Håndbok fra Skattedirektoratet
Skatte-ABC

Personlige skattytere som er skattepliktig som bosatt i Norge og som ikke eier bolig per 31. desember i inntektsåret, kan til og med det inntektsåret de fyller 33 år, kreve fradrag i skatt etter reglene for boligsparing for ungdom (BSU), jf. sktl. § 16‑10 første ledd.

Personer som ikke er skattepliktig som bosatt i Norge kan som hovedregel ikke kreve slikt fradrag i skatten. Dette gjelder også for slike personer som under midlertidig opphold i Norge er skattepliktig hit etter sktl. § 2‑3 første ledd bokstav d og § 2‑3 annet ledd, se emnet U-17 Utland – lønnsinntekter og pensjonsinntekter mv., U-17-1.2 Intern rett, bosatt i utlandet. Personer bosatt i annen EØS-stat med begrenset skatteplikt til Norge etter sktl. § 2‑3 kan likevel på visse vilkår kreve slikt fradrag, se sktl. § 6‑71 og emnet U-17 Utland – lønnsinntekter og pensjonsinntekter mv., U-17-14 Særskilt fradragsrett for person bosatt innenfor EØS-området som ikke er skattepliktig som bosatt i Norge. Personer som er bosatt i utlandet og arbeider i norsk utenrikstjeneste, jf. sktl. § 2‑1 åttende ledd, gis i praksis BSU-fradrag selv om de bare er begrenset skattepliktig til Norge for lønnsinntekten.

Det gis ikke BSU-fradrag når skattyteren per 31. desember i inntektsåret helt eller delvis eier primær- eller sekundærbolig. Dette gjelder både direkte og indirekte eie, jf. sktl. § 16‑10 første ledd tredje og fjerde punktum. Indirekte eie foreligger hvor boligen eies gjennom en annen enhet, f.eks. borettslag eller aksjeselskap og eierposisjonen gir skattyteren kontroll eller disposisjonsrett over boligen.

Skattyter som eier bolig kan heller ikke opprette BSU-konto.

Det er de reelle eierforholdene som legges til grunn, se emnet E-1 Eierbegrepet. Dette gjelder også mellom ektefeller. Ved ekteskapelig felleseie hvor den ene ektefellen er reell eneeier av hele den felles boligen, vil felleseiet i seg selv ikke medføre at den andre ektefellen anses å eie bolig. Ektefellen som ikke eier bolig, kan derfor inngå avtale om BSU og få BSU-fradrag. Vanligvis kan man gå ut ifra at de reelle eierforholdene er i samsvar med de formelle eierforholdene som fremgår av grunnboken. Om betydningen for ektefeller, se også B-19-3.2 Ektefeller.

BSU-fradrag kan gis til skattytere som bare eier fritidsbolig. Skillet mellom bolig og fritidsbolig må vurderes ut fra boligens karakter/særtrekk, på samme måte som ved formuesbeskatningen, se emnet B-11 Bolig – formue, B-11-2.5 Skillet mellom bolig og fritidseiendom.

Eierskap til bolig i utlandet vil også avskjære BSU-fradrag, på tilsvarende måte som om boligen lå i Norge. Derimot vil eierskap til fritidsbolig i utlandet, ikke avskjære BSU-fradrag.

Vurderingen av om skattyteren eier bolig skal tas ut fra situasjonen 31. desember i inntektsåret. Avgjørende er om skattyter på dette tidspunktet har blitt eier i privatrettslig forstand, se emnet E-1 Eierbegrepet, E-1-9 Tidspunktet for eiendomsrettens opphør eller overgang til annet skattesubjekt. I tilfeller der det bygges ny bolig anses skattyteren for å være eier fra det tidspunktet boligen er ferdigstilt (ferdigattest) eller tatt i bruk.

Skattyter som har opprettet BSU-konto før ervervet, mister retten til BSU-fradrag fra og med det året boligen erverves og så lenge vedkommende eier bolig. Dersom skattyteren kvitter seg med boligen, kan skattyter som ikke har disponert over midlene på kontoen, fortsette sparingen med rett til skattefradrag. Skattyter som ikke har hatt BSU-konto tidligere, kan opprette BSU-konto.

Eksempel

Eksempel

Skattyter foretar innskudd på BSU-kontoen sin i januar, kjøper seg bolig i februar (uten å benytte innskuddet på BSU-kontoen) og selger boligen sin i november. Skattyter kan få BSU-fradrag det aktuelle året dersom de øvrige vilkårene er oppfylt.

Skattyteren er på vanlig måte ansvarlig for å opplyse om eierforholdet, selv om den forhåndsutfylte skattemeldingen ikke har fanget opp at skattyteren eier egen bolig ved årsskiftet, jf. sktfvl. § 8‑1.

Skattefradrag gis bare for innskudd på konto opprettet særskilt for boligsparing for ungdom. Kontoen kan ifølge sktl. § 16‑10 første ledd første punktum bare opprettes i:

• innenlandsk bank
• samvirkeforetak
• innenlandsk fast organisert spareforening
• tilsvarende spareinstitusjon i annen EØS-stat. For skattytere som velger å opprette BSU-konto i annen EØS-stat gis fradrag på grunnlag av dokumentasjon fra skattyter i vedlegg til skattemeldingen. Om nærmere krav til dokumentasjonen, se B-19-9 Opplysningsplikt ved sparing i institusjon i annen EØS-stat.

Kontoen kan bare lyde på navnet til én person. Ektefeller må i tilfelle opprette hver sin konto. Nærmere om ektefellers maksimale sparebeløp, se B-19-4.2 Ektefeller

Boligsparekonto kan som hovedregel bare opprettes én gang for hver person, jf. FSFIN § 16‑10‑1. En skattyter kan således ikke ha to slike kontoer eller opprette ny konto når en tidligere konto er gjort opp. Dette gjelder selv om innskudd på den oppgjorte kontoen ikke har gitt grunnlag for skattefradrag. Om unntak i visse tilfeller ved overføring av konto til ektefelle eller når konkursbo inndrar kontoen, se nedenfor. Det er anledning til å flytte BSU-kontoen fra en godkjent spareinnretning til en annen under forutsetning av at innskuddsbeløpet overføres direkte mellom spareinnretningene.

For å gi rett til skattefradrag må innskudd være innbetalt på kontoen senest den 31. desember i inntektsåret.

Det gis ikke skattefradrag for innskudd som settes inn på BSU-kontoen i det året kontoen avsluttes, se B-19-2.5 Sperre for innskudd ved uttak fra BSU-konto.

Ved opphør av skatteplikt som bosatt i Norge etter sktl. § 2‑1 tredje ledd, må innskudd være foretatt innen tidspunktet for opphør av skatteplikt som bosatt. Innskudd kan likevel foretas etter utflyttingen når skatteplikten som bosatt er opphørt, hvis skattyter bosetter seg innenfor EØS og krever BSU-fradrag på grunnlag av å være begrenset skattepliktig til Norge, se sktl. § 6‑71 og emnet U-17 Utland – lønnsinntekter og pensjonsinntekter mv., U-17-14 Særskilt fradragsrett for person bosatt innenfor EØS-området som ikke er skattepliktig som bosatt i Norge.

Det er ikke satt noen minste sparetid, men innskuddet må minst stå over ett årsskifte for å gi rett til skattefradrag.

Det er ikke krav om at skattyteren skal inngå avtale med spareinnretningen om en spareplan. Skattyteren kan, innenfor vilkårene, selv etter hvert velge hvor mange år han vil foreta innskudd, hvilke år han vil foreta innskudd og med hvilket beløp innenfor det årlige maksimalbeløpet.

Fradrag i skatt gis med 10 % av sparebeløp satt inn på BSU-konto i løpet av året innenfor visse beløpsgrenser, se B-19-4 Maksimalt sparebeløp. Renter på BSU-konto regnes i denne forbindelse ikke som innsatt sparebeløp. Skattefradraget rundes av nedover til nærmeste hele kronebeløp. Fradraget gis i innskuddsårets skatt på inntekt og i trygdeavgiften. Fradraget gis ikke i skatt på formue, jf. Ot.prp. nr. 35 (1990–91) pkt. 27.8.2.5.

Overstiger skattefradraget samlet skatt på inntekt og trygdeavgift for vedkommende inntektsår, er det ikke adgang til å føre det overskytende til fradrag i skatt et senere inntektsår.

For personer som skattlegges som ektefeller gis fradrag først i skatten til den av ektefellene kontoen er registrert på. Udekket fradrag kan som utgangspunkt overføres til fradrag i den andre ektefellens skatt. Det udekkede BSU-fradraget kan overføres selv om den andre ektefellen ikke selv oppfyller de vanlige BSU-kriteriene og f.eks. er 34 år eller allerede har fylt opp sin egen BSU-konto tidligere år. Fradrag som overføres til ektefellen kommer i tillegg til eventuelle BSU-fradrag som ektefellen selv har opparbeidet seg det aktuelle året. BSU-fradraget kan imidlertid ikke overføres til den andre ektefellen hvis vedkommende eier bolig. Se FSFIN § 16‑10‑3 første ledd.

Innskudd på BSU-konto som er registrert på barn som skattlegges under ett med foreldrene, gir bare rett til fradrag i skatt på inntekt som skattlegges særskilt hos barnet, jf. sktl. § 16‑10 tredje ledd fjerde punktum. Om når barn skattlegges under ett med foreldrene og hvilke inntekter som kan skattlegges særskilt, se emnet B-1 Barn og ungdom. Kravet om særskilt skattlegging hos barnet anses oppfylt hvis barnet skattlegges for avkastning av erstatning mv. som omfattes av sktl. § 2‑14 femte ledd, selv om barnet i disse tilfellene i praksis ikke leverer egen skattemelding og ikke får eget skatteoppgjør.

Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige kr 27 500 i det enkelte år, jf. sktl. § 16‑10 tredje ledd første punktum. Rentene inngår ikke i det årlige sparebeløp som gir rett til skattefradrag. Innbetaling under kr 27 500 et år gir ikke rett til høyere innbetaling et senere år.

Samlet innbetalt sparebeløp kan ikke overstige kr 300 000, jf. sktl. § 16‑10 tredje ledd andre punktum. Påløpte renter regnes ikke som innbetalt sparebeløp, slik at kontoens totale pålydende kan overstige kr 300 000.

Det er ikke anledning til å sette inn penger på kontoen ut over grensebeløpene eller etter det inntektsår skattyteren fyller 33 år.

Grensebeløpene ovenfor gjelder særskilt for hver person som har opprettet konto.

Bosetting i Norge bare en del av året fører ikke til reduksjon av grensebeløpene.

Beløpsgrensen på kr 27 500 gjelder for hver av ektefellene, selv om bare den ene har inntekt, jf. sktl. § 16‑10 tredje ledd tredje punktum.

Sparebeløp og renter påløpt til og med det år skattyteren fyller 33 år skal etter vilkårene brukes til erverv av, påkostning på eller vedlikehold av egen bolig for skattyteren, jf. FSFIN § 16‑10‑4. BSU-midlene kan også benyttes til å betale renter og avdrag på lån til erverv av, påkostning på eller vedlikehold av egen bolig.

Det er uten betydning hvordan boligen opprinnelig ble ervervet, enten dette har skjedd ved kjøp, gave eller arv. Se nedenfor om hvilke anvendelser av uttaket som anses som kostnader til anskaffelse av bolig.

Som bolig anses:

• selveierbolig (enebolig, tomannsbolig, leilighet i flermannsbolig, selveierleilighet)
• andelsleilighet
• aksjeleilighet
• obligasjonsleilighet
• egen boligdel i avskrivbart bygg
• våningshus på gårdsbruk

Boligen kan være i Norge eller i et annet land.

Husbåt anses ikke som bolig etter sktl. § 16‑10, selv om den skal brukes som helårsbolig. Se uttalelse fra finansministeren av 14. september 1999. Det samme gjelder andre mobile enheter som f.eks. campingvogn, bobil og minihus på hjul.

Etter FSFIN § 16‑10‑4 andre ledd er egen bolig, den boligen som skattyter bruker som sin faste bopel (hjem). I tilfeller der BSU-midlene benyttes før innflytting i boligen, må innflytting i boligen skje innen rimelig tid. Innflytting innen 6 måneder etter at boligen er ervervet/innflyttingsklar, vil uansett måtte anses som rimelig tid.

Som «egen bolig» anses ikke sekundærbolig og fritidsbolig.

Pendlerbolig hvor skattyteren bare har arbeidsopphold, vil ikke kunne anses som egen bolig. Derimot anses bolig på studiestedet som egen bolig, forutsatt at skattyter ikke eier annen bolig.

Boligeiendom ervervet til eget bruk regnes som egen bolig selv om skattyter pga. sitt arbeid, helsemessige eller lignende grunner er forhindret fra å bruke boligen, jf. FSFIN § 16‑10‑4 tredje ledd. Forutsetningen er at skattyter ikke kjente eller burde kjenne til brukshindringen ved ervervet av boligen. Se emnet B-15 Bolig – realisasjon, B-15-4.4 Brukshindring for egen boligeiendom.

Uttak må benyttes til erverv av egen bolig, påkostning av egen bolig eller vedlikehold av egen bolig, jf. sktl. § 16‑10 første ledd og FSFIN § 16‑10‑4. Dette omfatter:

• kjøpe-/byggesum for (selve) boligen eller en ideell andel av denne, herunder overtakelse av gjeld
• kjøpesum for tomt av passende størrelse til egen bolig, herunder innfestingsavgift for festet tomt, eller innløsning av festet tomt
• betaling for nødvendig aksje, andel eller obligasjon
• kostnader til oppussing og oppgradering av egen bolig (påkostning og vedlikehold)
• kostnader ved å utvide/bygge på egen bolig, herunder tilbygg og tilhørende garasje som har tjenende funksjon til boligen, se emnet B-17 Bolig – utleie (fritaksbehandling), B-17-14.1.3 Flere bygninger mv.
• betaling av renter og avdrag på lån til egen bolig
• betaling av renter og avdrag på felleslån i borettslag hvor skattyter har sin egen bolig
• utløsning av fraseparert eller fraskilt ektefelle fra egen bolig som har tilhørt ektefellenes felleseie
• dokumentavgift, kostnader til tinglysing og andre ervervskostnader knyttet til erverv nevnt ovenfor

For ektefeller anses ektefellenes faste bolig som egen bolig for begge ektefeller dersom begge kan anses som reelle eiere. Dersom bare den ene ektefellen står som formell eier av boligen, må den andre ektefellen vanligvis anses for å bli medeier dersom BSU-midlene brukes på boligen ved f.eks. nedbetaling av ektefellens boliglån, påkostning eller vedlikehold.

Innestående på BSU-kontoen kan benyttes til betaling av renter og avdrag på lån til egen bolig. Som lån til bolig likestilles lån til nødvendig aksje, andel eller obligasjon. BSU-kontoen kan også benyttes til betaling av renter og avdrag på fellesgjeld som skattyter tok over ved kjøp av bolig. Det er ikke krav om at lånet er benevnt boliglån av långiver eller er sikret med pant i huset, aksjen, andelen eller obligasjonen, men lånebeløpet må være benyttet til erverv av boligen. Skattyter må sannsynliggjøre at lånet er et boliglån.

BSU-midler kan benyttes til nedbetaling av rammelån og andre lån, forutsatt at den opprinnelige hovedstolen som knyttet seg til erverv av bolig ikke på noe tidspunkt er nedbetalt så mye at den er lavere enn den del av BSU-midlene som benyttes til nedbetaling av lånet.

Eksempel

Eksempel på nedbetaling av rammelån

Tone er 34 år og har innbetalt til sammen kr 300 000 på BSU-kontoen sin. Da Tone kjøpte boligen, som hun fortsatt bor i, tok hun opp et rammelån på kr 1 000 000 for å finansiere boligkjøpet. Kort tid etter at hun kjøpte boligen kjøpte hun seg en bil, og økte derfor rammelånet med kr 500 000. I tiden etterpå betalte hun inn kr 1 100 000 på rammelånet, slik at saldoen nå er kr 400 000.

Tone kan nå bruke midlene på BSU-kontoen (kr 300 000) til å betale ned på det resterende rammelånet. Dette kan hun gjøre fordi minst kr 300 000 av det opprinnelige boliglånet ennå ikke er nedbetalt (saldoen på det opprinnelige boliglånet har aldri vært lavere enn kr 300 000).

Ved betaling av lånet skilles det ikke mellom renter på den opprinnelige hovedstolen og renter fra annen opplåning. Se FIN i Utv. 2009/1279.

Etter praksis fra skattemyndighetene har skattyter anledning til å flytte BSU-kontoen fra en godkjent spareinnretning til en annen under forutsetning av at innskuddsbeløpet overføres direkte mellom spareinnretningene. Dette gjelder også utbetalinger fra Bankenes sikringsfond, dersom skattyter kan dokumentere at utbetalingsbeløpet er overført til ny spareinnretning uten ubegrunnet opphold og innen rimelig tid.

Det er ikke satt noen frist for når uttak må foretas. Skattyteren kan således ta ut og anvende midlene etter at han er fylt 33 år.

Sparebeløpet må anvendes til å dekke kostnader til erverv, påkostning eller vedlikehold av egen bolig, se B-19-6.1 Generelt om anvendelse av sparebeløp. Det samme gjelder påløpte renter frem til og med det inntektsåret skattyteren fyller 33 år. Skattyteren må på uttakstidspunktet kunne sannsynliggjøre at beløpet skulle brukes og faktisk har blitt brukt i samsvar med vilkårene for anvendelsen, f.eks. ved å vise til kontrakt om kjøp eller kvittering for utført påkostning/vedlikehold av egen bolig. Det må kreves en viss nærhet i tid mellom pådragelse av kostnader og uttak fra BSU-konto. Normalt må det godtas at uttak og pådragelse av kostnader skjer innenfor en toårsperiode.

Det er adgang til å foreta flere uttak over flere år til boligformål. (Det er ikke anledning til å foreta innskudd på kontoen fra og med det inntektsåret skattyteren foretar første uttak.)

Tar skattyter tidligere års innskutte beløp ut av kontoen og ikke benytter beløpet i samsvar med vilkårene for anvendelse, se ovenfor, anses dette som brudd på vilkårene, jf. FSFIN § 16‑10‑5 første ledd bokstav a.

Vilkårene anses ikke brutt ved uttak av årets innskudd før utgangen av året, selv om beløpet ikke anvendes eller settes inn igjen før utgangen av året.

Tar skattyter ut renter som er påløpt til og med det år han fyller 33 år og ikke benytter beløpet i samsvar med vilkårene for anvendelse, se ovenfor, anses dette som brudd, jf. FSFIN § 16‑10‑5 første ledd bokstav a. Skattyter kan fritt disponere renter som påløper etter det inntektsår han fyller 33 år.

Vilkårene for boligsparingen anses brutt ved overdragelse av innestående på kontoen, jf. FSFIN § 16‑10‑5 første ledd bokstav b. Dette gjelder likevel ikke overdragelse av hele sparebeløpet (innskutte midler og bundne renter) til ektefelle ved separasjon eller skilsmisse eller hvis gjenlevende ektefelle overtar kontrakten, jf. FSFIN § 16‑10‑5 annet ledd bokstav c og d. Den ektefelle som overfører sin konto kan opprette ny BSU-konto på vanlig måte, og spare inntil kr 300 000 på denne, uavhengig av tidligere innbetalinger på den overførte boligsparekontrakten.

Ved overdragelse må navnet kontoen er registrert på endres. En ektefelle som overtar den andre ektefellens konto kan ikke fortsette sparingen på egen og overtatt konto hvis summen av innbetalt sparebeløp overstiger beløpsgrensen, jf. sktl. § 16‑10 tredje ledd annet punktum. Medfører overføringen at samlet sparebeløp på BSU-kontoen overstiger beløpsgrensen, kan det ikke foretas ytterligere innskudd på kontoen, jf. FSFIN § 16‑10‑2 første ledd.

Skattyters død anses ikke som brudd på BSU-kontrakten. BSU-kontrakten anses bortfalt ved skattyters død. Dette innebærer at tidligere skattefradrag for utført sparing blir endelig, og at investeringsforpliktelsene for det akkumulerte sparebeløp bortfaller.

Det anses ikke som kontraktsbrudd at innestående på kontoen heves av konkursboet og midlene anvendes til dekning av kreditorenes krav, jf. FSFIN § 16‑10‑5 annet ledd bokstav e. Konkursdebitor har anledning til å fortsette å spare på ny konto.

Vilkårene anses brutt når BSU-kontoen frivillig stilles som sikkerhet, jf. FSFIN § 16‑10‑5 første ledd bokstav c. Det samme gjelder hvor debitor foretar frivillige uttak fra BSU-konto til betaling av gjeld for å unngå utlegg eller andre tvangsmidler. Tas det derimot utlegg, beslag mv. i BSU-kontoen anses dette ikke som brudd på boligsparingen og skattyter kan spare videre på kontoen. Dersom utlegg realiseres, kan bundet sparebeløp som har vært gjenstand for utlegg ikke spares på nytt. Skattyters maksimale sparebeløp på kontoen må reduseres med dette beløpet.

Skattefradrag som er gitt tidligere år skal ikke tilbakebetales. Dersom BSU-vilkårene brytes på et senere tidspunkt enn utleggstidspunktet, skal man i forbindelse med etteroppgjøret, se B-19-7.7 Konsekvenser av brudd, se bort fra de midlene som det ble tatt utlegg i.

Vilkårene anses brutt hvis skattyter ikke overholder opplysningsplikten ved sparing på boligsparekonto i annen EØS-stat, jf. FSFIN § 16‑10‑5 første ledd bokstav e. Om opplysningsplikten, se B-19-9 Opplysningsplikt ved sparing i institusjon i annen EØS-stat. Vilkårene anses likevel ikke brutt dersom skattyter godtgjør at det foreligger særlige omstendigheter som har forhindret skattyter fra å oppfylle sin opplysningsplikt, jf. FSFIN § 16‑10‑5 annet ledd bokstav f. Skattyter må uansett gis mulighet til å rette opp i forholdet.

Det er ikke anledning til å betale inn mer på BSU-kontoen fra og med det inntektsåret det ble foretatt uttak eller overføring, som førte til at vilkårene ble brutt.

Har skattyteren ikke brukt noen del av innskutte beløp i samsvar med vilkårene for anvendelsen, skal det gis et tillegg i skatt som tilsvarer det samlede skattefradrag som tidligere er gitt, jf. sktl. § 16‑10 sjette ledd. Dette gjelder også for skattefradrag knyttet til sparemidler som fortsatt står inne på kontoen. Derimot skal det ikke gis slikt skattetillegg for godskrevne renter som står på kontoen.

For at tillegget i skatt skal tilsvare det samlede skattefradraget som tidligere er gitt, må det også tas med i beregningen at frem til og med inntektsåret 2022 ble det gitt fradrag i skatt med 20 % av sparebeløpet, mens fradrag i skatt gis med bare 10 % fra og med inntektsåret 2023. Tillegget i skatt skal tilsvare det reelle fradraget som ble gitt tidligere år.

Har skattyter ikke fått utnyttet skattefradraget fullt ut, fordi fastsatt skatt har vært lavere enn skattefradraget, er det det faktiske skattefradraget som utgjør tillegget.

Skattyteren gis tillegg i skatt for hele det tidligere skattefradraget selv om deler av skattefradraget i sin tid ble gitt til ektefellen som følge av at skattyteren selv ikke kunne nyttiggjøre seg fradraget, se B-19-3.2 Ektefeller.

Hvis en skattyter som har fått overdratt BSU-midler fra ektefelle ved skilsmisse bryter vilkårene, vil denne få tillegg i skatt både på grunnlag av det overførte beløp og egen sparing.

Har skattyter brutt vilkårene, men brukt deler av sparemidlene i samsvar med vilkårene, skal det bare gis tillegg i skatt for den delen av sparemidlene som ikke er brukt i samsvar med vilkårene, herunder innskutte beløp som ikke er tatt ut. Ved beregningen av tillegget i skatt anses beløp som er brukt til erverv av egen bolig først å komme fra innbetalt sparebeløp, deretter akkumulerte renter påløpt til og med det året skattyteren fylte 33 år.

Eksempel

Eksempel

En skattyter har en sparekonto med innestående kr 130 000, hvorav kr 100 000 i innbetalte sparemidler og kr 30 000 er renter påløpt før fylte 33 år. Skattyteren tar ut kr 80 000 og bruker kr 65 000 til erverv av egen bolig innen utløpet av uttaksåret, mens resten av uttaket, kr 15 000, brukes til kjøp av innbo. Det står kr 50 000 igjen på kontoen.

Fordi ikke hele uttaket er brukt til erverv av bolig mv., er vilkårene brutt. Skattyteren skal ha et tillegg i skatt. Han har brukt kr 65 000 etter vilkårene. Av det totalt innbetalte sparebeløp, vil det da være kr 100 000 – kr 65 000 = kr 35 000 som ikke er benyttet etter vilkårene. Tillegget i skatt blir da 20 % av kr 35 000, dvs. kr 7 000. Satsen på 20 % benyttes for hele beløpet siden det ble gitt fradrag i skatt med 20 % av sparebeløpet i alle de tidligere årene.