Håndbok fra Skattedirektoratet
Skatte-ABC

Verdipapirer er skattepliktig formue, jf. sktl. § 4‑1.

Om aksjer, se emnet A-4 Aksjer – formue.

Om andeler i boligselskaper, se emnet B-9 Bolig – boligselskap mv. og andelshaverne.

Stats-, kommune- og andre ihendehaverobligasjoner verdsettes til kursverdien, eventuelt antatt salgsverdi ved utgangen av inntektsåret hvis kurs ikke er notert eller kjent, jf. sktl. § 4‑14.

Pantobligasjoner, gjeldsbrev og andre utestående fordringer fastsettes til fordringens pålydende uten hensyn til rentenes eller avkastningens størrelse, jf. sktl. § 4‑15 første punktum.

Usikre fordringer reduseres skjønnsmessig til det fordringen med rimelig sikkerhet vil innbringe, jf. sktl. § 4‑15 annet punktum. Fordringer som ikke for noen del forventes innfridd settes etter dette til kr 0.

Fordringer i utenlandsk valuta må omregnes til norske kroner etter valutakursen ved inntektsårets utgang. For øvrig behandles de ved verdsettingen på samme måte som norske fordringer. Se emnet F-18 Fordringer.

Egenkapitalbevis i sparebanker, gjensidige forsikringsselskap, kreditt- og hypotekforeninger, samt selveiende finansieringsforetak er skattepliktig formue. Se emnet A-4 Aksjer – formue.

Om spareproduktet «indeksobligasjoner», se V-5-3.4.1 Generelt. Indeksobligasjoner verdsettes til pålydende, tillagt fordring på endelig godskrevet avkastning ved utgangen av inntektsåret.

Om utbytte på aksjer og andeler i aksjefond, se emnet A-6 Aksjer – utbytte.

Om skatteplikt for gevinst og fradragsrett for tap ved realisasjon av aksjer, se emnet A-5 Aksjer – realisasjon.

Renter av egenkapitalbevis i sparebanker, gjensidige forsikringsselskaper, kreditt- og hypotekforeninger og selveiende finansieringsforetak skattlegges på samme måte som aksjeutbytte. Se emnet A-6 Aksjer – utbytte.

Om realisasjon av egenkapitalbevis, se emnet A-5 Aksjer – realisasjon.

Om hva som er mengdegjeldsbrev, se V-5-1 Oversikt.

For innehaveren kan mengdegjeldsbrev gi inntekt og gevinst/tap i form av

• løpende avkastning (kupongrente)
• underkurs, dvs. at mengdegjeldsbrevet ifølge stiftelsesvilkårene skal utstedes til en lavere kurs enn innløsningskursen
• gevinst/tap ved realisasjon

Avkastning i form av underkurs kan tre i stedet for kupongrente, men det kan også være en kombinasjon av underkurs og kupongrente.

Et mengdegjeldsbrev kan utstedes til overkurs, dvs. en høyere kurs enn innløsningskursen. Overkursen vil isolert sett innebære en kostnad for innehaver, men som forventes å bli kompensert ved at det skal betales en høyere rente enn (forventet) markedsrente.

Skatteplikten/fradragsretten og tidfestingen kan være forskjellig avhengig av om mengdegjeldsbrevet er

• ervervet før 10. mai 1990
• ervervet i tidsrommet 10. mai 1990 til og med 31. desember 2013 eller
• utstedt i 2014 eller senere

Skatteplikten/fradragsretten kan også være forskjellig, avhengig av om det gjelder mengdegjeldsbrev i eller utenfor virksomhet. Nærmere om dette, se nedenfor.

Avkastning av mengdegjeldsbrev i virksomhet er skattepliktig, jf. sktl. § 5‑1, uavhengig av når mengdegjeldsbrevet er ervervet. Skatteplikten gjelder uavhengig av om avkastningen består i løpende rente (kupongrente) eller at mengdegjeldsbrevet er utstedt til en lavere kurs enn innløsningskursen (underkurs).

Er mengdegjeldsbrevet utstedt til overkurs, vil avkastningen for innehaveren bestå i en positiv differanse mellom summen av løpende rente over mengdegjeldsbrevets løpetid og den betalte overkursen.

Gevinst ved realisasjon, herunder innløsning av mengdegjeldsbrev i virksomhet, er alltid skattepliktig.

Tap ved realisasjon av mengdegjeldsbrev i virksomhet er fradragsberettiget, jf. sktl. § 6‑2 første ledd.

Skatteplikten og fradragsretten gjelder også rettigheter til mengdegjeldsbrev.

For mengdegjeldsbrev utenfor virksomhet som er ervervet før 10. mai 1990 er gevinst ved realisasjon, herunder innfrielse, skattefri, jf. sktl. § 9‑3 første ledd bokstav c nr. 2. Skattefriheten gjelder også ev. underkurselement, og det er ikke fradragsrett for et ev. overkurselement.

For mengdegjeldsbrev som er ervervet 10. mai 1990 eller senere er både avkastning og gevinst skattepliktig, se sktl. § 5‑1 første og annet ledd, jf. § 9‑3 første ledd bokstav c nr. 2. Tap er fradragsberettiget, se sktl. § 9‑4 første ledd, jf. § 9‑3 første ledd bokstav c nr. 2.

Gevinst ved realisasjon av rettigheter til mengdegjeldsbrev er i utgangspunktet ikke skattepliktig utenfor virksomhet uavhengig av ervervstidspunkt, jf. sktl. § 93 første ledd bokstav c nr. 2.

Det er likevel skatteplikt for gevinst/fradragsrett for tap hvis verdien av fordringen tidligere har vært regnet som skattepliktig inntekt eller inngått i et gevinst-/tapsoppgjør med skatterettslig virkning for fordringshaveren, jf. sktl. § 93 første ledd bokstav c nr. 3.

Løpende rente (kupongrente) for mengdegjeldsbrev skattlegges etter hvert som renteterminen påløper, jf. sktl. § 14‑2 første ledd. Tilsvarende gjelder for utsteders fradragsføring av renteterminen, jf. sktl. § 14‑2 annet ledd. Dette gjelder både innenfor og utenfor virksomhet.

For mengdegjeldsbrev i virksomhet som er ervervet før 10. mai 1990, skal under-/overkurselementet skattlegges/fradras ved realisasjon, jf. sktl. § 14‑2 første ledd. Utsteder skal fradragsføre renteelementet ved innfrielse, jf. sktl. § 14‑2 annet ledd.

For mengdegjeldsbrev utstedt før 2014, og som skattyter har ervervet 10. mai 1990 eller senere, skal renteelementet som består i at mengdegjeldsbrevet skal innløses til en høyere kurs enn utstedelseskursen (underkurs), skattlegges det enkelte år, etter en fordeling av renteelementet over obligasjonens løpetid, jf. sktl. § 14‑23 første ledd, slik bestemmelsen lød før lovendring 13. desember 2013 nr. 117 (i kraft for mengdegjeldsbrev utstedt fra og med 1. januar 2014). Dette gjelder både i og utenfor virksomhet. Om mengdegjeldsbrev utstedt i 2014 eller senere, se V-5-3.3.6 Tidfesting av under-/overkurselement – mengdegjeldsbrev utstedt i 2014 eller senere.

Renteelement som består i at mengdegjeldsbrevet skal innløses til en lavere kurs enn utstedelseskursen (overkurs) fradragsføres etter realisasjonsprinsippet, jf. sktl. § 14‑2 første ledd. Overkursen fordeles over obligasjonens løpetid, på samme måte som for underkurs, jf. Ot.prp. nr. 1 (1999–2000) pkt. 15.2.3.

Er mengdegjeldsbrevet overdratt i løpet av året, skal hver av eierne skattlegges for sin del av årets renteelement. Fordelingen mellom eierne skjer ut fra hvor mange dager hver av dem har eid mengdegjeldsbrevet i løpet av inntektsåret.

For mengdegjeldsbrev utstedt fra og med inntektsåret 2014 gjelder følgende regler for tidfesting av renteelementet som ligger i at mengdegjeldsbrevet skal innfris til en høyere eller lavere kurs enn kursen på ervervs-/utstedelsestidspunktet:

• Innehaveren inntekts- eller fradragsfører renteelementet i det året mengdegjeldsbrevet realiseres, jf. sktl. § 14‑23 første ledd.
• Utstederen inntekts- eller fradragsfører renteelementet i det året mengdegjeldsbrevet innfris, jf. sktl. § 14‑23 annet ledd.

Ved beregningen av selgers gevinst/tap ved overdragelse, må totalvederlaget reduseres med eventuell opptjent ikke-utbetalt rentetermin som er skattlagt/skattlegges særskilt som renteinntekt hos selger og som følger med ved overdragelsen. For mengdegjeldsbrev utstedt i 2014 eller senere vil dette bare være aktuelt for ikke-utbetalt løpende rente (kupongrente). For mengdegjeldsbrev utstedt i tidsrommet 10. mai 1990 til og med året 2013 kan dette også være aktuelt for ev. underkurselement skattlagt hos selger. Det reduserte vederlaget vil også utgjøre inngangsverdi for kjøper.

Eksempel på realisasjon av mengdegjeldsbrev utstedt til underkurs i 2013:

Her behandles andre verdipapirer enn aksjer, egenkapitalbevis, mengdegjeldsbrev og indeksobligasjoner.

Avkastning av verdipapirer er skattepliktig inntekt. Når en skattyter kjøper en rentebærende obligasjon før utløpet av en rentetermin, må rente påløpt før overdragelsen skattlegges hos selger. Den delen av kjøpesummen som gjelder den løpende renteterminen, må derfor skilles ut. Kjøperen skattlegges bare for renter påløpt etter overdragelsen, selv om han normalt får utbetalt renter for hele renteterminen. Tidfesting av inntekten følger de vanlige reglene, se emnet T-4 Tidfesting – realisasjonsprinsippet.

Er andre obligasjoner enn mengdegjeldsbrev lagt ut til underkurs eller skal innfris til overkurs, og dette er fastsatt i stiftelsesvilkårene, er differansen mellom den kursen obligasjonen er utlagt til og innfrielseskursen skattepliktig inntekt fordelt over løpetiden i tillegg til eventuell løpende avkastning, se FIN 11. mars 1986 i Utv. 1986/312.

Gevinst eller tap ved realisasjon av muntlige fordringer og andre gjeldsbrev enn mengdegjeldsbrev samt rettigheter til mengdegjeldsbrev ervervet etter 9. mai 1990 er skattepliktig/ fradragsberettiget når verdipapiret er eid som ledd i virksomhet, se emnet F-18 Fordringer, F-18-8 Tap på fordringer i virksomhet. Utenfor virksomhet kan gevinst/tap være skattepliktig/fradragsberettiget hvis verdien av fordringen tidligere har vært regnet som skattepliktig inntekt eller inngått i et gevinst/tapsoppgjør med skatterettslig virkning for fordringshaveren, se sktl. § 9‑3 første ledd bokstav c nr. 3 og § 9‑4, jf. § 9‑3 første ledd bokstav c. Dette kan f.eks. være tilfelle hvis et enkeltstående gjeldsbrev har vært (del av) vederlaget ved skattepliktig realisasjon av et annet formuesobjekt for innehaveren. Se nærmere emnet F-18 Fordringer, F-18-7 Tap på fordringer utenfor virksomhet.

Om skattefrihet ved realisasjon av en enkel fordring, se HRD i Utv. 1999/1571 (Rt. 1999/1347).

Om skatteplikt for valutagevinst/fradragsrett for valutatap i forbindelse med verdipapirer, se emnet V-1 Valutagevinst/-tap.

Skattytere som har hatt kostnader knyttet til skattepliktige inntekter som verdipapirene gir, kan kreve fradrag for slike kostnader, se FIN 2. mars 1993 i Utv. 1993/495. Kostnadene må stå i forhold til størrelsen på porteføljen, aktivitetsnivået mv.

Kostnader som skattyter har hatt til megler eller liknende ved erverv av verdipapir mv. skal aktiveres som en del av inngangsverdien for vedkommende verdipapir. Kostnader ved realisasjon av verdipapirer kommer til fradrag i en eventuell gevinst-/tapsberegning i realisasjonsåret.

Om fradragsrett for forvaltningsgebyr, se emnet G-3 Gebyrer til banker, verdipapirregister mv..