 26.1.2018.

Noen skatteavtaler har regler som medfører at avtalens bestemmelser om skattlegging i bostedsstaten ikke gjelder når renteinntekten mottas gjennom et fast driftssted/fast sted i utbetalingslandet, se NSA art. 11 nr. 2. Renteinntekten blir da ansett som en del av inntekten av virksomheten ved det faste driftsstedet. Om når det er interessefellesskap mellom debitor og kreditor, se NSA art. 11 nr. 4.

For skattyter bosatt i Norge er royaltyinntekter opptjent i utlandet skattepliktig her, jf. sktl. § 2‑1 niende ledd og § 2‑2 sjette ledd.

Etter norsk intern rett er det i utgangspunktet ikke hjemmel for å skattlegge en utenlandsk skattyter for royaltyinntekter fra kilder i Norge. Etter sktl. § 10‑81 er det imidlertid kildeskatt på vederlag for bruk av eller retten til å bruke immaterielle rettigheter (royalty). Reglene gjelder bare hvor den som mottar royalty eller leiebetaling (kreditor) er hjemmehørende i et lavskatteland. Den som betaler må være en upersonlig skattyter og være nærstående med kreditor. Om disse reglene, se emnet U-16 Utland – kildeskatt på royalty og leiebetalinger.

Er kravet knyttet til virksomhet i Norge som utlendingen driver eller er deltaker i, vil royalty være skattepliktig som en del av den virksomhetsinntekten som skal skattlegges i Norge etter reglene om begrenset skatteplikt, jf. sktl. § 2‑3 første ledd bokstav b, se emnet U-23 Utland – virksomhet, U-23-1.1.2 Bosatt/hjemmehørende i utlandet - generelt. I slike tilfeller gjelder ikke reglene om kildeskatt, jf. sktl. § 10‑81 annet ledd bokstav b.

De fleste skatteavtaler bestemmer at royaltyinntekt bare skal skattlegges i bostedsstaten, for eksempel NSA art. 12 nr. 1. Etter noen avtaler skal beskatningsretten deles. Det gjelder f.eks. avtalene med Tyrkia og Brasil. Dersom skattyter mottar royaltyinntekt fra utlandet, og Norge er bostedsstat, skal det i disse tilfellene gis et kreditfradrag i norsk skatt innenfor rammen av satsene i den aktuelle skatteavtale.

Om kildeskattesatsen på royalty fra Chile, se brev fra FIN til SKD 26.1.2018.

Om bortfall av kildeskatt på royalty i skatteavtalen mellom Norge og Estland, se brev fra FIN til SKD 26.1.2018. Om bortfall av kildeskatt på royalty i skatteavtalen mellom Norge og Litauen, se brev fra FIN til SKD 7. desember 2019.

Skatteavtalenes bestemmelser om kildeskatt har ingen betydning for norsk skattlegging av royalty.

I noen avtaler er det tatt inn særskilte regler som medfører at avtalens bestemmelser om skattlegging i bostedsstaten ikke gjelder når royaltyinntekten mottas gjennom et fast driftssted/fast sted i utbetalingslandet, se NSA art. 12 nr. 2. I slike tilfeller vil royaltyinntekten bli ansett som en del av inntekten av virksomheten ved det faste driftsstedet. Om når det er interessefellesskap mellom debitor og kreditor, se NSA art. 12 nr. 4.

Norsk aksjonær er i utgangspunktet skattepliktig for utbytte fra utenlandsk aksjeselskap, jf. sktl. § 2‑1 niende ledd og sktl. § 2‑2 sjette ledd. Om hva som er utbytte mv., se emnet A-6 Aksjer – utbytte. For aksjeselskaper mv. er det etter sktl. § 2‑38 omfattende unntak fra skatteplikt for utbytte på aksjer, andel mv. når utbyttet er lovlig utdelt etter det aktuelle lands regler (fritaksmetoden), se nærmere emnet F-32 Fritaksmetoden. For aksjeutbytte som faller inn under fritaksmetoden skal det som hovedregel svares skatt av 3 % av utbyttet, jf. sktl. § 2‑38 sjette ledd. Slik inntektsføring anses som en reversering av fradrag for kostnader knyttet til skattefrie aksjeinntekter etter sktl. § 6‑24, og skal foretas selv om utbyttet er unntatt fra norsk skattlegging etter skatteavtale. Nærmere om treprosentregelen, se emnet F-32 Fritaksmetoden, F-32-4 Sjablongmessig inntektsføring av inntekter som faller inn under fritaksmetoden. Om fradragsretten etter sktl. § 6‑24, se emnet A-7 Aksjeselskap mv. – allment, A-7-7.5 Fradragsrett for kostnader knyttet til aksjer mv..

Personlig skattyter kan kreve fradrag for skjerming i utbytte fra utenlandsk aksjeselskap, på samme måte som for utbytte fra norske selskaper, se emnet A-6 Aksjer – utbytte, A-6-5 Skattlegging av utbytte som tilfaller person mv. bosatt i Norge (aksjonærmodellen).

Om unngåelse av dobbeltbeskatning, se emnet U-20 Utland – unngåelse av dobbeltbeskatning.

Har departementet gitt samtykke til skattlegging direkte hos aksjonæren for hans andel i et utenlandsk selskap, se sktl. § 2‑37 fjerde ledd, bortfaller spørsmålet om utbyttebeskatning. Om skattlegging i slike tilfeller, se U-12-7 Direkte skattlegging av aksjonær i utenlandsk selskap med fast eiendom eller anlegg i utlandet.

Om skattlegging av deltakere i NOKUS-selskaper, se emnet U-18 Utland – norsk kontrollert utenlandsk selskap (NOKUS).

Aksjonærer som er bosatt eller hjemmehørende i utlandet er i utgangspunktet skattepliktig til Norge for utbytte mv. dersom

• utbyttet er utdelt fra aksjeselskap hjemmehørende i Norge (kildeskatt), se sktl. § 2‑3 første ledd bokstav c jf. § 10‑13 første ledd, eller
• aksjen er eid som ledd i skattepliktig virksomhet i Norge (skattepliktig som alminnelig inntekt), se sktl. § 2‑3 første ledd bokstav b. Om når en aksje er eid som ledd i virksomhet (næringsaksjer), se emnet F-18 Fordringer, F-18-8.3 Tilknytning til virksomhet.

Skatteplikten gjelder på samme måte for

• utbytte som tas ut fra aksjesparekonto av kontohaver som er bosatt/hjemmehørende i utlandet, jf. sktl. § 10‑13 første ledd annet punktum
• utdeling fra verdipapirfond, men bare for den delen som ifølge sktl. § 10‑20 tredje ledd skal skattlegges som aksjeutbytte, se sktl. § 10‑10 jf. § 10‑1 og § 10‑13 første ledd siste punktum og
• renter på egenkapitalbevis fra norsk sparebank, se sktl. § 10‑10 annet ledd

Om fastsettingen av utbyttedelen ved utdeling fra verdipapirfond, se emnet V-6 Verdipapirfond, V-6-3.1.2 Utdeling til personlige andelseiere og V-6-3.2 Beregningen av aksjeandelen i forbindelse med utdelinger mv. fra fondet.

Om plikten til å svare kildeskatt, se emnet U-13 Utland – kildeskatt på aksjeutbytte.

Det skal foretas inntektsføring med 3 % av aksjeutbytte som faller innenfor fritaksmetoden for utenlandske selskaper som har begrenset skatteplikt for virksomhetsinntekt til Norge etter sktl. § 2‑3 første ledd bokstav b og som i denne virksomheten mottar utbytte fra aksjer som omfattes av fritaksmetoden, jf. sktl. § 2‑38 sjette ledd bokstav b jf. bokstav a. Om slik inntektsføring, se emnet F-32 Fritaksmetoden, F-32-4 Sjablongmessig inntektsføring av inntekter som faller inn under fritaksmetoden.

Etter de fleste skatteavtaler kan aksjeutbytte skattlegges i aksjonærens hjemland, se f.eks. NSA art. 10 nr. 1. I tillegg gis det utdelende selskaps hjemland adgang til å skattlegge utbyttet (kildeskatt), men begrenset til en viss skattesats, se emnet U-13 Utland – kildeskatt på aksjeutbytte. Om unngåelse av dobbeltbeskatning av norsk aksjonærs utbytte fra utenlandsk aksjeselskap, se emnet U-20 Utland – unngåelse av dobbeltbeskatning.

Norsk aksjonær er i utgangspunktet skattepliktig for gevinst og har fradragsrett for tap ved realisasjon av aksjer i utenlandske selskaper. Om beregning av gevinst/tap ved salg av aksjer, se emnet A-5 Aksjer – realisasjon. For aksjeselskaper mv. er det etter sktl. § 2‑38 omfattende unntak fra skatteplikt for gevinst ved realisasjon av aksjer, andel mv. (fritaksmetoden). Tilsvarende er det for slike selskaper heller ikke fradragsrett for tap ved realisasjon av aksjene, andelen mv. Fritaksmetoden gjelder også for finansielle instrumenter som har eierandel i selskap som er nevnt nedenfor som underliggende objekt. Om fritaksmetoden, se emnet F-32 Fritaksmetoden.

Om skattlegging av latente aksjegevinster mv. i forbindelse med utflytting, se emnet U-10 Utland – gevinst og tap på aksjer og andeler mv. ved utflytting.

Gevinst ved realisasjon av aksjer er som hovedregel ikke skattepliktig til Norge når aksjonæren er person bosatt/selskap hjemmehørende i utlandet.

Personer bosatt i utlandet som har aksjer eid som ledd i virksomhet som er skattepliktig til Norge, skattlegges i Norge for eventuell gevinst ved realisasjon, se sktl. § 2‑3 første ledd bokstav b, og har fradragsrett for eventuelt tap. Det samme gjelder i utgangspunktet for selskaper hjemmehørende i utlandet. For selskaper som er omfattet av fritaksmetoden, er det imidlertid omfattende unntak fra skatteplikt for gevinst/fradragsrett for tap ved realisasjon av aksjer, andel mv. i sktl. § 2‑38. Dette unntaket fra skatteplikt/fradragsrett gjelder også når selskap mv. hjemmehørende i utlandet realiserer aksjer mv. som er eid som ledd i virksomhet som er skattepliktig til Norge.

Skatteplikten etter sktl. § 2‑3 første ledd bokstav b gjelder også hvis en person bosatt i utlandet eier aksjene gjennom et ansvarlig selskap, som ledd i en virksomhet som skattlegges i Norge, se nærmere emnet U-23 Utland – virksomhet, U-23-7.1.2 Utenlandsk deltaker. Hvis det ansvarlige selskapet realiserer aksjene, skal gevinst- og tap på aksjer som omfattes av fritaksmetoden holdes utenfor inntekten til selskapet ved fastsetting av deltakernes overskudd eller underskudd på andelen, jf. sktl. § 10‑41 annet ledd. For personlige deltakere vil gevinsten bli skattlagt ved en senere utdeling etter sktl. § 10‑42.

Om hvilke selskaper som omfattes av fritaksmetoden og om hvilke aksjer unntaket gjelder for, se sktl. § 2‑38 og emnet F-32 Fritaksmetoden.

Om når aksjer anses eid som ledd i virksomhet, se emnet F-18 Fordringer, F-18-8.3 Tilknytning til virksomhet.

Om beregning av gevinst/tap ved realisasjon av aksjer, se emnet A-5 Aksjer – realisasjon.

I de fleste skatteavtaler er hovedregelen at gevinst ved realisasjon av aksjer bare skal skattlegges i aksjonærens bostedsland, se NSA art. 13 nr. 6.

Det kan imidlertid være spesialregler i de forskjellige skatteavtalene om visse typer aksjesalgsgevinster, se f.eks. skatteavtalen med USA art. 12 og FIN 20. august 2007 i Utv. 2007/1369.

Om et tilfelle hvor Høyesterett kom til at USA etter skatteavtalen hadde rett til å skattlegge en aksjegevinst, se HRD i Utv. 2011/1087 (Rt. 2011/755) (Kistefos). (Saken gjaldt fradragsrett for tap for selskap hjemmehørende i Norge ved realisasjon av aksjer i et datterselskap hjemmehørende i USA. Skatteavtalen kunne ikke forstås slik at manglende intern beskatningshjemmel i USA medførte at Norge fikk beskatningsretten. En etterfølgende korrespondanse mellom amerikanske og norske myndigheter medførte heller ikke at avtalen skulle forstås slik. Tapet var derfor ikke fradragsberettiget.)

Etter NSA art. 13 nr. 7 kan en annen nordisk stat skattlegge en fysisk person bosatt i Norge for gevinst ved realisasjon av aksjer når aksjonæren har vært bosatt i det andre nordiske landet og realisasjonen finner sted innen 10 år etter at personen opphørte å være bosatt der i henhold til skatteavtalen. Tilsvarende gjelder for andeler og andre rettigheter i et selskap eller en personsammenslutning. Den tidligere bostedsstaten kan bare skattlegge den verdistigning som er oppstått før personen ble bosatt i Norge. Se St.prp. nr. 54 (2007–2008) art. III.

Tilsvarende kan Norge, etter NSA art. 13 nr. 7, skattlegge en person bosatt i en annen nordisk stat for gevinst ved realisasjon av aksjer mv. når aksjonæren tidligere har vært bosatt i Norge og realisasjonen finner sted innen 10 år etter at personen opphørte å være bosatt i Norge i henhold til skatteavtalen. Denne bestemmelsen har liten praktisk betydning fordi norsk intern rett bare har regler om skattlegging av urealisert gevinst på aksjer mv. på utflyttingstidspunktet. Se emnet U-10 Utland – gevinst og tap på aksjer og andeler mv. ved utflytting.

Det er også i NSA gitt egne regler om aksjer i selskap hvis hovedsakelige formål er å eie fast eiendom og om aksjer knyttet til fast driftssted, jf. art. 13 nr. 2 og art. 7.

Personer bosatt og selskaper mv. hjemmehørende i Norge har skatteplikt for gevinst og har fradragsrett for tap ved innløsning/realisasjon av andeler i verdipapirfond, jf. sktl. § 2‑1 niende ledd og § 2‑2 sjette ledd. Skatteplikten gjelder også for utdeling fra verdipapirfond. Gevinst og tap ved realisasjon av andel i verdipapirfond skattlegges etter reglene om gevinst og tap ved realisasjon av aksjer, se sktl. § 10‑20 syvende ledd. For personlige andelseiere gjelder aksjonærmodellen for den delen av realisasjonsgevinsten som anses å ha tilknytning til aksjer i fondet. Om beregning av aksjeandelen, se emnet V-6 Verdipapirfond, V-6-3.2 Beregningen av aksjeandelen i forbindelse med utdelinger mv. fra fondet.

Ved utdeling fra verdipapirfond til personlige andelseiere, gjelder aksjonærmodellen for den del av utdelingen som skal anses som aksjeutbytte, jf. sktl. § 10‑20 tredje til sjette ledd. Resterende del skattlegges som renteinntekt. Bare den beregnede aksjeandelen skal oppjusteres etter sktl. § 10‑11 første ledd annet punktum.

Andeler i verdipapirfond er objekter under fritaksmetoden på samme måte som aksjer jf. sktl. § 2‑38 annet ledd bokstav a. Fritaksmetoden innebærer at aksjeselskaper mv. er unntatt fra skatteplikt for utbytte på andeler i verdipapirfond og for gevinst ved realisasjon av slike andeler. Tilsvarende er det i slike tilfeller heller ikke fradragsrett for tap ved realisasjon av andelene. Om hvilke tilfeller dette gjelder, se emnet F-32 Fritaksmetoden.

Fritaksmetoden gjelder for en andel av utbytte, gevinst og tap som gjenspeiler andelen av aksjer i fondet, se sktl. § 10‑20 syvende ledd annet og tredje punktum. Resterende del er skattepliktig som renteinntekt, jf. sjette ledd. Ved beregningen av aksjeandelen skal gjennomsnittet av aksjeandelen i ervervsåret og i salgsåret legges til grunn, jf. sktl. § 10‑20 syvende ledd fjerde punktum.

Om skattlegging av utdeling fra verdipapirfond, se emnet V-6 Verdipapirfond, V-6-3.2 Beregningen av aksjeandelen i forbindelse med utdelinger mv. fra fondet. Om gevinst og tap ved realisasjon av andel, se emnet V-6 Verdipapirfond, V-6-3.3 Gevinst og tap ved realisasjon av andel.

Etter skatteavtalene skal andeler i verdipapirfond behandles på samme måte som aksjer, se U-12-5.3 Skatteavtale og U-12-6.3 Skatteavtale.

Når inntekt av fast eiendom og andre kapitalinntekter fra utlandet skal skattlegges i Norge, kan det kreves fradrag for de korresponderende kostnadene. Det samme gjelder for kostnader knyttet til virksomhet i utlandet som drives av skattyter bosatt/hjemmehørende i Norge og hvor virksomhetsinntekten skattlegges i Norge, se emnet U-23 Utland – virksomhet, U-23-5.1 Bosatt/hjemmehørende i Norge.

Om fradrag for gjeld og gjeldsrenter, se emnet U-9 Utland – formue, gjeld og gjeldsrenter, U-9-5.1 Bosatt/hjemmehørende i Norge.

Siden inntektsbeskatningen for skattyter som er bosatt/hjemmehørende i utlandet er begrenset til inntekter fra kilder som er nevnt i sktl. § 2‑3, kan det bare kreves fradrag for kostnader som etter sin art knytter seg til disse kildene. Fradragsretten gjelder her på tilsvarende måte som for skattyter som driver virksomhet i utlandet. Tilsvarende gjelder for underskudd. Se emnet U-23 Utland – virksomhet, U-23-5.2 Bosatt/hjemmehørende i utlandet.

Om fradrag for gjeld og gjeldsrenter, se emnet U-9 Utland – formue, gjeld og gjeldsrenter, U-9-5.2 Bosatt/hjemmehørende i utlandet.