Håndbok fra Skattedirektoratet
Skatte-ABC

Fordelen ved at eieren helt eller delvis bruker sin eiendom som egen bolig eller fritidsbolig er aldri skattepliktig, jf. sktl. § 7‑1 første ledd. Dette gjelder uavhengig av om eiendommen fritaksbehandles, se nedenfor, eller regnskapsbehandles, se emnet B-18 Bolig – utleie (regnskapsbehandling).

Ved inntektsbeskatning av bolig er det i Skatte-ABC gjennomført et terminologisk skille mellom fritaksbehandlede boliger og regnskapsbehandlede boliger. Uttrykket regnskapsbehandling benyttes på boliger som skattlegges etter de ordinære skattereglene der utleieinntekter er skattepliktig i sin helhet og kostnader knyttet til utleien er fradragsberettiget. Om fradragsrett for kostnader, se B-18-3 Fradrag for kostnader. Regnskapsbehandling anses som hovedregelen, og dersom vilkårene for fritaksbehandling ikke er oppfylt, skal boligen regnskapsbehandles. Fradragsrett for kostnader forutsetter imidlertid at kostnaden er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt, jf. sktl. § 6‑1. Om regnskapsbehandling av boliger, se emnet B-18 Bolig – utleie (regnskapsbehandling). I dette emnet behandles fritaksbehandlede boliger og fritidseiendommer, og vilkårene for å falle inn under fritaksbehandling. Med fritaksbehandling av bolig og fritidseiendom menes

• egen bolig hvor ev. inntekt ved langtidsutleie er skattefri i sin helhet og inntekt ved ev. korttidsutleie skattlegges etter sjablongregelen i sktl. § 7‑2, se B-17-4 Utleie av egen bolig
• fritidseiendom som skattyter bruker selv og hvor ev. utleieinntekt skattlegges etter sjablongregelen i sktl. § 7‑2 annet ledd første punktum, se B-17-5 Eiendom brukt av eieren som fritidsbolig

Med egen bolig menes den boligen som er skattyterens faste bopel og som anses som vedkommendes hjem. Kriteriet «egen bolig» er nærmere omtalt i B-17-4.2 Egen bolig

Er vilkårene for fritaksbehandling ikke oppfylt, er nettoinntekt ved langtidsutleie skattepliktig og boligen skal regnskapsbehandles. En bolig skal som utgangspunkt enten fritaksbehandles eller regnskapsbehandles for hele inntektsåret. Selv om inntekt ved langtidsutleie av egen bolig skal regnskapsbehandles, skal inntekt ved korttidsutleie av egen bolig ikke tas med ved regnskapsbehandlingen. Slik inntekt skal skattlegges etter sjablongregelen i sktl. § 7‑2 annet ledd, med mindre utleien anses som virksomhet, jf. sktl. § 7‑2 tredje ledd annet punktum.

Om fradrag ved bruk av fritaksbehandlet bolig i eget erverv, se emnet B-14 Bolig – hjemmekontor mv..

Om fradrag for eieren i forbindelse med vederlagsfri bruk av andre enn eieren, se emnet B-12 Bolig – fri bolig, B-12-4 Behandling av eieren av boligen. Om skillet mellom fast bolig og fritidseiendom, og kravet til eiers egen bruk av fritidseiendommen for at den skal omfattes av sjablongregelen i sktl. § 7‑2 annet ledd, se emnet B-15 Bolig – realisasjon, B-15-5.2 Hva anses som fritidsbolig.

Om formuesbeskatning av boliger, se emnet B-11 Bolig – formue.

Om skatteplikt for gevinst/fradragsrett for tap ved realisasjon av bolig og fritidseiendom, se emnet B-15 Bolig – realisasjon.

Reglene om salg av overskuddsstrøm fra bolig og fritidsbolig er omtalt i B-17-18 Salg av overskuddsstrøm fra bolig og fritidsbolig.

Reglene om fritaksbehandling av skattyters egen bolig og fritidseiendom gjelder for følgende boligtyper, forutsatt at vilkårene om skattyters egen bruk mv. er oppfylt:

• enebolig
• tomannsbolig
• rekkehus
• selveierleilighet, dvs. boligseksjon i seksjonert bygg
• våningshus på gårdsbruk
• boenhet i boligselskap. Om boligselskap for øvrig, se emnet B-9 Bolig – boligselskap mv. og andelshaverne
• eierleilighet, dvs. ideell andel i boligeiendom med tilhørende bruksrett til leilighet
• obligasjonsleilighet (obligasjon med tilhørende borett)
• hytte

Som tomannsbolig anses en boligeiendom med to familieleiligheter forutsatt at eiendommen ikke er seksjonert. Skatteloven inneholder ingen særskilte bestemmelser om tomannsboliger, bortsett fra i § 7‑1 første ledd bokstav a hvor denne boligtypen inngår i listen over hvilke typer boliger som omfattes av skattefritaket for eierens egen bruk. Begrepet «tomannsbolig» har imidlertid betydning for avgrensningen mot flermannsbolig som aldri omfattes av skattefritaket for utleieinntekter, jf. sktl. § 7‑2 tredje ledd. Om hva som anses som flermannsbolig, se B-17-14.2 Flermannsbolig mv..

I et seksjonert bygg anses som utgangspunkt hver seksjon som egen eiendom ved vurderingen av om vilkårene for fritaksbehandling er oppfylt, se B-17-14.1.2 Én bygning . Dette gjelder også om skattyteren eier flere eller alle seksjonene i bygningen. Se FIN 3. desember 1984 i Utv. 1984/745.

Skattemyndighetene er bundet av kommunens godkjenning av hva hver seksjon omfatter. Seksjoneringen gis virkning fra tinglysningstidspunktet.

Til de enkelte seksjonene vil det ofte være en tilhørende sameieandel, f.eks. i fellesarealer, utleiebygg, finanskapital mv. Eieren skal da skattlegges for slik eierseksjonsandel i sameiets formue etter fradrag for gjeld og eventuell skattepliktig inntekt etter fradrag for kostnader. Slike inntekter kan f.eks. være sameiets utleieinntekter, renteinntekter og gevinst/tap ved realisasjon av sameiets eiendommer. Fradragsberettigede kostnader kan f.eks. være tap ved realisasjon av sameiets eiendommer og rentekostnader. Eierens andel av boligsameiets formue, gjeld, skattepliktige inntekter og fradragsberettigede kostnader skal som hovedregel innrapporteres fra boligsameiet, jf. skatteforvaltningsforskriften § 7‑10 D (§ 7‑10‑13 til § 7‑10‑17). Nærmere om dette, se emnet S-2 Sameie – skattlegging etter bruttometoden, S-2-10 Rapporteringsplikt for boligsameie og skatteforvaltningshåndbokens omtale av nevnte forskriftsbestemmelser.

Om skattemessig behandling hos andelshaverne i boligselskap, se emnet B-9 Bolig – boligselskap mv. og andelshaverne.

Utleie av egen bolig kan på visse vilkår være skattefri. Reglene om skatteplikt ved utleie av egen bolig utenfor virksomhet er forskjellige, avhengig av om leieforholdet er kortere enn 30 dager (korttidsutleie) eller leieforholdet er 30 dager eller lengre (langtidsutleie). Årlig inntekt ved korttidsutleie som overstiger kr 15 000 er alltid skattepliktig etter sjablongregelen. For leieforhold av lengre varighet (langtidsutleie), er reglene forskjellige, avhengig av hvor stor del av boligen, regnet etter utleieverdien, som leies ut, jf. sktl. § 7‑2 første ledd. Ved kombinasjon av langtidsutleie og korttidsutleie skal inntekter ved korttidsutleie følge sjablongreglene, med mindre utleien av boligen anses som virksomhet, jf. sktl. § 7‑2 tredje ledd annet punktum.

Reglene gjelder uavhengig av hvordan leietakeren bruker den utleide delen. Han kan bo der selv, fremleie den eller bruke den i virksomhet.

Det er bare skattyterens egen bolig (og fritidseiendom) som kan fritaksbehandles. Med egen bolig menes den boligen som er skattyterens faste bopel og som anses som vedkommendes hjem. Kriteriet egen bolig har omtrent samme betydning i reglene om skattefri utleieinntekt (sktl. § 7‑2) som i reglene om skattefri gevinst ved salg av egen bolig (sktl. § 9‑3 andre ledd) og er nærmere omtalt i emnet B-15 Bolig – realisasjon, B-15-4.3.2 Egen bolig.

Skattefri utleieinntekt etter sktl. § 7‑2 gjelder som utgangspunkt kun bolig som skattyteren eier selv (herunder andel i boligselskap) og gjelder dermed ikke utleie av bolig som skattyteren leier (fremleie). Om skattefritak for nære slektninger som bruker boligen mot å dekke driftskostnadene, se B-17-8 Eiendommer benyttet vederlagsfritt av eierens nærstående.

Dersom vilkåret «egen bolig» er oppfylt i løpet av et inntektsår, anses vilkåret for å være oppfylt for hele dette inntektsåret selv om skattyteren bare bruker boligen som egen bolig i deler av inntektsåret. Om tilfeller hvor ikke-bruk skal likestilles med egen bruk, se B-17-14.6 Ikke-bruk.

Eksempel

Eksempel

Bjørn har kjøpt seg ny bolig med en liten utleiedel som han overtar 1. januar. Utleiedelen blir leid ut fra 1. januar, mens Bjørn bor i en annen leilighet. Han pusser opp og flytter inn i hoveddelen av huset 1. mars. Boligen anses som Bjørns egen bolig for hele inntektsåret fordi Bjørn har eid boligen hele året, og brukt boligen som egen bolig i deler av året (fra 1. mars). Om boligen skal fritaksbehandles eller regnskapsbehandles for hele inntektsåret er imidlertid også avhengig av om de øvrige vilkårene vedrørende utleien er oppfylt, seB-17-4.3 Nærmere om korttidsutleieflg. I dette tilfellet oppfyller Bjørn brukskravet som er omtalt iB-17-4.4 Langtidsutleie av en mindre del av eiendommenogså i de to første månedene av året fordi ikke-bruk i noen tilfeller likestilles med egen bruk, seB-17-14.6 Ikke-bruk.

Dersom skattyteren oppholder seg på institusjon, anses den boligen der vedkommende hadde sitt bosted før institusjonsoppholdet som skattyterens egen bolig. Dette gjelder imidlertid ikke dersom bostedsforholdene utenfor institusjonen forandrer seg slik at det vil være naturlig å regne vedkommende som bosatt et annet sted. Sml. folkeregisterforskriften § 5‑1‑7.

Bolig som eies av pendler og som hovedsakelig benyttes under arbeidsopphold utenfor hjemmet (pendlerbolig), anses ikke som skattyters egen bolig i denne sammenheng. Slik bolig kan ikke fritaksbehandles. Om fradrag for kostnader til pendlerbolig, se emnet M-3 Merkostnader – kost og losji ved overnatting utenfor hjemmet, M-3-7.2 Fradrag for dokumenterte kostnader til losji. Om reglene for å realisere pendlerbolig skattefritt, se emnet B-15 Bolig – realisasjon, B-15-4.3.9 Pendlerbolig.

Ved korttidsutleie, dvs. leieforhold som varer kortere enn 30 dager, er årlig brutto utleieinntekt på inntil kr 15 000 skattefri, jf. sktl. § 7‑2 annet ledd. Hvis utleieinntekten overstiger kr 15 000, er 85 % av de overskytende leieinntektene skattepliktig, jf. sktl. § 7‑2 annet ledd. Om kombinasjon av korttidsutleie og langtidsutleie, se B-17-4.6 Samtidig korttidsutleie og langtidsutleie.

Med utleieinntekt menes i denne forbindelse vederlaget for utleien. Som en del av utleieinntekten anses også annen avtalt betaling for enkle tilleggstjenester som er tett knyttet til utleien, f.eks. utvask og strøm.

Alle kostnader knyttet til korttidsutleien inngår i sjablongen. Hvis eiendommen leies ut gjennom et utleiebyrå/bookingfirma som beregner seg provisjon som belastes utleieren, skal leieinntekten (grunnlaget for beregningen av skattepliktig del) være bruttobeløpet før provisjonen er fratrukket. Dette gjelder selv om provisjonen er beregnet med grunnlag i avtalt vederlag for leie. Gebyr mv. som leietaker er forpliktet til å betale til utleiebyrået/bookingfirmaet, skal ikke inngå i grunnlaget for beregning av skattepliktig leieinntekt for utleier, selv om gebyret er beregnet med grunnlag i avtalt vederlag for leie.

Bunnfradraget på kr 15 000 gjelder per bolig for hele inntektsåret. Sameiere må derfor fordele bunnfradraget mellom seg etter sameiebrøken. Sameiere i ikke-seksjonert boligeiendom som har en eksklusiv bruksrett som tilsvarer eierandelen, se B-17-6 Særlig om boligsameie, har rett til hvert sitt bunnfradrag.

Som følge av at bunnfradraget gjelder per bolig, kan skattyter ved flytting fra en bolig til en annen få flere bunnfradrag.

For eiendom som anses som skattyters egen boligeiendom, er leieinntekt fra langtidsutleie (30 dager eller mer) skattefri, når eieren i utleieperioden har benyttet minst halve eiendommen til egen bruk, regnet etter utleieverdien, jf. sktl. § 7‑2 første ledd bokstav a. Utleie av en mindre del av eiendommen er kun skattefri dersom skattyteren samtidig benytter den største delen av boligen til egen bruk. Om tilfeller hvor ikke-bruk skal likestilles med egen bruk, se B-17-14.6 Ikke-bruk.

Nærmere om fastsetting av utleieverdi ved ulik bruk av egen og utleid del av eiendommen, se B-17-14.7 Utleieverdi.

Leieinntekt fra langtidsutleie (30 dager eller mer) hvor utleien gjelder mer enn halvparten av boligen, regnet etter utleieverdien, er skattefri hvis utleieinntektene ikke overstiger kr 20 000, jf. sktl. § 7‑2 første ledd bokstav b. Beløpsgrensen på kr 20 000 omfatter bare leieinntekter fra den perioden av et inntektsår hvor hele eller en større del av egen bolig er utleid. Overskrides grensen på kr 20 000, skal boligen regnskapsbehandles for hele året, og samtlige leieinntekter er skattepliktige. Også de leieinntektene som skriver seg fra en periode hvor boligen har vært langtidsutleid i mindre omfang, er da skattepliktige, se mer om dette i B-17-4.6 Samtidig korttidsutleie og langtidsutleie. Om regnskapsbehandling, se emnet B-18 Bolig – utleie (regnskapsbehandling).

Eieren av en tomannsbolig, hvor eierens leilighet utgjør minst halvparten av leieverdien og den andre delen leies ut, kan også ha skattefrie leieinntekter ved utleie av sin egen leilighet. Dette gjelder så lenge totale leieinntekter for det tidsrommet hvor mer enn halvparten av hele tomannsboligen leies ut (inklusiv leieinntektene fra den andre leiligheten) ikke overstiger kr 20 000 i løpet av kalenderåret. Hvis de totale leieinntektene for den perioden hvor mer enn halvparten av hele tomannsboligen ble leid ut overstiger kr 20 000, vil samtlige leieinntekter for hele inntektsåret være skattepliktige. Er for eksempel månedlig leieinntekt fra den ene leiligheten kr 9 000, og eieren leier ut et rom i sin leilighet i to måneder for kr 1 500 i måneden, vil totale leieinntekter for denne tomånedersperioden være (kr 9 000 x 2) + (kr 1 500 x 2) = kr 21 000. Boligen skal da regnskapsbehandles, og samtlige leieinntekter for hele inntektsåret blir skattepliktige.

Ved vurderingen av om vilkårene for skattefrihet for inntekt ved langtidsutleie er oppfylt, skal både inntekt ved langtidsutleie og inntekt ved korttidsutleie tas med i vurderingen dersom korttidsutleien foretas samtidig som langtidsutleie finner sted. Dette gjelder ved vurderingen av om

• eieren benytter minst halvparten av boligen til egen bruk, regnet etter utleieverdien, jf. sktl. § 7‑2 første ledd bokstav a
• hele eller en større del av boligen, regnet etter utleieverdien, leies ut, jf. sktl. § 7‑2 første ledd bokstav b
• utleieinntekten ved utleie av hele eller en større del av boligen overstiger kr 20 000, jf. sktl. § 7‑2 første ledd bokstav b

Ved denne vurderingen skal det ses bort fra perioder der det kun foretas korttidsutleie.

Om beregningen av utleieverdien, se B-17-14.7 Utleieverdi.

Om beregningen av leieverdien ved langtidsutleie og korttidsutleie, se B-17-14.7 Utleieverdi.

Inntekt ved korttidsutleie skal likevel skattlegges etter sjablongregelen for korttidsutleie, uavhengig av om inntektene ved langtidsutleien er skattepliktige, slik at boligen skal regnskapsbehandles. Skal boligen regnskapsbehandles, er det kun inntekt og kostnader som gjelder langtidsutleien som inngår i regnskapsbehandlingen. Kostnadene må da fordeles mellom kostnader som gjelder langtidsutleien som er fradragsberettiget, og kostnader som knytter seg til korttidsutleien som inngår i sjablongregelen.

Eksempel

Eksempel

Lars eier en enebolig over to plan med to boenheter. Den største av dem bor han selv i, mens sokkelleiligheten leies ut til Anita som bor der hele året. Anita betaler kr 6 000 per måned i leie. Om sommeren er Lars på ferie i sju uker. I denne perioden ønsker han å leie ut den boenheten som han selv bor i. Lars inngår en avtale med en familie som skal bo der i 32 dager for kr 12 000. De øvrige sommerdagene leies boligen ut i flere korte perioder som til sammen utgjør 14 døgn. For denne delen av utleien får Lars til sammen en inntekt på kr 14 000.

Utleien av sokkelleiligheten til Anita er som utgangspunkt skattefri for Lars, fordi utleien gjelder en mindre del av egen bolig, jf. sktl. § 7‑2, første ledd bokstav a. Leieinntektene som oppnås om sommeren gjør imidlertid at utleieverdien av den delen av boligen som leies ut blir større enn utleieverdien av den delen av boligen som skattyteren bruker selv. Dermed må samtlige utleieinntekter for denne perioden vurderes etter 20 000-kronersregelen. Ved vurderingen av om 20 000-kronersgrensen er overskredet må man regne med både inntekten fra sokkelleiligheten (kr 6000 per måned i de sju ukene dette er aktuelt) langtidsutleien av Lars sin egen boligdel (kr 12 000), og korttidsutleien av Lars sin egen boligdel (kr 14 000). Til sammen blir dette over kr 20 000 og boligen skal derfor regnskapsbehandles for hele året. Det betyr at inntekten fra sokkelleiligheten og fra langtidsutleien av Lars sin egen boenhet regnskapsbehandles og blir skattepliktig på ordinært vis. Inntekten fra korttidsutleien av Lars sin egen boenhet skal imidlertid skattlegges etter sjablongregelen. Det betyr også at kostnadene knyttet til eiendommen må allokeres til riktig del av eiendommen og riktig tid. Kostnader som knyttes til Lars sin egen boenhet for den tiden han selv benytter denne anses som en ikke-fradragsberettiget privatkostnad. Kostnader som knyttes til Lars sin egen boenhet for den tiden den er utleid som korttidsutleie inngår i sjablongbeskatningen. Kostnader som knytter seg til hele eiendommen, f.eks. eiendomsskatter, kommunale avgifter mv. må fordeles mellom den del som skal regnskapsbehandles, og den øvrige del. Kostnader som bare knytter seg til den regnskapsbehandlede del, inngår i regnskapsbehandlingen, og fradragsføres på ordinært vis.

Sjablongregelen gjelder ikke dersom korttidsutleien er så omfattende at aktiviteten skal klassifiseres som virksomhet, jf. sktl. § 7‑2 tredje ledd, andre punktum. Om virksomhetskravet, se emnet V-9 Virksomhet – allment, V-9-3.4.12 Utleie av bygninger.

Eierens egen bruk av fritidseiendom er alltid skattefri, jf. sktl. § 7‑1 annet ledd. Dette gjelder selv om eiendommen ikke anses som fritidseiendom etter reglene om fritaksbehandling i sktl. § 7‑2.

Inntekt ved utleie av fritidseiendom er helt eller delvis skattefri dersom eiendommen skal fritaksbehandles, se sktl. § 7‑2 annet ledd første punktum. Om skattleggingen av den skattepliktige delen av utleieinntekten, se B-17-5.4 Utleieinntekt fra fritidseiendom.

Eiendom som eieren ikke selv bruker til fritidsformål i rimelig omfang, faller utenfor reglene om fritaksbehandling, dvs. de særlige reglene om leieinntekter fra fritidsbolig i sktl. § 7‑2 annet ledd, se B-17-5.4 Utleieinntekt fra fritidseiendom. Eiendommen skal da regnskapsbehandles. Nærmere om regnskapsbehandling, se emnet B-18 Bolig – utleie (regnskapsbehandling).

For at en eiendom skal anses som fritidseiendom for eieren og komme inn under reglene om fritaksbehandling, må eieren som utgangspunkt over tid benytte den i rimelig omfang som fritidseiendom. Det vil si normal ferie- og fritidsbruk. Det avgjørende er om eiendommen etter en helhetsvurdering fremstår som eierens egen fritidsbolig, jf. Ot. prp. nr. 4 (1986–87) s. 27. Se nærmere i emnet B-15 Bolig – realisasjon, B-15-5.2 Hva anses som fritidsbolig. Eiendom som har fått karakter av utleieeiendom anses ikke som fritidseiendom for eieren, se sktl. § 7‑2 tredje ledd første punktum. Fritaksbehandlingen kan opprettholdes selv om eiendommen er utleid til fritidsformål deler av året eller den er delvis utleid til fritidsformål gjennom hele året, så lenge eieren selv bruker fritidsboligen i rimelig omfang.

Bruk av hele eller deler av boligen som fast bolig av medeiere, leietakere eller andre, vil lett medføre at eiendommen mister karakter av å være fritidseiendom. Nærmere om kriteriene for hva som anses som fritidseiendom, se emnet B-15 Bolig – realisasjon, B-15-5.2 Hva anses som fritidsbolig.

Unntaket fra fritaksbehandlingsreglene for flermannsboliger, gjelder også for fritidsboliger, jf. sktl. § 7‑2 tredje ledd første punktum. Dette innebærer f.eks. at en eiendom med tre selvstendige boenheter hvor eieren benytter den ene som fritidsbolig og de to andre leies ut til fritidsformål, faller utenfor reglene om fritaksbehandling. Dette gjelder selv om den delen eieren selv benytter som fritidsbolig utgjør mer enn halvparten av den samlede utleieverdien. Benytter eieren selv to av boenhetene i en eiendom med tre boenheter, kommer likevel ikke reglene om flermannsbolig til anvendelse, se B-17-14.3.1 Eierens egen bruk, faktisk bruk legges til grunn.

Inntekt ved utleie av fritidseiendom er skattefri hvis årlig leieinntekt ikke overstiger kr 15 000. Er leieinntekten høyere, skattlegges 85 % av det overskytende beløp. jf. sktl. § 7‑2 annet ledd.

Bunnfradraget gjelder for hver fritidseiendom. Eier skattyter flere fritidseiendommer, har han dermed ett bunnfradrag for hver eiendom. Eies en fritidseiendom i sameie, fordeles bunnfradraget på kr 15 000 etter sameiernes forholdsmessige eierandel. Har fritidseiendommen flere boenheter og sameierne har eksklusiv bruksrett til hver sin boenhet, skal de ha hvert sitt bunnfradrag på kr 15 000.

Skattegrunnlaget beregnes av årlig brutto leieinntekt. Med utleieinntekt menes i denne forbindelse vederlaget for utleien. Som en del av utleieinntekten anses også annen avtalt betaling for enkle tilleggstjenester som er tett knyttet til utleien, f.eks. utvask og strøm. Det samme gjelder hvor leien inkluderer rett til å bruke annet løsøre som naturlig hører til fritidsboligen, f.eks. en fritidsbåt. Om tilleggstjenester som faller utenfor sjablongregelen, se emnet I-2 Innbo og løsøre, I-2-2.2.3 Særskilt utleie av innbo og løsøre.

Alle kostnader knyttet til korttidsutleien, herunder vedlikehold og andre løpende kostnader, inngår i sjablongen. Leies eiendommen ut gjennom et utleiebyrå/bookingfirma som beregner seg provisjon som belastes utleieren, er det bruttobeløpet før provisjonen er fratrukket som er skattepliktig. Dette gjelder selv om provisjonen er beregnet med grunnlag i avtalt vederlag for leie. Gebyr som leietaker er forpliktet til å betale til utleiebyrået/bookingfirmaet, skal ikke inngå i grunnlaget for beregning av skattepliktig leieinntekt for utleier, selv om gebyret er beregnet med grunnlag i avtalt vederlag for leie. Inntektsskatt betalt i utlandet er ingen kostnad i denne sammenheng, og kan ev. fradragsføres etter de ordinære reglene om kreditfradrag eller som inntektsfradrag dersom vilkårene for dette er oppfylt, se emnet U-20 Utland – unngåelse av dobbeltbeskatning.

I et boligsameie skal sameierne skattlegges etter bruttometoden, se emnet S-2 Sameie – skattlegging etter bruttometoden. Utleieinntekt er skattefri hvis de ordinære vilkårene for fritaksbehandling er oppfylt. Drives det derimot utleie som anses som virksomhet, foreligger det et selskap med deltakerfastsetting. I så fall er vilkårene for fritaksbehandling ikke oppfylt.

Sameiere i ikke-seksjonert boligeiendom med to eller flere leiligheter skal ikke skattlegges for utleieinntekt ved langtidsutleie, når eksklusiv bruksrett til leilighet tilsvarer eierandelen, eieren av andelen bor i leiligheten, og de øvrige vilkårene for fritaksbehandling er oppfylt. 20 000-kronersgrensen i sktl. § 7‑2 første ledd bokstav c gjelder i slike tilfeller for hver av sameierne.

Hvis en av sameierne har eksklusiv bruksrett til en mindre del av eiendommen enn det eierandelen skulle tilsi, må det vurderes om den delen som ikke bebos skal anses å være brukt vederlagsfritt av andre eller om den skal anses å være utleid. Om skattlegging av vederlagsfri bruk, se emnet B-12 Bolig – fri bolig, B-12-3 Fri bolig utenfor arbeidsforhold. Hvis den nevnte delen anses som utleid, må det vurderes om det er grunnlag for skattlegging av utleieinntektene. Dette er tilfelle hvis mindre enn halvparten av skattyters eierandel, beregnet etter utleieverdien, benyttes som egen bolig.

Eksempel

Eksempel

Et useksjonert boligbygg har fire eiere, hvorav tre har hver sin eierandel på 15 %, mens den fjerde eierandelen er på 55 %. To av eierne bruker hver sin leilighet som egen bolig, resten leies ut til boligformål.

A eier 15 % av boligen og bebor 20 % av boligen.

B eier 55 % av boligen og bebor 30 % av boligen.

Den resterende delen leies ut til boligformål.

A, som har en eierandel på 15 % og bebor 20 % av boligen, skattlegges ikke for fordel ved bruk av egen bolig. For den overskytende delen han bebor, dvs. 5 %, forutsettes han å svare leie til sameiet. Gjør han ikke det, skal han skattlegges for vederlagsfri bruk.

B, som bebor 30 % av boligen men eier 55 %, bebor mer enn halvparten av sin eierandel, og fritaksbehandles derfor for den delen av utleieinntektene som tilordnes resterende eierandel, altså 25 %. Slik fritaksbehandling hos B forutsetter imidlertid at den delen på 25 % som han leier ut, ikke består av mer enn én selvstendig boenhet.

Sameiere i ikke-seksjonert fritidseiendom hvor eksklusiv bruksrett til leilighet tilsvarer eierandelen, omfattes av reglene om fritaksbehandling. Utleieinntekter som ikke overstiger kr 15 000 for den enkelte andelseier er skattefrie, jf. sktl. § 7‑2 annet ledd.

Dersom sameierne i en ikke-seksjonert eiendom med to eller flere leiligheter, har eksklusiv bruksrett til en mindre del av eiendommen enn det eierandelen skulle tilsi, må det foretas en helhetsvurdering av hvorvidt den aktuelle leiligheten (areal til eksklusiv bruk) sett opp mot eierandel, fremstår som sameierens egen fritidsbolig eller ikke, jf. sktl § 7‑2 andre ledd første punktum, se emnet B-15 Bolig – realisasjon, B-15-5.2 Hva anses som fritidsbolig.

Om skattemessig behandling av tidspart i fritidseiendom (time-share), se emnet B-16 Bolig – tidsparter (time-share).

Begrepet «flermannsbolig» har en annen betydning enn «flerboligbygg». Sistnevnte brukes i FSSD § 4‑10‑1 om ikke-seksjonert bygning som inneholder minst fem boenheter, og denne avgrensingen har bare betydning for verdsettingsmåten ved formuesfastsettingen.

En boligeiendom med tre eller flere familieleiligheter er en flermannsbolig. Det samme gjelder boligeiendom med to familieleiligheter og en selvstendig hybelleilighet. Se Ot.prp. 42 (1974–75) side 24, 2. spalte. Også lokale brukt til næringsformål skal i visse tilfeller telle med ved vurderingen av om en boligeiendom skattemessig skal behandles på lik linje med en flermannsbolig, se LRD 2. november 2012 (Frostating) i Utv. 2012/1727. (Retten kom til at eiendommen tilhørte en boligkategori som inneholdt «tre selvstendige enheter» og at vilkårene for fritaksbehandling derfor ikke var oppfylt). Se også LRD 4. mars 2015 (Gulating) i Utv. 2015/962. (Saken gjaldt en bygård med egen utleid boenhet i 1. etasje, fire hybler i 2. etasje og hvor eieren benyttet 3. og 4. etasje selv. Eieren måtte gå gjennom fellesarealer i 2. etasje for å komme til sin leilighet og hadde rett til å disponere badet i andre etasje. Eiendommen ble ikke ansett som flermannsbolig.)

Om en boenhet har karakter av å være familieleilighet, har betydning for om boligeiendommen skal omfattes av reglene for enebolig og tomannsbolig, jf. sktl. § 7‑2 første ledd bokstav a, eller om den faller inn under reglene for flermannsbolig, jf. sktl. § 7‑2 tredje ledd.

For at en boenhet skal kunne karakteriseres som en familieleilighet, kreves det at boenheten er av en slik karakter at den i det minste er egnet som permanent bolig for en familie med to voksne og ett barn. En boenhet med areal av primærrom under 40 kvm. kan normalt ikke anses som en familieleilighet. For å kunne anses som en familieleilighet er det også et vilkår at dører mot eventuelle øvrige arealer/boenheter kan låses slik at boenheten kan gjøres utilgjengelig for andre. Innvendige dører som ikke er i daglig bruk og som er blokkert på andre måter enn med lås, f.eks. ved at det er satt opp plassbygde skap foran døra, likestilles med at de er låsbare. For øvrig må det foretas en konkret vurdering, hvor det bl.a. legges vekt på om boenheten har de bekvemmeligheter som en familieleilighet vanligvis har, som eget bad og toalett, egen kjøkkenløsning og minst ett soverom.

Om vurderingen av grensen mellom familieleilighet og hybel/hybelleilighet, se URD 12. oktober 1994 (Ofoten herredsrett) i Utv. 1994/1243 og LRD 1. oktober 1997 (Frostating) i Utv. 1997/1151.

Hvorvidt en boenhet har karakter av å være selvstendig hybelleilighet kan ha betydning for om den boligeiendommen hvor hybelleiligheten inngår, skal anses som enebolig/tomannsbolig eller som en flermannsbolig, se B-17-14.2 Flermannsbolig mv..

En selvstendig hybelleilighet er en boenhet som har egen inngang og eget toalett, se Ot.prp. nr. 42 (1974–75) s. 24. Det kreves imidlertid ikke at boenheten har egen inngang til selve bygningen. Har den felles trappeoppgang eller lignende med de andre boenhetene, er den likevel en selvstendig boenhet dersom det er egen låsbar dør til boenheten. Det er ikke noe krav at hybelleiligheten har eget kjøkken, soverom eller dusjmuligheter. For den utleide delen er det avgjørende hvordan den enkelte boenheten fremtrer etter en objektiv vurdering, se B-17-14.2.2 Familieleilighet. Om et tilfelle hvor to boenheter, hver på 35 kvm, med hver sin inngang og hvert sitt bad ble ansett som uselvstendige hybelleiligheter da de hadde felles toalett, se BFU 33/2010.

Bruker eierens husstand flere boenheter under ett til egen bolig, skal disse enhetene anses som én boenhet ved vurderingen av om det foreligger en enebolig/tomannsbolig, flermannsbolig mv. Eksempelvis vil en boligeiendom med tre familieleiligheter, der eieren benytter to av familieleilighetene under ett til egen bolig og den tredje er leid ut, regnes som tomannsbolig. Om når én leietaker benytter to av leilighetene til egen bolig, se nedenfor.

For utleid del av en boligeiendom er det avgjørende hvordan den enkelte boenheten etter en objektiv vurdering framtrer. For eksempel taper ikke en boenhet karakter av å være familieleilighet selv om flere leietakere deler en leilighet ved at de leier hvert sitt enkeltrom og deler for eksempel kjøkken og stue. Dette innebærer også at hvis to familieleiligheter leies ut til én husstand, regnes de fremdeles som to familieleiligheter. For eksempel anses en bolig som inneholder tre familieleiligheter, hvor eieren bruker en av leilighetene selv og leier ut de to andre til én husstand, fortsatt som en tremannsbolig (flermannsbolig).

Om hva som anses som fritidseiendom, se emnet B-15 Bolig – realisasjon, B-15-5.2 Hva anses som fritidsbolig.

Om fradrag for bruk av fritaksbehandlet bolig i ervervsvirksomhet, se emnet B-14 Bolig – hjemmekontor mv..

I noen tilfeller kan ikke-bruk likestilles med eierens bruk av boligen. Dette gjelder f.eks. i forbindelse med kjøp eller salg av bolig eller ved utenlandsopphold. Se også LRD 18. desember 1989 (Eidsivating) i Utv. 1990/44. Reglene om fritaksbehandling kommer til anvendelse når ikke-bruk og eierens eventuelle bruk sammenlagt omfatter minst halvparten av boligen regnet etter utleieverdien. Forutsetningen for fritaksbehandling er at boligen ikke hovedsakelig er anskaffet som eller brukt som utleiebolig.

Med utleieverdi menes en normal utleieverdi for vedkommende leilighet/boligdel på det frie marked til det formålet arealene skal brukes til. Skal f.eks. det utleide areal leies ut som familieleilighet, skal det ikke tas hensyn til at leiligheten kunne vært leid ut til en annen pris som hybler (bokollektiv). Bor skattyter selv i en familieleilighet og en annen del av boligen leies ut til hybler, er det utleieverdien som hybelutleie som må vurderes opp mot utleieverdien av den delen som skattyter selv bebor, se LRD (LB-2023-29730) i Utv. 2023/1221 (En del av skattyters bolig var leid ut til næringsformål. Ved sammenligningen mellom leieinntektene og verdien av skattyters bruksdel, måtte de faktiske leiebeløpene legges til grunn ved fastsettelse av leieverdien for det utleide areal.) Vanligvis kan en regne med at boder i kjeller eller på loft ikke påvirker utleieverdien i vesentlig grad.

Dersom den aktuelle leiligheten/boligdelen, ikke kan forventes utleid hele inntektsåret på grunn av boligens karakter/beliggenhet o.l., kan det unntaksvis ses hen til en normalbeleggsituasjon ved vurderingen av tenkt utleieverdi. Faktisk leieinntekt er veiledende, men det må vurderes om den avviker fra en normal utleieverdi. Dette gjelder for eksempel fordi leieboeren er slektning av eieren, eller fordi leieforholdet er av eldre dato og det ikke er foretatt regulering av leien. Videre kan leieboeren ha betalt innskudd og derfor betaler en lavere månedlig leie.

Ved vurderingen av om utleieverdien av utleide arealer overstiger 50 % av eiendommen, jf. sktl. § 7‑2 første ledd, må det også tas hensyn til fellesarealer (dvs. arealer som både benyttes av eieren som del av eierens egen bolig og av leietakeren).

Eksempel

Eksempel

En student eier en leilighet som består av 3 soverom. Alle soverommene er like store og av lik standard. I tillegg har leiligheten en stue, ett bad og kjøkken. Studenten bor i leiligheten selv og leier ut (på langtidsbasis) to av soverommene til to kamerater, mens studenten selv benytter det tredje soverommet. Alle tre deler kjøkken, bad og stue (bokollektiv).

Ved vurderingen av utleieverdien på utleid areal, må det ses hen til utleieverdien av det utleide arealet (to soverom med tilgang til felles stue, kjøkken og bad) opp mot en tenkt utleieverdi av det arealet studenten bruker selv (ett soverom med tilgang til felles stue, kjøkken og bad). Ettersom soverommene i dette eksemplet er av lik standard og størrelse er det klart at studenten leier ut mer enn halvparten av sin egen bolig, regnet etter utleieverdi.

Ved kombinasjon av langtids- og korttidsutleie i skattyters egen bolig, skal utleieverdien av arealet brukt til korttidsutleie tas med i vurderingen av om mer eller mindre enn halvparten av egen bolig, regnet etter utleieverdi, er utleid, jf. sktl. § 7‑2 første ledd. Dette får betydning for om inntekter fra langtidsutleien skal fritaksbehandles eller regnskapsbehandles.

Ved korttidsutleie er det leieverdien ved slik utleie som må benyttes ved sammenligningen mellom leieverdien for utleid del og det arealet eieren selv benytter. Det er de faktiske leieinntektene som skal legges til grunn. Dette gjelder uavhengig av om eieren benytter utleiearealet selv når det ikke leies ut. Den månedlige verdi av arealet brukt til korttidsutleie settes til leiebeløpet per natt multiplisert med antall faktiske utleiedøgn per måned. Dersom den faktiske utleien eller prisen per natt varierer finner man utleieverdien per måned ved å regne gjennomsnitt av den kortsiktige utleien gjennom hele inntektsåret.

Om virksomhetskravet ved korttidsutleie, se emnet V-9 Virksomhet – allment, V-9-3.4.12 Utleie av bygninger.

Eksempel

Eksempel på kombinert langtids- og korttidsutleie

Kåre eier og bor i en bolig med to leiligheter i kjelleretasjen og en større leilighet i 1. etasje. Han bor selv i leiligheten i 1. etasje, som har en utleieverdi på kr 20 000 per måned. Den største kjeller-leiligheten leies ut på langsiktig basis for kr 12 000 per måned. Den minste kjeller-leiligheten benyttes til korttidsutleie for kr 800 per natt. I gjennomsnitt har leiligheten blitt leid ut 7 netter per måned. Utleieverdien for leiligheten blir dermed kr 5600.

Samlet sett betyr det at boligens hoved-boenhet har større leieverdi (20 000) enn den samlede utleieverdien til de to leilighetene som benyttes til utleie (12 000 + 5 600 = 17 600).

Foretas det utbetalinger fra arbeidsgiver til en arbeidstaker som oppgis å være betaling for leie av lokaler i arbeidstakers bolig eller fritidseiendom, må det vurderes om det er et reelt leieforhold. Tilsvarende gjelder hvis utbetalingen skjer fra aksjeselskap til aksjonær eller fra selskap med deltakerfastsetting til deltaker. Foreligger det ikke et reelt leieforhold, kan utbetalingen helt eller delvis bli ansett som en utgiftsgodtgjørelse for bruk av hjemmekontor.

Foreligger det et reelt leieforhold, må det vurderes om vederlaget samsvarer med antatt markedsleie. Om hva som anses som reelt leieforhold, se nedenfor. Hvis vederlaget overstiger markedsleien, må det overskytende anses som lønn, utbytte eller utdeling. Denne vurderingen gjelder enten boligen er fritaksbehandlet eller regnskapsbehandlet, eller om den er leid av arbeidstakeren/aksjonæren/deltakeren og delvis fremleid til arbeidsgiver/selskapet.

Består det et reelt leieforhold, behandles leien etter reglene for leieinntekt av bolig eller fritidseiendom. Dersom utbetalingen overstiger en reell leieverdi for tilsvarende lokaler på det stedet eiendommen ligger og til den bruk som faktisk utøves, beskattes overskytende del som lønn, utbytte eller utdeling. Se LRD 30. april 1998 (Frostating) i Utv. 1998/884 og LRD 19. mars 2001 (Borgarting) i Utv. 2001/786 (Heidenreich).

Anses ikke utbetalingen som betaling i et leieforhold, kan den behandles som utgiftsgodtgjørelse, forutsatt at mottakeren har krav på fradrag etter reglene om hjemmekontor. Reglene om hjemmekontor kommer ikke til anvendelse ved utleie til et aksjeselskap hvor mottakeren av leien ikke er arbeidstaker eller ved utleie til et selskap med deltakerfastsetting hvor deltakeren ikke er aktiv. Er vilkårene for hjemmekontor oppfylt, skal godtgjørelse overskuddsberegnes etter nettometoden, se emnet B-14 Bolig – hjemmekontor mv.. For en lønnstaker inngår et eventuelt underskudd på godtgjørelsen i minstefradraget.

Foreligger det ikke et reelt leieforhold og vilkårene for hjemmekontor heller ikke er oppfylt, behandles utbetaling fra arbeidsgiver/eget aksjeselskap fullt ut som lønn eller som utbytte. Tilsvarende utbetaling som deltaker får fra et selskap med deltakerfastsetting, må behandles som arbeidsgodtgjørelse, eventuelt som lønn fra et KS, eller som utdeling etter sktl. § 10‑42.

For at det skal foreligge et utleieforhold, må lokalene faktisk brukes til arbeidsgiverens/selskapets formål. Dette kan skje ved at:

• arbeidstakeren/aksjonæren/deltakeren bruker de utleide lokalene til å arbeide for arbeidsgiveren/selskapet, enten alene eller sammen med andre, eller til å holde lager for arbeidsgiveren/selskapet
• lokalene brukes av arbeidsgiveren/selskapet uten at arbeidstakeren/aksjonæren/deltakeren utøver noen form for bruk

I et reelt leieforhold vil leietakeren normalt overta full bruksrett til lokalene, uten at utleieren samtidig kan bruke dem. For at det skal foreligge et reelt leieforhold hvor arbeidstakeren/aksjonæren/deltakeren bruker lokalene, må denne bruken være utøvet på vegne av arbeidsgiveren/selskapet (som er leietaker) og ikke av arbeidstakeren/aksjonæren/deltakeren i egenskap av eier av eiendommen.

Følgende momenter kan tale for at det foreligger et reelt leieforhold:

• Det foreligger en skriftlig leieavtale.
• Arbeidsgiveren/selskapet har en eksklusiv disposisjonsrett til lokalene.
• Omfanget av arbeid som utføres for arbeidsgiver/selskapet i lokalene står i forhold til leiekostnadene.
• Lokalene kan nås uten å gå gjennom rom som benyttes av arbeidstakeren/aksjonæren/deltakeren til boligformål.
• Lokalene har sanitæranlegg som kan nås uten å gå gjennom rom som benyttes av arbeidstakeren/aksjonæren/deltakeren til boligformål.
• Lokalene er laget spesielt for arbeidsgivers/selskapets formål og kan ikke lett ominnredes til boligformål mv.
• Arbeidsgiveren/selskapet eier inventar og driftsmidler i lokalene av betydning, eller bruker lokalene som lager i noe omfang.
• Lokalene brukes av andre som er ansatt hos arbeidsgiveren/selskapet.
• Lokalene brukes til å motta arbeidsgivers/selskapets kunder eller utlevere varer.
• Lokalene er markert utad, f.eks. ved skilt, oppføring i telefonkatalog, oppføring på arbeidsgivers/selskapets brevark eller internettsider.
• Lokalene er i bruk i vanlig arbeidstid og ikke bare ved overtidsarbeid.
• Arbeidsgiveren/selskapet har ikke annet kontor i området.

Listen er ikke uttømmende. Ingen av momentene er avgjørende alene, men må ses i sammenheng med andre momenter. Momentene kan ha forskjellig vekt i forhold til hverandre i ulike tilfeller.

Det vises også til LRD 1. desember 1995 (Agder) i Utv. 1996/16 og URD 2. januar 1996 (Asker og Bærum herredsrett) i Utv. 1996/360. Se også avgjørelse i Skatteklagenemnda (stor avdeling) NS 23/2018.

Disponerer arbeidsgiveren/selskapet lokalene, og arbeidstakeren/aksjonæren/deltakeren (eieren) selv ikke utøver noen form for bruk av dem, må forholdet normalt anses som et reelt leieforhold. Dette kan for eksempel være aktuelt dersom arbeidsgiver/selskapet leier hybel til andre ansatte.

Det kan forekomme at arbeidstaker/aksjonær/deltaker leier ut hele boligen eller fritidsboligen til arbeidsgiver/selskapet, for hele eller deler av året. Ved utleie deler av året, kan vilkårene for fritaksbehandling fortsatt være oppfylt. Også i disse tilfellene må det vurderes om det foreligger et reelt leieforhold. Om fritaksbehandling ved utleie av egen bolig, se B-17-4 Utleie av egen bolig. Om skattemessig behandling av utleieinntekt fra egen fritidsbolig, se B-17-5.4 Utleieinntekt fra fritidseiendom.

Ved utleie av garasjeplass må det vurderes om leieforholdet er reelt. Det må gjøres en samlet vurdering hvor det bl.a. legges vekt på om leietakeren har en eksklusiv bruksrett til garasjeplassen.

Leier arbeidsgiveren/selskapet garasje av arbeidstakeren/aksjonæren/deltakeren til bil som vedkommende disponerer privat, anses det som utgangspunkt ikke som et reelt leieforhold med eksklusiv bruksrett, og leien behandles som lønn/utbytte/utdeling/arbeidsgodtgjørelse. Det samme gjelder dersom arbeidsgiver/selskapet dekker kostnadene til garasjeleie. Dersom bilen hovedsakelig brukes i arbeidsgiverens virksomhet kan utleien av garasjen lettere bli ansett som et reelt leieforhold, se avgjørelse i Skatteklagenemnda (stor avdeling) NS 23/2018.

Se også emnet B-13 Bolig – garasje.

Fordel ved salg av strøm er som utgangspunkt skattepliktig etter skattelovens alminnelige regler om fordel vunnet ved virksomhet eller kapital. Fra og med inntektsåret 2024 er det i sktl. § 7‑11 gitt særregler om skattelegging ved salg og overføring av elektrisk strøm fra anlegg for produksjon av fornybar energi tilknyttet egen bolig og fritidsbolig. Reglene gjelder for alle typer fornybare energikilder, men det mest praktiske vil være solenergi fra eget solcelleanlegg.

Særreglene gjelder kun når energiproduksjonen har til hovedformål å forsyne egen bolig og fritidsbolig med strøm, jf. sktl. § 7‑11 annet punktum. Anlegg som har til hovedformål å produsere strøm for salg eller til bruk i virksomhet, faller utenfor særreglene. Se også emnet J-2 Jordbruk – allment, J-2-8.40 Kraftproduksjon på gårdsbruk og SKD 5. mars 2025.

Hvor vilkårene er oppfylt, er salgsinntekt inntil kr 15 000 per bolig per inntektsår skattefri. Eies en bolig sammen med andre, fordeles beløpsgrensen forholdsmessig etter sameiernes eierandel. For inntekt over kr 15 000 skattlegges 85 % som alminnelig inntekt. Det gis ikke fradrag for konkrete kostnader knyttet til driften eller investeringen i produksjonsanlegget.

Særregelen gjelder for eier av bolig- og fritidsbolig hvor egen bruk er skattefri etter sktl. § 7‑1, se B-17-1.1 Egen bruk. Med egen bolig menes i denne sammenheng en bolig som skattyteren eier og bor i selv, og som er vedkommendes hjem. Det er tilstrekkelig at boligen har vært skattyterens hjem i løpet av inntektsåret. Det er ikke noe vilkår at eventuelle leieinntekter er skattefrie etter sktl. § 7‑2. Med egen fritidsbolig menes en fritidsbolig som eies av skattyteren og som vedkommende bruker til fritidsformål.

I husstander med økonomisk fellesskap, typisk ektefeller og samboere, er det uten betydning hvem av dem som eier boligen/fritidsboligen og hvem av dem som står som strømkunde hos kraftleverandøren.

Likestilt med eier, er nære slektninger som bor vederlagsfritt i boligen mot å dekke alle driftskostnader, se B-17-8 Eiendommer benyttet vederlagsfritt av eierens nærstående. Det samme gjelder for føderådsmottakere hvor egen bruk er skattefri etter sktl. § 7‑1, se emnet F-36 Føderåd. Ordinære leietakere som investerer i produksjon av fornybar energi, faller utenfor. Strøm fra produksjonsanlegg tilknyttet rene utleieboliger eller utleiehytter, som ikke brukes av eieren selv, faller utenfor særregelen. Det samme gjelder strøm fra produksjonsanlegg tilknyttet pendlerbolig.

Skattefritaket gjelder kun overskuddsstrøm som kommer fra anlegg som har til hovedformål å forsyne egen bolig eller fritidsbolig med energi. Det energiproduserende anlegget må ligge på samme eiendom som boligen/fritidsboligen, men det er ingen krav til hvor på eiendommen selve anlegget ligger. Anlegget kan f.eks. være plassert på en driftsbygning eller en kårbolig. Hvis hovedformålet med anlegget er å produsere energi for salg eller til egen virksomhet, vil fordel ved uttak til egen bruk være skattepliktig etter de alminnelige regler, se emnet U-24 Uttak av formuesobjekter og/eller tjenester.

Brutto skattepliktig inntekt utgjør samlet vederlag fra kjøperen/kraftleverandøren for innmatet strøm gjennom inntektsåret, redusert med beløpsgrensen på kr 15 000. Vederlaget kan bestå av en kontantutbetaling eller en reduksjon på strømregningen for kjøpt strøm eller nettleie. Hvis avregningen fra strømselskapet ikke inneholder opplysninger om ev. kompensasjon fra nettselskapet i form av negativt energiledd (dvs. hvor kunden kompenseres for at produksjonen reduserer samlet nettotap for nettselskapet), må dette tillegges grunnlaget for beregning av den skattepliktige inntekt.

Der en strømkunde har inngått en avtale med en kraftleverandør om sparing av strømproduksjon i virtuell batteriløsning (solbank eller lignende), må inntekten fastsettes på det tidspunktet vederlaget fra kraftleverandøren blir bestemt. Det betyr f.eks. at dersom en strømkunde har solgt 1000 kWh egenprodusert strøm til strømselskapet og dette verdsettes til 1 kr/kWh på salgstidspunktet, så anses strømkunden for å ha tjent kr 1000 på salgstidspunktet selv om det går flere måneder før strømkunden benytter dette beløpet til å betale for annen strøm fra strømselskapet. Inntekten utgjør samlet vederlag knyttet til uttak fra batteriløsningen i det aktuelle inntektsåret.

Fra og med inntektsåret 2025 har kraftleverandører etter sktfvl. § 7‑10 første ledd bokstav i plikt til å gi opplysninger om private strømkunders inntekt ved salg og overføring av strøm fra anlegg for produksjon av fornybar energi i bolig og fritidseiendom.